Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

For en herlig start på året!

Godt nytt år alle sammen!!!

Er dere klare for å følge meg inn i et nytt hinderløp år? Jeg lover dere det er så mye kult som kommer til å skje, og at jeg skal bevege meg laaaaangt ut av komfortsonen i år er helt sikkert! Mange har spurt meg hva vi egentlig skal i år, og jeg skal prøve å få fortalt dere alt i neste innlegg. Men hashtaggen for 2017 er #enduranceåret2017. Endurance = utholdenhet, og gud hjelpes som jeg gruer og gleder meg. Alt på en gang! Og igjen blir det endel reiser, hovedsakelig til England...men kanskje til og med til Canada??? Vi får se...

Uansett...dere kan som dere forhåpentlig alle vet også følge meg på hinderløpbloggen min på OCRNorway.no, på instagram @ocr_queen og på snap ocrnorway. Herregud - det er jo jaggu en ren utholdenhetsprøve i seg selv å holde alle disse kanalene oppdatert, og jeg kjenner på samvittigheten de dagene jeg ikke klarer det. Det er jo tross alt ikke alle dager som er like spennende, snarer tvert i mot, hvor spennende kan det være med "tommel-opp" bilder hver morgen kl 06 liksom?

Men nå...målet for 2017 er å logge inn 2000 km. Og så langt er jeg imål med 37 ;) Dævver! Skulle hatt en tur til denne uken så hadde jeg kanskje vært der jeg burde vært, men herregud...det er lenge igjen. Av disse 37 km var 6 av de på lørdag. Da var det nemlig duket for FunRun for første gang. Så enkelt det kan gjøres og så gøy som det ble. Team OCR Norway er bygget opp av herlige mennesker og et godt knippe ildsjeler, og noen av de gikk sammen og lagde en hinderløype i skogen rundt Skjettenområdet. Det var himmelsk å komme seg i skogen igjen, og ikke minst utrolig gøy å løpe sammen med gode venner.

Underveis var det lagt inn frivillige hinder som dekkbæring, tauklatring, under/over ting (typ lekestativer mm), spensthopp, knebøy, utfall, push-ups og selvfølgelig BURPEES! Men jeg hilste de velkommen, for burpees skal bli min bestevenn i 2017!

Det var ihvertfall en forfriskende og herlig start på konkurranseåret 2017 og aldri har jeg vel vært mer stolt av vesten min, outfiten min og folka mine. Herregud så kule vi så ut og så rå folk jeg har på teamet! Har du lyst til å joine Norge største hinderløpslag så er det bare å sende oss en mail HER!

Stor klem fra meg til alle dere

Ps...lurer på om det allerede nå er planlagt en oppfølger til FunRun jeg....

Publicerat: 2017-01-09 06:13 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Øverst på pallen #X-run 2016

X-run er for meg en berg og dalbane av følelser. Jeg har sagt dette før og jeg sier det igjen.. Lørdagen ble intet mindre. Akkurat som forventet!

Team OCR Norway - the Weiders foran selfiewallen vår ;)

Bare for å ha sagt det, herlige Line som skriver for Kondis utfyller litt min blogg her på Runners World, hos meg blir det mye følelser, mens hun klarer å få ned alt om løpet på en hakket mer nøktern måte. Sammen er vi dynamitt og det digger jeg. Les gjerne artikkelen hennes om X-run HER!

Jaggu var det mange fine folk tilstede i helga <3

Så la følelsene flyte litt her inne... Som vanlig setter X-run opp hindrene sine et par uker i forveien på Skullerud, til glede og fornøyelse for oss hinderløpere. I team OCR Norway hadde vi til og med en aldri så liten grillfest (dog rimelig amputert av et langvarig styrtregn) uken før. Om vi ikke fikk lekt oss så mye som vi ville så fikk vi oss en god latter og noen kule bilder takket være en overivrige blogger...

Krever sin mann (eller kvinne) for å flexa abs'a med råeste Lillian

Supermannen min <3

X-run bruker hele Skullerudslette der de vanlige hindrene deres står, monkeybarkomboen, rampa, stokkene og det nye vannvittige skråtaket. Takket være disse hindrene, gjør X-run hele sitt arrangement til en superpublikumvennlig happening. Når i tillegg sola skinner fra knallblå himmel, ja da kan det ikke annet enn å bli bra. Og bra ble det, ja faktisk tror jeg det må være et av de bedre arrangementene X-run har hatt. For oss som deltok virket det som alt gikk på skinner - nummer kunne hentes dagen før, lørdagen var forbeholdt de voksne, tidtakingen gikk smooth, premieutdeling ble foretatt fortløpende, mat og drikke fant vi på Skullerudstua og søndagen var det barnas dag. Ifjor ble ventingen lang for barna, men iår hadde de altså sin helt egen dag! Big suksess! Tenk å være hovedpersoner en hel dag!

To verdens beste hinderløpjenter

Sikkerheten er i høyfokus, Eirik er på toppen av rampa så barna er trygge

Karoline er som vanlig overlegen sin mor!

Monkeybar er Karoline sin spesialitet

Klarer selv mamma! Men Lars er klar om noen trenger hjelp over veggen!

Flere som klarer selv!

Den spesielle gleden over å løpe i mål!

Men la oss snakke litt mer om følelser. X-run får som sagt frem det verste og det beste i meg...jeg gleder meg som en unge til hele arrangementet, nettopp fordi det er så utrolig bra lagt opp og fordi jeg er så uendelig glad i både Anita og Eirik - og Lars som jeg ble kjent med iår, virker jaggu som en real kar han og ;) Men...så kommer men'et - vi har en sånn familiegreie på gang. Supermann og jeg løper nemlig lag. Fordi det er så koselig og gøy som Supermann sier...vel...jeg er noget usikker! Prestasjonspresset er nemlig sykt høyt. Jeg vet at Supermann ønsker å prestere best mulig, og det krever at jeg presser meg til det ytterste i 10-12 km. Og det er både smertefullt fysisk og vanvittig stressende psykisk, å vite at jeg som regel er det svakeste leddet...ikke gøy.

Denne dama - fy søren så glad jeg er i deg Anita <3 Du stråler alltid du, Alltid ;)

Iår var det antagelig verre enn noen gang, vi skulle starte først av alle lagene, og sammen med oss på startstreken sto bl a et herrelag fra Eidsvoll med blodtrimma herremenn, og team Skins med Jørgen, Ruben og Thea. Sukk...de er min store skrekk...ifjor jaktet de på oss, mens iår skulle vi altså starte sammen. ca 5 mins før start ble vi ropt ned til startstreken, nedtellingen begynte, 3 min til start, 2 min til start, 40 sek til start kom team Skins...dahhhhh...jeg fokuserte fremover, ville så gjerne gjøre mitt aller beste - og der gikk startskuddet - jeg la meg tett opp i ryggen på Eidsvollgutta, "ikke så fort" hørte jeg Supermann si, men beina gikk rytmisk etter gutta - "det går for fort!"...ble det ropt til meg. Men som Supermann har sagt til meg en gang før "Det gjør vondt å vinne!" Så da var det bare å bite tenna sammen da!

Løft en hinderløper, gjett om jeg ble glad da Hege var kommet da jeg rundet inn på 2.runde!

Vi hadde fordelt de tyngste hindrene, kettlebellbæring ble Supermann sin oppgave, Tore og jeg flippet dekk - Supermann kom seg opp skråtaket og fikk dratt opp hu med sirup i ræva. Så bar det over til Purkehenget (digger det hinderet), og der var det bare å hoppe opp og holde seg fast, for nå gikk toget! Ruben og Jørgen lå seff nå foran oss i løypa, men vi beit oss fast og var ikke så himla langt bak de - heldigvis har jeg min styrke på hindrene, og klarer de fleste fort og greit på egen hånd. Løpingen bar nå ut i skogen, og det var digg å kjenne at kroppen faktisk fløyt greit. På tross av mange konkurranser på rad, sliten kropp og hodet - gikk det unna og jeg fikk bare godord bak fra. Det var god stemning på laget.

Teamwork!

Purkehenget ;)

Runde nr 1 gikk unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi tilbake på sletta. Og for en følelse, der ble vi møtt av folk på teamet, Ørn var der, Marius var der - vi ble heiet på, sekundert fremover, jeg hørte stemmen til Eirik - rampen gikk unna, weaver som en fei, vi kom oss relativt smertefritt gjennom høy balanse og ut bar det på runde nr 2. Jeg var ytterst takknemlig for jentejobben det er med å henge under purkehenget, for nå var jeg seriøst sliten...den lille runden jeg hang der var heldigvis nok til å hente krefter, og sterke nok dro vi ut i skogen igjen. Jeg tror tempoet må ha vært relativt høyt og de fleste var slitne, ca 3 km før mål hadde vi nesten nådd opp i ryggen til team skins og dessverre for de kostet en feilnavigering dem dyrbare minutter og brått var de bak oss!!! Plutselig var det ikke lengre 2.plassen vi løp for, nå var det kamp om topplassen!!! Tempo gikk ikke akkurat ned av den grunn, og nå må jeg virkelig si dypt og inderlig unnskyld til alle vi raste forbi. For nå hadde vi tatt igjen de som var på runde 1, og det ble endel "løype"! og "kan vi komme forbi her??" osv...jeg hater å presse meg forbi...men å stå øverst på pallen i X-run Oslo sammen med Supermann og Tore var virkelig en stor stor drøm!

hehe bilder lyver sjelden...sliten.no

Klarer selv jeg også...og med beste fyren på toppen ;)

Hehe se det blikket...fortere Supermann, fortere! Få hinder jeg er raskere på, men det meste som har med krabbing og trange steder - ja da går det fortere ;)

Det gikk så kvist og kvast føyk i skogen, så la de foran, så lå vi foran, det gjaldt å ikke tråkke feil, tunga rett i munnen og beina stødig. Ut på grusen, nå var det slak utforbakke ned til sletta, jeg visste at kom vi først inn der hadde vi en reel mulighet for å klare det! Jeg løp som jeg aldri hadde løpt før, beina rullet utfor, inn i skogen igjen, ut i en liten bekk, opp i gjørma, ut på sletta - gjennom X-veggen, over skråtaket, gjennom røret - over rampa - ned uten å tryne, gjennom weaver i et voldsomt tempo, høy balanse - elegant gjennomført denne gangen, Tore tok meg på innersiden, rasket med seg dekket, spurtet avgårde, så var det bare rett frem mot mål - vi var alene, det var oss tre, mål rett frem og der sto Eirik og Anita og tok oss imot sammen med gjengen fra teamet!!! Herregud for en følelse - vi hadde klart det, i løpet av det neste minuttet knelet vi ned, krabbet rundt på alle fire, før vi kom oss på beina og danset seiersdansen!

Ingen foran, ingen på siden...og jaggu et stykke til de bak ;)

Weeeeeeeeeeeeeee - Team OCR Norway var ikke bare på singel dame pall med Caroline, eller på herrelag - vi tok også toppen av mix-klassen! Endelig! Etter 4 år i lagkonkurransen, men 2, og 3.plasser og en 1.plass på Eidsvoll, klarte vi det endelig i Oslo! På en dag der solen skinte fra blå himmel og der alle fra laget som vi setter så uendelig pris på var der sammen med oss. Kunne det bli bedre?? Jeg tror om du ser på bildet under...så skal det godt gjøres å finne noen som er mer happy enn disse tre ;)

X-run - dere innfridde til de grader iår, i tillegg til værgudene så kan jeg vel knappast sette fingeren på noe, vi gleder oss allerede til 2017!

Nå skal jeg gjøre meg klar for Storebror Toughest - lørdag braker det løs i Kollen med over 3600 påmeldte og selvfølgelig finner du Team OCR Norway både i teltet sitt og i et eget startheat! Blir rått!

KlemMari

Ps...og dere - er dere gira på en konkurranse?? Det er jeg så følg med!

Publicerat: 2016-08-31 07:30 Kommentarer (0)



Viking Race from a Welsh point of view

This weekend we had visit from our welsh division in team OCR Norway. He actually travelled 13 hours to come race with us all alone. It was really fun, both for him and us to have him here. I am extra proud to this time publish somebody elses review of a Norwegian race.

This is Alexs experience of Viking Race 2016 at Grefsenkollen!

Race review:

Viking Race Oslo 20th and 21st August

I have fallen in love with the Scandianian OCR's, with Toughest and Tough Viking being the most popular. I heard about Viking Races from my Norwegian friends and decided to check it out. Overall it was a lot of fun, but there were a few issues which ill go into detail below.

The race was over 2 days, saturday 5k (4.4k according to my watch) and sunday 10k (12k according to my watch). One too short, the other too long:)

Registration

Something i havent heard of before: being able to pick up your registration packs day before race day. This saved me a lot of hassle on race day as all i want to do is warm up and chat to fellow racers, not stand in a line moving at a snails pace! I met the race director who was surprised to hear how far i had travelled and gave me a VR hoodie as a gift. On the day, as predicted there was a long que of people picking up their packs.

The course

This was in one of the many ski slopes towering above the beautiful city of Oslo. The race took me through the forrest, bogs, marshes, up and down the very steep hill sides, at one point a very rocky climb up a mini cliff and finally a little trot through the lake. Amazing sceanary when you did manage to find your way out the woods. There were few parts where it was steep and without the right footware and being aware of your surroundings, you might find your self tumberling down the woodland or snapping your ankle on a tree root. The 10k was the 5k race run twice which i know some of the runners were not happy with. There were a few extra parts on the 10k, and they really made the race to one of them most brutal courses ever. I would have prefered the 10k to be a whole new race and not need a double lap but hey ho. I found the terrain much more difficult than Tough Viking Oslo because of the number of hill climbs, almost as hard as Spartan Beast in Scotland.

Obstacles.

This is where people were not that positive. They wanted more obstacles, but when you count them all up, there were around 13 obstacles. Considering the course was 5k and 10k, it is not so bad. There was meant to be an 14th but due to a last minute issue it wasnt to be (from what i heard it was a skip filled with water and ice). We had:

- monkey bars (wooden, much better than the metal ones at all of the other ocr's i have run),

- cargo net

- muddy trenches

- 2 lots of cargo net crawl

- 2 lots of over, under and through wooden barriers

- netclimb

- rope climb (with knots which made it easier to finish)

- 2 high walls

- irish table (again, prefered this version over the one at Tough Viking)

- the infamous log carry up a ski slope and of course

- the epic fire jump for that all important finishers photo

- swamps

- uphillrunning

What i liked about this last part was the wide choice of wood, from tree trunks to twigs, take what ever worked for you. Something i wish other races offered rather than the standard big, heavy, awkard log.

My biggest complaint was on the first day the starting time was delayed by 90 minutes. We were told this was because a car had got stuck on one of the events. When i arrived they were assembling the start and finish poins, as well as last minute course marking. This wasnt all of their fault as the site had been double booked and VR had only all of Friday and Saturday morning to get it all ready.

The tshirt and medal were excellent and good quality. One for the 5k and another for the 10k. They did run out of tshirts and handed out ones from previous years which did not go down well with my fellow racers. Same with the medals. The 5k was bronze but as they didnt have enough, a few folks had the 10k silver instead. This annoyed me as they hadnt earned this and the organisers should have ordered enough tshirts and medals for everyone.

Overall i enjoyed the race. Would i do it again? Hell yeah - already signed up! A few people i spoke to on race day said they would not do another one which is a shame as the Race Director tried very hard to make this a success. If you are in Oslo and this is on at the same time, I would definatly give it a go!

Best from Alex - the Welsh division ;)

As every year Viking Race hyred in Epic Action Imagery for giving us the coolest pictures to remember the weekend. I actually now got so many, I seriously consider giving out a book ;)

But some of the most prescious ones are these of my kids running the 5 km with me and Supermann!

The kids had a blast, but extra fun was also gathering the biggest (!) Norwegian OCR team! So many awesome people at one place - no wonder we had the best weekend!

...some more than others ;)

Hope you had a good time too - and remember already 2017 is open for signing up - now with an early bird price!

Love Mari

Publicerat: 2016-08-25 18:56 Kommentarer (0)



Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Ja, jeg er stolt! #spartaneurochamps

Det er ikke ofte jeg sier det, jeg blir oppfordret til å bli flinkere til å si det, men nå er jeg det virkelig! Jeg er stolt! Jeg er stolt av meg selv og min prestasjon forrig helg. Det var utrolig stort å være med i EM i hinderløp i Nederland i juni, og jeg slikker fortsatt sårene over armbåndet mitt som forsvant. Men likevel var dette større for meg. Spartan Race er sammen med Viking Race symbolet på den gleden og den forskjellen hinderløp har gitt Supermann og meg. Da vi løp vårt første Spartan Race i 2014 var vi allerede bitt av basillen, men ble blown away av størrelsen på løpet i UK. Vi ble glad i engelskmennene, vi ble glad i England (har egentlig lært meg å si UK) - og i England fikk vi venner som antagelig er med oss for livet.

Spartan Race har også en spennende filosofi skapt av grunnleggeren Joe de Sena. Du blir ikke bare utfordret fysisk, men til gangs mentalt også. Spartan Race får deg til å gjøre ting du i din villeste fantasi ikke ville trodd at du skulle gjøre. Jeg sier bare ordet bøtte. Er det en ting nemlig som alle kommer til å huske fra Spartan Race 2016 i Skottland, så er det bucketcarry. Egentlig fortjener det hinderet et helt eget blogginnlegg, så fært, vondt og grusomt var det. Men samtidig lo og tullet vi oss gjennom det, nettopp fordi vi måtte, det var ingen vei utenom.

"Bucketcarry is mandatory!"

Det var ingen vei utenom, du kunne ikke velge å ta burpees. Fyll bøtta di med grus og bær!

"Bearhug! Not on your shoulders, and surtanly not on your head. Carry it bear hug!"

Rød bøtte til jenter og sort bøtte til gutter, ca henholdsvis 30 og 40 kg. Fyll bøtta til hullene dekkes, ut og gå, mister du bøtte og ergo grusen, og du kommer tilbake og det lyser gjennom hullene - så får du ikke straff i form av burpees (som er vanlig på Spartan race) - nei du får fylle bøtta på nytt og gå ny runde!

Haha nå må jeg nesten le her jeg sitter, dette blir faktisk et eget innlegg om Bucket Carry. Skulle sjekke kjapt på Strava for dere hvor langt vi bar denne berømte bøtta de ulike dagene. Vi løp altså sprint distansen på lørdag, som er 5 km +, dvs vi vet ikke hvor langt vi skal løpe over 5 km...lørdag 23.juli løp vi 8,5 km! Sprint distansen skal være det løpet som alle kan fullføre og som ergo er lettere enn beast, som da er for de virkelig drevne og som utfordrer deg i det lengste fysisk og mentalt. På lørdag bar vi bøtta i 400 meter. Rundt på en stor gresslette. Det var utrolig mentalt krevende, siden du så hele løypa du skulle bære, det ble liksom aldri slutt - og du så hvordan alle slet meter for meter med den tunge bøtta! Jeg brukte 9 minutter og 24 sekunder på denne turen lørdag. Det kjentes ut som en evighet!

Søndagen var vi blitt fortalt at det skulle være to bucket carry. Takk gode gud for at disse gutta elsker å dra deg i beine og skrøne. De elsker nemlig å hype opp løpet litt ekstra og skape litt ekstra drama og forventninger rundt det hele. Men ca halvveis, etter 9,6 km kom vi til den forhatte og beryktede bøtta. Vi fylte opp med sand, trakk pusten godt og forsøkte så godt vi kunne å få et godt tak rundt bøtta. En ting er jo nemlig vekten med disse hindrene, en annen ting er at de er så utrolig klønete og vonde å holde. Og alt er vått og sandete, så de sklir også veggimellom. Men nå kommer noen morsomme tall...da jeg sjekket strava hadde nemlig noen laget en sekvens her allerede.

EC (eurochamps) Fucking Bucket ;)

Jeg ler og ler da jeg ser navnet på sekvensen. For det som skjedde her var nemlig at vi ble ledet inn i et lite skogholt, men både røtter, stubber og stammer som lå i veien for oss. Det var ikke noen rett frem sti å gå på idag. Sekvensen var 600 meter lang og jeg brukte 28 minutter og 34 sekunder på runden ;) Det gir meg en hastighet på 42 minutter pr kilometer. Dævver. Nå kan jeg godt unnskylde meg litt med at jeg hadde noen tynne engelske damer foran meg og noen franske som ikke sa annet enn "Merde!" og tok pauser hver 3. meter...men dog...dette var beinhardt! MEN! Her kommer også første lærepenge! Jeg må bli sterkere igjen!!! Altså...28 minutter...Supermann brukte 18.01! Og beste jenta Gilly Marshall 12.04! Og Jon Albon...tynne lille mannen...brukte ikke mindre enn 11.11!!! Hva gir du meg??? Nei nå må det løftes vekter igjen!

Altså...hva skulle jeg egentlig skrive i dette innlegget...ikke om bøtta...men hvor stolt jeg var. (Og jeg er tydeligvis ikke direkte stolt over denne bøttebæringen da altså!). Men...

Lørdagen stilte jeg på startstreken i Elite. En pulje jeg pleier å starte i. Kanskje ganske blærete å melde seg på i den, men i hele fjor og året før der har jeg vist meg verdig. Med min 1. og 3. plass ifjor viste jeg ihvertfall da at jeg hadde noe i det heatet å gjøre. Iår var jeg mer usikker...og da jeg kom til startområdet og så de damene som spradet rundt, ble jeg enda mer usikker. Her snakker vi topptrente damer, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg i det hele tatt skulle komme sist inn...starten gikk fort, som den alltid gjør i sprintheatene, og så gikk det rett opp. Altså vi snakker rett opp, for her i skottland var det bakker. Massevis. Jeg skal forsøke å ta dere med gjennom løypa imorgen, men nå tar vi en sånn spol-raskt-fremover knapp, og jeg kom meg gjennom med kun 30 burpees, til og med den kjipe monkeybaren deres klarte jeg med stil. Stolt som en hane løp jeg mot mål, ble møtt av Supermann som heiet meg frem siste meterne...og jeg løp inn til en finfin 6.plass. Ikke no pall, ikke no kubbe - men en diggbar 6.plass. Jeg beviste igjen at jeg hadde noe å gjøre i dette heatet. Og DET er verdens beste følelse!

Søndagen må jeg også ta mer om i et annet innlegg - men bare for å ha det helt klart og...at man kan bli stolt over en 29.plass..hehe det er vel noe snodig. Men igjen...å få lov som 40 år gammel tobarnsmamma å stå på startstreken med Europas råeste damer! Ja fy søren det er jeg stolt av, og av 53 damer som startet ble jeg altså nr 29. DET er innafor det ;)

KlemMari

Foto: Epic Action Imagery

Publicerat: 2016-07-28 06:12 Kommentarer (0)



Back on track!

Hei alle sammen!

Da er jeg tilbake igjen etter ferien...ja strengt tatt liker jeg å se på det som ferie enda, men fakta er at jeg må en liten tur innom jobben i ny og ne ;) Men så lenge barna har fri fra skolen, så er livet så mye lettere hva kommer til hvile og trening. Det høres sikkert egoistisk ut, men jeg tror mange med meg er enige om at hverdagen kan være både travel og slitsom, og at trening innimellom kan kjennes ut som et ork. Selv for meg som elsker å trene.

Men med 4 uker fri bak meg, mye hvile og myyyye god mat så burde alt nå ligge til rette for den ultimate oppkjøringen de siste to ukene før Europamesterskapet i Spartan race. Det eneste jeg kan angre på er alt jeg IKKE har gjort så langt. Og nå er det liksom for sent for alt som kunne/skulle/burde ha vært gjort. Coach Robin pleier å trøste meg med å si at det helt sikkert er en grunn for at jeg ikke har fått gjort alt jeg ønsket meg, og vi kan godt si det sånn. Men fakta fa.. er av og til at sofaen var så god å ligge på, det var flaut å ta push-ups eller hang-ups der og der - eller ja rett og slett det ble ikke til.

Men nå er jeg tilbake, nå er jeg igang -  og målet er å sanke flest mulig kilometer nå før Skottland, få kjørt endel bakkeintervaller og få minnet grepet mitt på at det bare må klore seg fast for å skaffe meg færrest mulig burpees på de skotske viddene! Siste up-daten fra Spartan Race nå er at det kommer splitter nye hindre, og det er jo selvfølgelig gøy - gøy med alt som er nytt heter det. Men jaggu er det skummelt og! Med EM i hinderløp i Nederland friskt i minnet...er jeg livredd for at noen av de teknisk vanskelig hindrene kommer. Jeg har også testet noen nye hindre i Toughest...og vet at hinderløpssporten bare blir mer og mer krevende. Heldigvis har jeg fått pushet grenser hos Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, og er ikke lengre så "grønn" som jeg var på noen utfordringer...men likevel - blir spennende å se hvor mange burpees det blir totalt helgen om snaue to uker!

Ønsker dere å følge oppkjøringen min så er jeg både på snap - OCRNORWAY - på instagram @ocr_queen og ikke minst på bloggen www.ocrnorway.no

KlemMari

 

Publicerat: 2016-07-13 08:22 Kommentarer (0)



Barskingen - OCR-løp i verdensklassen!

Lørdag kveld, mør i hele kroppen, solbrent i ansiktet og fullstendig mettet på opplevelser! Nettet koker over av bilder og meldinger fra dagens løp, og jeg må bare få begynt å dele opplevelsen med dere. Jeg er nødt til å dele dette innlegget i to, men skal starte med det dere kanskje vil vite mest om - selve løpet.

"Det finnes to typer hinderløpere - de som har deltatt på Barskingen, og de som ikke har det!"                                                                          Andreas Dietzel

Noen må liksom ha det litt ekstra gøy....

Dette var fjorårets utsagn om Barskingen, i 2015 arrangerte Mathilde og Robert hinderløp for første gang. De hadde ingen erfaring, hadde aldri løpt et hinderløp - de ville bare gjøre noe gøy. Det var med litt over 100 deltakere....

I år var det med nesten 500 deltakere, et meget anstendig antall deltakere for et norsk hinderløp, og i 2016 tok de Barskingen opp fra et lovende førstegangsløp, til et løp i verdensklassen! Barskingen har vokst på alle måter i 2016, og jeg både tror og vet at alle vi som deltok idag er skjønt enig om en ting - Barskingen er årets beste løp!

La oss gå litt systematisk til verks og prate fasiliteter! Nå kom vi dagen før til Barskingen, men for meg fremsto parkeringen på Barskingen som eksemplarisk. Og når man er avhengig av bil for å komme frem, er dette viktig. En annen viktig ting er toaletter...jeg var litt bekymret fredag kveld...da var det nemlig to stykk toaletter oppe ved garderobene..to stykker!?! Dette kunne bli krevende tenkte jeg. Men det var helt til jeg kom ned til eventområdet der alt skjedde - her var det jaggu en mobil toalettsak med 6 toaletter, vannklosetter og vann + såpe (!) til å vaske hendene med. Og med alle de nervøse magene som preger et OCR løp, så er toalettfasilitetene uendelig viktig. Første terningkast 6! Jeg sa såpe ikke sant! Viktig!

Garderobene...da jeg tittet inn der fredag kveld var det stupmørkt og jeg så nesten ingenting. Jeg fikk bare en formening om hvordan det var. Og jeg var allerede imponert. Lørdag morgen måtte jeg bare inn en tur til og titte, og da triller jeg dagens andre 6'er. Foruten "lenestoler" og korrekt skilting, var det omkledningsrom med forheng, krystallkrone i taket på hvert rom OG speil! Altså...Barskingen...dere overgår dere selv :)

Eventområde...jeg fikk dessverre ikke selv spradet så mye rundt da jeg selv faktisk hadde stand idag - salg av klær for Skins i leieren til teamet gjorde at det meste av tiden ble tilbrakt der. Men det var både salg av hoodies, og mat inne i hangaren, det var en dj og masse kul musikk, NOCCO hadde stand med noen av de råeste jentene med Christina Strøm Fjære og Fitnessgirl84 i spissen, hrmmm team OCRnorway hadde basen sin der - men hold dere fast - en helt sykt rå selfiramme var på plass! Halloooooo - altså Barskingen - ta imot terningkast 6 for 3.gang! Så kult, og jeg tror jaggu jeg var en av de første som fikk innviet den!

Denne dama altså - @fitnessgirl84 - et stort forbilde hva gjelder egenkroppsstyrke - respekt!

Men nå...la oss prate hinder og løype! Rakkestad er i mitt hode et relativt flatt område, men jaggu klarte de å dra oss gjennom over 400 høydemeter!!! Hvordan gikk det til?? Men jeg kjenner i beina at det stemmer! 433 høydemeter, x antall km med gjørme og enda x antall km med gressløping - og gressløping er omtrent noe av det verste du kan gjøre mot meg! Spesielt siste kilometeren, eller la oss heller si nesten 2...var frem og tilbake og frem igjen med (nesten) flat gressløping. Herregud...takk og lov for at siste sløyfa var litt mer oppløpt og i slak helling nedover. Men med lovnad om at vi så mål klarte jeg faktisk der å sette inn et 5.gir jeg ikke visste jeg hadde! Sykt kul følelse! Hva skal vi gi for løypa...masse oppover, masse gjørme, masse vann og masse teknisk løping...må jo bare bli en 6'er til det!

Hindrene...ok - bare for å ha en ting klart - det kan bare være et Toughest-løp. Toughest er et hinderløp som satser på mer og mer tekniske hinder, og det nytter ikke til enhver tid å sammenlikne seg med det. Men la oss likevel gjøre det bare for gøy...Barskingen har nemlig iår hatt et nært samarbeid med Bjarte Stubberud som driver Farm Ninja Challenge. Og Bjarte har som mål å ace alle fastlanehindrene i Toughest og dermed kan man faktisk dra noen linjer med sammenlikninger her. Iår fant vi blant annet en ninjarigg med komboen lang nok monkeybar for meg + ringer, vi fant irish table, vi hadde skråvegger (sponset av NOCCO), vi hadde vanlig vegg, vi hadde tauklatring (6 meter høyt!) og skrårampe, flere tekniske balansehindre, høyballkomboer både etter hverandre og oppå hverandre og . Det var bæring av vedkubber og klatring under nett både i gjørma, i vann og på jordet. For ikke å snakke om "treng fødsel" med flere rader med dekk etterhverandre.

Hege imponerer alltid!

For meg funker dette gull! Krevende nok, men absolutt overkommelig for de fleste!

Men så...Barskingen har nemlig sin egen vri på alt. For det første er det ikke noe metall i Barskingen - ja foruten stillaset tauet hang i - og dette er for meg verdt en liten Mozartkule midt inni alle 6'erne. For jeg HATER alle monkeybars av metall som man sklir rundt på i gjørma og regnvær. Og det blir så mye mer personlig med hjemmelagede hindre. Ja selv sjablongene er selvlagde og personlig malt på.

I tillegg skiller Barskingen seg ut på valg av alternative hindre...

- amerikanske fotballspillere

- løp gjennom Gjørmeporten

- diverse klatrehindre i skogen som henger løst og dermed skaper et ekstra krav til samarbeid

- hoppetau (!)

Thor har alltid tid til en flex for kamera!

- stylter (whaaat!)

- spiderweb

- spyling av brannmenn

- klatring over stillas (hmmm metall gitt) over veien

- løpe opp låvebroen og hoppe i høyet (altså seriousely!!)

- klatring opp nett

- under vann hinder

- vanntuneller ( ja i flertall)

- og la oss ikke glemme - ZIPLINEN! råeste hinderet!

Vet dere - er dere enige med meg...skal vi kaste en 6'er til?? ...vel nå er det jeg som bestemmer..så jeg gjør det jeg!

Hva med kø lurer du? I Barskingen er det ikke kø! Jeg aner ikke hvordan de klarer det...men vi startet sent på dagen, og møtte ikke kø et eneste sted! Terningkast 6!

Til slutt antagelig det viktigste i ethvert hinderløp - hindervaktene! Hindervaktene i Barskinge er i år som i fjor dedikerte, motiverer og følger med! Ikke prøv å juks, da blir du snakket til. Og som i alle hinderløp skjer det dessverre uhell...det hører liksom til med overtråkk, noen er uheldige å brekke en arm eller et bein...og et øyeblikk var vi redde for en brekt nakke i dag...Og da tas det på alvor, hinder stenges av, folk ledes rundt, det var kvalifisert medisinsk personell på stedet og brannvesen + ambulanse kom fort til stedet. Bra Barskingen! Og det var heldigvis ingen brekkt nakke!

Jo vent...det er en ting til som er viktig - BLING! Ja for vi hinderløpere har en alvorlig forstyrrelse hva gjelder medaljer. Det er veldig viktig for oss! VELDIG! Og råere medalje enn Barskingen sin finnes faktisk ikke! Mens andre hinderløp bestiller sine medaljer i Kina...lages Barskingen sine med hjerte og varme for hånd. Antagelig av enten Mathilde og Robert eller noen av deres familie eller venner!

Jeg overlater til Kondis å gå detaljert inn på vinnere og slikt...men la oss si det sånn, Team Skins grusa undertegnede sitt lag, men vi tok en finfin 2.plass. Fantastiske Mona Strande knuste på 8 km individuell damer og Kim Bråthen sikret seg 1.plass menn 8 km. Og min kjære Marie Kloster tok sin første velfortjente seier på 5 km damer. Stolt av dere alle sammen - og litt meg selv da ;)

Barskingen - det ble et lite innlegg selvom jeg egentlig ikke har ord for hvor bra dagen har vært. Nettet koker ikveld og kommer antagelig til å fortsette å koke i hele morgen når de offisielle bildene kommer rennende på. Og når nettet koker er det et stort kompliment, da har folk hatt det bra, de har hatt det mer enn bra, de er superfornøyd. VI er superfornøyde! Vi kunne ikke vært mer fornøyde! Barskingen tusen tusen takk for det dere har gitt hinderløpNorge idag - vi gleder oss allerede til Høstløpet selvom dere er litt slitne akkurat nå...så er vi allerede gira og ser frem mot neste løp hos dere. Og vær så snill...la det bli et Barskingen 2017 - vi trenger dere i hinderløpNorge!

KlemMari

Fotokred - Undertegnede, Mona Strande, Skins-Roger og Magnus Ødegård!

Publicerat: 2016-05-29 00:17 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



35 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Løpere er verken normale eller unormale folk, vi er bare en egen rase som stammer fra forskjellige ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser