Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Det er store sjanser for at jeg kommer til å dø til helgen...

...og om det skjer - så vil jeg bare si at det har vært en ære å skrive her og i Runners World generelt!

...mohahahaha...neida - jeg har ingen planer om å dø...men alt innen gråting, spying og kollapse over mållinjen må være tillatt! Mulig vi snakker gledestårer over å ha overlevd...tårer over de flotte folka jeg kommer til å løpe med, tårer pga egen prestasjon (på godt eller vondt!)...men jeg tror vi kan sette tårer som høyt oppe på skjema over ting som kommer til å skje.

Etter tårer, kommer glede! Glede, mestring og latter. Det kommer til å bli mye latter - og enda mer glede! For jeg gleder meg jo som en unge! Herregud - det er jo Viking Race denne helgen og X-run neste helg. Men jeg vet ikke helt hva jeg har begitt meg ut på - på X-run har vi jo en førsteplass å forsvare - og dermed har vi sikret oss en maskin av ei dame, sterk som fy og O2-snapper fra hun klarte å gå - og med samme (om ikke verre) konkurranseinstinkt som Supermann. Vi skal ut på den store ildprøven imorgen og det blir spennende å se hvordan vi matcher hverandre formmessig...enten blir det knallbra og et råsterkt team - men i verste fall kommer jeg til å tygge jord og støv mens jeg hører ekkoet igjen og igjen "Mari...Mari...henger du med???" Jeg frykter...men igjen - det er jo X-run - min store Hat/elsk konkurranse - blir jo knall uansett!

Men først er det Viking Race - 5 km med team Weider på lørdag, og 10 km med team Awesome på søndag! Så i enkle linjer - lørdag blir smerte og søndag blir helt sykt kult! Team Awesome rocka Viking Race ifjor med både bra plasseringer og mye liv og røre! Iår har vi med oss noen nye rå damer - Maskin 1 - Marianne Aas Krog som da sammen med Supermann skal løpe med meg på X-run, og maskin 2 - Lillian Dramsdahl - dama jeg løp mot på X-run Eidsvoll...men smart som jeg er, istedet for å konkurrere mot denne dama, så løper vi på lag! Og til sist - knoll og tott! Hehe Helene og meg fra ifjor! Vi danner uansett en elegant baktropp - og går for å i det minste gruse noen gutter på veien mot mål! Nei folkens, dette kommer til å bli så gøy - de neste helgene kommer til å inneholde absolutt alt - konkurranser, moro og vennskap! Det er kanskje noe av det herligste med denne idretten, nye vennskap knyttes, både på kryss av landegrenser og med folk man nesten er naboer med. Gutter, jenter, damer, menn, unge, gamle, tykke, tynne - her er det plass til alle - og det er bare herlig!

Gleder meg så fært til å oppdatere dere etterhvert som løpene unnagjøres - er dere ekstra nysgjerrige kommer jeg nok til å spamme både BLOGGEN og instagram (OCR_QUEEN) på grensen til det patetiske! Følg med da vel - eller enda bedre - BLI MED!

KlemMari



Publicerat: 2015-08-18 22:37 Kommentarer (0)



Mudnificent 7 - "it's not a race it's a festival!"

Jeg bare likte den frasen så utrolig godt - i helgen gikk altså det aller første Mudnificent 7 av stabelen i England - nærmere bestemt i Heart Park, rett ved siden av Heart of England Conference center. Og hvor bra passer ikke det, når en taxisjåfør bekreftet, at jo det ligger faktisk i hjertet av England, nøyaktig midt i England - når dette løpet blir arrangert av 7 av de største hinderløpsarrangørene i England. Jeg har skrevet nærmere om disse 7 arrangørene HER.

Men tilbake til frasen - "It's not a race, it's a festival!" Det var en deltaker som hadde sagt det til Supermann underveis i en av køene...For hvis vi skal starte med det negative først (alltids greit å bli ferdig med det først...) så var nok det aller første Mudnificent 7 preget av myyyyye kø. Litt i meste laget for min del...allerede i eliteheatet begynte køene, og da kan man bare forestille seg hvordan det ble utover i løpet. Og dette er vel også det arrangørene har fått mest kritikk for, flaskehalser som skapte lange ventetider - jeg skjønte fort at tiden og plassering har absolutt ingenting å si i dette løpet, hvis man ikke løp ut som de 50 første hadde man ikke sjans på noen plassering. Men heldigvis, som alltid, i engelske hinderløp, er stemningen god. Så da gikk vi heller for festivalstemningen, enn konkurranseånden.

Dette var det som møtte oss da vi kom til Heart Park. En stor deilig innsjø med start og mål på hver sin side av sjøen, en pitstop på en liten øy midt ute i vannet så vi, og på motsatt side av vannet, expo-området med himmelriket for oss hinderløpere. Her sto alle utstillere man bare kan drømme om, og pengene kunne lett fått bein å gå på om man hadde vært løssluppen. Her var Dry-rob med hinderløpkåpene sine, her var alle de store hinderløpene, her var x antall ulike næringsdrikker, treningsmat, her var løpstøy i alle varianter, varmetøfler, kroppsengangsvask mm. Kunne gått berserk, og hadde nok gjort det hadde jeg ikke hatt med jentene. Foreløpig synes de det er kjedelig å titte på slikt, og satt heller kursen mot trampolina, gladiatorborgen, eller klatretårnet - ja for det manglet ikke på ting å gjøre for barna her heller.

Det herlige med barn er at språk er ikke så nøye, så de fulgte nøye med da klatremennene forklarte på herlig engelsk hva de skulle gjøre, og klatret avgårde ;)

For første gang i vår engelske hinderløpshistorie, hadde vi altså jentene med oss, og tidvis var det nok en utfordring. Et øyeblikk var ting gøy, og et annet var det litt mer kjedelig. Og det faktum at Supermann var ute i 1 time og 30 minutter før jeg da fikk spurtet ut i påfølgende heat, og enda verre faktum - at jeg brukte nesten 3 timer på min runde i løypa - gjorde at dagen ble lang for jentene. Men heldig for meg, fulgte de meg litt rundt i løypa, og det er jo alltid gøy når man ser kjentfolk i løypa og får litt ekstra push på seg. Men jeg vet også at de synes det er gøy å se på, og det verste er vel nesten at de også vil prøve hindrene istedet å se på vi voksne gjøre alt gøy - resultat - begge jentene hadde gjørmete sko og sokker...som lille Nora sa "Jeg måtte jo også få gjørmete sko!" Hehe...javist måtte hun.

Vel...nå merker jeg at dette sporer helt av her - jeg spurte akkurat Supermann - "hvordan skal jeg klare å holde dette kort??" Det er jo så mye jeg vil dele med dere, jeg vil så gjerne få dere til å kjenne på bare en liten bit av den følelsen det er å løpe hinderløp i England! Eller gjørmeløp som de ofte kalles her borte. Obstacle Course Magazine, som forøvrig er ansvarlig for dette løpet, har alltid en gjørmeskala de måler de ulike løpene i. Jeg trodde Tough Guy var et ganske heftig gjørmeløp, og skrøyt på meg at Barskingen var Norges første gjørmeløp - men jeg skjønner nå at Mudnificent 7 var mitt aller første gjørmeløp. Jeg har alltid vært fascinert at alle disse gjørmebildene som florerer på nett, men alltid trodd at disse menneskene har gjort seg til på et vis, badet litt ekstra i gjørmen for fotografene...meeeen...nei - de har altså ikke det ;)

Da Supermann kom i mål, syntes jeg at han var ganske så gjørmete, og som han sa - "Det er ille, virkelig ille, du slipper ikke unna - og det er mange steder. Du må bare blunke unna gjørma, og krysse fingrene for at vi ikke blir syke imorgen!" (vi ble altså ikke syke...bare for å ha sagt det!) Og jeg så jo dette altså...alle som løp rundt i løypa så jo ikke ut...hvordan hadde de klarte det?

Vel la oss si det på denne måten:

Store hindre med the point of no return...

...og med kun en utvei! Gjørme!

Ikke mindre enn to sklier måtte vi gjennom som endte i et gjørmebad. 2 eller 3 steder der du måtte under med hele kroppen, inkludert hodet for å gjennomføre hinderet - med resultatet dere ser over! Og jeg lover dere, å løpe videre med gjørme i øynene, nesa, munnen og ørene var en opplevelse i seg selv. Det morsomme er jo at alle ser like ut, og jeg kan bekrefte at gjørme er avslørende...vi så nok adskillig mer av hverandre enn vi hadde tenkt i utgangspunktet ;) Men desto bedre stemning i løypa og i køene.

Så hvordan var egentlig hindrene på Mudnificent 7? Jeg var jo veldig spent da vi kom til løpsvenuen. Jeg forventet meg mange hindre, og ble ikke skuffet. Det var mange hindre! Jeg vet ikke hvor mange nøyaktig, og selvfølgelig var det ulik kvalitet over hindrene - noen var rå og vel gjennomførte, bl a som disse to skliene vi var gjennom var, det var to monkeybarer - en "simpel" variant med stige oppe i trærne som skapte både kø og tildels endel stygge fall, men også en "standard" monkeybar av stillaser som sto godt planetet på bakken. Det var en god del tauhindre noen kule og bra som det der tauene var spent mellom trærne og man kunne gå opp til flere på hvert tau, men også de der du skulle ligge på de, men der de var så slappe at man slepte bakken. Det var vegger i lassevis, og all gjørmen skapte en vanskelighetsgrad som gjorde at jeg i hvertfall ikke savnet den standard høyden vi bl a finner på Spartan og Viking Race. Vi måtte over skråtak med tau, også superglatte av gjørme og selv de sterkeste guttene skle i bakken. Det var morsomme balansehinder av planker spent fast på strikker, det var klatrevegghus som utfordret litt, det var en relativt enkel traversewall og det var endel klatrenett av ymse kvalitet.

Men et av de kuleste jeg husker akkurat nå, var et nett der vi skulle hoppe ca 1,5 meter og lande i nettet, måtte trekke pusten et øyeblikk - og den følelsen man fikk da man landet i nettet og klamret seg fast som Spiderman - hehe akkurat den følelsen man skal få på hinderløp - og akkurat den følelsen som gjør at man vil gjøre det en gang til, og en gang til, og en gang til!

I tillegg må det jo nevnes diverste krabbevarianter under kargonett, gjennom ymse tuneller, mørke, med røyk, med gjørme og med råttent kjøtt/poteter (her vanket det også litt kritikk...kanskje litt drøyt hinder...). Men hvilket hinderløp har ikke krabbehinder i metervis, du har jo ikke vært gjennom et hinderløp uten blåmerker på knær og legger!

Så hvordan var selve løpsprofilen til løpet? Mellom køene på hindrene var det herlige transportetapper i engelsk skog, ca 90 % av løypa gikk i skogen, på en blanding av myk skogsbunn, på røtter og over kvister og greiner, i gjørme og kun med noen små deilige hellinger her og der. Perfekte løpeforhold å hente seg inn på mellom hindrene. Akkurat passe avstander. Og lengden...vi var fortalt 7 km...men det viste seg at totalen kom på rett over 9 km... Om dette var en glipp fra arrangørene eller rett og slett en hendig liten vri på løpet vet jeg ikke, men jeg har lært meg at hinderløp i England følger sjelden og aldri spillereglene for nøyaktige kilometeroppgivelse. Som regel er kilometerantallet regnet som et av "hindrene", og for å være helt ærlig, jeg bryr meg ikke - jeg nyter løpet, hindrene og skulle vel egentlig ønske at det aldri tar slutt...

Så hvilken karakter gir jeg Mud7? Endel trekk for kø og venting, noe som et stykke ute i løpet, førte til at jeg frøys mer enn hva gøy var...så vil jeg likevel gi det en god velfortjent tommel opp. Jeg hadde det gøy, ble utfordret på mye nye ting, fikk testet nye hindre, fikk badet i gjørme og møtt mange fine mennesker - og alt rundt hele arrangementet fløyt helt knirkfritt! Well done Carl og Kevin - håper vi sees igjen neste år!

KlemMari

//takk til ByMoxy for at dere vil ha meg som deres OCR-atlet, og takk til 2XU for fantastisk treningstøy og herlig racetopp//

Publicerat: 2015-08-03 22:45 Kommentarer (0)



Mine hinderløphemmeligheter!

Heisann gjengen! En liten stund siden sist, men dere som følger meg på bloggen min vet at jeg trener jevnt og trutt. Det blir ikke helt samme treningen som når jentene går på skolen, men jeg får trent og det er jeg fornøyd med!

Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg trener til hinderløp, og jeg har ikke akkurat hatt så enormt gode svar...annet enn at jeg legger ned en god liten innsats i løpetrening, og at jeg trener styrke så ofte jeg kan på sats (det blir alt mellom 2-4 dager i uken alt etter hva som passer med turnus og jentene). Når jeg legger disse to treningsformene sammen, så ender jeg opp med helt ok resultater og da er jeg fornøyd. Så lenge jeg lever livet mitt på den måten jeg velger, med høyt tempo og lite søvn, er det begrenset hva jeg kan forvente av meg selv - men desto mer stolt er jeg av det jeg klarer å oppnå.

Men nå i våres og sommer har det skjedd store ting på hinderløpsfronten - hinderløp begynner nemlig å bli ganske så popluært - og bl a på facebook har vi en gruppe som heter Norske hinderløpere (her er det bare å spørre om å få være medlem!). Så langt er det en god tone innen gruppen, det kommer tips om løp både i Norge og i utlandet, turer planlegges, treningspartnere kan finnes - og ikke minst, tips til konkret trening både gis og tas imot med takk. Ifjor hadde vi i løpet av sommeren 2 bootcamps før Viking Race, iår har vi hatt 2 sålangt...og jeg krysser fingrene for en tredje! I tillegg har ildsjelen Super-Pablo (ja vi har litt sånne herlige harry navn innen hinderløpenes verden!) dratt igang med ulik hinderløpstrening ca hver 14.dag. Så langt har han dratt igang en ring/monkeybartrening, en trening på vegger, en motbakketrening - og neste er nå på tirsdag 4.august - og da i Kollen med trappetrening! Her er det bare å følge med på facebook, og møte opp. Alt er gratis, eneste som kreves tilbake er godt humør og en high five eller 3;) Så for de som lurer på hva som venter en på hinderløp, er dette en genial måte å bli kjent med miljøet og treningen på!

Ellers oppdaget jeg også for et par dager siden himmelrike på jord for oss hinderløpere...eller rettere sagt det var på Ammerud. Antagelig kommer dette til å bli det nye it-stedet for små og store apekatter...her finner du nemlig Nordens (?) lengste monkeybar på 30 meter!!! Den er bare rett og slett helt vakker! Den svinger seg som en slange innover i tunnellen, oppover, nedover og oppover igjen. Det tok litt tid før vi ble bestevenner, men etter et par forsøk kunne jeg etterhvert klappe meg selv på nakken da jeg fullførte hele ganske så elegant. Det går også rykter om at et utegym skal bygges på her, så dette kan bli et kult sted å vanke. Jeg elsker utegym! I tillegg er det også en like lang klatrevegg som imponerte minst like mye - så er det en ting du bør gjøre i sommer så er det å stikke hit.

I tillegg er jo også Tufteparken på St.hans haugen et yndet sted for hinderløpere - her finner du både bakke til å løpe motbakker i, du finner trapper på toppen av st.hans haugen og ikke minst du finner et herlig lite Tufte-gym der du kan øve på diverse skills...jeg må innrømme jeg har litt sperre for å dra dit siden jeg føler meg som alt annet enn en grasiøs liten ape da jeg er der...men her også inviterer stadig team Physixs til gratis trening - og den gjengen er helt fantastisk!

...ja og hvis alt annet failer...hvorfor ikke ta en kjapp og enkel tabataøkt på verandaen eller gressplenen hjemme...du må nemlig venne deg til å jobbe tungt med høy puls på disse løpene;)

Og med det ønsker jeg deg lykke til - håper vi sees enten i Grefsenkollen (Viking Race), på Skullerud (X-run) eller i Kollen (Toughest) - men først stikker vi en tur til England - Mudnificen 7 går av stabelen om kun 3 dager - og vi gleder oss sykt mye!

KlemMari

 

Publicerat: 2015-07-29 08:11 Kommentarer (0)



x-run -endelig med mestringsfølelse!

Heisann alle sammen. Etter X-run på Eidsvoll 13.juni, gikk ting litt slag i slag for meg - det var det rett hjem, pakke og reise på ferie på natten. Planen var et par timers søvn, men prioriteringer gjorde at det ikke helt ble sånn. Jeg valgte å både skrive ferdig løpsrapporten for Kondis.no som dere finner HER, og etter et par minutters titt på filmingen med Go'pro fra løpet, skjønte jeg at jeg bare måtte redigere den filmen også - dere finner den HER. Håper dere liker den! Jeg ville så gjerne også skrive til dere, men rakk det altså rett og slett ikke, og hele ferien har jeg ikke hatt tilgang på datamaskin.

Som jeg har skrevet til dere før, har jeg alltid hatt et litt sånn ambivalent forhold til X-run, det har vært blodslit, ifjor var jeg skadet og løp med smerter i 2 x 6 km, men iår skulle alt vise seg å være så mye bedre.

Da vi kom opp på Eidsvoll ble vi møtt av en helt fantastisk sommerdag, det var sol, blå himmel og god temperatur. Deilig siden vi skulle være der absolutt hele dagen og jentene skulle være med oss. Der oppe møtte vi også alle de flotte X-run folkene igjen. Jeg har ikke snakket med de siden vi var på fitnessmessen i Fredrikstad ifjor høst - men igjen kjente jeg hvor utrolig glad jeg er i disse menneskene. De gir virkelig 110 % av seg selv, og det for at vi skal ha en herlig opplevelse! Og det fikk vi!



Jeg har aldri løpt på Eidsvoll før, så både grugledet meg...men helt uten grunn! Det ble en dag fyllt med mestringsfølelse fra ende til annen. Det var så god stemning på sletta, at allerede før start kjente jeg adrenalinet bruste. Vi knivet med et annet lag, og stemningen mellom oss var supergod - selvom vi alle vil vinne og gjøre det bra, finnes det ingen dårlig tone - det er ikke sånn på disse løpene. Alle ønsker hverandre lykke til og god tur. Alle er innerst inne på samme lag og det er så deilig.

Men det var ikke til å stikke under en stol at vi ønsket å gjøre det bra nettopp på dette løpet. Vi skulle forsvare 2.plassen vår fra Oslo ifjor, og det var derfor så godt å kjenne at alt stemte. Laget fungerte bra, vi samarbeidet godt, pushet hverandre og heiet hverandre frem. Og etter 14 km kom vi overlykkelige i mål, vi visste vi hadde gjort det bra, vi håpet det holdt inn - OG DET GJORDE DET! Vi tok 1. plassen i miksklassen og overall var vi kun slått av det beste guttelaget! DET var jeg stolt av!!! Jeg ønsket meg dette så veldig, og jeg har jobbet så hardt for å klare det - og endelig satt den! Og det var så godt å vinne nettopp her blant alle disse fine menneskene!

Ubeskrivelig hvor glad jeg er akkurat her! Pablo og Supermann - jeg digger dere - tusen takk for en fantastisk tur!


Vil dere som sagt ha en utfyllende beskrivelse av turen og hindrene kan dere lese artikkelen min på kondis.no - men de 14 km var på en herlig blanding av grusveier, myke skogsstier, teknisk løping i tett skogsterreng - og sist men ikke minst i vann! Akkurat det digger jeg aller mest med X-run - de har kule vannhinder. Ikke mindre enn 3 iår - et balansehinder, et svømmehinder og en istank! Forventer intet mindre da vi kommer til Oslo!

Så må jeg bare trekke frem en kul ting til...atlassteiner!!! Jeg elsker atlassteiner! Jeg elsker å bære tungt, for det vet jeg at jeg kan, og selvom jeg kløna det til med den dumme stokken i Oslo på Tough Viking som ødela hele løpet mitt der, så vet jeg at jeg er god på bæring. Og det beviste jeg her. I tillegg var det egne steiner for gutter og egen for jenter! Bra bra bra! Sånn liker jeg!

Mot slutten av dagen skulle også jentene få løpe - og det er ingen mindre innsats fra X-run-teamet da må dere tro. Med Eirik som speaker, Anita i mål og Lars Martin på toppen av rampa for å hjelpe de som måtte trenge det - så fikk barna en helt fantastisk slutt på dagen. Og vi foreldrene fikk kjørt oss litt ekstra!

En helt perfekt dag - og vi gleder oss allerede til Oslo 29.august! Vi kommer - kommer du???

Stor klem fra Mari

Endelig på plass med den rette X-faktoren!


Publicerat: 2015-07-10 07:45 Kommentarer (0)



Dagen derpå...mitt første motbakkeløp!

Jeg har alltid vært fascinert av motbakkeløp, jeg vet det er skikkelig hat, det gjør forferdelig vondt, og jeg vet at det er ikke her jeg henter de store prestasjonene. Men det er litt tøfft da! Det er liksom de kule som løper motbakkeløp. Noe som virkelig hadde vært kult å prestere er jo Skåla opp...Supermann fnyser av meg da jeg sier det - for det er jo virkelig et skikkelig smerteløp - og ikke for sarte sjeler. Men likevel... Men i Rælingen har vi BOM - Bjønnåsen opp mesterskapet! Det arrangeres i år for 6. året av familien Kongsnes - mine fine flotte gamle naboer. Dessverre har det aldri før passet å løpe, men iår klarte de å legge det til en dag jeg kunne! Dagen etter Barskingen...

 

Så mens andre hinderløpere kanskje satt hjemme og slikket sår og pleiet såre muskler, dro jeg med meg Supermann opp i Marikollen - igjen var han nok ute av komfortsonen - men jaggu er det kult å se han slite litt og (jeg slet endel jeg og da ;)

Iår var det 103 som fullførte dette motbakkeløpet. Det flotte med arrangementet er at det er for alle - de som pusher grenser og setter syke tider opp til toppen (13.27 i damer 17+ og 11.35 i herrer 17+), og for familier og de som vil ta det som mosjon eller restitusjon som vi valgte... Det er 1,9 km med saftig terreng så man kjenner at man lever. Heldigvis for meg så var dette motbakkeløpet ikke bare motbakker, det var partier underveis med både litt nedover og bortover så jeg rakk å få igjen pusten litt. Dumme meg som ikke løp med pulsbelte - skulle vært gøy og se, og da kunne jeg jo ha pushet meg enda mer kanskje?

Knallbra arrangement synes jeg, nummerlapp, tidtaker, fellesstart, bra merket løype, tydelige merkinger av hver 500 m (TAKK FOR DET!) og fantastisk mottagelse på toppen med medalje og jubel! Herlig herlig - dette blir reprise neste år håper jeg!

3 av den flotte Kongsnesgjengen som gjør dette helt på frivillig basis!!! Hurra for flotte folk!

Og hvordan presterte gamlemor...vel 6.plass av 18 damer (klasse 17+...whaaaaat) og 3 minutter bak vinneren med 16.27 i tid! Jeg er knallfornøyd! Skal knuse den tiden neste år... ;)

Klem Mari

Jøss...gjørme idag og gitt ;)

Publicerat: 2015-06-08 21:58 Kommentarer (0)



Gjørmefaktor 15!

I det annerkjente hinderløpmagasinet Obstacle Race Magazine - ORM -  i England graderer man alltid hinderløpene med gjørmefaktor fra 1-10 - og igår vil jeg gi en gjørmefaktor på 15! Barskingen i Rakkestad var et løp jeg virkelig gledet meg til. Jeg hørte dessverre om de litt sent iår - skulle virkelig ha sett at flere hadde fått kjennskap til dette løpet. På løpsdagen var vi 135 påmeldte - og jeg tror samtlige sitter igjen med en enorm lykke og mestringsfølelse. Vi har fått en god del teasere på hinderløphjemmesiden vår - de har blitt fremstilt på en humoristisk måte, men de har tirret hinderløpantennene mine og virkelig gjort at jeg så frem til dagen!

Vi fikk en litt kronglete start da GPS'en vår sendte oss langt inn i dypeste Østfold, men takket være fantastiske lagmedlemmer og fine arrangører fikk vi lov å starte litt senere - så nøyaktig kl 1118 startet team Viking Race - litt laber oppvarming hadde vi fått, men pulsen var ihvertfall høy nok - og stemningen i laget helt upåklagelig!

Det fantastiske team Viking Race med undertegnede (fra ve), Martin Weider, Jørgen Aastorp Andersen, Marie Kloster og Ruben Sørnes!

Alle hinderløp har forskjellige regler og det er egentlig ganske morsomt - da kan man velge og vrake litt etter hva man vil, eller rett og slett bare nyte at alle løp er litt forskjellige. På Barskingen fikk alle på laget individuell tid - mens gjeldene lagtid var når sistemann kommer imål. For meg oppmuntrer dette til god lagånd - når svakeste leddet blir sterkeste, og samarbeid og motivasjon lønner seg for å få laget raskest og best mulig gjennom løypa. Supermann løp for oss jentene denne gangen, og fungerte som en motivator og pushet oss rundt de 5 blodharde gjørmete kilometerne - jeg vil gå så langt som til å si at 4,5 km av løypa gikk i alt fra ankel til knehøy gjørme, myr eller sumpterreng. Resultatet ble en finfin 3.plass - hadde vi pushet oss enda litt til, var det kun 2 usle minutter ned til 1.plassen, så klart at man kjente litt på det. Men alle i teamet gjorde sitt aller beste, og da er 3.plass en meget god plassering. I tillegg fikk vi 2. og 3. beste jentetid - kun 30 sek ned til vinneren der og - så tar med det på merittlisten.

Men nok skryt til laget - over til arrangørskryt! Barskingen ble arrangert på Åstorp gård i Rakkestad. Ingen av arrangørene hadde noe hinderløpserfaring fra før - men likevel ble arrangementet en stor suksess! Både Supermann og jeg har jo løpt endel løp nå, både i Norge og i utlandet, og dette hadde internasjonal standar over seg. De føyer seg nok kanskje mer inn i rekken over gjørmeløp - men så utrolig kult - i Norge har vi så langt ikke hatt et ekte gjørmeløp, men jaggu har vi fått det nå. Og som Andreas Dietzel sier (også med bred erfaring fra løp i utlandet) - Barskingen har potensiale til å bli Norges svar på Tough Guy! Som noen kanskje husker blir Tough Guy arrangert på en privat gård, der hindrene står året rundt. Barskingen har noe av det samme på gang - de kommer til å la endel hinder stå og skal bruke området til eventer og teambuilding. Kan isåfall absolutt anbefales. Og som jeg sa til dem - neste år forventes det en 5 km's løype og en 10 km's løype!

La oss snakke gjørme... Enhver hinderløper med respekt for seg selv digger gjørme! Og igår fikk jeg nok gjørme for en liten stund. Som sagt tipper jeg at kanskje 4,5 km av løypa gikk i gjørme, myr og sump - for ikke å snakke om bekk. I likhet med Tough guy har de fokusert på mange av de samme hindrene - naturlige hindre i ulendt terreng, løping i kronglete myrer og sump som gjør at løping nesten er tilnærmet umulig på enkelte steder! Kudos til vinneren som hadde en tid på 34.45!!! Ikke skjønner jeg helt hvordan det er mulig - men bøyer meg i gjørma! I tillegg til de naturlige hindrene, hadde Barskingen gravd diverste gjørmegrøfter (også en fordel man har når man arrangerer på privat eiendom) - og de hadde til og med laget en egen gjørmetunell!!! Vill jubling på team Viking Race da vi så dette! Helt fantastisk!!! Gøy, gøy, gøy!!!

Så over til kanskje det viktigste - Hindrene! Det er alltid like spennende å se hva slags hindre som kommer, hvordan de er laget, regler, hindervakter osv. Her vil jeg ikke kunne klare å gi noe kritikk for noe! Barskingen hadde valgt å gi oss endel teasere, så noen hindre hadde vi kanskje gjettet oss til, vi fikk lov til å stemme over et par hindre - så her også hadde vi noe å glede oss til, men mye var hemmelig. Til sammen lovte de oss 40 hindre - både naturlige og lagde - det er ca 125 meter det mellom hvert hinder! Det er endel hindre som ansees som obligatoriske:

- Veggen: Den kom på slutten, som også de kuleste løpene har, når du er som mest sliten kommer den høyeste veggen og suger krefter ut av deg

- Over/under: Også et kjent og kjært hinder - du skal enten ta deg over hinder eller krabbe under, eller begge deler på en gang - her hadde de litt av hvert og opp til flere ganger

- Skråvegg eller rampe: Her var det en skråvegg (meget glatt sådann etter alt regnet) med tau på, som man skulle løpe opp og dra seg opp resten. Og som alle hindervaktene sa - samarbeid lønner seg!!

- Monkeybar - Jepp den var med, relativt lang, laget av stillaser (muligens eneste som kan gi bittelitt trekk - er kulere med tre synes jeg personlig), sykt glatt pga regn og gjørme - failrate på 70 % ca og kun 2 (!) jenter som klarte (undertegnede var IKKE en av de råtassene)

- Bæring: Oh yess!! Her er det full pott fra min side. Det ligger en haug med trestokker der - ALLE var kontrollveid og veide 10 kg - og ALLE måtte bære sin egen stokk. Det ryktes at ikke alle lagene gjorde dette, men da vi spurte om en kunne bære to, fikk vi tydelig beskjed fra hindervaktene at nei - alle måtte bære sin egen. Det var et godt stykke å bære, en 100 meter kanskje, så la man den fra seg, løp en god sløyfe videre, før man etterhvert kom tilbake og måtte bære den gjennom hindre videre tilbake! Digga!!!! Såpass tung at man får syre, men samtidig så lett at man kan løpe hvis man orker det, og så lett at alle skulle kunne klare dette!

- Krabbing: Dette fikk vi til gangs gjort, det var to x nett vi måtte krabbe under, det siste av en anstendig lengde også, i tillegg til en gjørmetunell, et par lave trange ganger og et rør i elva! Skrubbsår på knærne og hull i tightsen kan kryssses av på to-do-listen!

- Klatring: : Også en klassiker - og godkjent i et eget hjemmelaget nett!

Morsomme originale hindre:

- Zipline: Herregud så kult. De hadde laget 3 zipline-linjer over et lite vann. Gode håndtak å holde i, pen fart over vannet og lett å komme helt over. En utrolig kul opptur midt i løpet! Jeg bare elsket det!

Balansevippehinder: Dette var en tricky en - her skulle du balansere opp en relativt bratt smal planke, opp på toppen og så vippe planken ned på andre siden. Aldri gjort før, var litt skummelt på glatte planker, men igjen et hinder det lønte seg å samarbeide godt på og

- Klatrehinder på løse stokker: Alle hindrene var utrolig gjennomførte og nøye laget. Flere ganger måtte vi klatre over løse stokker som hang mellom trær og vaiet akkurat nok til å utfordre litt

- Dekklabyrint: Kult! Ikke så vanskelig kanksje, men absolutt nok til å senke farten og ødelegge rytmen i løpingen - det hang midt i skogen mellom to trær en haug med dekk ned fra en stokk, som man måtte komme seg gjennom. Morsom variant!

Her var det ikke dekke, men en tau-labyrint vi skulle gjennom...

- Høyballer: Ja jeg vet ikke nøyaktig hva de heter, men dere vet de store hvite sakene man ser ligge overalt på jorder gjennom sommeren - som er fulle av høy. De lå rundt i løypa som hindre man måtte komme seg over og klatre på. Og jeg kan informere om at for oss som er 165 cm høye, så er disse høyballene akkurat høye nok til å utfordre oss på å hoppe opp. Men igjen et morsomt hinder og et originalt påfunn.

 Publikumsvennlig? For meg er dette også viktig - for det første er dette en viktig faktor for oss som har barn og vil ta de med så de kan se mamma og pappa løpe, da er det nitrist å ikke se annet enn start og mål for de små søte - ei heller for de som passet dem. Men i likhet med Spartan Race, Tough Guy og X-run her hjemme, tok løypa halvveis en liten sving inneom gårstunet med flere morsomme hindre der. Gøy for publikum og gøy for oss å bli heiet på. I tillegg hadde de også lagt innspurten langs en gårdsvei inn til gården så vi ble møtt av to små glade jenter som løp oss inn til mål! Herlig og en fantastisk slutt på et herlig løp for min del!

Hindervaktene! Jeg har mast og mast så mange ganger om hvor viktige hindervakter er i et slikt løp! Hindervaktene har mange oppgaver - de skal forklare hva man skal gjøre, de skal se for seg at folk er sikre, de skal se for seg at folk løser hinderet på rett måte og ikke minst skal de motivere! Igjen full pott til Barskingen - jeg håper dere som stilte som frivillige hindervakter leser dette: Well done!!! Dere var så flinke, dere motiverte, dere var rettferdige og dere var flinke til å forklare. Veldig veldig bra - og jeg håper dere hadde det like gøy som oss!

Foto: Joachim Høyer; Rakkestad avis

Coach Dietzel i god stil...

Så...hva gjenstår å si..Jeg velger igjen å sitere Coach Dietzel - "Det finnes to typer hinderløpere i Norge, de som har deltatt på Barskingen og de som ikke har gjort det!" Jeg er stolt av å være en av de 135 som kan skryte på meg den historiske første og mest originale hinderløpsmedaljen fra Barskingen 2015!

Det ryktes om et barneløp i høst - og hvis vi maser nok kan vi kanskje få overtalt de til å arrangere et løp til for oss på høsten???

Klem Mari

 ps..og for dere som måtte være interessert, har jeg laget en liten film fra løpet igår - her er min opplevelse fra Barskingen 2015:

Publicerat: 2015-06-07 18:47 Kommentarer (0)



Tough Viking Oslo - min opplevelse!

Herregud så kult!!! Da startskuddet gikk kl 10 på Tryvann i helgen hadde jeg sikkert 180 i puls allerede, adrenalinet strømmet i strie strømmer gjennom kroppen. Jeg var klar, så utrolig superklar!!! Været var jo absolutt ikke det beste - jeg var klar over at det skulle regne, og det gjorde det til gangs! I strie strømmer, men vi hadde jo de fine flotte Dryrobes'ene våre, og jeg er ganske sikker på at en god del var misunnelige på dem. De holdt oss i det minste varme helt frem til start. De gikk faktisk fint an å varme opp i også!

Her er jeg sammen med hinderløpkollega Lene Mari og Supermann

I startområdet møtte vi så mange av de vi har chattet med på nett, diskutert og lagt planer med på hinderløpgruppen "Norske hinderløpere" - og bare det ga et ekstra rush! Så kult å endelig møte likesinnede - folk som er like gale og dedikerte som oss.

Jeg har allerede skrevet en artikkel for Kondis om selve løpet - dere kan lese den HER - men la meg også ta dere litt gjennom løypa bare så dere får en feeling av hva Tough Viking hadde å by på:

I det vi stormer ut fra start (det går jo alltid alt for fort...så jeg måtte prøve å holde igjen litt) - møtte vi første hinder etter allerede 20 meter - American football! De er et av signaturhindrene til Tough Viking og besto av et lag amerikanske fotballspillere i fullt utstyr som gjorde sitt aller beste for å bremse oss, det gikk så sperregittrene gikk veggimellom.

Heldigvis var vi allerede på toppen så vi passerte bare Tryvannstårnet før det bar nedoverbakke - neste hinder var monkeybarsene - alltid spennende å se om man klarer - jeg kløna det til med en kardinalfeil og datt dessverre ned - 30 push-ups!

Videre krabbing under camonett - piece of cake - men man blir deilig og gjørmete da - og knærne får kjørt seg. Skader ikke å øve på krabbeteknikker før disse løpene!

Så møtte jeg mitt livs mareritt - jeg trodde det var DET ene hinderet jeg IKKE skulle slite noe - tømmerstokkbæring! Jeg har acet all bæring på alle andre løp, og føler jeg ganske sterk. Derfor tok jeg eplekjekk tak i den første og beste stokken uten å vurdere om det var noen lettere...BIG mistake - BIG!!! Første alarmklokke burde jo ha gått av da jeg måtte ha hjelp av hindervakta til å få stokken opp på skulderen i første omgang - og da jeg begynte å gå, og så hvor langt vi skulle gå fikk jeg klump i magen - DETTE GÅR IKKE! Og det gjorde det heller ikke! Før jeg var kommet halvveis "mistet" jeg stokken og slåss som en gærning for å få den opp igjen, fikk hjelp og kom meg litt videre. ca halvveis mistet jeg den igjen - og nå fikk jeg den ikke opp. Fant ut at skulle jeg i det hele tatt komme meg frem måtte jeg flippe stokken, så godt og vel 50-70 m flippet jeg denne stokken og var rimelig råtten i beina da jeg skulle løpe videre - og nå gikk det oppover igjen!

Nå er jeg første til å innrømme at jeg har elendig hukommelse så strengt tatt skulle Supermann ha skrevet dette - for akkurat når myra kom, akkurat når vi løp i sump og vann, akkurat når det gikk opp og når det gikk ned har jeg vel strengt tatt fortrengt...når jeg løper disse løpene går jeg litt inn i en transe og bare konsetrerer meg om å komme meg fremover og la bena gå. Men jeg minns at vi nå løp gjennom et våtere parti før vi kom til det nå så mye omtalte vannhinderet - Rope transfere. Dette ble stengt pga en nestenulykke - og var vel den tingen som man kan kritisere Tough Viking mest for. Det var ikke båt i vannet, det var ikke kasteline og ambulansepersonellet hadde ikke lov å gå i vannet (!) - så da en deltaker fikk panikk og gikk under flere ganger mens han slo rundt seg - var det heldigvis flere frivillige som hadde sett dette scenarioet for seg - det var 4 grader i vannet og mange valgte å snu underveis å ikke fullføre dette. En 17 år gammel frivillig gutt hoppet i vannet og svømte ut til deltakeren med panikk og fikk sammen med andre deltakere reddet vedkommende opp. Heltestatus spør du meg - og det er ikke meg bekjent så langt om denne gutten fikk noe påskjønnelse av TV - men klapp på skulderen, heder og ære - ja det får han ihvertfall av meg! Jeg kom meg dog over - men fytti så kaldt det var. Det gjaldt bare å dra seg rolig over med lina, puste med magen og holde fokus. Jeg digger hinderet - men Tough Viking - sett en båt på vannet neste gang!

Nå trodde jeg strengt tatt de verste hindrene måtte være over - det var noe balanse på tau mellom trær, det var balansehinder på bommer, og det var mer krabbing...

Igjen - Supermann - beklager rekkefølgen her altså!

Nederst i en av slalåmbakkene så jeg plutselig røyken - ohhhhhhhhhhhhh ildhinderet!!! Kult - ildhinder er jeg også vant til fra både Viking Race og Spartan Race. Jeg digger det - men vet at folk kan ha en tendens til å tryne oppi! Her var det to rader med ild (trodde jeg) - det ble utfordring! Jeg er kun vant til en! I tillegg fyret de med høyballer som røyklegger noe voldsomt så sikten var tilnærmet 0! Hopp nr 1 gikk bra, hopp nr 2 gikk bra - men WHAAAAT - mer røyk - flate det er en rad nr 3!!! Og da jeg landet der...var fortsatt sikten lik 0! Tuller dere - er det enda en rad...jeg så ikke lengre noen ting, hadde inhalert mer røyk enn luft på et minutts tid, så istedet for å lete etter rad 4 måtte jeg skjene ut til venstre og evakuere hinderet...

...godt neste hinder bare 50 meter unna var i vann tenkte jeg. Helt til jeg så hinderet - 4 rader (igjen) med flytetønner av ca 50 cm's bredde som vi skulle under. Jeg var nå sliten, omtåka av røyken og andpusten. Kom meg i vann (fortsatt kaldt nok) og tok sats, fikk dratt meg under flytetønnene, rolig en etter en med et godt åndedrag mellom hver. Jeg vet det ble tatt bilder her, og jeg gleder meg til å se - men tror jeg likner mest på en fortvila drukna katt enn en uberkul hinderløper!

Ethvert hinderløp med respekt for seg selv har vegger. Mentor Andreas Dietzel sverger til de høye klassiske treveggene som man finner på bl an Spartan Race. Disse krever samarbeid for en stor del mennesker (deriblant undertegnede) å komme over - og for mange arrangører er det dette de vil formidle! De råeste kommer seg seff lett over uansett! Tough Viking hadde også vegger...og ikke mindre enn 4...og de var inverterte - dvs at de heller mot oss da vi skulle over. Dette er en kinkig vegg som jeg møtte på Spartan Beast for første gang - og nå møtte jeg den igjen, men i en mye glattere og kipere utgave....kom meg delvis opp...og der ble jeg hengende - heldigvis for meg kom det to kjekke unge menn med ekte gentlemannsmanøvre- de hjalp meg over og jeg bukket og skrapte før jeg løp videre!!! Gutta igjen - tusen tusen takk!

Tauet er jo også min styrke! Jeg har aldri bommet på et tau - og har sverget på at jeg ALDRI skal ta en eneste refleksjonsburpee noen gang for et tau! Men jaggu du...om det var regnet, gjørma, hanskene eller hva vet jeg ikke - men tauet var som såpe og etter to forsøk skjønte jeg at dette ble umulig! 30 push-ups til! Takk for det!

Nå skjønte jeg at det etterhvert måtte nærme seg slutten, jeg kjenner jo terrenget endel fra å ha løpt Viking Race her oppe 2 år på rad...og da dekkplippen kom ble jeg nesten glad! Dette skulle ihvertfall gå lett...og det gikk ihvertfall - lett jogg opp bakken - hvis det ikke var lagt til noe snag nå så var det mål neste - ja bare med unntak av et hinder til da - 10 000 volt strømhinderet - signaturhinderet over alle - takk for vind, hold til venstre og i MÅÅÅÅÅÅL!!!! Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa - godt fornøyd med egen innsats der - et par nybegynner kardinalfeil som kostet meg noen minutter - men hvem bryr seg idag. Det holdt tilslutt til en offisiell 10 plass...det har vært mye rot og jeg tror det kunne vært topp 5 - men nytter ikke å gråte over det - neste helg er jeg klar som et egg - da er det Barskingen i Rakkestad - Team Viking Race stiller mannsterke - 3 rå gutter og 2 ganske så awesomme damer!!! Klare som få til å kicke ass!!! Vi sees der da dere!

KlemMari

 For mer bilder og offisiell løpsvideo fra Oslo sjekk ut facebooksiden til Tough Viking!

Publicerat: 2015-06-03 10:08 Kommentarer (0)



DA BRAKER DET LØS!!

Idag kl 10 går startskuddet for hinderløpsesongen i Norge! I Oslo på Tryvann med Tough Viking og i Bergen med X-run. Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha vært både her og der - men iår er jeg på Tryvann!

Endelig - jeg vet det er mange med meg som gleder seg - stemningen har vært elektrisk på Norske hinderløp gruppen på facebook siste dagene (er du medlem der, eller så er det bare å sende en forespørsel!). Det er alt fra meget "veteran" hinderløpere, dedikerte og til helt ferske newbies! Alle er gira, alle er klare - og heldigvis går budskapet "ha det gøy"! fra tråd til tråd inne på forumet.

For selvom jeg har jobbet hardt for å forbedre formen fra ifjor og vet jeg ønsker å gjøre mitt beste - så er selvfølgelig det viktigste med hinderløp å ha det gøy! Det er jo nettopp derfor vi digger det big time! Som en inne på gruppen sa "Det er tilbake til sandkassa, bare for voksne"! Og det er så sant. Ut i skogen, opp i trærne, krabb i gjørma - og alltid ha en hjelpende hånd til han eller hun som kommer bak deg - eller rett og slett benytt sjansen til å dytte en lekker rumpe opp fra en grøft ;)

Nå er programmet fullpakket frem til midten av juni, det er Tough Viking denne helgen, Barskingen neste helg og til slutt X-run Eidsvoll som grand finale før sommerferien for min del! Det er fortsatt ikke for sent å melde seg på, så hvis du har en kriblende hinderløper i magen, eller bare har lyst til å prøve - bli med da vel - dette blir supergøy!

KlemMari

Publicerat: 2015-05-30 07:23 Kommentarer (0)



800 meter med smerte!

Hvem her inne sier vel nei til en skikkelig syrefest??? Nå har jeg vært flink pike og kjørt lange (?) rolige turer flere ganger i uken i tillegg til en intervalløkt, men nå trenger jeg å gire opp og virkelig pense inn mot det jeg faktisk skal om en ukes tid. Når det kommer til hinderløp så er det mye man ikke vet om løypa og hindre, men noen ting vet jeg:

- flere av løpene jeg skal løpe arrangeres i Tryvann/Kollen området - og der er det slalåmbakker

- det kommer til å bli motbakker

- det kommer til å bli enda flere bakker

- og det kommer til å bli syre

Så...derfor blir det fokus på mye motbakkeløping på meg fremover. Jeg vet at ihvertfall Viking Race, X-run, Toughest og Tough Viking kommer til å legge inn motbakker - jeg vet at det blir heftige bakker i Spartan Race - og jeg vet Tough Guy har et helvetes mye bakker - og jeg vet at det er i bakkene man skiller klinten fra hveten - de aller fleste går i bakkene, så her kan man hente mye tid hvis man er litt treg i stussen som jeg er. Så da går jeg for å løpe i motbakkene! Så mange av de jeg klarer!

Dagens 4 x 4 ble derfor fullført med en liten vri - 4 x 800 meter motbakkeløp i Marikollen. Stigningsprosenten varierer mellom 21-28 % (!) så det svir i beina kan man si. Den siste lille stussen opp til toppen må innrømmes at ble gått alle 4 gangene, er så sykt bratt at det gjør ordentlig vondt i vilja! Før og etter bakkeintervallene varmet jeg opp med en liten sløyfe inne i skogen, så tilsammen ble det en drøy times jobbing og 8,7 km. Superfornøyd med egen innsats og tar sats på å kjøre denne turen en gang til før Tough Viking neste helg!

Et selfie på toppen pr intervall sier vel sitt om formen til frua ;)

Planen min var egentlig å dra til sats etterpå for å virkelig vri syra ut av beina...men jeg kjenner at jeg er inne i utetreningsmodus om dagen, så istedet satte jeg kursen bort til hoppbakken og trappene. Der kjørte jeg 10 drag a raske trappeintervaller opp og 10 sqauts når jeg kom ned igjen. 10 x 10 = 100 squats det - så da må vel låra og rumpa ha fått kjørt seg godt;) Og helt tilslutt bare litt lek i naturen...just 4 fun!

Dagens økt var hard, men ikke for hard, og jeg kjenner jeg har evnen til å hente meg raskt inn igjen - og det kommer til å trengs! Jeg tror jeg snart er klar!

Ukens trening ellers har bestått av

- Mandag - 6,5 + 10,5 km rolig jogg i skogen - masse utfordringer til koordinering!

- Tirsdag - intervaller inne på sats - 10 x 2 min raskt - fart fra 13-14 km/t og et minutt hvile imellom

- Onsdag - og idag altså bakkeintervaller av the real deal!

Nå trenger jeg et par rolige dager så blir sykkel til jobb to dager nå, så satser jeg på en rolig økt i skogen til helgen!

Dagen idag ble også brukt til å teste ut de nye konkurranseskoene mine fra Mizuno. De er lette og kjennes gode på, dessverre pga innleggssålene mine er hælkappa litt lav, men tror det ordner seg med nye lisser!

Ellers er jeg skikkelig stolt av å være fullsponset med 2XU-tøy til sommerens og høstens konkurranser...gjenstår bare å bestemme seg for hva man skal løpe i på de ulike konkurransene. Er jo superdigg å løpe i kort, men kan fort bli mye skrubbsår på knær...så får vi se på været også! Blir det sol, tror jeg det blir kort ;)

Trappehimmelen!

Evig takknemlig for støtten jeg får fra Proteinfabrikken!!!

Aight...ha en strålende dag da alle sammen - og håper virkelig jeg kommer til å se noen av dere i sommeren og høstens hinderløp!

KlemMari

Publicerat: 2015-05-20 16:26 Kommentarer (0)



Når løping blir forskning...

Beklager at det har vært litt stille fra meg en stund...det er ikke noe galt, bare vært himla travelt og motivasjonen til å skrive har vært litt laber en stund. Treningsmotivasjonen derimot er på topp som vanlig! Problemet mitt er bare at jeg klarer ikke å la vær å sammenlikne meg med andre! Jeg surret med dette problemet innen styrketrening også en periode...gremtes over de stusselige knebøyene mine, irriterte meg over benkprestasjonene - men måtte tilslutt bare innse at jeg er meg, og de andre er de andre. Jeg gjør så godt jeg kan, det går opp og ned, styrken kommer og går i takt med hva man trener, spiser og dagsformen. Og jeg må jo bare en eller annen gang innse at jeg ikke kan sammenlikne meg med de som lever av å være personlige trenere, er i 20-årene, trener to pass om dagen og kun har seg selv å tenke på.

Men nå har jeg jaggu begynt med det samme tullet innen løping også! Er det mulig! Jeg har blitt "venner" med et par britiske jenter som løper i eliten av hinderløp i England - ja hun ene sikter seg til og med mot OL i triathlon hvis jeg har fått med meg alt rett. Stadig vekk kommer det bilder på facebook, instagram ol med monkeybarøving (er det monkeybars på hvert gatehjørne i England btw??), det løpes mil etter mil i flotte tempoer...og jeg føler meg stusselig! Men de er unge...og det virker jaggu ikke som de har noe annet å drive med. Er det virkelig sånn at denne alderen begynner å ta meg igjen...neeeeeeeeeeeeh vil ikke ;) Og hva med tidsklemma...det er alltid søvnen jeg kniper inn timene i døgnet på og da vet jeg jo inderlig godt at prestasjonene blir deretter...

Og det er forresten nok av flotte folk her hjemme i Norge og som man lett kan sammenlikne seg med - og jeg tenker hva kan jeg gjøre for å bli bedre??? For jeg vil jo så gjerne være bra jeg og!!! Mens jeg halser etter Supermann i skogen og klager på at formen er så dårlig - svarer han bare "Ja da gjør du noe galt med treningen!"

Og mulig det...lapskaustrening var det noen som kalte det - den halvveistreningen som man lett kan falle til å drive med. Men jeg har virkelig prøvd nå siste 2 månedene altså...jeg løper intervaller på mølle inne, og prøver å kjøre rolig langkjøring ute. Jeg har tilogmed klart å komme meg enda 15 minutter tidligere ut døra nettopp for å rekke å løpe enda litt lengre før jobb. Og jeg har drevet forskningsbasert intervalltrening med råd både fra den ene og den andre. Men jeg vet ikke makspuls, jeg vet ikke hvilken pulssone jeg ligger i - og gud hjelpes da kan det visst fort bli lapsskaustrening - eller kukerundttrening som det kalles inne på studio. Men jeg prøver altså - jeg gjør virkelig det! Men burde løpt med klokke, burde løpt med pulsbelte (hater det!) og burde drevet enda mer evidensbasert trening (et ord vi bruker mye innen sykepleie..alt er evidensbasert...altså forsket på...og veldig veldig viktig!)

Jeg ser løpesesongen er igang for langdistanseløperne med maraton og enda lengre distanser - og folk holder flott tempo - og jeg gleder meg på deres vegne altså - men jeg er også superspent på egen sesong - den starter om ganske nøyaktig en måned i Holmenkollen. 5 km hinderløp med Tough Viking - de arrangerte løp nå i Slottsskogen i Gøteborg og det så sykt kult ut. Jeg er så spent på om de tar med seg noen av de morsomme hindrene hit til Norge og! Forventningene mine til arrangøren er høye, så fallhøyden er dertil stor...men på den andre siden - man kan bare bli enda mer positivt overrasket da!

Jeg velger å se fremover - det er enda en måned igjen med trening, nå skal jeg tilLas Vegas om 3 dager og da skal kroppen resettes, jeg skal hvile, sove i god seng, spise masse god mat, drikke paraplydrinker og bare stresse ned. Kansksje det gir nye resultater innen løpig og?

KlemMari

Beste med å løpe om morgenen må være følelsen av morgensolen på ansiktet

Publicerat: 2015-05-03 14:22 Kommentarer (0)



21 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Maria SørbøMer

Hva er det sikreste tegnet på at høsten har kommet til Oslo? Oslo Maraton. Det er litt lettere å gi ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

For en dag det ble! For en helt fantastisk dag Oslo Maraton! Lørdag 21. september 2019 skriver seg ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser