Mari Weider - Tusen takk Toughest for beste sesongstarten! - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Tusen takk Toughest for beste sesongstarten!

Heldige meg har allerede løpt 2 løp iår - og for den saks skyld allerede smugstartet sesongen...men offisielt så startet nok sesongen for de fleste i går - en gjeng av oss var i England, nærmere bestemt Pippingford park - og en god del andre fine folk var i Slottsskogen i Gøteborg og feiret starten med Tough Viking! Håper jeg kan få til en smugrapport til dere derifra også.

Men jeg startet altså med Toughest i Pippingford park syd for London.

Jeg har løpt i Pippingford park for 2 år siden, da Supermann og jeg løp våre første internasjonale løp med spartan race. Irriterende nok gjentar jeg for meg i selv at jeg sto så nærme mr Joe de Sena at jeg kunne gitt han en klem...men newbie som jeg var da visste jeg ikke engang hvem han var...nå derimot! Han slipper ikke unna neste gang!

Men tilbake til Toughest! Jeg har løpt 3 Tougest løp tidligere, 2 i Holmenkollen og 1 i Gøteborg  - av de tror jeg nok Gøteborg kommer høyest på listen. Men i helgen fikk jeg meg en ny all-time-high! Toughest i Pippingford park!

Jeg har drømt i et helt år om å løpe dette løpet, da jeg snakket med andreas i fjor og hørte de skulle ha de i Pippingford park var jeg ikke i tvil. Jeg skulle dit! Litt usikker var jeg dog på om jeg skulle klare å få det til. Men med en skikkelig krampe og kraftanstrengelse klarte jeg det, opp og ned til London på 1 1/2 døgn...Men det var verdt det. Toughest, Pippingford park og UK leverte varene! En spennende opplevelse skulle det være å se de beste av de beste i UK og Norden flekse muskler og løpeferdigheter. Ikke overraskende dominerer svenskene høyt på listen, de svenske jentene virker uslåelig, selv for de beste engelske jentene! Freya Martin, som jeg ikke så hælene på engang på Spartan Beast ifjor, kom på en finfin 4.plass, mens råe Agnethe Reymert (som btw grusa meg rått) kom på en fantastisk 20. plass. For når man løper Toughest er en 20.plass helt rått å få til. Selv kom jeg på en 34.plass og ligger pent der jeg pleier å ligge. Om jeg er fornøyd...nja det vet jeg ikke, men konkurransen er rå på damesiden (ja forsåvidt på guttesiden og!), og med tanke på hvem som er foran meg, så må jeg vel være fornøyd! Jeg gjorde ihvertfall så godt jeg kunne.

Elite gutter skulle starte hele sirkuset kl 10, og vi var på plass rett før 09. Vi la oss til øsregn og våknet til en duggfrisk solrik dag. Alt var perfekt...unntatt temperaturen - 3 grader var friskt og jeg var superglad jeg hadde valgt thermotoppen min fra Skins til å løpe med. Jeg rant litt bort da sola skinte på sitt beste underveis i løypa, men temperaturen sank fort i gjørma og i vannene. For vi ble våte ja!

Da vi kom frem til parken ble vi møtt av et fantastisk festivalområde. Noen har kritisert at det var for mye salgsboder der...men kjære vene, hvor kult er ikke det å tusle rundt å se på alt man evt kan kjøpe seg fra løpetøy, til sko og sokker, blader og ikke minst Dry-robes! I tillegg hadde de sørget for bord og benker som definitivt er en luksus til engelske gjørmeløp å være, det ble solgt mat, drikke og kaffe fra flere boder. I tillegg fikk vi både vann og proteindrikk da vi kom i mål. Jeg gir hele sirkuset terningkast 6 for festivalområdet. i tillegg fikk vi nummerlappene våre fort, og det var både doer og omskiftningsområder + bagasjeoppbevaring...eneste trekket jeg kan gi er at jeg ikke fant doene...men det var jo forsåvidt mitt problem...og når man er i skogen løser man jo det på en enkel måte;)

Når det gjelder stemning svikter aldri Toughest! Det er høy musikk (men ikke for høy), nedtelling til de ulike heatene starter over høytalere og en egen dj/speaker som til enhver tide sørger for å holde stemningen oppe! Og det er elektrisk når eliten starter! Utrolig kult å se både Håkon og Robin blant eliteguttene! Litt ekstra gåsehud å se Robin med elitevesten sin med tanke på alt han har jobbet for og slitt med på sin vei! Men han  klokket inn VM billetten sin, og det unner jeg han så mye!

Ekstra ydmyk er jeg selv for at jeg fikk stå der med elitevest igjen iår. Som representant for Team Skins kjente jeg noe enormt på presset, og jeg håper ikke de er skuffet over innstatsen min. Jeg ga det jeg hadde, og holdt i det minste plasseringen min, ja klatret faktisk to plasser fra Oslo og Gøteborg ifjor. Formen var ikke optimal i helgen, men jeg skal ikke komme med unnskyldninger - istedet skal jeg bruke erfaringene til å bli enda bedre. Jeg kjente på styrkene mine - og svakhetene mine. Jeg kjente på hva som har funktet å trene på i vinter, og jeg kjente på hva som skal jobbes enda mer med. Det er en drøy måned til EM, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare å forbedre, men med Bjarte på Farm Ninja Challenge på lag og Robin i baklomma har jeg de beste som kan hjelpe meg!

Som vanlig husker jeg ikke alle hindre på min vei -  jeg går litt inn i en transe når jeg løper. Men heldigvis for meg så har jo alltid Toughest et løypekart som jeg kan støtte meg på - og ikke minst kan jeg ramse opp de hindrene som gjorde dype inntrykk...på godt og vondt!

Nå er jo kanskje virkelig et av hovedhindrene i Pippingford park terrenget, og det skal arrangørene ha for - de har virkelig klart å finne de verste bakkene og utnyttet terrenget 100% på best (eller verst mulig) måte. Vi måtte ut i bekker, gjørme og tilogmed vasse (til brystet) gjennom et iskaldt vann. Da jeg gikk med vann til midt på brystet var jeg faktisk glad for at den store sklia var stengt. Vannet var nemlig så kaldt at jeg tror det kunne vært opptil flere som hadde fått panikk når de landet i det iskalde vannet.

Men la oss snakke mestring - dere har sikkert fått med dere at jeg har øvet mye på boxjump i vinter - og jaggu høster jeg resultater av det nå. Selvom jeg var så sliten et par ganger at jeg så dobbelt, skvatt jeg lett opp både skråveggene og de andre veggene til Toughest. Men det kuleste var da jeg kom til irish table, der hang det to elitejenter og sprellet. Da de sprellet seg ut på strafferunder, tok jeg et dypt pust, hoppet opp, fikk et vidunderlig tak og var over på 1-2-3! Fytti grisen så kult! Løp en stund på det altså!

En annen ting jeg har øvet mye på i vinter er grepet. Det har ikke akkurat vært noe å skryte av! For meg har verken monkeybar, ringer, diverse rigger ol ikke vært noen selvfølge å komme gjennom, men helgens første platinumrigg med sidehengende trapezer gikk overraskende lett, jeg kom meg også relativt elegant gjennom monkeybaren og platinumriggen på eventområdet og ikke minst acet jeg ringhinderet helt på slutten som jeg hadde fryktet da jeg aldri hadde testet det før. Men jeg kjenner at grepet kan definitivt fortsatt øves på, det er ikke langt nær så optimalt som det bør være. Toughest hadde blant annet innført en ny fastlane som vi av en eller annen grunn ble tvunget til å kjøre (!) - vet ikke helt hva det heter, men den har de store hjulene man må svinge på for å komme seg fremover - hadde verken grepet her eller momentet til å svinge med så der ble det penalty gitt. Litt surt egentlig, for det vanlig hinderet der var noen ringer man skulle skli seg fremover med, burde ha gått bra.

Men Toughest innfridde som vanlig med kule hindre, jeg tror om jeg husker rett så hadde de ikke mindre enn 5 eller 6 rigger med morsome ting, i tillegg til tauklatring, dipswalk sternumchek og de andre "vanlige" hindrene.

Det jeg ellers likte veldig godt i år var at de virkelig fikk oss til å måtte vise muskler, en av mine styrker i hinderløp er nettopp tunge ting, og i helgen måtte vi bære det som bæres kunne - det var tømmerstokkbæring, jerrykanner, herkules hoist (40 kg), bulgarsk sandsekk og dekk. Damen som sto på dekkbæringen er vel den hindervakten som fikk mest skryt av dem alle, hun var et råskinn og ga tydelig beskjed om hvordan det skulle gjøres "hold dekket over hodet og ikke lov å touche skuldrene"! Og seff gikk det oppover bratt - rå øvelse når du både får den statiske biten med å holde noe tungt over hodt, balansebiten med å holde dekket på plass og holde tempo oppover.

Sist men ikke mist innfridde Toughest i London som et skikkelig gjørmeløp. Toughest pleier jo å være et relativt cleant løp, uten de store gjørmemengdene - men etter å ha kommet imål etter dette løpet, må jeg innrømme at jeg var sjeleglad for at jeg startet så tidlig som jeg gjorde. Å fullføre løpet utover i puljene med de gjørmemengdene vi var gjennom, ja det er intet mindre enn en rå prestasjon. Signaturhinderet deres Dragon back, var allerede råglatt da jeg kom dit og nesten umulig å holde seg på beina da man landet, det var mye gjørme generelt i løypa, og i tillegg hadde de gravd et anstendig antall gjørmegrøfter mot slutten av løypa, første del hadde de lagt noen tømmerstokker som jeg mirakuløst klarte å hoppe fra stokk til stokk og kom meg over...bare for å møte 4 nye store grøfter etter det, så gjørmefri ble jeg ikke om jeg hadde trodd det ;)

Jeg vil si at Toughest i London antagelig er det beste Toughest jeg har løpt noen gang, på tross av #fail på rampa (sklei veggimellom), sternum cheken (må finne ut av dette altså, kan ikke være umulig!) og ringene (tabbe å bruke kliss våte hansker!). Den store snakkisen er at endel hindre ble stengt, men for det første var arrangementet utsatt for sabotasje om natten der bl a vanntilførselen til sklia ble delvis saget over, bolter ble løsnet på en traversewall og løypa ble omrutet ut i skogen. En annen ting var at et par av hindrene ble stengt pga ustabilt grunnlag, det er veldig mykt i Pippingford, og i stedet for å risikere at hinderne seg og noen skadet seg, så valgte de å stenge bl a cargonettet. Jeg mener Toughest skal få ekstra kred her for å sette sikkerhet først. De har gjennom de årene jeg har løpt løpene, vurdert hindrene sine fortløpende og er flinke til å fjerne de hindrene som kan forårsake skade, eller som de ser ikke fungerer.

Så Andreas og Toughest - tusen takk for en fantastisk åpning av sesongen, dere innfridde til tusen og jeg gleder meg til både Oslo og Gøteborg senere i sommer!

KlemMari

Kategorier:
Løp 
2016-05-01 05:35, visad 13336 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Ny opplevelse i helgen; deltakelse i motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp, i Ørsta. Det starter ved ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser