Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Tough Viking 2016 - Storebror leverer varene

Ja hva annet kunne man forvente på en dag som denne! Lørdag 4.juni gikk Tough Viking Oslo - hills edition av staben på Tryvann i strålende sol! I sterk kontrast til fjorårets 2 grader og vannrett sludd! Jeg må innrømme at jeg hadde et litt ambivalent forhold til Tough viking før start iår...ifjor var vi nemlig ikke helt venner - både været og faktum at jeg ikke har fjerneste ide om hvem arrangøren egentlig er, gjorde at jeg ikke fikk det forholdet til løpet som jeg har med andre løp. Og ja, jeg er vel rimelig bortskjemt der, med tanke på at jeg har så utrolig godt forhold til de aller fleste løp nå, både i Norge og i utlandet - det er lett å sette høye krav da.

Men, vi ventet besøk fra utlandet til Tough viking i år, vi var en herlig stor gjeng fra team OCRNorway som sto på startstreken og sola skinte fra mer eller mindre skyfri himmel. Bare å dra på seg gliset da og senke forventningene et lite hakk. Vi hadde nemlig vært og smugtittet litt kvelden før, og hva fikk vi se - jo den herlige store rampa som kanskje er signaturhinderet til Tough Viking. Det manglet ifjor, og jeg frydet meg over å se det iår! Jeg måtte bare teste det kvelden før, barbeint og i fotsidt skjørt - og vi ble bestevenner med en gang ;) Så rampen skremte meg ikke!

Det gjorde derimot hele løpet generelt. Tough Viking er nemlig et av kvalikløpene til OCR European championsship til helgen, topp 20 i hvert kjønn kvalifiserer seg. Nå er jeg allerede kvalifisert, men jeg vet det er folk derute som har kritisert meg for å få hjelp av supermann på et par løp (det er absolutt lov det altså...), og derfor ønsker jeg også å bevise at jeg duger alene og! Så topp 20, klare alle hindrene alene og slå et par personer sto høyt på listen min for helgen...ja også nyte litt da. Det er det som er så kjipt når man hele tiden skal prestere - den store nytelsen faller litt gjennom. Man har liksom ikke tid til å ta seg et øyeblikk å nyte utsikten, kjenne gleden ved et kult hinder osv. Men jeg skulle prøve det idag da...og klarte det litt innimellom ;)

Adrenalinet begynte å koke allerede da vi sto på startstreken...elitestart med Supermann, Mona, Kim og Camilla blant annet. Musikken pumper ut, speakern pepper oss opp og plutselig begynner nedtellingen. Vi ser at de amerikanske fotballspillerne er gira og klare til å slå hardt ned på første feltet som kommer....og sekunder senere stormer feltet ut fra start. Jeg har det ikke travelt, vi skal løpe dobbelt så langt som det steinharde løpet ifjor, og holder meg litt bakpå - de første kan få lov å slåss med de store gutta - og jeg kommer meg relativt helskinnet gjennom.

Men fortsatt er tempo sykt høyt, jeg prøver å ikke la meg rive med, folka løper som om de skal løpe en 800 m...men faktum er at det gjenstår 9700 meter....roooo ned.

Og allerede har jo endel kritikk begynt å komme - mye løping, mye terreng, mye bakker og ikke så avanserte hindre. Men hallo...om du melder deg på Tough Viking i Tryvann, hills edition - hva forventer du deg da? Det blir bakker, og mange av dem! Det som beroliget meg var at de aller fleste gikk i de verste bakkene - ja med enkelte unntak da, som de beste gutta og beste jenta - Mona Strande - som overlegent gruste oss andre! Og når grusingen er så gjennomført som den var her, så er det en glede å se Mona stå der med den etterlengtede pokalen i hendene! Jeg unner henne den så mye!

Men tilbake til hindrene og løypa! I år som ifjor hadde de pepret løypa med krabbehinder...og jeg kan love dere at det var heftig. Et av krabbehindrene var i et illeluktende myrhull...her kunne man seriøst bli redd for å bli syk dagen derpå! Andre steder var nettingen festet så stramt at du måtte ned i flat ålestilling i lyngen for å passere!

Et av de første hindrene var Reebok blades. Jeg hadde gruet meg, har hang jeg som en hjelpesløs apekatt ifjor, og mestringen var enorm da jeg tok et lite hopp, en liten pull-up, svingte benet opp og var over! Wow - så lett og så kult! Hvorfor hadde de ikke fler!!! Nesten så jeg ville snu og ta det en gang til. Lett jogg videre med et smil om munnen. Jeg kan alene også!

Iår som ifjor lå det fortsatt snø i Wyller, og vi måtte gjennom snønetting to steder, ikke så vanskelig, men kult fordet. Det var skrånetting, heller ikke så avansert, men nok til å bryte opp farten. I en nedoverbakke møter vi nok et type krabbehinder - under bukker som sto etterhverandre med kjipt mellomrom, så langt fra hverandre at du måtte opp mellom hver bukk, samtidig så nær hverandre at du ikke hadde sjans til å få noe flyt...hehe og det er det her vi snakker om, hinderløp bryter om løpingen din og ødelegger kontinuiteten :)

Som seg hør og bør må vi bære tung ting, og iår hadde de gitt oss jerrykanner og ledet oss ut i en liten sløyfe i en myr :) Jeg bare smiler, Thor strength var også med, eller Herkules hoist som den heter andre steder, dra en kettlebell opp iværet - LETT! Smiler videre!

Istedet for Irish table, hadde de her Turkish table (sponset av tyrkisk pepper, synd det ikke var smaksprøver der!), et hinder jeg ble skikkelig stuss på, kunne jeg klare dette? Et lite hopp opp, grep??? Nei - helt glatt tak...shit! Men igjen, en liten pullup, bruk av underarmen til å låse med og så svinge beinet opp -wow så kult! Jeg klarte det alene igjen! Yess...dog litt verre å komme ned...hehe satt og dinglet litt for lenge der oppe, men hoppet til slutt og løp fornøyd videre!

Det var slak line, det var ildhopp, det var spyling av brannmenn, dipswalk og masse masse mer bakkeløping. Det nærmet seg sakte men sikkert slutten, og jeg lurte på når monkeybaren skulle komme! Jeg grudde meg for var sikker på at det var den samme kjipe metallmonkeybaren de hadde ifjor - smilet ble om mulig enda bredere da jeg så de hadde tatt med seg den kule gule opp og ned og opp igjen monkeybaren sin fra Sverige! Så utrolig kult, her går det faktisk an å få skikkelig grep og den er lett for de som kan, men akkurat passe utfordrene for oss andre!

Og nå nærmet det seg el grand finale:

Rampen og 10 000 volt hinderet. På rampen møtte min venn Arnel meg som reiser rundt i Europa og filmer løp -"lets do this Mari!" og sekunder senere var jeg på toppen! Yess - igjen - kun ned, gjennom strømmen og i mål!

Jeg har egentlig ingenting til overs for strøm, det er bare et kjipt hinder som gjør vondt - men det ser jo unektelig kult ut da - strømhinderet til Tough viking! De første meterne inn ble jeg glad "Det er jo ikke strøm her!" ...inntil - POW - joda det var det, jeg skente av meg selv ut mot siden og kom meg gjennom kun med et par "spark i ræva"...og der var mål - medalje, redbull, proteindrikke og tårer i øynene.

Jeg hadde løpt så bra jeg kunne, jeg hadde bevist for meg selv at jeg klarte hindrene alene og faktisk ganske så elegant. Det hele endte på en 10.plass og jeg var så glad at jeg nesten gråt! Ingen pallplass, men en stor seier for meg! Og en skikkelig god følelse i siste løpet før EM! Så utrolig deilig.

Og Tough Viking, selvom hindrene deres ikke er de mest avanserte, så har dere en deilig balanse som gjør at selv de mindre erfarne hinderløperne kjenner mestring, mens de litt mer erfarne kan kose seg med monkeybar, dips og verdens høyeste rampe. Takk for at jeg endelig fikk testet den! Gleder meg til 2017!

KlemMari

Ps...og takk til team OCRNorway - dere gjorde dagen helt perfekt!

Foto: Tough Viking, Magnus Ødegård og privat

Publicerat: 2016-06-07 05:48 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser