Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Trening og jobb

Vi fleste som driver med trening og har lyst til å bli bedre kan ikke drive med idretten på fulltid.

Hvordan får jeg og dere hverdagen til å gå opp? 

Hvordan rekker dere med familie, venner, husarbeid, henting/bringing osv? 

Hva med de som tilsynelatende kan drive med idrett på heltid? Inntekt? Finansiering? Hva med jobb, studier osv?

Som tidligere aktiv langrennsløper på et OK nivå i Norge, ser jeg en del ulikheter med det å være løper i Norge. Langrennsløperen Marthe kunne så og si leve av idretten. Det var lettere å få inn sponsorer, være i et miljø og lettere å få aksept for at en satset 100% på idretten.

Mine meritter i langrenn inneholder Norges-Cup seire, NM-gull i junior og noen World-Cup renn på nasjonal- og internasjonal kvote.

Løperkarrieren min inneholder (foreløpig) 5 NM-gull maraton, 2 NM-gull halvmaraton, 1 NM-gull terrengløp, 1 NM-bronse 10 000 meter bane, VM-halvmaraton, EM-halvmaraton og noen starter i Nordisk terreng. 

Etter min mening er mine prestasjoner i løping ganske mye bedre enn det jeg presterte innen langrenn. Mye pga. at løping kan alle drive med og langrenn er en idrett som kun fåtallet driver med, men i Norge står langrenn utrolig sterkt.

Nå jobber jeg fulltid, har noen flotte sponsorer som har vært med meg i mange år, men jeg kan ikke tillate meg sjøl å jobbe mindre. Jeg vil at hverdagen skal gå rundt og jeg ser jo også framover i forhold til pensjon. 

Det å ta seg fri fra jobb og kunne reise på samling stitter utrolig langt inne. Mest for huggu sin del, men også det å ta permisjon fra jobb uten lønn gir et innhugg i økonomien. 

Så hva gjør alle som reiser på samlinger? Er det bare jeg som ikke har samvittighet til det? 

Vinteren hjemme her på Toten er ofte kald, mørk og veiene er dekt av snø. Jeg løper ute uansett vær og temperatur, men presser meg inn på mølla de øktene som skal inneholde raske intervaller. 

Jobbe må jeg også. Hver morgen klokka 08.00 er jeg på plass og hjem etter klokka 16.00 på ettermiddagen. Første økta starter før klokka 06.00 og andre økta gjennomføres på kveldstid. Det er alltid noe som må fikses og ordnes, så det blir etter økt nummer to for dagen. 

Jeg tørr nesten ikke si hvor imponert jeg er over de som har barn i tillegg. Jeg har kun meg sjøl og en samboer å forholde meg til. Han er tilgjengjeld glad i å trene sjøl og borte omtrent hele vinteren. Da er han på farten med Skilandslaget som glidsjef. Må nesten si at det av og til er godt de periodene har reiser. Å kun ha seg sjøl i perioder med mye jobb og trening er et frirom for min del. Familie prioriteres i helger med felles middag eller lignende. Hverdagen har ikke tid til det for min del....

Med dette vil jeg gi en enorm stor applaus til alle dere som sjonglerer trening, jobb, barn, familie, venner, aktiviteter og alt som hører med. Hatten av rett og slett. 

Jeg trives utrolig godt i jobb, jeg trives utrolig godt med min satsing og jeg har trua på at med god balanse i hverdagen, riktig trening og tøffheten til å hvile nok skal gi noen gode tider i konkurranser med løpesko på beina. 

Gi gass!

Publicerat: 2019-01-20 17:17 Kommentarer (0)



2019 - La det bli ditt år

Vi er ferdig med uke 1 av årets 52 uker. Tida den flyg den...

Jula var ganske så bra. Her brukes den til fri fra jobb, trening, litt familieselskap noen dager og da 3.juledag kommer er jula egentlig ferdig for min del. Den dagen reiser alltid min samboer til Tour de Ski. 

Trist mener noen, men jeg er utrolig vandt til det. Slik har det vært i 12 år og jeg kan da endelig trekke meg tilbake. Gjøre det jeg egentlig selv vil. For jeg skal ærlig innrømme at juledagene med en mann som kun er hjemme noen dager på vinteren, det er stressende. Årsak: Alle forventer at vi skal rekke å komme innom på besøk i løpet av de få dagene vi faktisk har sammen. Rekker vi tid til bare oss to? NEI!

Mange stusser nok over at det for min del og mange andre, er det helt naturlig å trene både en og to økter hver dag i jula. Det er som jeg sier til folk som spør: "For min del spiller det absolutt ingen rolle hvilken dag kalenderen viser." Jeg trener to økter selv om det er julaften eller nyttårsaften, 17.mai eller bursdag. 

Jeg har mine mål, og derfor må den treninga som jeg kjenner nå fungerer gjøres. 

Januarværet har til nå vært helt herlig. Det har vært mildt og akkurat nå skinner sola. Det er nesten påskestemning i Hunndalen om dagen, men i det jeg sjekker YR.no så ser jeg jo at det er både snøvær og tosifrede minusgrader på vei. 

Det er 16 uker til neste maraton og det gir meg 116 dager til å gjøre mitt beste til å stå godt forberedt på start. Det er et VM-krav på 2.33.00 som helt klart ligger der som en motivasjon i bunn, men også trua på at jeg på langt nær har fått vist hva jeg er god for. 

Etter mange år med altfor høye treningsdoser har jeg tatt tak. Nå er det mye mindre mengde, omlag 100 kilometer mindre hver uke. Det gir meg overskudd på intervalløktene og overskudd på de andre øktene. I stede for en kropp og muskulatur som blir mer og mer nedbrutt, kjenner jeg nå at jeg er litt sterkere i hvert steg. Håpet er at det skal gi utslag også i konkurranse og litt raskere tider "all over."

De foregående årene har lært meg mye og jeg har hele tider vært klar over "mine problemer." MEN, jeg har søren ikke klart å endre på det. Jeg skal være den første til å innrømme at det er tøft og ikke trene som før, tøft å stå over noen økter og tøft å hvile. Bonusen og det jeg bruker som mitt mantra de dagene jeg tenker at, "jeg kan jo bare løpe litt lengre," eller "jeg kan jo bare ta den økta," er nettopp det at jeg vil jo løpe så fort som jeg har satt meg som mål å løpe. 

Jeg vet jeg har sagt det før og jeg må jobbe hver eneste dag med det, men mitt fokus er å bruke mer fornuft. Så lett, men akk så utrolig vanskelig. Tørre å hvile, være ekstra skjerpa på nok mat og restitusjon og rett og slett drite i hvilket kilometer-tall som står på klokka etter hver eneste treningsøkt. 

Går det du skal og ferdig med det. Slutte å tenke og gruble så mye, samt gi litt mer balffen i det meste. 

Andre tenker sikkert at det må jo være de mest dumme tingene å gå rundt å bekymre seg for, de får bare tenke det. Jeg gir blaffen i janteloven og er utrolig glad for at de som vil hjelpe meg mot mine mål er med meg videre. Jeg vet at jeg aldri har løpt en konkurranse med overskudd og uthvilte bein, så her ligger det noen minutter i minus på slutt-tida i mål og venter på meg. Jeg skal gi 2019 et ærlig og skikkelig godt forøk. Jeg tror at dette året vil bringe med seg mye godt, både med løpesko, men også i hverdagen. den er tross alt den viktigste. 

Publicerat: 2019-01-06 14:24 Kommentarer (0)



MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser