Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Sesonglisten 2017

Hei alle sammen!

Har dere en deilig start på påsken? Ja for meg har påskeferien allerede startet...ikke at jeg skal ha så mye ferie, nei det blir nok jobb på meg mesteparten av tiden, men så fort jentene har ferie - ja da senker pulsen seg med flere hakk og jeg puster ut. Det er så deilig.

Ellers må jeg bare si at jeg håper inderlig yr.no tar helt hoppende feil av været neste uken...regn, sludd, snø og minusgrader! Spar meg da - siste jeg gjorde på løpeturen min igår var å snappe bilder av Marikollen som dag for dag blir mer og mer klar for bakkeintervaller og hinderløpstrening! Supermann og jeg har store planer for heftige økter der.

Btw...om du vil følge meg på snap så finner du meg på ocrnorway - ja og sleng med instagram samtidig da vel @ocrqueen !

Uansett - dette innlegget blir litt sånn copy/paste fra ocrnorway-bloggen min, men det slo meg plutselig at det er jo skikkelig galskap at jeg ikke har lagt ut sesonglisten min her hos dere. Det er jo en skam med tanke på hvor søte dere er og hvor spennende dere forhåpentlig synes det er med hinderløp. Så derfor - sesongen 2017:

- 6. mai - Toughest Malmø

- 20. mai - Spartan Super + Hurricane heat

- 21. mai - Spartan Sprint

- 27. mai - Barskingen (lag)

- 3. juni - Toughest Stockholm

- 24.juni - Bootcamp Survivor (5 km med jentene mine <3 )

- 22. juli - Spartan Ultrabeast

- 23. juli - Spartan sprint? / Spartan junior

- 18-20. august - AGOGE

- 26. august - X-run mix lag

- 27. august - VR / X-run barnedag

- 2. september - Hurricane heat 12 timer

- 16. september - Spartan Race European Championsship elite

- 30. september - Toughest København

- 7. oktober - Toughest Gøteborg

- 28. oktober - IRON VIKING


Det ble helt sykt mange løp plutselig, mye vil ha mer osv. Men nå blir altså 2017 året der vi går all in og så får vi se hvordan det går. Det blir mye reising i år og mye nytt utstyr som må kjøpes inn, og derfor er vi fortsatt på utikk etter sponsorer/samarbeidspartnere. Kjenner du noen eller har lyst til å støtte oss på veien - gå gjerne inn på

https://sponsor.me/mari

eller kom med tips til meg!

Aight - ha en herlig påske da alle fine. Og husk at dere finner meg hver dag på OCRNorway.no!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-11 06:48 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Påmeldt 2017!

Hei alle sammen!

Da var det jaggu gjort gitt. Jeg er hjemme igjen, ren og pen, negler skrubbet, hår vasket, tøy hengt opp til tørk og det meste har mirakuløst blitt ganske så rent igjen. Jeg har så mye å fortelle dere, men foreløpig er jeg litt i en liten boble - som vanlig er kræsjet med hverdagen som en front-mot-front på motorveien - og det var derfor takknemlig med denne meldingen på facebook:

Beste gaven jeg kunne fått på en mandag ihvertfall! Wolverhampton we will be back i 2017! Jeg klarer nesten ikke å vente! Tusen takk kjæresten min - du er bare best og vet hva en OCR-jente ønsker seg! (ikke diamanter ihvertfall...)

Opdateringer finner dere også på OCRNorway og jaggu har jeg ikke kommet meg på snap og - OCRNorway

KlemMari

Ps...jeg vet ikke helt plasseringen min enda - men jeg vet ihvertfall at jeg ikke gjorde skam på det norske fine flagget jeg løp med! Og det er kult!

Publicerat: 2016-02-02 11:13 Kommentarer (0)



"Skal du bli god kan vi ikke chille vet du!"

...sitat slutt fra coachen. Jeg satte nemlig et lite spørsmålstegn da han sa at løpemengden og intensiteten var satt ned denne uken. Jeg er vel kanskje ikke enig - men HEY - jeg klager ikke!!! Jeg vet det er noen av dere som gjerne ville at jeg skal legge ut hele treningsplanen min, men det får jeg dessverre ikke gjort, både fordi den er laget spesielt til meg, og fordi det er et program som coach Robin har satt sammen. Men etter 3 uker nå kan jeg absolutt anbefale han om du vil bli både en bedre løper og en bedre hinderløper. Og han kjører med meget anstendige priser!

Men uansett...denne uken skal jeg altså ha 6 (!) løpeøkter - hvorav ukens siste er Konkurranse! Søndag 31.januar er det nemlig duket for Tough guy 2016! 30 års jubileum og mye spennende kommer sikkert til å skje! Resten av uken er litt ymse økter, jeg må nok jobbe hardt og stokke litt for å få til alle, men den som vil får også til! ...håper jeg! Jeg har i løpet av uken 1 løp i sone 1, et progressivt løp der jeg får snuse på sone 3, et intervall-løp opp i sone 4 (Yeah), et 8 km's løp i sone 1-2 og en rolig økt. I tillegg skal jeg ha noen styrkeøkter og til og med en sirkeløkt...så ja - vi får bare se hvordan dette går. Har en følelse av at det kan bli pretty tight - men mye kan også gjøres på stuegulvet!

Det har vært en temmelig hard måned for meg nå, med veldig mye jobbing, og jeg kjenner at nå skal det bli utrolig deilig å få normalisert livet litt igjen, få tilbake overskuddet, få sovet nok, spist riktig og få tilbrakt litt mer tid med jentene igjen (ja og supermann - vi har vel strengt tatt ikke delt seng på over en måned nå nesten...gotta love turnusarbeid liksom!)

Til de av dere som har fulgt med på facebooksiden til OCRNorway.no så ser dere at det nå går en farsott med vinter-burpees - jeg kan jo seriøst ikke kalle meg OCR_queen på insta, slenge ut en sånn utfordring og ikke gjøre den selv - så mål for idag er kun en ting - komme meg ut på løpetur og legge inn noen vinterburpees på min vei!

Ha en herlig uke folkens!

KlemMari

Ps...det har blitt litt mer blogging fra meg enn dere kanskje er vant med - jeg føler jeg nå har litt mer matnyttig å blogge om og er derfor litt mer aktiv - liker dere eller blir det for mye? Let me know!

Publicerat: 2016-01-25 08:31 Kommentarer (0)



Sone 3 løping = lykke på jord

Pling sa det i mailboksen min da ukens program dumpet ned til meg søndag ettermiddag!

Som vanlig var det 5 løpeøkter til meg (+ evt en lengre gåtur), og jeg kan ikke nekte for at jeg hoppet litt i sofaen av lykke da jeg så intervaller (jeg elsker intervaller) OG sone 3 i samme setning! Yess - en kjapp sjekk av sonene mine fortalte meg at jeg kunne få lov til å få nesten 160 i puls! Lykke på jord, da måtte jeg da kunne klare å få til et nogenlunde tempo ut av den økten i det minste!

Og enda morsommere - på slutten av uken fikk jeg lov til å kjøre en hardøkt! Best mulig tid og gjerne sone 4 (!) store deler av økten! Holy! Og utover dette fikk jeg faktisk lov å bevege meg litt ut av sone 1 - så Robin - jeg er happy nå!

Jeg måtte stokke litt om på dagene, og derfor kom intervalløkten på mandagen. Helt fin start på uken altså. Jeg var spent på hvilket tempo jeg kunne komme meg opp i - intervallene skulle vare i 8 minutter - og jeg tippet kanskje jeg kunne klare 12 km/t, men ville teste ut 11 km/t først. Og vet dere - der holdt jeg meg perfekt innen grensen gitt. jeg fikk 4 fine topper, og koste meg underveis, sliten ja, men absolutt overkommerlig. En skikkelig godøkt!

Til ære for en god kollega - bare digger det bildet her ;)

Som vanlig avsluttet jeg (jaja jeg tar det på slutten av økten jeg da) med litt tøy og bøy, jeg må si jeg hater mountainclimberen (eller yoga plex), men jeg kjenner at jeg virkelig har godt av dette. Målet er å få gjort unna denne tøy og bøy økten hver dag - selv på treningsfrie dager...og som jeg sier til Supermann, man kan ikke være perfekt med en gang, men jeg jobber med saken. Så altså - tøying nr 1/7 er i boks!

Det er nå under to uker til vi skal løpe Tough guy igjen i Wolverhampton, jeg er klar, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden vi skal gjøre dette en gang til?!?! Vi klarte oss jo fint ifjor...så hvorfor utsette seg for dette igjen...må være en slags sånn syk galskap som driver oss. Blir nok en helt rå opplevelse igjen...og jeg gleder meg seff...men må jo si jeg tok meg i å kjenne litt på det da jeg sto og leste gjennom blekka til Mr Mouse igår...det er kommet nye regler, nye hindre...så noe nytt vil det altså bli. Og vi som løper i front squad MÅ løpe en viss rute (hindrene her er så store at man faktisk kan ta flere løsninger på ulike hindre) for å få godkjent. Hvis ikke blir vi diskvalifiserte...det hadde jo vært katastrofe! Uansett...gleder meg til å treffe Sarah igjen fra Tyskland - vi møttes under Spartan i fjor høst og vi skal løpe sammen nå i Wolverhampton - blir superkos!

Aight - det blir litt endringer på OCRNorway.no iløpet av de neste dagene - jeg håper dere kommer til å synes det er gøy - så stikk gjerne innom og sjekk ut siden vår! 

KlemMari

...jepp så henger jeg her da...ordre fra sjefen! Blir skikkelig mør i armene!

Publicerat: 2016-01-19 16:39 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



Hva er det med hinderløp som gjør at jeg brenner sånn for dette?

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått lov til å bli med blant Runners World bloggerne. På den måten håper jeg at jeg når ut til flere treningsglade mennesker med budskapet mitt. Ja man blir nesten litt religiøs og vil gjerne forkynne det gode budskap...

Det er virkelig et grunn til at hinderløp eller obstacle course running (OCR) er verdens raskest voksende idrett. Løpene har ALT. De er for ALLE. Og de finnes OVERALT. Ja det er jaggu ikke langt unna. Enn så lenge i Norge har vi sesong på hinderløp - og sesongen er dessverre kort - den begynner i slutten av mai og varer til midten av september. Helt logisk var dette for meg da jeg begynte med denne idretten for 2 år siden. Nå tenker jeg helt annerledes...HVORFOR må jeg vente helt til mai før jeg kan begynne å løpe??? Veeel jeg må jo ikke det, men dessverre blir det fort kostbart når man skal strekke idretten ut over sesongen i Norge. Hvis du vil kan du løpe løp over hele verden året rundt. England, som har fått en spesiell plass i hjertet mitt, har løp hver eneste helg rundt om i hele England (ja faktisk over hele denne øya der borte). Engelskmennene er gærne! De løper året rundt i shorts og singlett, med tutuer og parykker, i kjoler og skjørt - og de er like blide! Jeg ler meg ihjel der jeg møter med lue, votter, vindtett og vanntett! Men mulighetene er der.

Heldigvis har vi endel ildsjeler i Norge og!!! Og det er her jeg begynner å bli religiøs! Jeg vil så gjerne at disse ildsjelene får det til i Norge som de har klart i utlandet. I England bl a har de en egen hinderløpserie, der du samler poeng gjennom løp du løper, ja litt på linje med fotballserien. Og tilslutt får man jo da en vinner. Selvom det å vinne ikke er alt! Men tenk så kult om vi fikk til det samme her hjemme, en hinderløpserie, der alle de genuint norske løpene hadde samarbeidet om datoer og steder og laget et serie der man kunne være med og løpe - ja og kanskje fikk man en ekstra medalje, kanskje et diplom - heder og ære, men uansett masse gøy! Vi har jo så langt både Barskingen, X-run og Viking Race her nede på Østlandet, vi har Trolljeger og Beast på sør-vestlandet. Men det hjelper ikke at vi har de her...vi må også delta! For internett er mektig, og nettopp derfor skulle jeg gitt så mye for å vært toppblogger - jeg vil nå ut til flest mulig. ALLE skal løpe Toughest i Holmenkollen. Hvorfor det? Jo de spammer facebook med reklame HVER dag. De flasher unnarennet i Kollen som det ultimate kule hinderet, og folk går i "fella" som bare det! Ikke for det - jeg løp det selv i fjor, og løpet er kult, hindrene er mange og kule, noen skikkelig adrenalinrysare, og ja kult å løpe (?) opp unnarennet som siste hinder...men løpet mangler den personligheten som X-run og Viking Race (og mest sannsynelig Beast og Trolljeger også) har. Men hva med Wyller ned og opp som Viking Race hadde ifjor - DET krever sin mann og kvinne! Og hva med X'en til X'run...du vet ikke hvor langt du skal , du vet ikke hva som møter deg og når...og så langt har de alltid klart å få meg på knærne, med tunga ut av munnen og med en blanding av tårer og stjerner i øynene! Beast har et ny vri med tags som du mister underveis i løpet hvis du bommer på hindre! Kule løp, kule folk og bra opplegg som fokuserer på nettopp det jeg brenner så enormt for:

Hinderløp er for ALLE. Alle kan klare det, alle skal klare det! De er der for å få folk opp av sofaen og ut i skogen. Vi skal trene oss opp til å fullføre med stil. Og mens vi fullfører med stil så har vi det gøy. Vi ler med syra oppetter ørene, vi pusher hverandre, heier hverandre frem, vi hjelper folk vi aldri har møtt før og pusher en stakkar som har knela i en oppoverbakke, eller sliter med en vegg. Vi får bedre kondisjon, vi blir sterkere i armer, bein og hodet. Vi får nye venner, venner for livet - vi blir sunnere og friskere. Det er IKKE krav til cuts og sixpack, men det ER krav til å ta hensyn og hjelpe hverandre. Det er IKKE lov å spenne bein på naboen eller å tråkke ned noen på startstreken. Det er lov å vinne, men noen må også komme sist - og den følelsen jeg hadde ifjor på X-run da vi satt i målområdet og ventet på at siste laget skulle komme imål så premieutdelingen kunne starte, å sitte der og se laget komme...jobbe seg gjennom hinder etter hinder på banen foran oss, hører hvordan ALLE heiet de frem, kjenne hvordan blodet bruste og gåsehuden reiste seg da de forserte den siste veggen, og den følelsen da ALLE som satt og ventet reiste seg og ga stående applaus da de løp i mål - ja den følelsen er helt uvurderelig! Det var ingen tapere den dagen - bare vinnere! Og noen vant antagelig mye mer enn andre! Noen vant antagelig over seg selv, over stigmaer både fra seg selv og andre, de vant kanskje starten på et nytt liv - og nettopp dette ser man mye av i utlandet - hvordan hinderløp har vært starten på et nytt liv for noen mennesker. Du må trene, jobbe med kondisjon, styrke og balanse/koordinasjon - og det du får ut av det er en sunnere og friskere og lykkeligere kropp.

I den syke syke verden vi til dels lever i, der man enten spiser seg ihjel, sulter seg ihjel - eller trener for alle de gale verdiene - så kommer hinderløpsporten inn på sidelinja som en sunn nyhet. De gangene jeg har vært i utlandet nå og skulle konkurrere, så har fokuset mitt vært på å spise godt og (til dels) sunt for å ha nok energi til å fullføre med stil, fokuset mitt har ikke vært ha kunne ta bilde av sixpacken og blodårene i speilet før jeg skulle løpe. Når man skal løpe 2 mil i gjørme, bruke opp mot 3 timer på dette og forsere X antall hinder underveis - og det man får servert er vann og en banan...ja da er det helt uaktuelt å stille på startstreken uten nok energi i kroppen. Og dessverre funker det dårlig å ta med seg ekstra energi underveis...ja det er noen som løper med camelback eller gel-packs...men etter å ha forsert både gjørmevann, gjørmegrøfter og krabbet i sauemøkk...ja da frister det ikke å putte noe i munn som har vært med på den ferden ;)

Jeg ble nok litt revet med nå merker jeg - men jeg vil så gjerne dele gleden med dere og jeg lover dere - hvis dere tør å bli med - dere angrer ikke! Og som sagt - ALLE kan bli med - det er plass til både den mindre trente personen og til den topptrente personen - uansett blir det gøy og uansett blir det adrenalin - og adrenalinet gjør deg til en junkie...en junkie som bare vil ha mer og mer og mer!

KlemMari

Publicerat: 2015-04-11 13:29 Kommentarer (0)



Kvalitet OG kvantitet

Vinterferien er over og influensaen har forlatt åstedet! Det er på tide å la energien renne over og med det skal jeg systematisere løpingen min på samme måte som jeg gjør med styrketreningen. Jeg har jo løpt endel, og forsøkt å gjøre ting rett...men som Supermann til stadighet forteller meg så er det ikke bare selve treningen som teller, men faktisk at man gjør ting rett og har kvalitet på treningen sin. For å ha den fremgangen jeg selv ønsker iår så skal jeg derfor prøve på noe nytt - nemlig følge et systematisk program iforhold til løpingen min og på denne måten forhåpentlig bli en bedre, sterkere og raskere løper.

En fortsatt viktig del av løpstreningen min kommer til å være 4 x 4 bakkeintervall! Dette har jeg fått innprentet fra flere steder at er en viktig treningsmetode for å øke hjerte- og lungekapasiteten, og på den måten bli en mer utholdene løper.

Utover dette kommer jeg hver uke til å legge inn rolige langkjøringsøkter 2-3 pr uke - og for å spare tid blir dette å gjøre på vei til jobb. Jeg har en travel hverdag med begrenset tid til trening og mye av min treningstid da blir ofte til eller fra jobb. Genial måte å trene på spør du meg, penger spart ved å ikke kjøre bil, det samme med miljøet - og ikke minst enkel og kjapp treningsøkt!

Siste del av løpetreningen min blir intervalltreninger - en blanding av raske korte intervaller, og litt raskere lengre intervaller.  Jeg vet at for å nå målene mine trenger jeg både mengdetrening for å få nok mil i beina til å løpe de lange løpene, og kvaliteten bak treningen for å bli raskere og mer utholden.

Et av virkemidlene jeg kommer til å ta i bruk som jeg ikke har gjort på lenge, er å bruke pulsbelte - skal jeg løpe rolige økter er jeg redd jeg må ned i "kjipe-tempo" og det er ikke så lett når jeg er vant til å løpe etter mottoet "jo fortere jeg løper, jo fortere kommer jeg frem!"

Programmet jeg kommer til å bruke fant jeg hos Shape-up og jeg kan bare røpe at jeg likte det jeg så - nettopp fordi jeg så at dette kan jeg klare!

Jeg vet det er mange der ute som antagelig er mye bedre på løping enn jeg noen gang kan håpe på å bli - så hvis noen har lyst til å hjelpe meg på min vei - ta gjerne kontakt med meg!

Som avslutning på denne uken har jeg fått unna en økt med raske intervaller (10 x 40/20), en langkjøring (10 km - mølle) og idag 4 x4 bakkeintervall + 25 mins rolig nedkjøring (mølle). Imorgen blir det pause og så starter jeg neste ukes program på tirsdag!

Ha en strålende uke alle sammen!

KlemMari

Publicerat: 2015-02-22 19:36 Kommentarer (0)



Tough guy - siste kapittel

Da er det 3.gangen jeg begynner på dette innlegget. To ganger har den andre datamaskinen slettet det for meg...men jeg gir meg ikke! For dette er nemlig egentlig ikke siste kapittel...men mer begynnelsen på et nytt eventyr.

Da vi reiste til England sverget vi vel egentlig alle på at dette var første og siste gangen vi skulle gjøre. Det måtte med på hinderløpCV'n, men så skulle vi atter vende nesen mot varmere løp.

Meeeeeeeeeeeeeen fulle av adrenalin og skrønehistorier på kvelden, sammen med gode venner, nye bekjentskaper og litt vin og mat....ja da begynte vi kanskje å tvile....det var jo tross alt 30 års jubileum snart og alle greier. Og innen vi alle hadde landet på puta kvelden vi kom hjem var det allerede bestemt...vi måtte bare få lønning først, men så var det bare å melde seg på igjen. Eventyret måtte oppleves igjen!

Nå har jeg tatt dere gjennom følelser, selve løpet...og da gjenstår kun litt harde fakta for dere som evt vil være med oss neste år:

Informasjon:

Man kan ikke si at man ikke får nok informasjon, tidvis grenser det til spam...og jeg må vel helt klart innrømme at jeg ikke har lest halvparten av mailene jeg fikk. Problemet ble etterhvert å finne igjen til vesentlige mailer som faktisk måtte leses.

Beliggenhet:

Tough guy venuen ligger altså på mr Mouse sin gård i Wolverhampton - antagelig ikke verdens navle, men vi kommer for å løpe ikke for å dra på sightseeing. Hvis du ønsker sightseeing kan du jo gjøre som vi gjorde første gangen, og ta en ekstra natt i selve London. Nå var det fly til Heathrow og så tog rett til Wolverhampton. Men siden dette antagelig er et av de største arrangementene i byen visste alle hva det dreide seg om, hvor vi skulle og servicen var upåklagelig.

Hotellet vi bodde på var 5 mins unna med taxi og en 15-20 mins på beina. Med andre ord perfekt beliggenhet og her var vi samlet med flere andre Tough guy deltakere fra flere andre land. Det var faktisk så mange som bodde her at Mr Mouse kom en tur innom på kvelden for å hilse på!

Selve arrangementet:

Veldig veldig bra - og bærer preg av å ha arrangert i nesten 30 år. Vi kunne hente startpakken kvelden før noe som reduserer stresset på selve løpsdagen noe voldsomt. Det var masse frivillige, både før, underveis i løpet og etterpå, noe som gjorde det lett å være løper. Det var gode forhold både til å skifte og å oppholde seg på etter løpet. Det var både bespisning og drikke å få kjøpt før og etter løpet. Ja og for penger kunne man oppgradere seg til varm garderobe og varm dusj.

Det var godt merket hvor vi skulle stå ifht hvilken pulje vi startet i, det eneste som var litt uklart var når vi faktisk startet - litt fravikende informasjon om dette.  Men det løste seg greit med at røkla løp...og da var det bare å henge på ;)

Medaljen:

Noe av det flotteste jeg har fått...ja jeg er helt overbevist om at den er av 100% gull!

Selve løpet:

Dette har jeg vel strengt tatt beskrevet før, men vil bare igjen presisere hvor bra hindrene var. På tross av sine enorme størrelser var jeg ikke et sekund redd. Antagelig fordi hindrene står på samme sted år etter år er de bygget av meget solid materiale, og er veldig forseggjorte. På de glatte tømmerstokkene var det festet tau som gjorde at man både hadde noe å dra seg opp med, holde seg fast i og hindret at man skled. Det var hindervakter over hele løypa og godt merket løype så aldri noen tvil om hvor man skulle.

Publikum var i en klasse for seg, virkelig en folkefest i denne byen, så gjennom hele løypa sto det folk over alt og virkelig gjorde løpet til en lek. Det er ubeskrivelig hvor mye det betyr å få upbacking når løpet er på sitt tyngste. Møte et vennlig blikk, få et heiarop og et klapp på skulderen.

Teamet:

Vi løp alle sammen to og to i dette løpet - det var ikke noe hinder man ikke ville klare alene, men akkurat på dette løpet tror jeg faktisk på viktigheten av å løpe sammen. Både lengden på løpet, tyngden og det mentale med løpet gjør at det å ha et kjent og trygt ansikt underveis som enten motiverer deg, eller som trenger motivasjon er viktig. Og ikke minst etter løpet - det å ha en person som passer på og hjelper til å med å få på tørt og varmt tøy - helt ubeskrivelig! Det å være nedkjølt til den grad vi var, gjør at du både blir irrasjonell, likeglad og hjelpesløs. Godt å være to da!

Så...hva tenker dere nå...flere som blir med og joiner Team Norway i januar 2015?

KlemMari

Publicerat: 2015-02-15 16:37 Kommentarer (0)



Tough guy - en vanvittig løpsopplevelse!

Da er det vel på tide å dele litt mer av opplevelsen Tough guy - the original med dere. Jeg ser at nettet strømmer over med artikler, blogg og bilder fra løpet - og tro dere meg, det er ikke uten grunn. Senest i dag har mentor Andreas Dietzel (Viking race) sluppet en artikkel for kondis.no og igår kom innlegget hans for New England Spathens. Pr dags dato har han nok løpt flere løp enn meg, men jeg jobber hardt med å ta igjen forspranget...selvom han antagelig har løpt et par løp jeg ikke kommer til å løpe...nettopp fordi jeg har surret meg bort i noen av de kuleste løpene som eksisterer idag - og tanken på å skulle ta et skritt tilbake i vanskelighetsgrad frister ikke.

Trifecta ifjor tente en ild i blodet mitt...en ild som krever stadig mer for å fortsette å brenne. Og årets Tough Guy var som å helle bensin på bålet bokstavlig talt!

Bare for å ta en rask oppsummering av litt harde fakta - Tough guy arrangeres av Billy Wilson aka Mr Mouse på hans landsted. Som dere kanskje forsto var dette landstedet et enormt område som han har gjort om til en gedigen lekeplass. Han kaller seg selv en "Provider of fear" nettopp pga de enorme hindrene og de mentale utfordringene han kjører oss igjennom. Dette kombinert med den engelske januarkulden og en isende vind får man en failrate på 30%. I årets løp startet ca 4700 og ryktene sier at ca 1400 måtte bryte eller ble tatt ut av løpet. I 2017 feirer løpet 30 år og er således det eldste hinderløpet som eksiterer og regnes som hinderløpets vugge.

Men la meg ta dere gjennom løypa - jeg garanterer ikke at noen av hindrene kommer i rett rekkefølge...men dere får ihvertfall en formening om hvordan løpet er.

For meg har fjoråret med Spartan trifecta handlet om å bli mentalt sterkere, og jeg må si meg veldig fornøyd med utviklingen. Jeg liker å sammenlikne hinderløp litt med yoga - i yoga er nemlig den ultimate tilstanden å kunne lukke omverdenen ute og kun konstrentrere seg om det man skal. I en stor del av hinderløpene så er nettopp det å ikke vite hvor langt man skal og ikke minst hva man skal underveis - en stor del av den mentale utfordringen. Det gjelder å bare løpe, "nyte" og konsentrere seg om det man skal, og koble ut hverdagen, smerte, kjedsomhet (?) og syre.

Foto - Phil O'Conner

Mr Mouse tok denne mentale utfordringen enda et skritt videre, men ved å koble ut hodet funket det greit for meg. Jeg har min faste hinderløppace godt innarbeidet, og har jobbet mye med bakkeløping. Derfor skremte ikke de første 10 km meg...det var ca 10 km med veldig mye løping og jeg fikk igjen bevist at løpstrening må til for å prestere godt i hinderløpet. Vi startet med å løpe frem og tilbake (bokstavlig talt) på de enorme jordene hans, vi løp opp og ned av enorme grøfter fyllt med gjørme (du satte deg lett fast hvis du valgte feil sted), på toppene av grøftene var det store trestokker man måtte over før det bar ned i neste grøft igjen...og det mentale - man så ikke ende på det...jeg har ikke tall på hvor mange grøfter det var etter hverandre. Og så løp vi litt igjen...

Så var det en slak oppoverbakke...og der var det som en slange av mennesker som svingte seg opp og ned bakken - heldigvis slak nok til at man kunne løpe oppover...og grand finale der...krabbe under nett oppover før man igjen la ut på en god løpestrekning. Underveis nå hadde vi forsert et av mr Mouse sine store hindre med tømmerstokker lagt oppå hverandre - høyt hinder!

Etter en god løpestrekning kom vi til flere grøfter igjen...om mulig dypere enn de forrige..og takk til mr Mouse som hadde hengt ut tau vi kunne bruke til å dra oss opp med. Og videre...jaaaaaaaa løpe løpe og løpe litt til. Og nå kom grand finale for meg...det var med skrekkblandet fryd jeg så ormen lange igjen...uendelig denne gangen...opp og ned, opp og ned...opp og ned...jeg forsøkte å telle hvor mange ganger vi skulle opp den bratte skråningen...men det var umulig...kan det ha vært 10 ganger??? Hva vet jeg...men igjen...det gjelder å nullstille hjernen og med Supermann sine ord i hodet "Det er i bakkene du vinner!" så gutset jeg alt...hufse opp og løpe ned...riste ut syra og gå løs på neste hufs med blank hjerne! Digg, digg, digg! Og så....løpe videre. Nå inn i skogen...antagelig det hardeste både mentalt og fysisk for meg - det kom flere grøfter, igjen bratte, høye og uten tau denne gangen - takk gode gud for at Supermann dro meg opp av alle grøftene! Innimellom i skogen var det visst noe skyting som gikk meg hus forbi...men det som IKKE gikk meg hus forbi var alle de utallige nettene vi skulle under igjen og igjen og igjen...det mantale spillet var virkelig satt igang for fullt. mr Mouse passet på at virkelig slite oss ut fysisk og psykisk før "moroa" startet!

De siste 6 km besto nemlig av alle de gigantiske hindrene mr Mouse hadde bygget på gården sin - opptil 10 meter høye og stå store at man kunne velge veier man ville ta opp eller ned på hindrene - ja de var faktisk så store at man visste ikke engang alltid at man hadde et valg...veldig snodig følelse å sitte å se på videoen av Jon Albon (vinneren av årets løp!)- der han passerer hindre vi ikke hadde sett engang - men ikke var jeg lei meg for å gå glipp av monkeybaren han passerte! Ildhoppet derimot gikk jeg ufrivillig glipp av :(

Men inni dette virrvarret av enorme hindre måtte jeg gjennom definitivt det verste jeg antagelig noen gang har gjort...vannhinderet der man måtte under med hodet 4 ganger....siste dykket var så vondt at jeg ikke skjønner hvordan jeg klarte det...men å bryte var hele tiden helt uaktuelt! Så under kom jeg, fikk svømt inn til land (mange av vannene var så dype at jeg måtte svømme der guttene gikk!) og eneste fokuset var tauet som hang ned i vannet og som jeg fikk dratt meg opp med. I knestående noen minutter mens verden snurret rundt og rundt...helt til en stemme jeg kjenner godt fikk dratt meg tilbake til virkeligheten "Går det bra jenta mi?!?" Supermann var der og fikk meg opp igjen og videre i løpet! Dette er et type løp jeg kanskje ikke vil anbefale å gjøre alene - det å ha noen å løpe med, noen som motiverer, trøster og får deg til å løpe de ekstra skrittene - helt uvurderlig! Supermann og meg - Team Viking race - the Weiders! Uslåelig!

Etter dette vannhinderet fulgte en grusom seanse der vi måtte balansere på et uendelig antall planker over vann og der man enten kunne slenge seg over til neste balansehinder..eller falle i vannet...og jeg fallt mye i vannet...igjen takk gode gud for valg av våtdtrakt og for Supermann som motiverte! Jeg sa 6 km isted ikke sant...så vi måtte innimellom slagene igjen løpe endel...bl a måtte vi gjennom de samme grøftene vi startet med...og var de gjørmete isted, ja så var de "grusomme" nå etter at 5000 mennesker hadde løpt der...ved en glipp sto jeg plutselig med gjørme til livet og brukte sikkert 5 mins på å komme meg løs. Har jeg sagt at det er en fordel å snøre skoene godt...så mange stakkarer som lette etter skoene sine ;) Vi løp også gjennom et langt elveleie der vi løp med vann til midt på leggen...brrrrr kaldt på tærne!

Før vi kom til mål måtte vi også gjennom et torturkammer (the vietcong tunnels) med strøm og kjegler hengende ned fra taket...vi måtte krabbe gjennom tunneler av bildekk (traaaangt), tunneler av betongrør (ikke få panikk her!), vi måtte hoppe over store betongrør (syyyrefest)...ja og litt mer gjørme var det sikkert! For nå gikk alt på autopilot...siste hinder jeg husker som jeg tenkte "aldri i livet!" Det var å gå på planken og hoppe ut i vannet...ikke fa...om jeg skulle under med hodet...så meget uelegant hang jeg meg ned fra planken og slapp meg nedi...svømme mot land...opp en sklie og MÅÅÅÅÅÅÅÅL! Og der sto Supermann og ventet på meg - eneste tanken jeg hadde i hodet var "Gi meg nå den sinnsyke medaljen!"

Var så digg å komme i mål...men enda skjønner jeg ikke helt hvordan vi klarte å få på oss tørt tøy...å komme seg ut av alt det våte, få koordinert de iskalde fingrene til å ta på ny sportsbh, sokker og ny genser....men det gikk...og himmelsk hvor godt det var! For ikke å snakke om hvor digg det var med en varm kaffe latte og sitte i målområdet og vente på resten av gjengen!

For en opplevelse!

KlemMari

...som dere ser er løpsbildene tatt av Phil O'conner...dessverre ligger det uendelig mange bilder ute og i et svare virrvarr så er bare noen få jeg har fått screenshotet...når jeg finner alle jeg skal ha blir det å kjøpe de! Er jo bare nødt til det ikke sant ;)

Publicerat: 2015-02-08 19:09 Kommentarer (0)



12 träffar Sida: 1 2 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser