Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Min juleferie er litt egotripp

Juleferie for meg er tid til mer trening, hvile og restitusjon. Mine dager blir derfor lagt en del opp etter hvordan jeg trener og hva jeg har trent.

Heldigvis slipper vi å reise lagt for å være med familie og venner i jula. Vi har alle innenfor en kjøretur på 10 minutter.

Vi kan bo hjemme, trene og gjøre det som passer oss best, bortsett fra å møte opp til riktig tid for middager. 

Julaften ble i år feiret hos min bror med familie. Der er da også mamma og pappa. 1.juledag er det "julaften" sammen med svigers. Etter det er det "fri" til 3.juledag, da mamma og pappa inviterer til kalkun. 

Har mistet tellinga på hvilket år, men Ronnie reiser alltid på Tour de Ski 4.juledag. Derfor blir jula kort og jeg er egentlig rimelig fornøyd med at jula er over før nyttårsaften. For min del lander jeg skikkelig godt ned i sofaen den 28.desember. Huset for meg selv og ferdig med alt det "obligatoriske". 

Jeg trener to økter hver dag i jula og det er en god måte for meg å få til bra med skikkelige økter, samt bra med hvile mellom de. Mange synes sikkert det høres rart ut at jegnedprioriterer alt annet, men for meg er dette virkelig juleferie. Trene hardt, mer hvile og noen flere timer med søvn om natta. Jeg kjenner det gir meg energi og det booster formen et hakk. Det er en fin måte å kickstarte perioden med bittelitt tøffere trening i en vanligvis tung periode for trening. 

Sola har snudd og det er absolutt et "lettere" halvår å ta fatt på. 

Så for min del er jul synonymt med trening og jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar på alt som er av festligheter. Det kan jeg ta igjen senere, for jeg har noen mål jeg jobber mot om ikke mange ukene. 

Nyt jula!

Publicerat: 2017-12-26 22:16 Kommentarer (0)



Vi er heldige

Det å leve som en idrettsutøver er på mange måter et privilegert liv. Et privilegert liv fordi vi kan styre hverdagen selv, men samtidig ikke fordi det krever struktur og disiplin for å innfri satte mål. Et privilegert liv fordi vi kan være i fysisk bevegelse hver dag, men samtidig ikke fordi mange dager er steintøffe og flere av øktene krever en god dose viljestyrke å gjennomføre. Særlig i grunntreningsperioden.

Et privilegert liv fordi det ikke er så mange forpliktelser, men samtidig ikke, det er fordi jeg har enn full jobb som lærer i tillegg til at jeg ønsker å være 100% løper. Man skal kunne leve og bo.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Og i takt med at årene hvor man kunne jobbet og tjent penger flyr avgårde, leves et idrettsliv hvor krona innimellom må snus for at hjulene skal gå rundt. Samarbeidspartnere står heller ikke å banker på døra, med mindre man er på høyde med de beste i verden, men likevel; "Det er nå du har muligheten".

Jeg angrer ikke. Jeg liker livet som idrettsutøver, og en dag vil forhåpentligvis målet bli innfridd.

Takknemligheten er stor, hver dag, men aller størst er de på dager der du kjenner du får betalt for alt hva du legger ned. Vekkeklokka ringer klokka 05.30 hver eneste dag, og før klokka har passert 07.15 er løpeskoene tatt av og første økt gjennomført. Dagslyset rekker ikke komme, men bakken er hvit, trærne er hvite, gradestokken viser ti minus, luften er frisk og hodelykta viser riktig vei.

Hver årstid har sin sjarm, men desember er en helt spesiell måned. Synes jeg, da. Det er noe med lyset, atmosfæren, soloppgangen, solnedgangen, den blå timen. Hele stemningen.

Ettersom vinteren har inntatt mine faste grusveier og stier, er ikke mulighetene på morgenøktene så mange, men hver enste tur og morgen har sin sjarm. Fargene. Lyset. De magiske øyeblikkene. Man kan nesten ikke unngå å bli glad av det.

Så, der jeg løper rundt og rundt den samme runden hjemme i Hunndalen setter jeg ekstra stor pris på livet, det som har vært og det som er. Nettopp fordi jeg faktisk kan få med seg slike magiske øyeblikk som i dag morges.

Med det ønsker jeg dere kjære lesere en riktig fin førjulstid. Nyt de små øyeblikkene i livet, innimellom alt annet.

Publicerat: 2017-12-11 20:41 Kommentarer (0)



Det er aldri for sent å starte på nytt

Punktum finale for 2017-sesongen. Jeg hadde store forhåpninger, klare mål og en god start. Det endte med den verste sesongen på flere år.

Toppidrett er tøft og det skal det være. Den kjente balansegangen på knivseggen bikket jeg dessverre over under perioden jeg var skadet. Det har tatt tid å komme seg igjen og det har krevd mye, både fysisk og psykisk. Tårer er blitt grått, hodet har blitt testet og kroppen har strittet i mot så til de grader.

Foto: Oppland Arbeiderblad

En lærer så lenge man lever, håper jeg. Dette er noe jeg skal ta med meg. Jeg er glad i å trene, mer enn gjennomsnittet glad i å presse kroppen til det ytterste og ekstremt dårlig til å tenke fornuftig når det koker som mest og hodet vil mer enn kroppen og helsa tillater.

2017-sesongen fikk allikevel et par-tre gode svar. Jeg løp noen av mine beste løp, men også noen av mine dårligste. Jeg har vært mer eller mindre utslitt hver eneste dag og det har gått på bekostning av mye mer enn bare treninga. Mye trening har jeg gjennomført og jeg har et grunnlag nå som jeg aldri har hatt. Dette skal jeg nå bære med meg videre. Jeg skal samtidig bruke hodet til det som hodet skal brukes til - nemlig å tenke fornuftig. Jeg skal bruke de gode personene rundt meg for alt hva det er verdt og jeg skal gå inn i et nytt år med kun positive tanker.

Alt er evaluert, alt er satt strek over og jeg har staket ut en kurs for nye muligheter i 2018. Det går fort til de to første målene og jeg har nå startet godt på veien dit.

Med meg på alle de øktene har jeg og er fortsatt verdens stolteste over å fortsette med samtlige av mine samarbeidspartnere. Det gjør meg glad, lettet og gira på å vise at jeg KAN!

Desember blir en måned hjemme. Her er vinteren kommet for fullt. Januar blir todelt. 14 dager med kun fokus på trene, spise, hvile og restituere på repeat i varmegrader. Februar kommer det til å smelle hardt med både halvmaraton og maraton.

Formen på nåværende tidspunkt er faktisk ganske bra og jeg gleder meg over det som kommer. Jeg har lært, motbakker har blitt krabbet opp og jeg skal nå inn i flytsonen der både kropp, sinn og helse spiller på lag.

Bli med meg på veien og gi jernet!

Publicerat: 2017-12-02 21:27 Kommentarer (0)



MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Angelika SverdrupMer


Forrige uke deltok jeg i to små, lokale løp i Ålesund. Det er noe eget med disse løpene. Treffer ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Ecotrail 2019 er over og 50 kilometer er gjennomført. Jeg sitter igjen med så mange fine ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser