Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Spartan race trifecta - bring on the Beast!

Hei alle sammen

Nå ble det jaggu en stund siden jeg har skrevet her igjen. Siden sist har drømmer gått i oppfyllelse, følelsene har vært enorme og overveldene - og nå har angsten tatt meg!

Jeg skal skrive mer til dere om trifecta helgene i England til uka, da er det ferie og jeg skal prøve å hente meg inn litt igjen. Nå har det vært mye med både jobb, skole og løping. Jeg har ikke hatt tid til så mye annet enn å puste mellom slagene - men jeg kan love dere at vi har hatt det helt fantastisk!

Første helg i England er over, dette er liksom grand finale av sesongen, både Supermann og jeg har hjertet litt ekstra hos Spartan Race i sør-England, og igjen har vi møtt så utrolig mange flott mennesker, løpt to utrolig kule løp, vi har vært usedvanlig heldige med været og kort sammenfattet har hele forrige helg vært totalt episk!

For meg ble Spartan Sprint (6 km) og Spartan Super (14 km) en helt vanvittig kul opplevelse - jeg er veldig veldig klar over at de beste jentene som i Katie keeble, Lucy Martlew og Mona Strande ikke sto på startstreken sammen med meg...men likevel...som alle prøver å banke inn i hodet mitt...du konkurrerer med de som står på startstreken, du kan ikke tenke på hvis om atte dersom osv...jeg vet resultatlisten hadde vært annerledes da...men uansett - JEG VANT PÅ LØRDAG OG BLE NR 3 PÅ SØNDAG! Og selvom jeg ikke er den beste overall...så er jeg damn stolt likevel! Jeg løp det jeg kunne, jeg bommet dessverre på litt for mange hindre på søndagen, men likevel holdt det til å ta med 2 trofeer hjem! Og de skal jeg kose meg med! Jeg skal se på de, være stolt over meg selv og tenke på 2015 som året da jeg virkelig gjorde det så bra jeg kunne. Og hva mer kan jeg forlange av meg selv?

Til helgen skal siste brikken i puslespillet samles - det er Spartan Beast og i det engelske OCR miljøet eksploderte det igår da Spartan gikk ut og informerte om påbud om hodelykter, checkpointer og opptil flere svømmehinder. Spartan Beast i 2013 går som det hardeste så langt, både pga været og terrenget i Pippingford park.  Jeg løp Beast i fjor i Pippingford, jeg elsket terrenget...men ifølge ekspertene var det ikke i nærheten av så hardt som 2013 - og nå i 2015...ja nå tror jeg løpet blir ekstremt! Det ryktes om mellom 25-30 km, og at arrangørene har gjort sitt beste for å knekke oss ;) Det er sånn et ekstremløp skal være, jeg lo og hoppet da jeg snakket med arrangørene forrige helg...men nå har jeg altså plutselig fått et aldri så lilte angstanfall....jeg har aldri løpt så langt før i hele mitt liv, jeg gjorde 155 burpees på Spartan Super...jeg orker IKKE gjøre så mange på søndag som kommer. Jeg nekter. Jeg håper jeg rekker flyet hjem på kvelden...jeg skulle kanskje hatt med en camelback, men det rekker jeg faktisk ikke kjøpe (ei heller har jeg råd til det akkurat nå), jeg får stappe noen gel-packs i lomma...så får jeg bare krysse fingrene. Jeg er ikke redd for svømming, jeg er ikke redd for tauet, eller veggene - jeg vet vi skal bære langt og tung - det går bra. Jeg vet alt blir lengre, tyngre og mer ekstremt...men det jeg er mest redd for er vel om beina holder. Kan jeg holde pacen oppe, hvor fort går eliten ut, hvilke jenter står på startstreken (jeg forventer at Mona står øverst på pallen...men hvem flere står med henne???)...ja i det hele tatt...hele meg er en eneste stor bylt av nerver og spørsmål. På søndag kveld vet vi svaret...inntil det får jeg bare prøve å ikke bli syk, spise masse og tenke gode tanker!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-24 14:52 Kommentarer (0)



Da er sesongen 2015 klar!

Jeg har vel egentlig hele tiden visst sånn ca hva vi ønsket å gjøre i 2015, og gleden var ihvertfall stor hos meg da jeg fikk med meg Supermann på enda en hinderløpsesong. Det skal ikke stikkes under en stol at dette koster endel penger, og derfor må man jo gjøre noen prioriteringer om man skal klare å få det til. Spesielt når man velger å trekke ut av Norge også.

Nå har vi vært superheldige å få endel støtte og samarbeidspartnere også i 2015 - det er f eks en grunn til at vi løper for team Viking Race, vi fronter gjerne X'ene til X-run, vi er evig takknemlig til Proteinfabrikken - og sist nå på listen kan vi flotte oss med nytt tøy på konkurransene i tillegg.

Det har i tillegg dukket opp et par ekstra løp som ikke var helt planlagt, men så lenge det er helnorske løp så ønsker vi de hjertlig velkomne og støtter opp om dem!

Så da ser terminlisten for 2015 slik ut:

Mai:

- Tough Viking - Oslo

Juni:

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll

August:

- Viking Race 5 km

- Viking Race 10 km

- X-run Oslo

September:

- Toughest - Holmenkollen

- Spartan Race Sprint

- Spartan Race Super

- Spartan Race Beast

Oktober

- OCR World Championship (må kvalifiseres)

November

- Overraskelse!

Det blir å løpe endel lag, noe sammen med gamle venner, noe med nye venner og også kanskje til og med med helt nye bekjentskaper - kanskje noe av det jeg digger aller mest med denne sporten - det dukker hele tiden opp nye flotte mennesker man blir kjent med.

Treningen har endelig flyttet seg ut i skogen - Supermann og jeg hadde vår første langtur ute i skogene rundt Lørenskog og Rælingen forleden - og på tross av snø, gjørme og myyye vann, var det bare helt herlig! Jeg nøt hvert skritt jeg løp bak min kjære - og jeg gleder meg allerede til fredag da vi skal ut igjen!

KlemMari

 

Publicerat: 2015-04-16 06:08 Kommentarer (0)



Hva er det med hinderløp som gjør at jeg brenner sånn for dette?

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått lov til å bli med blant Runners World bloggerne. På den måten håper jeg at jeg når ut til flere treningsglade mennesker med budskapet mitt. Ja man blir nesten litt religiøs og vil gjerne forkynne det gode budskap...

Det er virkelig et grunn til at hinderløp eller obstacle course running (OCR) er verdens raskest voksende idrett. Løpene har ALT. De er for ALLE. Og de finnes OVERALT. Ja det er jaggu ikke langt unna. Enn så lenge i Norge har vi sesong på hinderløp - og sesongen er dessverre kort - den begynner i slutten av mai og varer til midten av september. Helt logisk var dette for meg da jeg begynte med denne idretten for 2 år siden. Nå tenker jeg helt annerledes...HVORFOR må jeg vente helt til mai før jeg kan begynne å løpe??? Veeel jeg må jo ikke det, men dessverre blir det fort kostbart når man skal strekke idretten ut over sesongen i Norge. Hvis du vil kan du løpe løp over hele verden året rundt. England, som har fått en spesiell plass i hjertet mitt, har løp hver eneste helg rundt om i hele England (ja faktisk over hele denne øya der borte). Engelskmennene er gærne! De løper året rundt i shorts og singlett, med tutuer og parykker, i kjoler og skjørt - og de er like blide! Jeg ler meg ihjel der jeg møter med lue, votter, vindtett og vanntett! Men mulighetene er der.

Heldigvis har vi endel ildsjeler i Norge og!!! Og det er her jeg begynner å bli religiøs! Jeg vil så gjerne at disse ildsjelene får det til i Norge som de har klart i utlandet. I England bl a har de en egen hinderløpserie, der du samler poeng gjennom løp du løper, ja litt på linje med fotballserien. Og tilslutt får man jo da en vinner. Selvom det å vinne ikke er alt! Men tenk så kult om vi fikk til det samme her hjemme, en hinderløpserie, der alle de genuint norske løpene hadde samarbeidet om datoer og steder og laget et serie der man kunne være med og løpe - ja og kanskje fikk man en ekstra medalje, kanskje et diplom - heder og ære, men uansett masse gøy! Vi har jo så langt både Barskingen, X-run og Viking Race her nede på Østlandet, vi har Trolljeger og Beast på sør-vestlandet. Men det hjelper ikke at vi har de her...vi må også delta! For internett er mektig, og nettopp derfor skulle jeg gitt så mye for å vært toppblogger - jeg vil nå ut til flest mulig. ALLE skal løpe Toughest i Holmenkollen. Hvorfor det? Jo de spammer facebook med reklame HVER dag. De flasher unnarennet i Kollen som det ultimate kule hinderet, og folk går i "fella" som bare det! Ikke for det - jeg løp det selv i fjor, og løpet er kult, hindrene er mange og kule, noen skikkelig adrenalinrysare, og ja kult å løpe (?) opp unnarennet som siste hinder...men løpet mangler den personligheten som X-run og Viking Race (og mest sannsynelig Beast og Trolljeger også) har. Men hva med Wyller ned og opp som Viking Race hadde ifjor - DET krever sin mann og kvinne! Og hva med X'en til X'run...du vet ikke hvor langt du skal , du vet ikke hva som møter deg og når...og så langt har de alltid klart å få meg på knærne, med tunga ut av munnen og med en blanding av tårer og stjerner i øynene! Beast har et ny vri med tags som du mister underveis i løpet hvis du bommer på hindre! Kule løp, kule folk og bra opplegg som fokuserer på nettopp det jeg brenner så enormt for:

Hinderløp er for ALLE. Alle kan klare det, alle skal klare det! De er der for å få folk opp av sofaen og ut i skogen. Vi skal trene oss opp til å fullføre med stil. Og mens vi fullfører med stil så har vi det gøy. Vi ler med syra oppetter ørene, vi pusher hverandre, heier hverandre frem, vi hjelper folk vi aldri har møtt før og pusher en stakkar som har knela i en oppoverbakke, eller sliter med en vegg. Vi får bedre kondisjon, vi blir sterkere i armer, bein og hodet. Vi får nye venner, venner for livet - vi blir sunnere og friskere. Det er IKKE krav til cuts og sixpack, men det ER krav til å ta hensyn og hjelpe hverandre. Det er IKKE lov å spenne bein på naboen eller å tråkke ned noen på startstreken. Det er lov å vinne, men noen må også komme sist - og den følelsen jeg hadde ifjor på X-run da vi satt i målområdet og ventet på at siste laget skulle komme imål så premieutdelingen kunne starte, å sitte der og se laget komme...jobbe seg gjennom hinder etter hinder på banen foran oss, hører hvordan ALLE heiet de frem, kjenne hvordan blodet bruste og gåsehuden reiste seg da de forserte den siste veggen, og den følelsen da ALLE som satt og ventet reiste seg og ga stående applaus da de løp i mål - ja den følelsen er helt uvurderelig! Det var ingen tapere den dagen - bare vinnere! Og noen vant antagelig mye mer enn andre! Noen vant antagelig over seg selv, over stigmaer både fra seg selv og andre, de vant kanskje starten på et nytt liv - og nettopp dette ser man mye av i utlandet - hvordan hinderløp har vært starten på et nytt liv for noen mennesker. Du må trene, jobbe med kondisjon, styrke og balanse/koordinasjon - og det du får ut av det er en sunnere og friskere og lykkeligere kropp.

I den syke syke verden vi til dels lever i, der man enten spiser seg ihjel, sulter seg ihjel - eller trener for alle de gale verdiene - så kommer hinderløpsporten inn på sidelinja som en sunn nyhet. De gangene jeg har vært i utlandet nå og skulle konkurrere, så har fokuset mitt vært på å spise godt og (til dels) sunt for å ha nok energi til å fullføre med stil, fokuset mitt har ikke vært ha kunne ta bilde av sixpacken og blodårene i speilet før jeg skulle løpe. Når man skal løpe 2 mil i gjørme, bruke opp mot 3 timer på dette og forsere X antall hinder underveis - og det man får servert er vann og en banan...ja da er det helt uaktuelt å stille på startstreken uten nok energi i kroppen. Og dessverre funker det dårlig å ta med seg ekstra energi underveis...ja det er noen som løper med camelback eller gel-packs...men etter å ha forsert både gjørmevann, gjørmegrøfter og krabbet i sauemøkk...ja da frister det ikke å putte noe i munn som har vært med på den ferden ;)

Jeg ble nok litt revet med nå merker jeg - men jeg vil så gjerne dele gleden med dere og jeg lover dere - hvis dere tør å bli med - dere angrer ikke! Og som sagt - ALLE kan bli med - det er plass til både den mindre trente personen og til den topptrente personen - uansett blir det gøy og uansett blir det adrenalin - og adrenalinet gjør deg til en junkie...en junkie som bare vil ha mer og mer og mer!

KlemMari

Publicerat: 2015-04-11 13:29 Kommentarer (0)



Spartan Trifecta - 2015

Hinderløpsesongen 2014 var for Supermann og meg et eneste stort eventyr. Vi hadde så mange fantastiske opplevelser, så mange kule reiser og møtte så mange flotte mennesker.

Derfor er forventningene til 2015 desto høyere! Sakte men sikkert staker vi opp veien, finner ut hvilke løp som skal løpes - hva har vi lyst på, hva skal målet være og hva kan vi faktisk klare å få til ifht hverdagen som også skal gå opp. Det er ikke til å stikke under en stol at med et liv med to i turnus og to små jenter, så står vi ikke like fritt som alle andre til bare å gjøre som vi vil. Derfor må vi prioritere nøye.

Men vi ble begge forelsket i Spartan Race. Vi likte løpet, menneskene bak løpet, hindrene, naturen, løpsprofilen - ja rett og slett alt. Det minner oss nok veldig om Viking Race her i Norge - og det er jo ikke til å stikke under en stol at det er et av ynglingsløpene her hjemme. Spørsmålet var jo da hvilke Spartan Race vi skulle gå for...Spartan Race arrangeres jo i hele verden, så her er det faktisk bare å velge og vrake. Klart det hadde vært kult å prøve et nytt sted - og Spartan World championship står høyt på listen, men for det første er det i Amerika og det koster både tid og penger - og ikke minst er det helt uaktuel (ifølge Supermann) å løpe noe annet enn fullmaraton der borte - og da må ihvertfall jeg ha bedre løpsgrunnlag. Såååååååå da ble etterhvert valget enkelt - vi drar tilbake til Sør-England. Nå viser det seg at det blir ikke Pippingford park som jeg har nevt tidligere, men et sted enda litt lengre sør - Ashburnham - og i år skal de til og med lage en slags Atleths village hvor man bor rett ved løpsvenuen! Kommer til å bli helt knall.

Lite tips til dere som vurderer å være med - denne helgen er det 20% rabatt på Spartan Race UK med rabattkoden SPARTANMUM - og har vi meldt oss på??? Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa - så nå skal den andre trifectaen tas hjem i det Weiderske hjem og havne på heder og ærehylla! Gleder meg som en unge!

Så jeg spør igjen - er det noen som tar utfordringen og blir med til England...jeg vet vi er to, kanskje tre...ja kanskje til og med fire som skal reise. Hadde det ikke vært ûberkult med en hel gjeng med vikinger?

Ellers går løpingen som en drøm om dagen - ukens mål ble igår - med både raske mellomintervaller, bakkeintervall og langkjøringer til jobb. Så klapp på skulderen til meg, takk til foten min som holder seg pent i ro - og straks klar for en ny uke, ny treningsplan legges opp og jeg tror det skal bli veldig bra!

Ha en strålende søndag!

KlemMari 

Publicerat: 2015-03-15 08:27 Kommentarer (0)



14 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Under løping er musculus gluteus medius helt sentral for å opprettholde stabiliteten i hoften og ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


«Good mo… Oh my, You’re a smelly bunch of people…». Kris sin morgenhilsen fikk de rundt regnet 40 ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Etter mitt forrige innlegg om kjærligheten for de lange løpene og baktroppen har jeg fått mange ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser