Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Et løp med mening - ROSA SLØYFE-LØPET, 16.oktober

Søndag 16.oktober arrangeres ROSA SLØYFE-LØPET. Løpet der alle kan delta - det handler ikke om å løpe raskest, men å løpe for å vise at du bryr deg og støtter opp om en veldig viktig sak. Hva er vel ikke bedre enn å legge søndagsturen sammen med mange andre langs Akerselva denne søndagen i oktober?

Brystkreft rammer flere enn den som får det. I oktober kan du løpe eller gå Akerselva motstrøms for å støtte Rosa sløyfe-aksjonen, og vise omtanke med de som er rammet.

www.rosasloyfelopet.no

Inntektene fra løpet går til brystkreftforskning, og andre prosjekter. Rosa sløyfe-løpet skal skape økt oppmerksomhet for brystkreftsaken, og inntektene går til Rosa sløyfe-aksjonen.

Dette er et jenteløp som starter i Vaterlandsparken i Oslo sentrum, og følger Akerselva motstrøms i syv kilometer. Uansett om du går eller løper så er du med og støtter en god sak.

Dette blir en unik opplevelse hvor du bidrar til å hjelpe andre. Deltakelse koster 400 kroner hvor minimum 200 kroner går uavkortet til Rosa sløyfe-aksjonen. Du kan ved påmelding donere mer enn deltakeravgiften til Rosa sløyfe-aksjonen. Alle som gir en tilleggsdonasjon er med i trekningen av flotte Kari Traa-produkter.

Foto: Frode Monsen, Sportsmanden

Fra Vaterlandsparken følger løypa Akerselva syv kilometer oppover. Du beveger deg gjennom parker og over bruer, forbi næringsbygg og kulturattraksjoner. Hele tiden med Akerselva rett ved siden av. En tur langs Akerselva er i seg selv en opplevelse. Sammen med andre og for en god sak, blir det ekstra hyggelig. Løypa er lett, med noe stigning underveis.

MELD DEG PÅ - STØTT KREFTSAKEN OG HA DET GØY!

Brystkreft er den kreftformen som rammer flest kvinner. Hver 12. kvinne opplever å få brystkreft. Brystkreft rammer koner, kjærester, mødre, døtre, venninner og kolleger. Løp eller gå Akerselva motstrøms og vis solidaritet med alle de som er rammet av brystkreft.

Start klokka 12.00

Kilde: www.rosasloyfelopet.no

Publicerat: 2016-09-25 09:11 Kommentarer (0)



Som natt og dag

I fjor på denne tiden var jeg sliten og lei. Jeg var helt på felgen både fysisk og psykisk. Fjorårets Oslo Maraton løp jeg NM i halvmaraton. Jeg var sliten dagene i forkant, og jeg var sliten når jeg stod på startstreken. Resultatet ble deretter. Et dårlig resultat og 21 kilometer med verdens verste følelse og tunge bein.

Slik hadde det vært noen uker fra starten av august. Jeg sleit med å finne flyten og godfølelsen i alt jeg gjorde.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Det hadde blitt lite med sommerferie og jeg begnte å jobbe 100% som lærer. Alt skulle jeg gjøre så utrolig bra, både på jobb, trening og konkurranser. Alt skulle være så bra at det ble uoppnåelig.

Jeg skulle tilfredsstille meg sjøl med å være flink og jeg skulle trene helt etter oppsatt plan. Dette for å gjøre min daværende trener, Jack Waitz (og Tone Hjalmarsen), og klubben min Sportsklubben Vidar fornøyd. Ikke det at de forventet og la noe press på meg, men jeg la så utrolig press på meg selv når de la ting tilrette. Når de var pliktoppfyllende og altgjørende ovenfor meg, så måtte jeg gi 120% tilbake.

Jeg trente alt hva jeg skulle, jobbet alt hva jeg skulle og litt til. I tillegg løp jeg konkurranser med en kropp som absolutt ikke hadde lyst til å løpe. Jeg var sliten og ingenting var moro lenger.

Etter at jeg hadde løpt maraton i Eindhoven i oktober og gikk på tidenes maratonsmell, måtte jeg bare ta en skikkelig pause. Hva ville jeg og hva gledet meg? Løping og trening var ikke moro og jeg bestemte meg for at nok var nok. Dette var ingen lett avgjørelse.

Det var tungt å ta telefonen til Jack og fortelle sportslig leder, Jasper, i Sportsklubben Vidar at jeg ikke ville mer. Jeg hadde jo fått alt servert og hatt det helt utrolig bra. Jack er en alle tiders person, medmenneske og svært kunnskapsrik.Rett og slett en drømetrener. Ingen la overhodet noe press på meg, men jeg la altfor mye press på meg selv om å prestere. 

Jeg var klar for å legge opp og fant ut at det var et helt greit tidspunkt å gjøre det på. Jeg var sliten og ferdig med konkurranseidrett. 

Etter en periode på 5-6 uker med trening kun etter lyst og tid, kom gleden og overskuddet tilbake. Det var igjen moro å trene. Jeg vurderte å ringe Jack og bli med i Vidar igjen, men tenkte litt på min situasjon her hjemme. Å bo på Gjøvik og jobbe fulltid uten mulighet til å ta del i en treningsgruppe og reise på samlinger, slo jeg fra meg tanken om å bli med i en elitesatsing. Jeg meldte meg inn i Gjøvik friidrettsklubb. En liten klubb der jeg kjenner alle. Da hadde jeg i alle fall muligheten til å løse lisens og løpe det jeg ønsket om tida og overskuddet ville det.

Samtidig tok jeg kontakt med en person her hjemme med stor innflytelse og veldig god kunnskap om trening generelt og løpeteknikk. Han ville svært gjerne hjelpe, noe jeg satte stor pris på. Han brukte mye tid og resurser på å møte opp på økter og sette opp et treningsprogram. Det hjalp! Jeg merket jeg fikk god framgang, spesielt på det tekniske i forhold til løp, og fikk opp farten på de øktene jeg skulle løpe raskt.

Etter hvert som vinteren gikk og det nærmet seg konkurransesesong, merket jeg at jeg hadde veldig lyst til å løpe mange konkurranser. Dette fordi konkurranser er artig og den beste treninga jeg kan få. Jeg trener jo stort sett alltid alene. Men gleden av å løpe forsvant litt igjen. Det var ikke alltid overskuddet etter jobb var tilstede. Var det intervall på planen måtte jeg jo løpe intervall. Tankene gikk kun på å prestere og gjennomføre, uten at gleden og lysten var der.

Det beste for meg var ved dette tidspunktet å ta over meg sjøl igjen fullt og helt. Bli min egen sjef, trene når jeg hadde lyst og gjøre det jeg følte for selv. Med full jobb var dette måten å gjøre det på.

Dessverre ble det tøft og vanskelig å gjøre det på den måten som var mest riktig ovenfor han, i forhold til hva han hadde lagt ned i tid og ressurser i meg, men sånn ble det. Jeg håper ting løser seg med tid og stunder. 

Jeg er min egen sjef og egen trener. Jeg gjør det jeg føler for og løper konkurranser som trening og fordi det er vanvittig moro. Å stille opp på de lokale arrangementene synes jeg er ekstra viktig. Med å ta tilbake styringa selv, gjøre alt lystbetont og trene det jeg ønsker og har mulighet til, har gjort at det er moro å løpe igjen og formen har kommet tilbake. Hadde min hverdagssituasjon vært en annen hadde jeg helt klart søkt til et godt treningsmiljø. Drømmen er å kunne reise på samlinger i vinter, skaffe meg en trener og ha muligheten til å trene med andre. Slik det er nå er ikke det mulig. Det står ikke på viljen og ønsket mitt, men økonomien. 

Lysten, motivasjonen og gleden av å løpe har mye å si på resultatet, og det fikk jeg igjen for i helga under NM i maraton. Jeg har følt meg i veldig god form over lang tid og en slik følelse har jeg aldri hatt. Jeg skal fortsette i samme spor og jobbe på for å nå mine egne mål, med mitt eget llle press som jeg legger på meg selv. Kommer noen andre inn i bildet er jeg en slik person som dobler presset og vel så det, fordi jeg tror at det jeg gjør og leverer ikke er bra nok, selv om det alltid er det. Det er bare slik jeg tenker. Men jeg håper jo at med tid og stunder at jeg kanskje kan redusere arbeidsmengden. 

Finn gleden, gløden, motivasjonen og lysten til å trene og konkurrere. Det er min resept på livsglede og gode resultater. Full fart framover... Mine mål er satt og de skal jeg jammen klare å nå også. Stå på!

Publicerat: 2016-09-20 09:55 Kommentarer (0)



Gi aldri opp

JEG KLARTE DET! Lørdag løp jeg Oslo Maraton som også var årets Norgesmesterskap på distansen. Jeg klarte mitt mål om å ta mitt fjerde NM-GULL på maraton.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

For bare 14 dager siden så det mørkt ut. Jeg skrev om det i forrige innlegg. 8 dager med magevirus, der ingenting av maten jeg spiste ville holde seg i kroppen, setter sitt preg på en treningsstinn kropp. Når du i tillegg balanserer på en knivsegg i forhold til hva kroppen tåler, bikker det rakst nedover.

Forrige uke begynte kroppen å ta til seg næring, men når du er så tom, må du helt på bunn og litt under bunnen før du begynner å bygge deg opp igjen. Hele uka var jeg pill råtten. Energinivået var labert og jeg orket knapt noe. Jeg prøvde meg på vanlige økter, men måtte gi meg halvveis. Jeg prøvde meg på styrkeøvelser, men selv den letteste vektskiva ble for tung. En tynn kropp med lite å gå på, som ble enda tynnere av mageproblemer, er ikke å spøke med. 

Nøyaktig 1 uke før Oslo kjente jeg at ting løsnet litt. Jeg løp 29 kilometer og kjente meg ikke utslitt etter på. Dagen etter løp jeg en 10 kilometer konkurranse i terreng og løp litt raskere enn i fjor. Selvtillitten var på vei tilbake og det var også energien.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Selv om formen og styrken var bedre før mageviruset intraff, er jeg utrolig fornøyd med dagen i Oslo. Jeg leverte mitt beste maratonløp noensinne, men jeg vet at uten sykdommen hadde det gått enda raskere. Ukene med trening i forkant har vist at jeg har tatt noen steg videre. Nå er fokus å få tilbake kiloene jeg fortsatt ikke har klart å legge på meg og styrken skal tilbake på topp. Det passer jo bra nå når det blir noen rolige dager.

Dagen i Oslo var helt fantastisk! Været var flott. Det var varmt, litt for varmt for oss løpere, men for all del - sommer i september må bare nytes. Jeg hadde en vannvittig bra dag. Både kroppen og hodet samarbeidet og jeg traff virkelig med å få til den beste dagsformen jeg kunne. Noe jeg er utrolig fornøyd med. Jeg hadde lyst til å løpe raskere, men sett ut i fra forutsetningene fikk jeg til et maks løp. Jeg følte meg sterk fra første meter og følte meg like sterk de siste kilometerne. Mye kjentfolk langs løypa og en utrolig herlig stemning.

Å løpe i Oslo er moro og jeg angrer ikke et sekund på at jeg valgte å løpe min maraton nettopp i Oslo i år. Det er absolutt ingen lett løype og vanskelig å løpe fort, men jeg fikk bekreftet overfor meg sjøl om at jeg er blitt en bedre løper.

Foto: Thore-Erik Thoresen

Ronnie fulgte med på sidelinja, gav meg arbeidsoppgaver underveis og gjorde at motivasjonen var høy. Arbeidsoppgavene førte til at det var lettere å holde beina i gang med god flyt gjennom alle de 42,195 kilometerne.

Løypa i Oslo setter deg som sagt virkelig på prøve. Det er få partier det er lett å løpe på flyt. Ut fra start stiger det lett og det er kupert fram til 4 kilometer. Utover mot Sjursøya løp vi på sugende grus. De fleste som har løpt i Oslo kjenner til stigningene fra Opera-bygget mot Tøyen og rundt Botanisk hage. Skikkelig artig var det at NRK Sporten gjorde intervju på begge rundene. Gjermund Midtbø gjorde en herlig innsats.

Det er heller ikke lett å hente inn tapt tid opp Karl Johan, men med det folkelivet må man bare tørke bort snørra og gi det man har. Uansett – jeg koste meg og må igjen si, å løpe i Oslo er moro.

Foto: Per Inge Østmoen, Kondis.no

NRK sendte direkte og det har blitt overveldende mye oppmerksomhet fra kjente og ukjente. Mye TV-tid fra en motorsykkel som var tett på hele løpet. Jack Waitz og Jann Post kommenterte stødig og godt til de som fulgte med hjemme. Samtidig er det alltid like bra å høre stemmen til Erik Østli som speaker på Rådhusplassen. Det er en mann jeg har kjent siden barndommen og skirenn på Beitostølen. Lokalavisa fulgte opp med en fin artikkel, det samme med Mette Bugge i Aftenposten.

Oslo Maraton leverte helt utrolig bra (bortsett fra elendig premiering), og heldigvis klarte jeg å bruke min energi rett. Mitt beste maratonløp og en fornøyd jente som har brukt 10 uker med fokus kun på denne ene dagen. Jeg vet jeg kan mer og det kommer.

Foto: Bjørn Johannessen, Kondis.no

Tusen hjertelig takk til dere alle som heiiet både før, underveis og etter på. DERE BETYR SÅ INDERLIG MYE MER ENN DERE TROR.

Tusen takk til alle mine kjære støttespillere her hjemme, VERDENS BESTE SPONSORER.

Tusen takk til CRAFT NORGE for vedens beste klær.

Tusen takk til NEW BALANCE NORGE for verdens beste sko.

Tusen takk til MAXIM NORGE for at dere har reddet min maraton med god energi.

TAKK!!

Publicerat: 2016-09-19 10:34 Kommentarer (0)



Ikke få panikk

Skulle ønske jeg kunne skrive og tenke at alt gikk på skinner nå 11 dager før maraton i Oslo, men slik er det ikke.

I snart 8 uker har jeg kun trent med et mål for øye. Jeg har løpt konkurranser som trening og gjennomført noen solide maratonøkter. Forrige søndag banket jeg inn 36 kilometer lang maratonøkt og kunne slenge meg på sofaen med en følelse av å være greit trent og så godt forberedt til en maraton som jeg overhodet kan være.

Ukene har gått og hver eneste treningsøkt har gitt framgang og det har vært relativt lett å gjennomføre de tøffe øktene.

Natt til forrige mandag, altså 8 dager siden våknet jeg opp med vond mage og diare. Det verket i tarmene og allmenntilstanden var ikke all verden. Jeg kom meg ut på en liten morgenøkt, men burde ha snudd etter 100 meter. Dro på jobb og holdt på å legge meg ned i fosterstilling flere ganger. Planen var å trene styrke senere på dagen, men det kunne jeg bare skrinlegge.

Jeg har hatt litt problemer med magen nå og da opp gjennom årene. Det har vel litt med at jeg har behandlet den relativt dårlig over mange år, så smerter i magen er jeg veldig vandt til. Dette var uansett noe annet. Jeg var ofte på do og alt bare rant gjennom. Null matlyst, drikke smakte rart, litt vondt i hodet og verkende nakke. Hva skjer nå? Jeg tenkte at det går over kjapt og tenkte at hvis jeg tar det med ro og legger meg tidlig vil alt være borte i morgen.

Den gang ei, magen var like vondt. Allikevel presset jeg kroppen gjennom ei hardøkt tirsdagskvelden. 6×1000 meter gikk lett, men med lite energi og en mage så vond som bare det, ble nedløpinga nesten i krabbende tilstand hjemover.

Onsdag var real kortslutning og en dag jeg absolutt ikke fungerte.

Torsdag var jeg kanskje bittelitt bedre og løp en morgentur og en kortintervall-økt på kvelden. Gikk tom under økta og tenkte at nå er endelig magen bra, nå gjenstår det bare å få tilbake matlysta og energien. Var sliten når jeg kom hjem. Orket knapt nok å dusje.

Fredag var avreise dag til Bergen og Knarvikmila. Jeg var blitt invitert til Knarvik for å løpe 10 kilometer lørdag og halvmaraton søndag. Jeg var mildt sagt spent på hvordan det kom til å bli og var lenge i tvil om jeg skulle reise. Magen var ikke veldig vond lenger og jeg klarte å spise noe, men det fortsatt å komme rennende ut av meg.

Ved ankomst Bergen sjekket jeg inn på Thon Hotel Bryggen og gikk på butikken. Kjøpte meg litt kveldsmat, pålegg og is. Fikk ned noe, men isen smakte jeg bare to skjeer på. Mer fikk jeg ikke ned.

Våknet opp lørdag og kjente meg slapp, men hadde ikke magevondt. Spiste en energisjokolade og og tok meg en morgenløpetur. Gikk greit, men hadde to dostopp underveis. Tenkte at dette måtte ikke skje underveis i løpet senere på dagen. Fikk spist litt hotellfrokost og kom meg til start i Knarvik. Orket knapt nok å varme opp. Måtte spare på de få kreftene jeg hadde. Starten gikk og det var null futt, null fart og null energi. Jeg bestemte meg for å fullføre og rett og slett gi blaffen i hvordan ting gikk. Jeg var jo invitert hit og tatt den lange veien fra Gjøvik for å ta del i det flotte arrangementet. To dostopp ble det underveis på 10 kilometeren og heldigvis karret jeg meg inn til en andreplass. Det gav meg litt lommepenger resten av helga.

Etter endt løp kom jeg meg tilbake til hotellet. Magen var så vond at dusjen ble utsatt på ubestemt tid. Jeg lå i senga i flere timer uten å gjøre noe. Jeg orket ikke. Omsider fikk jeg krøpet meg til dusjen, tatt på meg klær og kommet meg til butikken. Jeg måtte kjøpe noe som fristet å spise og som kunne gi meg lett energi uten at det bygde så mye plass i magen. Fasiten ble Go Morgen yoghurter og sjokolade. Litt dårlig næring, men bedre enn ingenting. Spiste dette og la meg til å sove.

Søndag våknet jeg enda litt bedre enn søndag. Tok meg en liten tur ut etter å ha spist deler av en energisjokolade. Spiste frokost, noe som faktisk smakte godt og pakket sakene på hotelrommet.

Bestmte meg for å ta bussen ut til Knarvik for å løpe gjennom halvmaratonløypa. Varmet opp bittelitt i det flotte været. Desverre kjente jeg med en gang at magen var i ulage og at energien var langt borte. Stilte meg på startstrek og håpte på et underverk.

Det ble en lang konkurranse. Jeg hadde ikke sjangs til å løpe med noe fart. Jeg luntet avgårde i lett joggetempo. 7 dostopp og en følelse av å ha gått tom så det synger etter på en halvamaraton ble dagens fasit. Ingen høydare, men både arrangører, publikum og folkefesten på Knarvik reddet en begredelig helg.

Fikk privat skyss tilbake til Flesland av en svært hyggelig fyr. Reiste hjem med en følelse av å ha blitt behandlet som en dronning av arrangøren – TAKK EDDIE! Jeg lover å komme tilbake neste år og løpe fort, bare jeg holder meg frisk.

Vel hjemme ventet Ronnie med middag. Herregud – jeg var så sulten og det smakte helt himmelsk. Det beste av alt var at maten ble i magen og ingen vondter. YES!

Med fasit i hånd og en uke med magevirus friskt i minne. Lytt til kroppen og ta fri, ikke løp konkurranser og ta vare på deg selv.

Nå er det tirsdag og i går var første dagen jeg fungerte normalt med mat. Energien er laber og formen elendig, men nå har det snudd. Håper ting skjer fort framover. Hvert minutt teller fram til Oslo. Jeg har fokus på nok mat, nok mat og enda mer nok mat. Rett og slett ta de smarte valgene og trene det jeg akkurat skal og ikke noe mer.

Håper og tror at 8 uker med fullt fokus og god form ikke ha blitt ødelagt av en kranglete mage. Jeg skal få tilbake litt kjøtt på kroppen og energien skal opp på et nytt nivå. Har fortsatt trua på et godt løp i Oslo.

Mye kan skje på 11 dager og til helga blir det hyttetur. Der er det alltid muligheter for frisk luft og energipåfyll.

Publicerat: 2016-09-06 13:26 Kommentarer (0)



MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Maria SørbøMer

Endelig kom helgen jeg hadde gledet meg til i nesten et helt år. I fjor fikk jeg den sprekeste og ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser