Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Dreams do come true!

For noen måneder siden skrev jeg på bloggen at jeg var redd for å røpe årets drømmer, rett og slett fordi jeg var redd jeg ikke skulle være bra nok, ikke strekke til. Og ikke minst visste jeg ikke da, at jeg på Mallorca ikke bare skulle løpe om en best mulig plassering i min aldersgruppe og en medalje jeg hadde så lyst på - to kvelder før vi dro fikk jeg vite at løpet også var et direkte kvalifiseringsløp til BÅDE Spartan EM og Spartan VM!!! Det var rett og slett en snarvei til Lake Tahoe 2018! For dere som leste innlegget mitt om Lake Tahoe så skulle det kanskje ikke mer enn å legge to og to sammen - så fikk dere årets drøm. Det var selvfølgelig å komme tilbake dit. Opplevelsen var så magisk og stor at jeg så gjerne ville dele den med Supermann. Jeg vet at han ville dit minst like mye som meg ifjor, men var snill og lot meg dra, rett og slett fordi vi ikke kunne forsvare å reise noe mer ifjor sammen enn vi allerede skulle. Ja og penger da...penger er alltid et issue for oss hinderløpere!

Uansett - Mallorca. Løpet vi hadde gledet oss til så lenge, hovedsakelig fordi det var på øya vi elsker over alt på jord. Vi skulle på tur med jentene våre, og vi skulle få løpe løpet vi begge er så glad i i utrolig deilig natur. For Spartan Race på Mallorca innfridde virkelig. Da vi våknet på racedagen, lørdag 3.mars skinte solen fra skyfri himmel, vi tok taxi så langt vi kunne og spaserte resten av veien inn på det militære området der løpet skulle holdes. I god Spartan ånd hadde ingen sluppet inn dagen før, så løypa, hindrene og eventområdet var godt skjult for alle. Dog hadde det vært en gruppe spesielt innvidde og saufart området dagen før, som kunne røpe om masse fjell og bakker vi skulle få kose oss med. Og jeg må jo le...jeg er kanskje vant til å løpe på alcudia som er paddeflatt, men vet jo inderlig godt at på øya er det minst like mye fjell og elevasjon. Så bakker fikk vil! Til gangs. Og gjørme - haha jeg hadde trodd vi skulle være tørre da vi kom imål, jeg mener hvor skulle de ha funnet vann oppi fjellene der? Men det hadde de altså klart, gjørmegraver, og godt med regn siste ukene gjorde sitt til at vi ble gode og våte gjennom løpet.

Men det var magisk, vi skulle løpe to løp og det første var det viktigste - super, en distanse som pleier å ligge mellom 12-14km, på Mallorca var det på rett over 15 km og rundt 1000 høydemeter. Siden jeg løp "for livet nå" kjentes det som, sto jeg først på startstreken for å få en best mulig start. Lurt skulle det vise seg da mye av løpet gikk på smale stier som gjorde det vanskelig å passere hverandre. Det har jo også en liten tendens til å danne seg kø på hindrene, noe som kanskje gjorde seg enda mer gjeldene nå som jeg løp aldersgruppe for første gang. Eliten startet kl 09, etter 10 minutter startet de yngste aldersgruppene med menn, og så etter 20 minutter startet vi. Jeg anser meg selv ikke på noen måte som en sterk løper, men måtte likevel frustrert bli stående på endel hinder og vente "tålmodig" etter som jeg løp igjen løpere fra de tidligere puljene. Når jeg nå ser tilbake og vet at førsteplassen røyk med usle 2 minutter er det litt ekstra bittert, men på den andre siden så er det jo likt for alle. Likevel får man av og til lyst til å gi noen et lite ekstra dytt i rumpa så de kommer seg over f eks Bender, et høyt klatrehinder der mange damer i køen før meg klamret seg desperat på toppen, mens jeg var mer sånn...Dahhhh kom deg over da!!! For sikkerhets skyld hadde de lagt Bender rett etter piggtråden som gjorde oss gjørmete fra topp til tå, så ekstra glatte hadde også stålstengene blitt.

Jokeren i Spartan er også hvor mange burpees man må ta. For min del bød løpet på 90 burpees. 60 av de var fullstendig tullete og utrolig irriterende og de siste 30 burde være unødvendig:

- Olympus - første 30 burpees - en lang skråvegg med henholdsvis kjetting, hull og klatregrep som man skal bevege seg bortover uten å ha føttene i bakken. Jeg klarer denne helt strålende da jeg er på Farm Ninja Challenge i Rakkestad, men har enda til gode å klare det på et eneste Spartan. Bare tull og utrolig irriterende!

- Balanse med sandsekk - morsom sak, men også bare tull! Vi kommer til et stort område der det ligger folk strødd og tar burpees. Jeg tenker nå kommer spydkastet, kanskje det mest fryktede hinderet til Spartan. Et skikkelig lottohinder. Men jeg så ikke spydene. Istedet fikk jeg en pannekake (les sandsekk) og ble sendt ned en skråning, opp igjen, ut i et lite vann (pytt) og over en gjørmehaug. Enda hadde jeg ikke skjønt greia, men så så jeg det! Rett og slett balanse, så enkelt, men likevel så vanskelig med høy puls, en sandsekk på ryggen og gjørme under skoene. Ikke mindre enn 3 rundstokker skulle vi balansere under, og her gjorde jeg feilen å ikke stoppe opp og bruke hue i to sekunder. Jeg la pannekaka på nakken for å få jevnt balansepunkt, men glemte i samme øyeblikk at jeg alltid bruker høyrehånden til å balansere med, og nå hadde jeg låst begge. Boom - 30 burpees til!

- Spydkastet. Fy søren så surt. Jeg var så sliten. Vi nærmet oss mål, du kunne nærmest høre eventområdet, pusten hvinte i brystet, jeg tok meg god tid, fikk roet pust og puls før jeg kastet. Antagelig det beste kastet jeg noen gang har gjort, bortsett fra at det sniddet figuren på høyre side med 5 cm...gahhhh så kjipt. Hadde jeg vinklet det litt til venstre hadde det stått fjellstøtt i høyet! 30 burpees til og jeg kunne vinke hade til 1.plassen min! Det var en annen uvant ting med dette løpet, jeg er vant til å løpe elite damer og da kan man holde styr med hvor mange som ligger foran deg og ca hvilken plassering, nå var det helt umulig å holde styr på alle damene, ihvertfall når jeg i tillegg siste 4 km begynte å ta igjen elitedamene.

Med syre til langt oppetter ørene haddet jeg glemt hva som ventet meg ned i målområdet, jeg husket riggen og den var bare en fryd å leke seg gjennom. Men så kom tauene, jeg var så sliten, vanligvis er tauene min beste venn, men nå måtte jeg knele ned, legge hodet i fanget og puste ut før jeg turde å starte. Heldigvis kjente jeg umiddelbart da jeg startet at både hendene fikk godt grep og bena, så da var det bare å jobbe seg så raskt som mulig til toppen. Et hoppehinder, litt mer krabbing under noen biler, balanse over vann og så ned i vannet, under noen biler til og så over flammene! Velfortjent bling og en klem i mål - fy søren for et løp og fy søren så sliten. Årets første hinderløp setter alltid en liten støkk i deg, det er mye bakker, tung løping og topp det hele med litt rusten hinderteknikk - ja da er du der!

Men det holdt inn, jeg fikk medaljen min, og vi fikk begge kvalifiseringene våre til både Spartan EM og Spartan VM. Årets drøm blir en virkelighet - etter å ha løpt i fjellene i Morzine i juli, reiser vi i september til San Fransisco og kjører til Lake Tahoe. Og som om ikke det er nok....kun noen få dager etter at vi kom hjem, kom nyheten om at Island atter en gang er valgt til sted for Spartan Ultra World Championsship. 24 timers løpet vi løp i desember 2017 er tilbake. Mange er litt misfornøyd med at Island igjen er valgt som venue...jeg tenker mer sånn - enda en grunn til å få se denne vakre øya igjen!

Sesongen 2018 er derfor prikket inn til å ha følgende hovedløp:

- Spartan European Championship i Morzine

- Spartan World Championship i Lake Tahoe

- Spartan Ultra World Championship på Island

Dreams do come true...

KlemMari

Ps...har du lyst til å hjelpe oss på veien eller om du kjenner noen, må du gjerne gå inn HER og støtte oss. Vi er takknemlig for all støtte på veien :)

Publicerat: 2018-03-31 06:17 Kommentarer (0)



Enduranceåret 2017

Hei alle sammen!

Jeg lovte dere å fortelle litt mer om planene mine eller våre i 2017. For jeg er jo ikke bare meg, jeg er oss med meg og Supermann. Sammen har vi nå i år skiftet fokus (litt) fra konkurranser til utholdenhetseventer. Vi skal begynne på prosjektet med å fullføre Spartan Race sin Perfekte Delta.

Delta er en triangel der vi har fullført den ene siden som innebar å løpe de 3 distansene til Spartan Race og fikk da spartan race trifecta.

Den neste siden som skal fullføres fra mai - august er Endurance siden - den består av 2 utholdenhetseventer på henholdsvis 4 og 12 timer. 4 timers eventet går hovedsakelig på samarbeid, mens 12 timers eventet utfordrer deg på både evne til å samarbeide, det mentale og som enkeltutøver. Den siste brikken på Endurancesiden går på å gjennomføre et fullmaraton - ultrabeast - i Edinburgh i Skottland med 42 km og over 3000 høydemeter.

Når vi har gjennomført dette, er siste utfordringen vår i 2017 å fullføre Agoge. Agoge er en 60 timers utfordring som har litt av det samme prinsippet som i militæret, man må samarbeide, bære tungt og langt, ha med seg alt man trenger og om man ikke orker mer kan man «bjelle» seg ut. Agoge er det ultimate og toppen av det man kan nå inne Spartan Race sin stige! Joe De Sena som er grunnleggeren av Spartan Race er ute etter å teste utøverne og flytte grenser, men også å utfordre enkeltindivider, få de til å få et nytt syn på seg selv og bli utfordret til å flytte grenser og komme ut som et nytt menneske.

«To complete the Spartan Agoge, a person must overcome mental and physical obstacles that aim to develop the body, mind and spirit. Most people will need to undertake months of training and self-discovery to earn this coveted achievement.

It is advised that entrants have completed various endurance events and intellectual challenges. This could mean developing perseverance, camaraderie, and leadership through military training, or it could mean completing various Spartan Race and Spartan Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-races?article=5109) distances.

Learning during The Agoge training centers around:

* Purpose: Having a clear intention or objective in life.

* Commitment: Dedicating oneself to a fulfilling, healthy, and meaningful life through action.

* Resiliency: Adapting to change and overcoming stress and adversity repeatedly.

* Knowledge: Gaining information, facts and situational awareness through lived experiences.

The Spartan Agoge brings together every physical and mental strength as well as everything a person has learned in life. Finishers become innovative thinkers, prudent risk-takers, and expert decision-makers. They will embody the Spartan Code, a code of honor and respect that breeds trust and inspires action. Most importantly, they become masters of themselves.

Spartan Endurance Challenges Offered:

* Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37037) : 3-4 hour Team Building event

* HH12HR (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37041) : 12 hour Team Building and individual testing event

* Ultra Beast: (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37030) 41KM (or more) obstacle race

* Agoge: 60-hour event that builds physical, tactical, mental, and team-based strength through training, testing, and evaluation.»

Dette blir det råeste året vi kommer til å ha innen hinderløp, og kun et event står igjen på bucket listen når dette er fullført - Worlds Toughest Mudder - et løp vi håper å få fullført i 2018. 

Så, når dette er skrevet så håper jeg fler kanskje kan forstå min trening om dagen. Jeg møter mange forskrekkede blikk på min vei til og fra jobb, grytidlig med dekket mitt på slep. Jeg kommer til å fly rundt hjemme med en bøtte fyllt med grus, og se ikke bort ifra at du kommer til å møte meg på Kiwi med 12 kgs kettlebellen min. Jeg vet det er ekstremt og jeg vet det høres sært ut, jeg satt og forklarte en kollega på jobb hva vi skulle i 2017, og mens jeg satt og pratet, gikk jeg litt ut av meg selv, hørte på det jeg sa, og skjønte at dette høres ikke bra ut. Du kan rett og slett ikke sitte å fortelle folk om det du skal gjøre, for det høres seriøst for sært ut. Så langt har vel de fleste akseptert galskapen med å krabbe i gjørme og under piggtråd mm...men at man skal betale i dyre dommer for å fryse og ha vondt og bli pushet til det ytterste i over flere døgn...ja det skjønner jeg at folk ikke forstår. Men nettopp derfor er det så deilig å ha en blogg, her kan jeg dele med dere, så kan dere enten velge å lese og følge, eller riste på hodet over galskapen og bla om til neste side ;)

Men jeg håper selvfølelige dere vil følge meg på min reise videre!

Har du også lyst til å støtte meg og kanskje til og med være med på å oppfylle alle mine drømmer i 2017, så har jeg opprettet denne siden her på sponsor.no, der du kan bidre med en liten sum som vil hjelpe meg på min vei til enduranceåret 2017!



KlemMari 

Publicerat: 2017-01-15 10:30 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Ja, jeg er stolt! #spartaneurochamps

Det er ikke ofte jeg sier det, jeg blir oppfordret til å bli flinkere til å si det, men nå er jeg det virkelig! Jeg er stolt! Jeg er stolt av meg selv og min prestasjon forrig helg. Det var utrolig stort å være med i EM i hinderløp i Nederland i juni, og jeg slikker fortsatt sårene over armbåndet mitt som forsvant. Men likevel var dette større for meg. Spartan Race er sammen med Viking Race symbolet på den gleden og den forskjellen hinderløp har gitt Supermann og meg. Da vi løp vårt første Spartan Race i 2014 var vi allerede bitt av basillen, men ble blown away av størrelsen på løpet i UK. Vi ble glad i engelskmennene, vi ble glad i England (har egentlig lært meg å si UK) - og i England fikk vi venner som antagelig er med oss for livet.

Spartan Race har også en spennende filosofi skapt av grunnleggeren Joe de Sena. Du blir ikke bare utfordret fysisk, men til gangs mentalt også. Spartan Race får deg til å gjøre ting du i din villeste fantasi ikke ville trodd at du skulle gjøre. Jeg sier bare ordet bøtte. Er det en ting nemlig som alle kommer til å huske fra Spartan Race 2016 i Skottland, så er det bucketcarry. Egentlig fortjener det hinderet et helt eget blogginnlegg, så fært, vondt og grusomt var det. Men samtidig lo og tullet vi oss gjennom det, nettopp fordi vi måtte, det var ingen vei utenom.

"Bucketcarry is mandatory!"

Det var ingen vei utenom, du kunne ikke velge å ta burpees. Fyll bøtta di med grus og bær!

"Bearhug! Not on your shoulders, and surtanly not on your head. Carry it bear hug!"

Rød bøtte til jenter og sort bøtte til gutter, ca henholdsvis 30 og 40 kg. Fyll bøtta til hullene dekkes, ut og gå, mister du bøtte og ergo grusen, og du kommer tilbake og det lyser gjennom hullene - så får du ikke straff i form av burpees (som er vanlig på Spartan race) - nei du får fylle bøtta på nytt og gå ny runde!

Haha nå må jeg nesten le her jeg sitter, dette blir faktisk et eget innlegg om Bucket Carry. Skulle sjekke kjapt på Strava for dere hvor langt vi bar denne berømte bøtta de ulike dagene. Vi løp altså sprint distansen på lørdag, som er 5 km +, dvs vi vet ikke hvor langt vi skal løpe over 5 km...lørdag 23.juli løp vi 8,5 km! Sprint distansen skal være det løpet som alle kan fullføre og som ergo er lettere enn beast, som da er for de virkelig drevne og som utfordrer deg i det lengste fysisk og mentalt. På lørdag bar vi bøtta i 400 meter. Rundt på en stor gresslette. Det var utrolig mentalt krevende, siden du så hele løypa du skulle bære, det ble liksom aldri slutt - og du så hvordan alle slet meter for meter med den tunge bøtta! Jeg brukte 9 minutter og 24 sekunder på denne turen lørdag. Det kjentes ut som en evighet!

Søndagen var vi blitt fortalt at det skulle være to bucket carry. Takk gode gud for at disse gutta elsker å dra deg i beine og skrøne. De elsker nemlig å hype opp løpet litt ekstra og skape litt ekstra drama og forventninger rundt det hele. Men ca halvveis, etter 9,6 km kom vi til den forhatte og beryktede bøtta. Vi fylte opp med sand, trakk pusten godt og forsøkte så godt vi kunne å få et godt tak rundt bøtta. En ting er jo nemlig vekten med disse hindrene, en annen ting er at de er så utrolig klønete og vonde å holde. Og alt er vått og sandete, så de sklir også veggimellom. Men nå kommer noen morsomme tall...da jeg sjekket strava hadde nemlig noen laget en sekvens her allerede.

EC (eurochamps) Fucking Bucket ;)

Jeg ler og ler da jeg ser navnet på sekvensen. For det som skjedde her var nemlig at vi ble ledet inn i et lite skogholt, men både røtter, stubber og stammer som lå i veien for oss. Det var ikke noen rett frem sti å gå på idag. Sekvensen var 600 meter lang og jeg brukte 28 minutter og 34 sekunder på runden ;) Det gir meg en hastighet på 42 minutter pr kilometer. Dævver. Nå kan jeg godt unnskylde meg litt med at jeg hadde noen tynne engelske damer foran meg og noen franske som ikke sa annet enn "Merde!" og tok pauser hver 3. meter...men dog...dette var beinhardt! MEN! Her kommer også første lærepenge! Jeg må bli sterkere igjen!!! Altså...28 minutter...Supermann brukte 18.01! Og beste jenta Gilly Marshall 12.04! Og Jon Albon...tynne lille mannen...brukte ikke mindre enn 11.11!!! Hva gir du meg??? Nei nå må det løftes vekter igjen!

Altså...hva skulle jeg egentlig skrive i dette innlegget...ikke om bøtta...men hvor stolt jeg var. (Og jeg er tydeligvis ikke direkte stolt over denne bøttebæringen da altså!). Men...

Lørdagen stilte jeg på startstreken i Elite. En pulje jeg pleier å starte i. Kanskje ganske blærete å melde seg på i den, men i hele fjor og året før der har jeg vist meg verdig. Med min 1. og 3. plass ifjor viste jeg ihvertfall da at jeg hadde noe i det heatet å gjøre. Iår var jeg mer usikker...og da jeg kom til startområdet og så de damene som spradet rundt, ble jeg enda mer usikker. Her snakker vi topptrente damer, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg i det hele tatt skulle komme sist inn...starten gikk fort, som den alltid gjør i sprintheatene, og så gikk det rett opp. Altså vi snakker rett opp, for her i skottland var det bakker. Massevis. Jeg skal forsøke å ta dere med gjennom løypa imorgen, men nå tar vi en sånn spol-raskt-fremover knapp, og jeg kom meg gjennom med kun 30 burpees, til og med den kjipe monkeybaren deres klarte jeg med stil. Stolt som en hane løp jeg mot mål, ble møtt av Supermann som heiet meg frem siste meterne...og jeg løp inn til en finfin 6.plass. Ikke no pall, ikke no kubbe - men en diggbar 6.plass. Jeg beviste igjen at jeg hadde noe å gjøre i dette heatet. Og DET er verdens beste følelse!

Søndagen må jeg også ta mer om i et annet innlegg - men bare for å ha det helt klart og...at man kan bli stolt over en 29.plass..hehe det er vel noe snodig. Men igjen...å få lov som 40 år gammel tobarnsmamma å stå på startstreken med Europas råeste damer! Ja fy søren det er jeg stolt av, og av 53 damer som startet ble jeg altså nr 29. DET er innafor det ;)

KlemMari

Foto: Epic Action Imagery

Publicerat: 2016-07-28 06:12 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser