Maria Sørbø - Runner's World
Annonse

Maria Sørbø

Jeg skal delta på Ecotrail 80 km – Har det rabla for meg?

Det er helt utrolig, men når jeg sitter hjemme i sofaen og tenker på hvilke løp jeg vil delta på, så kommer Supermann trøyen på helt av seg selv. Er det bare meg, eller kjenner du deg igjen? Der i sofaen så finnes det ikke begrensninger for hva jeg har lyst til eller tror jeg kan klare.

Enda verre er det at selvinnsikten ikke slår inn før det ryker av gårde en melding til #høgepålivet – Sissel om hun vil være med. Å sende et spørsmål til henne om et løp, er ensbetydende med å være påmeldt. Ordet «nei» finnes ikke i Sissel sin ordbok. Hun er et JA-menneske, og det er jo fantastisk. Vi kommer aldri mer til å se inn i fremtiden uten å ha en utfordring foran oss tror jeg.

Nå skal vi altså ut å løpe 80 km. Det er litt galskap. Jeg er vant til å løpe ganske langt og mye, men jeg er ikke erfaren i terreng. Jeg har løpt mye på grusvei, men ikke på sti. Det er helt sikkert ikke naturlig å starte med den lengste distansen, men både Sissel og jeg blir altfor lett trigget av spørsmålet: Hva kan vi klare?

Hun er råere enn meg i terreng. Jeg har andre styrker. Vi kan nok utfylle hverandre fint på ulike områder på den turen. Dette skal vi gjøre sammen, uten hårete tidsmål, men med mål om gjennomføring før arrangørene pakker sammen og går hjem. Vi skal nok klare å motivere hverandre gjennom dagen, og ingen av oss har planer om å måtte svelge en hel kamel hvor vi må erkjenne at vi ikke klarte det.

I mitt hode er det sol den dagen hvor vi tripper av gårde til Maridalen, Holmenkollen, Sørkedalen og Fossum før vi kommer tilbake i sakte film (regner jeg med) til Operaen. I realiteten er jeg selvfølgelig klar over at vi kan være uheldig å få regn, sidelengs vind, et beintøft løp med gjørme og gnagsår og det som verre er. Det gjelder å holde seg positiv.

Hvordan skal vi få til dette? Sissel og jeg bor på forskjellige steder, så vi må trene for oss selv. Jeg har en hverdag som gjør at jeg ikke klarer å legge frem en helt strukturert treningsplan. For meg gjelder det å holde seg i farta. Løpe der man kan, spe på med styrke og mobilitetstrening, og målet er akkurat nå en langtur i uka. En god stund har den langturen foregått på ski. På en måte bra fordi jeg har strevd litt med lår/setemuskulaturen, og kroppen er evig takknemlig for variasjon. På en annen side føler jeg meg mer usikker enn på lenge hvordan det står til med løpeformen. Det er lenge siden vi har hatt så heftig vinter, og selv om jeg løper en del så er det hverken langt eller spesielt fort.

Nå er det ikke fart som er fokus på Ecotrail, og heldigvis er maratonmålet for i år først i desember, men underveis er det mange andre løp hvor jeg har satt meg nye mål. Jeg gleder meg, og krysser fingre for at jeg når noen av dem. Jeg vil alltid være min aller største konkurrent!

Sees vi på Ecotrail 26. mai? Det finnes flere distanser å velge mellom!

Hilsen Maria 😊

Publicerat: 2018-02-25 17:09 Kommentarer (0)



Oslo Winterrun 2018 - årets fineste vinterløpefest!

Hurra! Endelig fikk jeg deltatt på mitt første Oslo winterrun. Det var på tide, og det var veldig moro! Brr .. Det var riktignok mange minusgrader, men hva gjør vel det hvis man har riktige klær på seg, og det er løpefest i byen?

Jeg var ganske så spent på forhånd. Jeg har deltatt på et nyttårsløp flere ganger, men aldri opplevd å få veldig utfordrende vinterføre. Det har heller aldri vært så kaldt, så dette var en helt ny erfaring.

Selv om man tenker at det ikke er på vinterføre man setter ny pers, så klarer i hvert fall ikke jeg å la være å tenke på hva jeg kan få til. Hvilken tid kan jeg klare? Da jeg kom ned til Rådhusplassen la jeg alle ambisjoner rett på hylla. Det var isføre store deler av løypen fikk jeg høre, og jeg er superpingle. Dette får jeg ta som en ekstra hyggelig løpetur tenkte jeg. 

Oslo winterrun var super med informasjon i forkant. De hadde på det sterkeste anbefalt å løpe med piggsko, noe annet ville nok blitt vanskelig tror jeg. Jeg hadde gode piggsko med godt grep, men jeg kjenner meg selv, og vet at jeg blir litt pysete.

På Rådhusplassen var det herlig stemning. Det var mange løpeglade folk, noen av dem med veldig kreativ belysning. Det var masse lys og fakler. Jeg var så heldig å møte min medblogger her på runnersworld, Bjørg Astrid før løpet. Det var superhyggelig. Moro å bli litt kjent, og høre om noen løpserfaringer hun har gjort seg, og ikke minst høre om Oslo maraton målet hennes.

Superkoselig å hilse på Bjørg Astrid 

#høgepålivet jentene er klare som alltid

Det var felles oppvarming før startskuddet gikk. Jeg liker vanligvis å stille meg litt langt fremme når vi skal løpe ut, men på dette løpet tenkte jeg at pingla fikk trekke litt lenger bak, så jeg ikke forhindret andre en god start. Det var riktig vurdering, selv om det innebar køløping de første kilometerne.

Oppvarming på Rådhusplassen

Det var en morsom løype. Opp og ned, opp en trapp og gjennom porter inne på Akershus festning. Jeg er ikke kjent der, og klarte heller ikke helt å orientere meg i mørket, men det var såpass mye variasjon at jeg gledet meg til runde to. De som kjenner meg vet jo at jeg vanligvis ikke er så veldig glad i like runder. Runde en gikk ikke fort, men på runde to visste jeg litt mer hva som ventet meg i tillegg til at køen hadde sluppet opp, og da fikk jeg tatt inn litt tid. Jeg lærte at jeg med stor fordel kunne tatt en tur gjennom løypa på forhånd.

#høgepålivet jentene på et og samme løpebilde. Jeg ser vettskremt ut :-) 

Meg og mine #høgepålivet venninner Sissel og Nina finner alltid grunner til å feire. Denne gangen feiret vi at vi perset i andre enden (på en stund), så vi dro med godt humør til Skyggesiden bar hvor Oslo winterrun sitt afterrun fant sted. Der fikk vi mat og god drikke. Vi ble kjent med andre winterrun løpere, og hadde en skikkelig koselig kveld!

Den mest praktiske medaljen jeg har fått. Kjempefin! 

Det er supert å være helårsløper, og da er det moro at det er tilbud om vinterløp. Anbefaler virkelig alle som liker å løpe å prøve Oslo winterrun. Det er litt annerledes, og veldig stemningsfullt! Ja, det er kaldt, men varmen kommer når man setter i gang. 

Oslo Winterrun bildene er tatt av: Eivind Bye, Adam Stirling og Kai-Otto Melau

Maria :-) 

Publicerat: 2018-02-10 11:36 Kommentarer (0)



MerMaria Sørbø

Jeg er 41 år, mamma til to og gift med en fin, men travel mann. Jeg elsker å løpe, og har funnet ut at til tross for all verdens tidsklemme så får man tid til det hvis man vil. Jeg bor i paradis, nærmere bestemt helt inntil markagrensen i Oslo. Den dagen vi flyttet dit så sa jeg til mannen min; blir vi ikke sporty her så blir vi det aldri! Klapp på skulderen til oss for at vi ble det! I tillegg til min store løpeglede deler jeg interessen for skiturer og turer på bena i naturen og fjellet med familien. Hovedmålet er å ta godt vare på helsa, og det er heldigvis mange morsomme måter å gjøre det på. Følg meg gjerne her på Runners World hvis du vil se hvordan. Jeg kommer til å skrive om min treningshverdag, løpene jeg deltar på og nye mål som jeg setter meg. Jeg håper du lar deg inspirere. Jeg gleder meg! Instagram: mariasorbo

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Maria SørbøMer

Endelig var årets høydepunkt her. Maratontur med de beste #høgepålivet jentene, og denne gangen ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Målene for 2019 er nådd! Det har vært et fantastisk løpeår! Året er imidlertid ikke over enda. Det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser