Marthe K Myhre - Runner's World
Annonse

Marthe K Myhre

Løpe for å løpe, eller?

En stor utfordring er å balansere hvile, restitusjon og et evigvarende ønske om å trene og å bli bedre. Dedikert. Fokusert. Bestemt. Dette er viktige kvaliteter for å lykkes. De har ofte blitt brukt når jeg beskriver forbedringer i min egen form.

Jeg har hørt mange ganger folk som beundrer min lidenskap til å trene og beundrer hvor hardt jeg jobber. Det er en fin linje mellom dedikasjon og avhengighet. Det er vanskelig å skille en idrettsutøver som er motivert til å utføre vs. en idrettsutøver som er avhengig av trening. Besatt. Tvangsmessig. Avhengig. Treningsavhengeren er følelsesmessig knyttet til trening. En vil fortsette å trene uavhengig av skade eller sykdom. En tar ikke hviledager, eller en vil manipulere rolig trening til en hviledag.

Foto: Bjørn Hytjanstorp

En kan bli svært irritabel hvis en ikke får trene. Man blir besatt med å overholde en treningsplan eller med trening som et middel til å kontrollere vekt, følelser osv. Trening kan bli prioritert foran noe annet – uansett.

Treningsavhengighet og spiseforstyrrelser, eller et problematisk kosthold er en vond og ond sirkel. Den psykologiske delen av dette gjør alt veldig kompleks. Bare det tvinge noen til å hvile, slappe av og spise mer, kommer ikke til å fungere. Det krever stor tålmodighet og en individualisert tilnærming.

Den første barrieren vil være å få den det gjelder til å akseptere de underliggende problemene som forårsaker alt dette. For meg tok dette lang tid og blusset opp igjen i en mildere versjon i fjor, da jeg gikk skadet over en periode. Selv om jeg var skadet fortsatte jeg å legge stramme planer og hva jeg skulle rekke av løp, trening og konkurranser. Min rasjonelle hjerne fungerte ikke hundre prosent og det kom inn i en ond sirkel.

Sett i ettertid er det irriterende å tenke på hvor ”slem” jeg var mot meg sjøl og hvor dårlig jeg behandlet både meg og kroppen. I starten av skadeperioden var jeg lei, frustrert og skikkelig desperat. Ingen forklarte meg hva og hvordan jeg skulle løse de ulike sakene. Ingen fortalte meg om tidsperspektivet på hvor lang tid skaden ville trenge på å bli bra. Jeg ble desperat for å prøve å beholde både form, fart, og JA – ALT.

Uavhengig av det ene eller det andre, er rehab etter en brudd viktig. Det inkluderer styrketrening og en gradvis økning i beinbelastning. Alternativ trening spiller en stor rolle i det. Jeg valgte den tradisjonelle sykkelen og ski, så lenge det var skiføre.

Hovedproblemet var at jeg ikke kunne virkeliggjøre mine allerede fastsatte planer fra før jeg ble skadet. Jeg ble vanvittig sårbar rundt trening og mat i en vanskelig tid. Jeg stresset med alt i hverdagen og jeg straffet meg sjøl da jeg var skadet. Min håndteringsstrategi var å trene mer. Jeg glemte å være tålmodig og jeg glemte viktigheten av hvile, nok mat og det å ta vare på meg sjøl.

Det ble en god del psykologiske faktorer som påvirket min oppførsel og hva jeg gjorde. Jeg er veldig heldig som har tålmodige foreldre og en samboer som klarte å trykke på de riktige knappene. Jeg ble mer ærlig om min tvangsmessige oppførsel og aksepterte mine problemer. Det lærte meg å lage bedre strategier for å hjelpe meg å balansere min hverdag i en tøff tid, også sett i etterkant. Jeg klarte å bygge meg opp igjen gjennom fjorårets høst.

Jeg elsker regler, planer og klare mål. Jeg jobber nå med å ha nok overskudd i hverdagen og det er med stor glede jeg kjenner at treninga fungerer. Jeg trener ikke bare for å trene, men jeg trener fordi jeg har enormt stor glede av å kjenne at kroppen responderer på den gjør. Disse små endringene har gjort underverker både i form, mål og tankegangen. Jeg skal trene for å bli sterkere og bedre, ikke bryte meg ned. Alt handler om å være trygg på seg sjøl.

Min gjenopprettingsprosess er på ingen måte et perfekt eksempel. Det er imidlertid virkeligheten og representerer utfordringene som andre idrettsutøvere kan gå gjennom, akkurat på samme måte. Jeg har sikkert gjort mange feil og sannsynligvis vil jeg fortsette å gjøre det, men jeg har funnet balansen mellom hva som gjør meg bedre og hverdagens plikter.

Jeg vil ikke være en ”treningsmisbruker”. Jeg vil ikke bruke trening som følelsesmessig utløp eller som et middel til å kontrollere kroppen min. Jeg vil trene for å utføre, å løpe fort og oppnå mål. Jeg vil ikke løpe bare for å løpe. Jeg er en løper fordi det er noe jeg elsker og fordi jeg vil se hvor god nettopp JEG kan bli.

Hvem som helst kan drømme, er du forpliktet?

Hvem som helst kan trene hardt, har du disiplinen til å gjennomføre?

Hvem som helst kan reagere på et noe som ikke stemmer, kan du være den som gjør det?

Hvem som helst kan vise god sportsånd og glede seg over andre, kan du virkelig være glad på dine konkurrenter sine vegne?

Noen kan mislykkes, kan du gjøre det uten å føle deg som en taper?

Alle kan snakke, kan du lytte?

Publicerat: 2018-04-15 22:02 Kommentarer (0)



Jeg vet ikke...

I følge kalenderen har det for meg vært vår i over en måned, men jammen har det drøyd lenge før sola har gitt fra seg litt varme og asfalten har kommet fram. Senest i dag snødde det, og mandag morgen vasset jeg i 10 centimeter med snø. Nok nå? Håper og tror at det blir skikkelig vår snart!

Vinteren har vært lang. Jeg så i min treningsdagbok at jeg ikke hadde sett bar asfalt siden siste uka i oktober før vi løp oss inn i påskeuka. Det har vært 5 måneder med relativt bustete føre. 

I dag gikk startskuddet for utendørs sesongen hva angår løp i Norge. Det gir et kick og en stor lyst til å dra på konkurranser så og si hver helg. Konkurranselysten er stor og jeg er motivert til tusen for å vise hva jeg kan og hva jeg har trent på. 

Samtidig ligger det en enorm usikkerhet i forhold til hvor jeg står. Hva kan jeg og hva er jeg god nok for? 

Foto: Aftenposten

Bustete føre, vinterløping og mange økter alene, er ikke alltid helt ideelt. Du kan bli blind på det du gjør, hvordan øktene går og hvordan du løser din plan. Jeg skal være ærlig - jeg har gjort mitt aller beste på å holde fokus på det jeg skal og ikke gjort noe ekstraordinært. For min del har det lett for å bli litt for mye av alt og da bikker det over. Overskudd, smartness og fokus på meg har vært prioritet en. 

Hvordan det gir utslag vil vise seg. Løping er på den måten fint. Den dagen konkurransen kommer og den tida klokka viser i mål - det er så god du er akkurat dne dagen, i den løypa, på den distansen. 

Standardøktene mine har vært positive, økter sammen med andre har gitt meg selvtilitt. I mitt hodet tørr jeg allikevel ikke å gi meg tommel opp og juble over at jeg har tatt et steg i riktig retning. Av erfaring er trening og konkurranse to helt forskjellige ting. Fjoråret ble en solid nedtur og motivasjonen for å løpe raskt er helt enorm. 

Med disse svarene vil jeg gi alt - alltid og målene har vært klare lenge. De skal jeg virkelig jobbe så innmari hardt for å nå. Akkurat det har alle de treningstimene og prioriteringene fortjent. 

Så da venter jeg bare på den skikkelige våren og til å sette startnummer på brystet. 

Publicerat: 2018-04-07 22:36 Kommentarer (0)



Min største "uvane" er å trene mye...

Jeg har en del uvaner, noe som de fleste har en eller flere av. Min største "uvane" er å trene mye. Har også en del andre "uvaner", eller kanskje noen vil kalle det gode vaner, alt etter hvilke øyne som ser på det. 

Trening er jeg veldig glad i, kanskje i overkant. Jeg har hatt som mål om å trene mindre og trene mer smart dette året. Helt siden jeg var liten har jeg hatt det utrolig moro med trening. Jeg hadde gode venner i idretten som ung, både innen friidrett og langrenn. Jeg gledet meg enormt til fellestreninger og spesielt intervalløktene.

Foto: Aftenposten

Jeg har "alltid" vært kjent for å trene mye. Da jeg satset langrenn trente jeg over 1000 timer i året, men fikk kanskje ikke igjen like gode resultater som det jeg la ned i trening. Fikk gått noen World-Cup renn og har noen topp 10 plasseringer i NM på CV`n. Men ble aldri sterk nok til å ta det siste steget opp. 

Som løper er jeg også glad i å sanke kilometer. De t første årene som løper tenkte jeg som en langrennsløper, og derfor ble det i overkant mange kilometer. Resultatene var bra, men jeg visste jeg hadde mye å gå på i forhold til smart trening og overskudd. 

Sesongen 2016 var bra. Jeg var på vei til å finne en bra balanse mellom full jobbing og en satsing på løping som gikk bedre og bedre. Jeg trente på overskudd hele året og prioriterte nøkkeløkter. 

Dette fikk jeg blod på tann av og jeg var i mitt livs form, men med kontroll i starten av 2018. 

Så kom uhellet som satte meg helt ut av spill i 14 uker. Disse ukene ble trøblete på mange måter. Mistet kontrollen på både psyken og fysikken. Jeg trente som en gal med alternativ trening. Økter med ski og sykkel fylte dagene, uten mål og mening. Jeg gikk og gikk, trampet og trampet... Kroppen ble svakere og svakere, tynnere og tynnere, hodet mer og mer frustert. Trening ble en besettelse og det sa til slutt stopp. 

Alt dette gjorde at 2017 ble en gedigen nedtur. Men opp i alt dette løp jeg noen av mine beste konkurranser, før det ble bråstopp med en kropp som fungerte ekstremt dårlig. Flere konkurranser ble for min del kanselert, noe jeg absolutt ikke ville, men andre satte en effektiv stopper for det.

Til alle dere som tror at jo mer trening er bedre, det er ikke alltid slik. Nå jobber jeg smart, både med mine svake sider og sterke sider. Jeg har fokus på nøkkeløkter, overskudd og det som skal gjøre meg raskere, sterkere og bedre. Perioden jeg har lagt bak meg har vært bra. Tross en snørik og vanskelig vinter her hjemme er jeg sikker på at øktene jeg har lagt ned er bra og det er artig å kjenne progresjon fra tidligere år. Standardøkter gir positive resultater, så smartness i trening er viktig. 

Mer vil ha mer, men det er ikke alltid like bra. For min del nå handler det om overskudd er gull og fokus på det riktige er gull verdt. 

Blikket er rettet framover og kammen går det mot vår. Det gir styrke!

 

Publicerat: 2018-02-19 21:13 Kommentarer (0)



Hva gjør du?

Ja, hva gjør jeg? Hver dag kommer det spørsmål enten på mail, SMS og messenger til meg. Veldig hyggelig at mange er nysgjerrige på løperen, Marthe.

Spørsmålene er alt fra hva jeg trener, hvor mye jeg løper, hvilke økter jeg løper, hva jeg spiser, om jeg trener styrke, om jeg vil dele alt jeg gjør av trening og hvilke konkurranser jeg skal løpe.

Alle er kjempe fine spørsmål og jeg skjønner at folk kanskje vil vite litt mer om hvem Marthe er og hva jeg gjør. Jeg svarer svært gjerne på spørsmål og kommer gjerne med tips, men det er mine egne erfaringer og bør absolutt kanskje ikke følges av alle.

Min trening er ikke noe jeg vil alle skal gjøre og min hverdag er relativt “ensidig”. Men det er mitt valg og slik jeg har valgt å gjøre det. Jeg er i mot å kopiere trening andre gjør. Alle er forskjellige og vi må gjøre vårt beste til å finne ut hva som fungerer best for en sjøl.

Hva jeg spiser er også ofte noe jeg blir spurt om. Jeg tipper det har mye med min bakgrunn å gjøre i forhold til spiseforstyrrelser, men også at jeg er relativt tynn. Hvordan jeg er og ser ut er absolutt ikke noe å hige etter.

En løper, langrennsløper, syklist – ja uansett hva du driver med, trenger nok og riktig drivstoff. For min del handler det om at hver eneste dag er fokuset å få i seg nok og gjerne litt mer også.

Jeg trener mye og har 100% jobb, derfor er jeg avhengig av mat for å kunne fungere og ha framgang. Så hvis det er noe dere vil jeg skal skrive mer om – SÅ GI LYD!

Jeg svarer gjerne og vil veldig gjerne gi noen tips og råd, men det er mine egne erfaringer jeg da kommer med.

Publicerat: 2018-01-23 21:29 Kommentarer (0)



2018 var svært velkommen

GODT NYTT ÅR!

Snart halvveis i årets første måned, sola har snudd og det er faktisk mulig å se at dagene blir litt lenger.

Jeg håper også at dere kan se tilbake til 2017 med et lite smil om munnen og at 2018 blir et godt år og kanskje enda bedre.

I skrivende stund har vi 351 dager foran oss hvor vi kan møte hver dag med et åpent sinn, friskt mot, positivitet, takknemlighet og en tanke som vil at vi skal gjøre det beste ut av hver eneste dag.

Man vet aldri hva livet bringer, men la oss gå med åpne armer inn i 2018 og gjøre det beste ut av hver dag. Vi lever tross alt bare én gang. La oss vise takknemlighet, glede og kjærlighet til livet og alt det bringer med seg.

Uten å komme med en stor utredning om hvordan 2017 har vært for egen del, bostod året av av noen oppturer, mange nedturer, gleder, kjærlighet, nye relasjoner, gode minner, og ikke minst en god dose ny erfaring, læring og kunnskap, og nye utfordringer som ga meg ny inspirasjon til å virkelig gjøre jobben for å bli en bedre løper i 2018.

Jeg ville ikke vært foruten noe av det 2017 har bydd på, nettopp fordi det er både de gode og onde dagene som er med på å bidra til utvikling på veien videre mot målet, i livet og kjærligheten (som min søster så fint pleier å si).

Ofte må man feile for å lære, og selv om noen smeller er tøffere enn andre så kan man komme styrket ut av det.

Over til det rent sporstlige vil jeg konkludere med at løpesesongen 2017 hadde noen få lyspunkt som jeg tar med meg videre i arbeidet videre mot målet, men ikke minst ble 2017 det året jeg traff bunnen skikkelig hardt både fysisk og psykisk.

Jeg ser tilbake på det gamle året med et smil om munnen, selv om våren, sommeren og høsten var blytung.

Tilslutt må jeg bare takke alle de som er der, støtter, heier og tror. En spesielt stor takk til mamma, pappa og Ronnie som står der støtt som et fjell, alltid.

Takk til samarbeidspartnere som gjør det mulig at jeg kan følge drømmen om å sakte, men sikkert, sette nye rekorder på veien med løpesko. Jeg er evig takknemlig og ser frem til å sammen nå nye mål i 2018!

Med det håper jeg at alle har hatt en ganske bra start på det nye året. 

Publicerat: 2018-01-13 12:26 Kommentarer (0)



Min juleferie er litt egotripp

Juleferie for meg er tid til mer trening, hvile og restitusjon. Mine dager blir derfor lagt en del opp etter hvordan jeg trener og hva jeg har trent.

Heldigvis slipper vi å reise lagt for å være med familie og venner i jula. Vi har alle innenfor en kjøretur på 10 minutter.

Vi kan bo hjemme, trene og gjøre det som passer oss best, bortsett fra å møte opp til riktig tid for middager. 

Julaften ble i år feiret hos min bror med familie. Der er da også mamma og pappa. 1.juledag er det "julaften" sammen med svigers. Etter det er det "fri" til 3.juledag, da mamma og pappa inviterer til kalkun. 

Har mistet tellinga på hvilket år, men Ronnie reiser alltid på Tour de Ski 4.juledag. Derfor blir jula kort og jeg er egentlig rimelig fornøyd med at jula er over før nyttårsaften. For min del lander jeg skikkelig godt ned i sofaen den 28.desember. Huset for meg selv og ferdig med alt det "obligatoriske". 

Jeg trener to økter hver dag i jula og det er en god måte for meg å få til bra med skikkelige økter, samt bra med hvile mellom de. Mange synes sikkert det høres rart ut at jegnedprioriterer alt annet, men for meg er dette virkelig juleferie. Trene hardt, mer hvile og noen flere timer med søvn om natta. Jeg kjenner det gir meg energi og det booster formen et hakk. Det er en fin måte å kickstarte perioden med bittelitt tøffere trening i en vanligvis tung periode for trening. 

Sola har snudd og det er absolutt et "lettere" halvår å ta fatt på. 

Så for min del er jul synonymt med trening og jeg har ingen dårlig samvittighet for at jeg ikke deltar på alt som er av festligheter. Det kan jeg ta igjen senere, for jeg har noen mål jeg jobber mot om ikke mange ukene. 

Nyt jula!

Publicerat: 2017-12-26 22:16 Kommentarer (0)



Vi er heldige

Det å leve som en idrettsutøver er på mange måter et privilegert liv. Et privilegert liv fordi vi kan styre hverdagen selv, men samtidig ikke fordi det krever struktur og disiplin for å innfri satte mål. Et privilegert liv fordi vi kan være i fysisk bevegelse hver dag, men samtidig ikke fordi mange dager er steintøffe og flere av øktene krever en god dose viljestyrke å gjennomføre. Særlig i grunntreningsperioden.

Et privilegert liv fordi det ikke er så mange forpliktelser, men samtidig ikke, det er fordi jeg har enn full jobb som lærer i tillegg til at jeg ønsker å være 100% løper. Man skal kunne leve og bo.

Foto: Oppland Arbeiderblad

Og i takt med at årene hvor man kunne jobbet og tjent penger flyr avgårde, leves et idrettsliv hvor krona innimellom må snus for at hjulene skal gå rundt. Samarbeidspartnere står heller ikke å banker på døra, med mindre man er på høyde med de beste i verden, men likevel; "Det er nå du har muligheten".

Jeg angrer ikke. Jeg liker livet som idrettsutøver, og en dag vil forhåpentligvis målet bli innfridd.

Takknemligheten er stor, hver dag, men aller størst er de på dager der du kjenner du får betalt for alt hva du legger ned. Vekkeklokka ringer klokka 05.30 hver eneste dag, og før klokka har passert 07.15 er løpeskoene tatt av og første økt gjennomført. Dagslyset rekker ikke komme, men bakken er hvit, trærne er hvite, gradestokken viser ti minus, luften er frisk og hodelykta viser riktig vei.

Hver årstid har sin sjarm, men desember er en helt spesiell måned. Synes jeg, da. Det er noe med lyset, atmosfæren, soloppgangen, solnedgangen, den blå timen. Hele stemningen.

Ettersom vinteren har inntatt mine faste grusveier og stier, er ikke mulighetene på morgenøktene så mange, men hver enste tur og morgen har sin sjarm. Fargene. Lyset. De magiske øyeblikkene. Man kan nesten ikke unngå å bli glad av det.

Så, der jeg løper rundt og rundt den samme runden hjemme i Hunndalen setter jeg ekstra stor pris på livet, det som har vært og det som er. Nettopp fordi jeg faktisk kan få med seg slike magiske øyeblikk som i dag morges.

Med det ønsker jeg dere kjære lesere en riktig fin førjulstid. Nyt de små øyeblikkene i livet, innimellom alt annet.

Publicerat: 2017-12-11 20:41 Kommentarer (0)



Det er aldri for sent å starte på nytt

Punktum finale for 2017-sesongen. Jeg hadde store forhåpninger, klare mål og en god start. Det endte med den verste sesongen på flere år.

Toppidrett er tøft og det skal det være. Den kjente balansegangen på knivseggen bikket jeg dessverre over under perioden jeg var skadet. Det har tatt tid å komme seg igjen og det har krevd mye, både fysisk og psykisk. Tårer er blitt grått, hodet har blitt testet og kroppen har strittet i mot så til de grader.

Foto: Oppland Arbeiderblad

En lærer så lenge man lever, håper jeg. Dette er noe jeg skal ta med meg. Jeg er glad i å trene, mer enn gjennomsnittet glad i å presse kroppen til det ytterste og ekstremt dårlig til å tenke fornuftig når det koker som mest og hodet vil mer enn kroppen og helsa tillater.

2017-sesongen fikk allikevel et par-tre gode svar. Jeg løp noen av mine beste løp, men også noen av mine dårligste. Jeg har vært mer eller mindre utslitt hver eneste dag og det har gått på bekostning av mye mer enn bare treninga. Mye trening har jeg gjennomført og jeg har et grunnlag nå som jeg aldri har hatt. Dette skal jeg nå bære med meg videre. Jeg skal samtidig bruke hodet til det som hodet skal brukes til - nemlig å tenke fornuftig. Jeg skal bruke de gode personene rundt meg for alt hva det er verdt og jeg skal gå inn i et nytt år med kun positive tanker.

Alt er evaluert, alt er satt strek over og jeg har staket ut en kurs for nye muligheter i 2018. Det går fort til de to første målene og jeg har nå startet godt på veien dit.

Med meg på alle de øktene har jeg og er fortsatt verdens stolteste over å fortsette med samtlige av mine samarbeidspartnere. Det gjør meg glad, lettet og gira på å vise at jeg KAN!

Desember blir en måned hjemme. Her er vinteren kommet for fullt. Januar blir todelt. 14 dager med kun fokus på trene, spise, hvile og restituere på repeat i varmegrader. Februar kommer det til å smelle hardt med både halvmaraton og maraton.

Formen på nåværende tidspunkt er faktisk ganske bra og jeg gleder meg over det som kommer. Jeg har lært, motbakker har blitt krabbet opp og jeg skal nå inn i flytsonen der både kropp, sinn og helse spiller på lag.

Bli med meg på veien og gi jernet!

Publicerat: 2017-12-02 21:27 Kommentarer (0)



Når et av årets mål blir DNS

DNS - DID NOT START

Sommeren er over og høsten har inntatt oss. Det samme har de flotte løpene rundt omkring. De kommer nå på rekke og rad.

Siden min vårsesong ble ødelagt satte jeg meg et nytt mål om at høsten skulle bli bra, den skulle rett og slett bli skikkelig bra. Jeg la en detaljert plan på alt av trening og konkurranser i starten av mai. Første hovedmål i min nye plan var Oslo Maraton med NM-halvmaraton på planen. 

Foto: Kjell Vigestad, www.kondis.no

Før den tid skulle jeg løpe noen løp som trening, men også som sikre formtester. Hver uke har jeg jobbet slavisk og dedikert mot det som måtte komme. Jeg har opplevd utrolig bra progresjon på både trening og i konkurranser. Flere personlige rekorder er blitt satt og flyten på ulike økter har kommet lettere og lettere.

Knarvikmila og halvmaraton på samme sted for 14 dager siden gav meg to virkelig gode svar. Helga i Bergen er like flott hvert eneste år. Knarvik kan å arrangere løp og jeg ser virkelig fram til å komme dit første helg i september å løpe i det flotte landskapet. Det gleder meg ekstra at arrangørene er utrolig flotte, gjestmilde og hjelpsomme. Rett og slett fantastiske arrangement og arrangører.

Forrige helg løp jeg det lokale løpet Dokka-runden. En 10 kilometer i en tøff løype. Både asfalt, grus, gress og terreng møter oss, samt bratte motbakker, lange motbakker og kuperte stier i skiløypa. Jeg satte personlig rekord (og ny løyperekord) med 23 sekunder.

Rett og slett en herlig følelse å avslutte en tøff treningsuke med fantastisk lette bein.

Med disse løpene friskt i minne gledet jeg meg stort til å kjempe om NM-medaljer i Oslo. Dessverre ble det aldri slik. Målet ble knust i løpet av uka og jeg måtte bare innse at startskuddet i Oslo gikk uten meg på startstreken. Tøft, men sant.

Mange har spurt meg om hvorfor og jeg vet ryktene går. Jeg velger å holde de kortene til brystet. Jeg jobber hardt hver eneste dag, hver eneste time, hvert eneste minutt og hvert eneste sekund med meg sjøl og ta de riktige valgene. Bruke innsida av hodet og gjøre det kroppen forteller meg.

Jeg håper å være raskt tilbake og bruke både bein og form til det de skal - løpe fort. Jeg har ikke gitt opp. Jeg gir meg aldri og jeg er sikker på at jeg kommer tilbake i en sterkere utgave.

Hver dag året gjennom gjør jeg jobben sjøl i all slags vær. I mørket og kulde på vinteren, i regnet på høsten og i sola som varmer herlig. Mine drømmer lever. Jeg skal nå de og jeg er sikker på at sesongen som har inneholdt mange seige motbakker vil ende godt.

Heldigvis har jeg mange som vil hjelpe, støtte og gi gode ord på veien. Jeg har en helt enestående familie og samboer, og ikke minst fantastiske samarbeidspartnere. TAKK!!!!!

Mitt fokus ligger på dagen i morgen og gjøre den best mulig, meg selv et hakk bedre og pushe grensene enda litt til. Du kan bare gjøre ting hvis du har trua på at de kan gjøres!

Neste løp skal aggresjon, sinne og fortvilelse komme til sin rett. Bestem deg for at du vil det, mer enn du frykter det!

Publicerat: 2017-09-17 22:51 Kommentarer (0)



Hverdagen kaller

Sommeren går på hell, sjøl om jeg håper at resten av august, september og aller helst oktober, blir tørre, varme og solrike måneder. Hvor blir egentlig tida av? Jeg vet jeg tenker tanken omtrent hver eneste helg. Hva har jeg egentlig gjort denne uka? Hvor tok dagene av sted? Hva inneholdt de? Kan jeg bli flinkere til å nyte mer av dagene og sette pris på her og nå? Definitivt JA, men er det lett? NEI!!

Sommeren har som vanlig rast av sted. Varierende vær, men sånn er sommeren i Norge. Litt av sjarmen? Ønsker meg jo selvfølgelig hetevarme og sol fra morgen til kveld, men Norge er flott uansett.

Hytta, Sverige og hjemme har vært våre destinasjoner i år. Med en samboer som er på farten mye av året er det ikke like lett å friste med turer, hotell og lignende. Like greit, for jeg er veldig hjemmekjær og jeg er utrolig fornøyd når jeg kan reise på hytta og ha dager med blanke ark totalt uten program og tidspunkt. Vi trenger det innimellom.

Nå er det imidlertid slutt på slaraffenlivet og "gjøre som jeg vil" dager... Jobb, plikter, tidspunkt og alt det andre som hører med hverdagen kaller. Det var jo som jeg sa til en jeg kjenner her om dagen at både mandager og hverdagen generelt er veldig bra. Jeg liker at ting er strukturert.

Høsten er høydepunktene hva gjelder løp også. Det går slag i slag for de som satser og likedan for meg. Personlige rekorder skal jaktes, smartnes i treninga skal struktureres og nettopp det å kjempe for at hver eneste dag blir enda litt bedre.

BEAT YESTERDAY!

Jeg er klar! Kjempe klar! Hva som venter kommer mer utover. Jeg lover å oppdatere jevnlig både med økter og konkurranser. Jeg har satt meg høye mål og nå er det på tide å sette ting ut i livet, samt drite i hva som ikke fungerer. Fokus på meg sjøl! Fokus på mine mål! Fokus både i hodet og hjerte! Rett og slett være tøff nok, dønn ærlig og gjøre de rette valgene - akk så enkelt, men akk så utrolig vanskelig av og til.

Jeg har tatt lærdom av en tøff vår, det tar tid å endre dårlige mønster og rutiner som er innarbeidet over en dårlig periode, men jeg er sterkere nå til å være den jeg ønsker.

BLI DEN BESTE MEG!

Klar, ferdig - kjemp hardt, hver dag! Jeg skal vise for meg sjøl at mine drømmer lever!

Publicerat: 2017-08-12 22:14 Kommentarer (0)



102 träffar Sida: 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 11 Nästa Sista 

MerMarthe Katrine Myhre

Langdistanseløper med maraton som favorittdistanse, men vil bli raskere på de kortere distansene. Bor i Hunndalen, rett utenfor Gjøvik. Et treningsparadis både sommer og vinter. Her er det lett å finne seg godt tilrette og leke seg gjennom de mest utfordrende treningsøktene. Her kommer jeg til å skrive om trening og mye annet spennende som gjør livet godt å leve. Jobber som lærer, freelance journalist og medarbeider i sportsbutikk. Løper i verdens beste klær fra CRAFT SPORTSWEAR NORGE og med sko fra NEW BALANCE NORGE Egen blogg: http://www.marthemyhre.no/

RSS-flöde



Mest lest




Kategorier

  1. » Trening


I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei :-D Etter 2 uker med feber, vond hals og dårlig form er jeg endelig tilbake med løpeskoene på ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Vinn eller forsvinn? Nei, det handler ikke om å vinne men å overvinne meg selv!   Jeg startet å ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser