Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

En nødvendig sesongpause

Forrige helg løp jeg Nordisk Mesterskap i terrengløp i Finland. Ingen høydare for min del. Det viste seg at 13 dager mellom en maraton og en ny konkurranse var litt for kort. Spesielt da jeg ikke “hadde tid til” å løpe en hardøkt eller to i mellom. Da blir det lite fart og jeg stod på startstrek med en “dau” kropp. Veldig bra var det da at de andre norske løp veldig godt. Klarte å mobilisere nok til å få en sølvmedalje for lag. Greit å avslutte med det, selv om løpet var katastrofalt dårlig.

Etter løpet i Finland var det slutt – helt slutt. Både hode og kropp trenger fri. Jeg har konkurrert en del siden første helga i februar. Det har blitt 3 helmaraton, 6 halvmaraton og en del andre løp på kortere distanser. Det koster en del å være i konkurransemodus i 10 måneder. Mellom konkurransene er det viktig for en maratonløper å trene en del og derfor har det blitt lite rom for å slippe opp på trening.

Heldigvis har jeg en kropp som tåler en del trening. Jeg har aldri vært skadet, har sjelden treningsverk eller vondt etter økter og løp. Jeg vet jeg er heldig, men takker også god allsidighet fra tidlig barndom. Løp, sykkel, ski, turn, fotball og masse lek bygger en god grunnmur.

I alle år, siden ungdomsalder, har jo langrenn vært hovedidretten og jeg har løpt svært lite fra oktober til april. Dette har gjort at belastningen blir betraktelig mindre enn om jeg hadde løpt hver dag. Forrige vinter var den første sesongen med samling i varmere strøk på vinteren og lite skigåing. Det har virket bra. Årets sesong har vært den beste hittil. Har løpt ned tida på maraton med nesten 2 minutter og satt ny personlig rekord på halvmaraton. Deltatt i VM-halvamarton i København og Nordisk Mesterskap i terrengløp for Norge. Samtidig vet jeg at jeg har mye å gå på. Jeg har evaluert sesongen og sett på hva som kan bli bedre.

Jeg har en utfordrende hverdag der jeg ikke får tid til å hvile, i den forstand å hvile er å sitte hjemme eller sove. Derfor kjenner jeg at det røyner veldig på overskuddet fra tid til annen. Uansett – det er slik hverdagen er og ikke noe jeg klarer å gjøre noe med slik situasjonen er i dag. Jeg er avhengig av å jobbe og da jobbe mye, for å holde hjulene i gang med inntekt til det daglige liv. Trening tidlig morgen og ettermiddag med gjøremål mellom øktene er slik det er. For all del, jeg trives, men innser vel mer og mer at dette kan sette en stopper for videre framgang?

Jeg kommer til å legge om en god del på treninga. Jeg skal prøve å bli raskere, sterkere og litt mer spenstig. Derfor blir det ikke veldig mye maratontrening, men det er det jeg fortsatt kommer til å være – maratonløper. Det er jo mesterskap på løpende bånd de kommende sesongene og det trigger ekstra stort å se hva jeg faktisk kan klare å presse kroppen til i maratonkonkurranse. Jeg venter fortsatt på fullklaff under et løp.

Traff på en gammel kjenning av meg her om dagen. Han kom med et spørsmål som bet seg fast: “Tenk hvor god du egentlig hadde vært og kan bli, Marthe, om du bare hadde fått tid til å hvile og absorbere den treninga du legger ned?” Hmmm, ja hvem vet? Jeg gir meg ikke og uansett hvordan min hverdag er, vet jeg at en dag, ja den dagen jeg er i form og har overskudd og treffer maks på et opplegg, kommer det til å gå en del raskere enn min personlige rekord på maraton. Hardt arbeid vil alltid betale seg til slutt!

Nå er skisesongen i gang og jeg leker litt med tanken om å gå litt skirenn igjen. Jeg savner miljøet og det er fantastisk god trening for min løpesesong. Derfor tror jeg at dere ikke skal bli veldig overrasket over at jeg står på startstreken i et og annet skirenn i vinter. Ved lange skikonkurranser tester du ut egne grenser på en annen måte enn i løp. Det er bånn pinne fra start og tyning av krefter til siste slutt. En god, men tøff måte å lære på – den harde måten.

Publicerat: 2014-11-16 16:10 Kommentarer (0)



Snart slutt

Frankfurt Marathon er tilbakelagt. Reiste til den tyske storbyen fredag sammen med min mor og Jack. Følelsen var god og jeg visste at formen var akkurat der den skulle. Gjorde minst mulig dagene i forkant og hadde en fin følelse under oppvarmingen. Været var flott og stemningen bra. Alt lå klart for 42,195 herlige kilometer.

Hva skjedde? Jeg aner rett og slett ikke. Starten var bra og det gikk lett. Klokka var ikke helt på lag med kilometermerkene til arrangøren. Jeg ble forvirret. Jeg ante ikke hva jeg løp hver kilometer på. Dette gjorde at hodet ble litt i ulage og jeg klarte ikke ha fokus på det jeg skulle. Jeg passerte halvmaraton på 1.19. Greit nok, men hadde håpet at det gikk litt raskere. På dette tidspunktet løp jeg heller ikke i et felt som løp jevnt nok.

Begynte etter hvert å ta igjen noen kjente. Følte meg veldig pigg ved passering 25 kilometer og 30 kilometer. Visste at mamma skulle stå ved ca. 35 kilometer. Jeg gledet meg til å se henne. Fra heiaropene til mamma og inn til mål var løypa kjedelig og kilometerne gikk veldig sakte. Ikke følte jeg meg veldig sliten, men det gikk tydeligvis ikke raskt nok.

Løp i mål litt uberørt og skuffet inn hele 28 sekunder bak pers. Tida betydde ingenting. Jeg var her for å løpe inn til ny personlig rekord. Når jeg ikke klarte det, var turen egentlig bortkastet…. Denne søndagen var jeg dessverre bare 98% tilstede både mentalt og formmessig. Det holder ikke. Da går minuttene raskt.Jeg har lovet meg selv og mange andre at dette var siste gang jeg løper maraton på 2.40…. – et eller annet.

Vel hjemme var det bare å bite i hop og se framover. Løpet er glemt. Planer framover i ferd med å bli en realitet. Jeg vet når og hvilken maraton som starter sesongen 2015. Det blir store forandringer i treninga og jeg tror på en god kommende sesong.

Jeg er imidlertid ikke helt ferdig med en rekordlang sesong 2014. Det skal løpes Nordisk Terrengløp i Finland førstkommende helg. Spent på hvordan det går, men jeg lover å gi alt. Kan vel si at jeg er en smule revansjesugen.

Publicerat: 2014-11-03 21:31 Kommentarer (0)



MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer og skriver litt for ulike magasiner. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra SAUCONY NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Thea Foss BækkevoldMer

Reklame:   Lørdag 11. mai var det duket for Holmenkollstafetten og jeg skulle ned til hovedstanden ... [Läs mer]

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser