Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Hvordan er det mulig?

Jeg har helt mistet tellinga på hvor mange ganger jeg har fått spørsmålet om hvor mye jeg trener og hvordan jeg får tid til det. 

Like mange ganger har jeg svart at jeg trener før skolejobbing på morgenen og en ny økt på ettermiddagen/kvelden. Tida i mellom øktene ligger jeg slettes ikke på latsida, men jobber, står og går ganske konstant, bruker hodet og prøver å tenke klart og konstruktivt.

Så du kan gjerne si at jeg trener som en toppidrettsutøver, men lever som en hvilken som helst mosjonist.

Det skal sies at jeg trente ganske mye mer tidligere, men da hadde jeg mer dautid på dagen og hadde mulighet til å hvile litt. Alle profesjonelle utøvere skulle virkelig prøvd hvordan en helt vanlig hverdag er for oss som løper og trener for å prestere enda bedre.

Foto: Jostein Håland, Sunnmørsposten

Så hvordan få tid? Jeg har ikke lyst til å nevne ordet prioritering osv. Jeg har bare meg sjøl å tenke på - nesten. Jeg har ingen barn som skal hit og dit, følges opp, ha mat og omsorg. Jeg har en samboer som er like ivrig som meg til å trene. I tillegg er han glidsjef i Norges Skiforbund langrenn og stort sett borte fra slutten av oktober og fram til april. Så disse månedene er det enda lettere å leve om mulig, enda mer ego.

Samtidig er trening en livsstil. Jeg har alltid trent og vært i aktivitet. Det å være ute i all slags vær er noe jeg er innmari glad i. Trening gir meg energi og jeg nyter stillheten i naturen om morgenen. En bedre start på dagen kan ikke jeg få. Mye av planleggingen for dagen foregår på disse rolige øktene. Verdensproblemer blir løst og jeg våkner på en helt fantastisk måte.

Etter endt løpetur dusjer jeg kjapt og får på meg klær. 10 minutter på badet er det jeg trenger om morgenen. Frokosten inntas kjapt og vips er jeg på plass på skolen. Effektivt, kjapt og greit.

Øktene på ettermiddagen er igjen veldig lystbetont. Er overskudd, lyst og iver der, tar jeg meg en treningstur. Av og til er motivasjonen for en knallbra intervalløkt der, og da er det bare å kjøre på.

Slik er hverdagen min og vår. Vi har valgt den selv og trives veldig godt med den. Helger blir brukt til jobbing, trening og middag hos familie. Den tiden vi bruker her blir satt ekstremt stor pris på og jeg nyter fredagskvelder, lørdager og søndager maks. Favorittdager som lader meg opp til nye eventyr i hverdagen.

Trening gir meg mye og jeg kunne ikke tenkt meg et annet liv akkurat nå. Treninga jeg nå utfører er bare lystbetont og utføres på overskudd. Konkurranser er valgfrie og løpes med et smil om munnen og fordi det er moro. Jeg har aldri hatt følelsen av å ofre noe for hvordan tiden min blir brukt.

Tren hvis du har lyst og det passer inn i timeplanen. Det er lov og ikke trene en dag og en må ikke trene hvis tiden ikke er der og hvertfall ikke hvis lysten ikke er tilstede.

Nyt hva hverdagen har og by på. Ta vare på deg selv og gjør det som gir deg energi, lyst og glede.   

Publicerat: 2016-05-26 20:59 Kommentarer (0)



Overveldende ekstraservice

Ålesund Maraton - dere er helt fantastiske! 

Jeg sitter igjen med en opplevelse jeg sent vil glemme. Hvorfor inviterer et relativt lite lokalt løp i Ålesund en løper fra Gjøvik til seg? Åpner opp for service helt ut av en annen verden og gir så mye av seg selv at jeg sitter igjen med en følelse av å være en stjerne jeg aldri kommer til å bli. 

For noen uker siden fikk jeg en telefon fra en mann i Ålesund som er oppvokst på Brumunddal, gærne sida av Mjøsa. Han ville ha meg til Ålesund for å løpe halvmaraton. Gav meg telefonnummer til primus motor der oppe og vips så hadde jeg både deltakelse, hotell og bil til/fra flyplass og start til fri disposisjon. Helt enorm service. De lovet rask løype og en "hare" som kunne hjelpe til med å holde farten oppe. Slagplanen var klar: Ta EM-kravet på halvmaraton, 1.15.

Foto: Jostein Håland, Sunnmørsposten

Turen til Ålesund gikk helt knirkefritt. Vi hadde det helt strålende. Lå på senga fra kl.15.00 dagen i forveien av et løp. Det har aldri skjedd før. 

Ålesund Maraton er et lite løp, men satte deltakerrekord i antall deltakere på løpsdagen. Noen solide regnbyger, litt lei vind og ikke altfor mange varmegrader satte standarden for dagen. 

Jeg hadde en god dag - rett og slett en dag det var moro å løpe. Jeg kunne løpe lett på de tidene jeg hadde planlagt og fløt på i god stim. Dessverre var det ingen andre som ville være med meg på åpningsfarten, så hele distansen på 21.1 kilometer ble løpt alene. Ny opplevelse og en real test for huggu. 

Løypa bestod av en tur/retur løype. Innover til vending hadde vi det helt greit med vind i ryggen og bare fryd og gammen. Returen bestod av samme vind rett i mot og et par kjeie motbakker. Den siste så sent som fra 17,5 til 19,5 kilometer. 

Det var tøft å holde farten alene i vinden, men beina var helt rå og kroppen ville løpe raskt. Savnet noen å løpe med, men jeg hadde bestemt meg før avreise at ingenting skulle sette meg ut av spill denne gangen. Formen har vært bra og endelig fikk jeg utløp for dette i en konkurranse. Jeg fikk bevist for meg selv at jeg fortsatt kan å løpe fort. 

Foto: Jostein Håland, Sunnmørsposten

Sololøpet i vinden resulterte i totalseier og ny pers med noen sekunder. En bra dag! Første gangen alle gutta var bak meg på resultatlista. Ganske moro og spesiel følelse å være den første av de første hele veien. 

Jeg har stilt meg spørsmål i ettertid om hvor godt dette løpet egentlig var...? Jo, jeg tror løpet var et godt løp og i en litt annen løype (litt mindre kupert), litt mer heldig med forholdene og noen å løpe sammen med ville jeg kunne ha presset tiden en del ned. EM-kravet tror jeg ville ha vært i boks, men det er slutt-tida i mål som gjelder. 

Nå må jeg bare finne et nytt halvmaratonløp som jeg kan bruke den gode erfaringen fra helgas løp og formen jeg nå innehar til å ta det kravet. For jeg vil til EM! Nå er det moro å løpe og kroppen har bra med energi til å takle både trening og jobb. 

Så takk Ålesund, for at Dere behandlet meg som en stjerne og arrangerte et flott løp for oss 188 deltakerne. Anbefaler alle å ta turen til Sunnmøre i mai. Det er flott! 

Nyt pinsen og ha en flott 17.mai! 

Publicerat: 2016-05-15 16:04 Kommentarer (0)



Er det lett å endre på ting?

Sentrumsløpet for min del gikk ikke all verden. Halsvondt, feber og masse snørr i nesa som oppladning fungerer dårlig. På selve løpsdagen var feberen borte og halsvondten holdt seg borte hele dagen i forveien og til en time etter målgang. Da kom den tilbake... 

Å løpe med sjukdom i kroppen har jeg gjort mer enn en gang før, men hver eneste gang står jeg på startstreken med et håp om at det ikke har satt meg for mye tilbake. Hvorfor lærer jeg aldri? Har tross alt noen år på baken nå. Tror det kalles "tunglært" eller evig positiv. 

Uansett - Sentrumsløpet er løpefest og glede. "Alle" er samlet og det er hyggelig å treffe igjen kjentfolk fra fjern og nær. 

Etter Sentrumsløpet gjorde jeg et alvorlig forsøk på å riste av meg sjukdommen. Halsen er bra, men snørra henger igjen. Det er også vanlig meg. Snørr og hoste i 3 uker er ikke uvanlig. Det kan jeg leve med, bare kroppen fungerer ellers. 

I går løp jeg Viggaløpet. Hvert år arrangerer lokale klubber løp mellom Gran og Brandbu. Løpet måler 9,1 kilometer og annenhvert år snur de løpsretning. I går startet vi på Gran. I 2012 satte jeg løyperekord med 31.59. Før start hadde jeg lyst til å prøve meg på den. 

Været var det som kom til å bli største utfordringen i går. Striregn/slubb og 1 herlig varmegrad gjorde løpet til en kald affære. Vanligvis bryr jeg meg sjelden om vær og vind, men i går fikk jeg liksom ikke helt varmen før start. Da startskuddet gikk med søkkvåte klær var det bare å prøve å løpe så fort en klarte. Resultatet ble ny løyperekord med omlag 25 sekunder, men de siste 2 kilometerne går inn i kategorien sakte løping uten følelse i beina. Fikk ikke tatt i noe i det hele tatt i frykt for at beina ikke flyttet seg slik jeg ønsket, men da har vi trent på det også. Lokale løp er artig og viktige løp å stille opp på. 

Foto: Arvid Holmlund, Oppland Arbeiderblad

Alt dette over her ble en avsporing i forhold til hva jeg hadde tenkt å skrive om. Jeg er en av de som ikke er lett å endre og heller ikke klarer å gjøre forandringer. Det må tenkes på og gjøres skikkelige vurderinger både for og i mot. Så hvorfor er det nettopp slik? 

Kanskje det henger sammen med min fortid som sjuk? Jeg har veldig lett for meg å havne i et ensformet mønster og rutiner. Lever etter klokka og planlegger det meste. 

Så hvorfor er det vanskelig å endre på ting du innerst inne vet er bra for deg, vil gjøre deg godt og kanskje til og med til en bedre idrettsutøver? Det være seg ulik trening, hvile godt, ta fridag og bli enda flinkere til restitusjon. 

Jeg husker godt den perioden jeg gikk fra å være sjuk til litt friskere og friskere. Valg måtte gjennomføres, men det var nøye planlagt. Det og det ble spist og tøylene slapp litt etter litt. Bare det å ha ulikt pålegg på brødskiva eller i det minste - spise pålegg hver dag var et valg jeg stod ovenfor med gru. Ikke minst det med å spise etter trening. Jammen var det en endring som tok tid og som jeg jobbet innderlig lenge og intens med. 

Det samme gjaldt jo trening. Du trenger ikke på død og liv å trene 4 timer hver dag, men hvorfor var de endringene så vanskelige? Eller å løpe de samme intervallene på samme sted? Det gjorde meg jo ikke bedre og jeg visste at endringer var det jeg trengte, men hvorfor gjorde jeg det ikke? 

Endringer var ikke lett, men nå gjør jeg endringer hele tida. Valg må tas og gode rutiner i forhold til restitusjon, trening, hvile og mat er innarbeidet. Jeg vet at dette er med på å gjøre både meg og andre bedre, men jeg vet også at det er mange som var i samme båt som meg som ikke klarte å gjennomføre de endringene. Så hvorfor er det å gjøre noe nytt til det bedre så vanskelig? Hvorfor er endringer skummelt når du vet de er bra for deg? 

Mitt råd: GJØR ENDRINGER HELE TIDA. Velg riktige avgjørelser og bruk sunn fornuft. Stol på den fornuften og de riktige/friske valgene. Tørr å være den beste utgaven av deg selv. Det er da du vil nå lengst i livet uansett hvor du befinner deg og hvor du vil. 

Publicerat: 2016-05-01 16:19 Kommentarer (0)



MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Bjørg Astrid JohannesenMer

Hva skal til for å være en løper egentlig? Er det noen «minstekrav» for å innlemmes i definisjonen ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser