Maria Sørbø - Runner's World
Annonse

Maria Sørbø

Blomstermila i Drø(y)bak

For dere som leste mitt forrige innlegg så husker dere kanskje en litt småfrustrert utgave av meg som så gjerne ville løpe et løp. Samme kveld som innlegget ble publisert kom det en melding på Facebook fra #høgepålivet-Eli om noen av oss andre i gjengen ville komme til Drøbak for å løpe Blomstermila på søndag. JA!

Nina og jeg ville. Bare å få på oss startnummer på brystet igjen før løpsabstinensene ble for store. Jeg brukte ca 2 minutter på å melde meg på, og hadde dermed ikke sjekket noen ting angående løype, vær o.l. Ikke at det ville hatt noe å si. Løpe skulle vi uansett, men når vi fikk høre om løypa og så sjekket yr …. Hmm … Bare hør videre.

Jeg sendte en melding til RW-bloggkollega Bjørg Astrid. Hun bor jo i Drøbak så jeg var 101 % sikker på at hun skulle løpe Blomstermila. Jeg hadde helt rett. Kun kort tid etter at vi hadde begynt å skrive skjønte jeg raskt at jeg ikke hadde gjort noe research, for da begynte spørsmålene mine: Hvordan er løypa? Er den ganske flat? Rett tilbake fikk jeg «le så du griner» emoji, og beskjed om at Drøbak står for drøye bakker. Hahaha … da måtte jeg le høyt selv. Jeg hadde aldri vært i Drøbak før må jeg bare skynde meg å si. OK, er det spennende løype? Åja, to like runder? (Det liker jo IKKE jeg egentlig! Skulle meldt meg på 5 km tenkte jeg ..) Ja, den er på asfalt ja? Bra å vite. Skjerp deg Maria, nå må du inn å lese litt om løpet tenkte jeg også, men hele påmeldingen ble spontan og morsom så da er det ok å være litt urutinert. Dette var fredag, og løpet skulle gå søndag.

Jeg sendte av gårde en SMS til min venninne Ellen også som egentlig ikke liker å løpe (tror hun), men etter hennes 1 km etappe på Holmenkollstafetten så la jeg merke til at det ble vekket en liten løpegnist. Den må jeg benytte meg av tenkte jeg. Hun er jo sprek og superinspirerende ellers på treningsfronten med Barrys bootcamp flere ganger i uka. Kl 23.53 fredag kveld kom det melding om at: «Jeg gjør det! Jeg blir med på 5 km» JAAAAAA! «Påmeldingen går ut om 7 minutter» skrev jeg tilbake. «Åh, har du mulighet til å hjelpe meg med påmeldingen?»  Jeg hadde lagt meg, men da tok jeg nesten salto ut av sengen for å rekke å melde henne på. Det er jo så KULT når vi har smittet nok et menneske med nok løpeglede så hun melder seg på sitt første ordentlige løp. Hurra for Ellen!

Neste dag sjekket jeg Yr. Åja, 20 mm regn. Så moro da. Ellens første løp, søndag og ingen afterrun å lokke med. Stopper det oss? Nei. Ellen var kun positiv.

Må innrømme da jeg våknet på søndagen og det regnet sidelengs utenfor at jeg glatt kunne sett for meg den dagen som en pysjamassøndag, men med en rolig formiddag og en ny liten sjekk på Yr så fant jeg ut at det faktisk skulle skinne opp ca akkurat kl 16 når 5 km til Ellen skulle begynne. Dette ser lovende ut. Optimist.

Nina, Ellen og jeg satte kursen mot Drøbak. Vindusviskerne mine sto på maks, og likevel var det vanskelig å se ut av frontruta. Fortsatt optimist.

Vi kom til Drøbak med god tidsmargin. Det var ikke kø på startnummerutdelingen i det verste regnskyllet så vi ble sittende litt i bilen, og vet dere hva? Innimellom de store dråpene begynte sola å titte frem, og etter ca et kvarter var det FULL SOMMER! Hva hadde vi gjort for å fortjene dette? Vi hoppet ut av bilen, plukket opp startnummer, møtte Eli og Bjørg Astrid.

Vi fikk heiet de sporty barna til Bjørg Astrid av gårde på barneløpet, og ikke lenge etter sto Ellen klar på startstreken på 5 km. Heia Ellen! Det er lyd i oss #høgepålivet jentene når vi bestemmer oss, så Drøbak fikk vite at hun løp.

En halvtime senere sto vi klar på startstreken for å løpe 10 km. Jeg var jo fullt klar over særlig den ene drøye bakken som vi skulle passere to ganger, men det var også noen flere bakker. Etter en oppoverbakke kommer det somregel en nedoverbakke, så litt opp i opp skulle det gå, men jeg var spent på løypeprofilen.

Startskuddet gikk, og det var bare å gi gass. Drøbak er jo så nydelig så sånn sett var løypa en fryd for øyet, men det ble fort varmt. Sola stekte, og oppoverbakkene gikk veldig oppover synes jeg. De var bokstavelig talt drøye i den varmen. Runde en gikk relativt fint, men på runde to ble det tøft. Den bratteste bakken føltes som en vegg, og jeg måtte gå opp. Da hadde jeg i hvert fall litt futt igjen i bena når jeg kom til nedoverpartiene på slutten. Det var ikke så ille med to like runder i de vakre omgivelsene, men jeg slet meg likevel gjennom dette løpet. Syntes rett og slett den 10 km var brutal, men så ser man målstreken, løper i mål og glemmer alt. Der sto jo Ellen. Hun som hadde løpt sin første 5 km på imponerende vis. Det blir det høy #høgepålivet faktor av.

I mål fikk vi utdelt hver vår blomst og et krus. Barna fikk medaljer, OG Ellen. Nina ordner opp. Når man løper sitt første løp er det velfortjent med en medalje rundt halsen. Vi håper dette gav mersmak.

Les også Bjørg Astrid sin blogg fra dette løpet. Hun var skikkelig på hjemmebane. Makan til sprek og sprudlende dame. Ecotrail og Blomstermila løp vi begge to, men hun fikk med seg BIRKEN innimellom dette i tillegg.

Det var noen fornøyde damer i bilen hjem den søndagen for 1 1/2 uke siden. Nå gleder vi oss bare til neste run (OG afterrun) til høsten.

Hvilke løp skal DU løpe til høsten? Skriv gjerne i kommentarfeltet. Det inspirerer meg og alle andre som leser.

Hilsen Maria 😊

Publicerat: 2018-06-27 08:08 Kommentarer (0)



Jeg vil jeg vil, men får det ikke alltid til! En løpemammas tanker …

Utvalget av fine, morsomme og utfordrende løp har blitt som en godterihylle på butikken. Man har lyst til å kjøpe hele hylla, men man kan jo ikke det. Noen favoritter verner man om, noen blir man litt lei av, og når det kommer noe nytt er det spennende å prøve. Helst vil man prøve alle nyhetene på en gang.

Denne våren hadde jeg kun meldt meg på Sentrumsløpet (en av mine favoritter som jeg verner om) og Ecotrail 80 km (en stor nyhet for meg som fort kan bli en favoritt) Jeg følte tidligere i år at det var veldig lurt å ikke melde meg på for mye siden jeg skulle delta på Ecotrail 80 km. Litt fordi jeg i 2017 hadde en del vondt i kroppen, og da tenkte at jeg kunne være litt forsiktig. Akkurat nå synes jeg ikke at det var lurt å tenke sånn i det hele tatt. Jeg vil løpe LØP! Jeg savner det! Og ikke har jeg vondt en eneste plass heller. Jeg har vært snill med meg selv og bare løpt på fulldempa sko, utenom intervaller på mølle, og de vondtene jeg slet med i hamstring og setemuskulatur har blåst bort.

Det er løpefristelser rundt hvert hjørne. Det ene etter det andre fantastiske løpet som JEG VIL DELTA PÅ! Men siden jeg var så snusfornuftig at jeg ikke meldte meg på noe mer så har jeg stort sett lagt andre planer hver helg frem til sommeren. Hyggelige planer med barna for eksempel, og de avtalene bryter jeg ikke.

Maridalsvannet - mange treningsøkter her

Forrige helg arrangerte Runner's World Løpeweekend på Norefjell (Drøm), det var Birken, det var langtur med Sport 1 sin løpegruppe og det var Farris ultra. Min mann skulle på guttetur, og jeg hadde en fantastisk helg med barna. Jeg ville aldri byttet det bort, men det betyr ikke at jeg ikke akkurat den helgen til neste år kan planlegge inn en av disse tingene.

Til helgen som kommer er det Skogsmaraton og Sommernattsløpet. Mann og datter skal på klassetur, og minstemann har snakket om hva vi skal finne på den lørdagen i juni siden før jul. Jeg gleder meg! Han setter den alenedagen vår utrolig høyt, og det gjør jeg også. Da kan jeg ikke løpe, men det er jo ikke sikkert den årlige klasseturen havner akkurat på Sommernattløpet til neste år, så da kan jeg tillate meg å drømme om å delta da.

Casper (9 år) blir også med på en løpetur avogtil 

Alt handler om å planlegge godt. Da får man til litt av hvert. Både løpe løp som er helt fantastisk moro, og kvalitetstid med familie og venner. Det er en balansegang som har vært viktig for meg i forhold til barna. Når de var små sto jeg opp før hanen galte og la ut på langtur for at det skulle gå minst mulig utover tiden med barna. Nå er det mer fleksibelt siden de av og til synes det er litt kulere å være med venner enn med mamma, og ikke minst nyter å være litt alene. Tidsnok er det fullt mulig jeg blir enda litt mindre interessant en periode som teenager-mamma (Iiik! Er jo lov å HÅPE at ikke det skjer) Da er det bra man kan løpe og lufte tankene 😊

Den var velfortjent den gutteturen til mannen også. Han er et ja menneske, så jeg får stort sett med meg de løpene jeg vil (og planlegger. Viktig!) Han lurte på om det hadde rablet for meg når jeg meldte meg på 80 km, men han synes det var tøft, og jammen er han litt stolt også.

Når det gjelder Ecotrail så svevde jeg av løpelykke i flere dager, og jeg tenker fortsatt mye på den dagen. Det er også en av grunnene til at jeg angrer på at jeg ikke hadde planlagt et løp til før sommeren. Det ble litt tomt etterpå. Nesten som en miniliten kjærlighetssorg. Den dagen var så fantastisk. 

Nå gleder jeg meg til en lang sommerferie etterhvert, som selvfølgelig kommer til å inneholde en god del løping. Jeg drar jo aldri et sted uten joggesko, så i sommer vil det komme løperapporter fra både storby og fjellet. 

Til høsten gleder jeg meg til ulike løp. KK mila har vært en vernet favoritt i #høgepålivet gjengen i mange år. Det er litt synd at den alltid krasjer med et spennende løp jeg ikke har prøvd før, Nordmarkstraveren. Kan man ha en fot i hvert løp?

Jeg ser frem til halvmaraton både i Oslo og Skien, og ikke minst til å nå hovedmålet i desember som er maraton i Valencia. Åh, det skal bli fantastisk! En venninnetur som inkluderer maratonløping er det ultimate for meg. Bedre blir det ikke. Jeg håper å få til litt annet også, så da er det vel bare å sette i gang å planlegge.

Hvis DU er ledig på lørdag, så hiv deg på Sommernattløpet! Blir nok en herlig opplevelse å løpe 5 km i vakre Oslo kl 22 på kvelden. Det er fortsatt mulig å melde seg på.

Vi sees 😊

Hilsen Maria

Publicerat: 2018-06-14 23:35 Kommentarer (0)



MerMaria Sørbø

Jeg er 40 år, mamma til to og gift med en fin, men travel mann. Jeg elsker å løpe, og har funnet ut at til tross for all verdens tidsklemme så får man tid til det hvis man vil. Jeg bor i paradis, nærmere bestemt helt inntil markagrensen i Oslo. Den dagen vi flyttet dit så sa jeg til mannen min; blir vi ikke sporty her så blir vi det aldri! Klapp på skulderen til oss for at vi ble det! I tillegg til min store løpeglede deler jeg interessen for skiturer og turer på bena i naturen og fjellet med familien. Hovedmålet er å ta godt vare på helsa, og det er heldigvis mange morsomme måter å gjøre det på. Følg meg gjerne her på Runners World hvis du vil se hvordan. Jeg kommer til å skrive om min treningshverdag, løpene jeg deltar på og nye mål som jeg setter meg. Jeg håper du lar deg inspirere. Jeg gleder meg! Instagram: mariasorbo

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser