Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Sone 3 løping = lykke på jord

Pling sa det i mailboksen min da ukens program dumpet ned til meg søndag ettermiddag!

Som vanlig var det 5 løpeøkter til meg (+ evt en lengre gåtur), og jeg kan ikke nekte for at jeg hoppet litt i sofaen av lykke da jeg så intervaller (jeg elsker intervaller) OG sone 3 i samme setning! Yess - en kjapp sjekk av sonene mine fortalte meg at jeg kunne få lov til å få nesten 160 i puls! Lykke på jord, da måtte jeg da kunne klare å få til et nogenlunde tempo ut av den økten i det minste!

Og enda morsommere - på slutten av uken fikk jeg lov til å kjøre en hardøkt! Best mulig tid og gjerne sone 4 (!) store deler av økten! Holy! Og utover dette fikk jeg faktisk lov å bevege meg litt ut av sone 1 - så Robin - jeg er happy nå!

Jeg måtte stokke litt om på dagene, og derfor kom intervalløkten på mandagen. Helt fin start på uken altså. Jeg var spent på hvilket tempo jeg kunne komme meg opp i - intervallene skulle vare i 8 minutter - og jeg tippet kanskje jeg kunne klare 12 km/t, men ville teste ut 11 km/t først. Og vet dere - der holdt jeg meg perfekt innen grensen gitt. jeg fikk 4 fine topper, og koste meg underveis, sliten ja, men absolutt overkommerlig. En skikkelig godøkt!

Til ære for en god kollega - bare digger det bildet her ;)

Som vanlig avsluttet jeg (jaja jeg tar det på slutten av økten jeg da) med litt tøy og bøy, jeg må si jeg hater mountainclimberen (eller yoga plex), men jeg kjenner at jeg virkelig har godt av dette. Målet er å få gjort unna denne tøy og bøy økten hver dag - selv på treningsfrie dager...og som jeg sier til Supermann, man kan ikke være perfekt med en gang, men jeg jobber med saken. Så altså - tøying nr 1/7 er i boks!

Det er nå under to uker til vi skal løpe Tough guy igjen i Wolverhampton, jeg er klar, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden vi skal gjøre dette en gang til?!?! Vi klarte oss jo fint ifjor...så hvorfor utsette seg for dette igjen...må være en slags sånn syk galskap som driver oss. Blir nok en helt rå opplevelse igjen...og jeg gleder meg seff...men må jo si jeg tok meg i å kjenne litt på det da jeg sto og leste gjennom blekka til Mr Mouse igår...det er kommet nye regler, nye hindre...så noe nytt vil det altså bli. Og vi som løper i front squad MÅ løpe en viss rute (hindrene her er så store at man faktisk kan ta flere løsninger på ulike hindre) for å få godkjent. Hvis ikke blir vi diskvalifiserte...det hadde jo vært katastrofe! Uansett...gleder meg til å treffe Sarah igjen fra Tyskland - vi møttes under Spartan i fjor høst og vi skal løpe sammen nå i Wolverhampton - blir superkos!

Aight - det blir litt endringer på OCRNorway.no iløpet av de neste dagene - jeg håper dere kommer til å synes det er gøy - så stikk gjerne innom og sjekk ut siden vår! 

KlemMari

...jepp så henger jeg her da...ordre fra sjefen! Blir skikkelig mør i armene!

Publicerat: 2016-01-19 16:39 Kommentarer (0)



Avslutter denne treningsuken i -25 herlige grader

Når klokken ringer 0515, og du kjenner på skuldrene at det trekker og er kjølig - har man bare lyst til å trekke dyna over hodet og bli der. Men du vet at løpetøyet ligger klart, sekken er pakket - og det går faktisk ikke noen buss til jobben...ei heller står bilen i garasjen!

OG...ikke minst har jeg gledet meg til å løpe idag, nettopp fordi jeg får lov å bevege meg opp i sone 3 idag! Det vil for meg si puls opp til nesten 160! Såååååååååå herlig og så befriende!

...må dog si at skuffelsen sto litt i taket da jeg endelig kom meg avgårde. Antrekket besto av thermaltoppen til Skins, dressen jeg skal løpe i Wolverhampton med, en mellomjakke, en goretexjakke, ørevarmere, buff, ullvotter med vindvotter utenpå og ullsokker + løpesekken min med frokost, lunsj og skiftetøy i. Puh...bare å bevege seg er en treningsøkt i seg selv, og resultatet - alt for høy puls (igjen) på selv latterlig lavt tempo. Men nå skal det jo sies at med 25 minusgrader så er det visst tillatt med lavere tempo og man skal visst oppnå ok treningseffekt likevel. Garmin bekrefter dette og gir meg en 4,1 i treningseffekt da økten er ferdig.

Oppsummeringen over uken er jeg tross alt fornøyd med. Jeg har følt at det kanskje ikke har vært så mye trening, men det er det geniale med å føre nøye dagbok - man ser tilslutt at man har hatt en ok uke. Det ble nesten 4 mil løping tilsammen, 5 løpeøkter hvorav 3 ga treningseffekt mellom 3-4, og 2 restitusjonsøkter.

Jeg er superspent på hva neste uke skal bringe og gleder meg til mailen med treningsprogrammet kommer. Jeg vet ihvertfall at jeg skal en tur på sats solli imorgen og leke apekatt med ei flott jente. I tillegg har jeg et spennende lunsjmøte som jeg håper bærer frukter!

Aight - da må dere bare ha en herlig dag - jeg skal ha min daglig tøy og bøysession - målet i tillegg til å bli en bedre løper, er også å bli en mer smidig løper. Og her er det jaggu en jobb som skal gjøres!

KlemMari

Ps...må nesten få lov til å komme med en liten snikreklame og! (sponset link) - idag kom endelig nye varer til Treningsshop - en tights jeg har ventet så lenge på. Den ser rådigg ut og kommer fra OMPU. Ompu er virkelig et stort merke innen hinderløp, og det er ikke uten grunn, den er superdigg å ha på, og jeg gleder meg som en unge til å teste de!

lurer på om ikke denne skal bli med til Wolverhampton ja...

Publicerat: 2016-01-17 09:38 Kommentarer (0)



Sone-1 løping #frustrasjon

Som jeg skrev til dere har jeg som mål i 2016 å bli en bedre løper. Så enkelt, ferdig snakka! Jeg vet erfaringsmessig at det er veldig fort gjort å dra på seg skader, sesongen 2014 var preget av smerter fra plantar fascitt, en for brå overgang til mølle i høst + harde intervaller ga meg både smerter i ankelen på samme fot som jeg har plantar fasciten samt korsryggsmerter. Så man skal ha respekt for løping. Derfor ble jeg så glad da jeg fikk melding fra Robin om at han kunne tenke seg å hjelpe meg på min vei.

Robin Amundsen er en av Norges beste hinderløpere, men han har også "god" erfaring om skader man kan få fra løping, og har derfor mye fokus på rett styrketrening til løpere + skadeforebyggende trening. Og i tillegg har han peil på løpetrening. Han skal støtte meg nå i en måned og hjelpe meg i å skjønne hvordan jeg skal legge opp treningen videre. Jeg vil få et nytt treningsprogram fra uke til uke - og han er sjefe, jeg gjør som sjefen sier.

Meeeeeeeeeen det er vel en grunn til at disse folka kaller seg coacher og ikke bare personlige trenere - for dette krever sin mann eller kvinne. Jeg er vant til å løpe etter egen maskin + styrer intervalløktene mine selv. Nå skal en annen person fortelle meg hvordan jeg skal trene...og mye av treningen skal foregå i sone 1!

Er dere klar over hva trening i sone 1 er??? FRUSTRERENDE!!! Hensikten med å ta denne fine flotte testen på NIMI var jo å få fastsatt treningssonene våre, finnne lakttatgrenser og kunne legge opp en mer effektiv trening! Så da må jeg bare få banket inn i hue mitt, hvordan det kan være treningseffektivt å gå/løpe til jobb. Løpe er forsåvidt helt feil...for jogge veeeeldig sakte er mer rett. Og kommer det en fartsdump i veien...ja da må man være obs...det er fascinerende hvor lite helling som skal til før pulsen stiger! Og etter mine soner skulle jeg altså ikke over 130 på min vei til jobb idag..."Hold sonen!" står det på planen min idag...med utropstegn bak ;) Første løpeturen min i sone 1 fail'a jeg bigtime - havnet på 140 i snittpuls...idag var jeg litt flinkere og havnet på 134 i snittpuls. Ødela løpet litt siste 500 meter da jeg hadde kun 2 minutter på meg til å rekke jobben i anstendig tid....

Så coach Robin...takk og lov for at du slipper meg opp i sone 3 imorgen! Det skal bli en fryd og en glede!

KlemMari

Bare noen tanker fra meg denne helgen...av og til tar man 2 skritt frem og 5 tilbake...jeg vet ikke helt hvor jeg er på stigespillet mitt akkurat nå...time will show...

Publicerat: 2016-01-16 14:14 Kommentarer (0)



Løpsforberedelser på NIMI - #laktattest og #vo2max

Hei alle sammen!

Vi er ikke engang ferdig med uke 2 i det nye året og allerede har så mye spennende skjedd.

På en gitt tid i 2015 skrev jeg at fallhøyden var stor. Jeg gikk knallhardt ut med egne ambisjoner for året som kom, og jaggu innfridde jeg ikke! Jeg fikk til mer enn jeg noengang kunne drømt om, og at 2016 skal bli noen i nærheten har jeg ingen ambisjoner om!

Men, likevel har jeg nye ambisjoner for året som kommer. Jeg tør ikke i det hele tatt å drømme om noen flere plasseringer, jeg klarer fortsatt ikke forstå at 2015 ikke bare var en eneste stor drøm. MEN...jeg ønsker å forbedre meg! Jeg har bevist for meg selv at jeg kan, og det "bare" på min egen måfå trening. I år vil jeg lære mer! Jeg vil kunne litt teori bak det jeg driver med, jeg vil trene systematisk. Jeg har erfart at systematisk styrketrening gir resultater, og det sier seg vel da selv at systematisk lagt opp løpetrening også vil gi resultater. Om resultatene nødvendigvis resulterer i noen pallplass har jeg ingen forventning om, men jeg vil forbedre meg selv! Jeg vil få bedre løpskapasitet, jeg vil blir raskere, løpe lengre og ha enda mer glede av løpingen min enn jeg noen gang har hatt.

Så starten på hele eventyret 2016 ble altså en tur til Even Jarstad på NIMI. Og husker dere jeg sa at jeg ikke visste om jeg turde å gi dere resultatene??? Vel...det tør jeg! Og jaggu er jeg ikke rent lite stolt av de også! So here goes:

Jeg hadde ikke noen stor formening om hvem eller hvor det er best å ta en sånn laktat/maxO2-opptak-test – det er jo så mange steder som gjør dette, og det finnes minst like mange meninger som steder. Men idet øyeblikket Even kom, følte jeg meg trygg. Han hadde en sånn fantastisk væremåte og evne til å virkelig få oss til å føle at vi var i sentrum, og han overbeviste i hvert fall meg om at han kunne sakene sine.

Nå var det hovesakelig Supermann som ville ta disse testene, jeg kan jo som jeg har skrevet før, ikke så mye om dette, men etter å ha lest litt her og der, og satt meg litt inn i ting, så har jeg funnet ut at disse to testene faktisk er helt konkrete mål på om den treningen du gjør har noe for seg eller ikke. Og det er jo egentlig ganske så spennende. Litt som om man er på slankekur og man veier seg for å se om man går ned i vekt. Så som sagt, så gjort, her var vi altså.

Supermann var først ute, og jeg spurte høflig hvor «tilskuersonen» var – overalt, var svaret jeg fikk. Så herlig, jeg rigget meg til i hjørnet, holdt helt munn og sugde til meg hvert ord Even sa. For han snakket ca non-stop i 3 timer, og det var som musikk i ørene mine. Når man er en amatørutøver som meg, som løper litt intervaller her, noen der og så litt langkjøring – alt litt sånn på måfå, så er det jaggu gøy å høre på noen som virkelig kan det.

Vi ble spurt om hvordan vi løp, hva vi trente, hvor fort vi løp, hvordan type intervaller osv. Og utifra de svarene vi ga og en en tabell på veggen, kom han allerede før vi gikk på mølle med ganske så presise tall i forhold til hvor vi endte opp. Jeg var jo livredd for virkelig å skåre elendig. Uansett hva andre sier, anser jeg meg ikke som en superløper, jeg løper vel anstendig, men ikke noe utover det… Så etter å ha lest meg opp litt på tall og statestikker…håpet jeg i hvert fall at jeg endte mellom 30-40 ml/kg/min. En gjennomsnitt dame på min alder ligger visst på ca 34 ml/kg/min i maxO2. Jeg er ikke mindre ærlig enn at jeg sier…hadde tallene endt opp med å ikke være i min favør…ja da tror jeg at jeg ikke hadde snakket så høyt om det. Litt flaut liksom når man legger ut side opp og side ned om trening…

Etter å ha sett Supermann gjennomføre sine tester, var jeg ikke lengre så rolig, jeg var spent, bekymret for at jeg ikke skulle klare å fullføre, og innvendig ristet jeg (både av kulde etter vifta til Superman og) av adrenalin. Men det ble min tur – jeg måtte måles og veies, ikke så mye spennende nyheter der. Siden vi hadde bestemt oss for å løpe med EKG bare for å teste alt – måtte til og med løpetoppen av…arghh – jaja denne Even har vel sett det meste hvis han har testet over 10 000 mennsker eller så. Så endelig ferdig kablet opp med EKG, blodtrykksmanskjett og pulsmåler var jeg klar!

«Da starter vi farten på 4 km/t da»…sa Even etter at vi var blitt enige om å kjøre laktattesten med 5,3% helling. (*whaaaat…4 km/t?!?!?!) Eh javel…»Ja og prøv å løp, selv om jeg vet det er vanskelig…» Hahaha har dere noen gang forsøkt å løpe på 4 km/t i fart? Ikke jeg heller…men etter 10 minutters oppvarming var jeg jo faktisk blitt litt varmere. Så økte farten suksessivt til vi endte på 10 km/t etter ca 45 minutts løping. Der var terskel nådd (må lese om alle disse uttrykkene altså!) Dette var jo lett nok! Smilefjeset begynte å vise seg…ikke minst fordi vi hadde tatt noen stikkprøver med VO2max underveis…og for å si det sånn..:Even bommet ikke med tallene han gjettet på!

Etter 10 minutters rolig gange – (og en tissepause) var vi i gang igjen – nå skulle jeg til pers. Jeg må vel si høyt og tydelig at det munnstykket og jeg nok aldri kommer til å bli bestevenner! Men jeg kan intervaller, jeg er vant til å pushe meg på mølla – så nullstille hodet, fokus på Borg-skalaen og så var vi i gang igjen. De første minuttene gikk jo lett…10 km/t, 11 km/t, 12 km/t…ok nå begynte det å bli litt tungt. «Det er nå testen begynner» sekunderer Even meg om – kom igjen nå!!! Og jeg kom igjen…13 km/t, 13,5 km/t…æhhhh begynner å bli kvalm, sliten, gidder ikke mer – jo litt til…»5 sekunder til neste måling – KOM IGJEN!» Jadajada jeg kommer igjen…så blir det stille, jeg er driiiiiit sliten…og hopper av…eller henger og slenger er vel mer ordet. «Rett deg opp og stå stille» sier Even…»RETT DEG OPP!» Jada…veldig til mas på deg da…»Stå helt stille nå!» Lett å si…jeg prøver da…må bare –puste – litt – nå….

Ferdig testet, full av smil og med tørre klær igjen – jeg nådde aldri helt opp, løpecoach Robin hadde tippet på 50 ml/kg/min…men jeg klarte «bare» 49…wohoooooooo – om jeg er stolt! Ja det er jeg! Vet godt at jeg ikke er verdens beste for det…men en liten seier for hun som akkurat har oppgradert til 4.0 versjonen var det – og uansett hva noen andre måtte mene…jeg skal seile litt rundt på en rosa sky noen dager til ;)

Jeg har så mye mer spennende å fortelle dere - gleder meg til sesongen 2016 - bring it!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-15 08:15 Kommentarer (0)



Jeg ønsker meg...

...en løpecoach!

Ja...så enkelt, men likevel en luksus jeg vet jeg ikke kommer til å unne meg umiddelbart. Utrolig hvor mye ting egentlig koster når man begynner å summere sammen alt vi bruker på denne hinderløphobbyen vår nå. Påmeldinger, reise, hotell, mat osv...ja det blir en del.

Men likevel føler jeg at jeg står og stanger mot veggen, med de treningsmengdene jeg legger ned burde jeg jo bli noe bedre synes jeg, enn det jeg ihvertfall subjektivt føler. Og i tillegg er jeg elendig på å presse meg selv...testløp osv...det gjør jo ordentlig vondt! Mye mer gøy med roooolig langkjøring i den berømte sone 1.

Ja og hva er egentlig denne berømte sone 1? Hvis bare denne forkjølelsen min slipper taket nå, så er jo egentlig planen å kjøre laktat og maxO2 test på tirsdag. Bare så utrolig irriterende å bli syk akkurat nå..når man har vært frisk som en loppe absolutt hele høsten så måtte jo forkjølelsen komme nå. Men uansett...grugleder meg - jeg tenker bare det i seg selv å få litt forklaring på alle disse sonene og pulsgrensene vil gjøre susen for motivasjonen min de neste månedene.

Ikke at jeg egentlig mangler motivasjon, langt derifra, men det er så mye mer gøy å vite at man trener "riktig" og ikke famler i mørket. Nettopp derfor hadde jo prikken over i'en virkelig vært å ha en coach som kunne fulgt meg de neste månedene. Men takk til Runners World likevel da...har rotet meg frem til det "gamle" løpeprogrammet de la ut i fjor, på Helle Aakesens vei mot halvmaraton. Jeg brukte jo det endel ifjor, og tenker at det skader ihvertfall ikke å myse litt på det igjen og børste støv av gamle kunster.

Så får vi se da, om jeg evt unner meg en ny laktat/maxO2 test til våren, har skjønt så mye nå ihvertfall at det er et veldig konkret mål på hvordan man trener! Og som jeg sa på OCRNorway...så får vi se om jeg tør å dele resultatet... ;)

KlemMari

Publicerat: 2016-01-09 08:44 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



Årets nykommer

Heisann alle sammen

Jaggu ble det noen dager (!) siden sist igjen...det er mye som skjer både i hverdagen og med OCRNorway.no. Jeg håper dere kanskje følger litt med der også, for det er stadig oppdateringer ute og går. Det siste vi holder på med nå er å fokusere på nye løp hver uke. Så langt har både X-run og Viking Race hatt hver sin uke. Og denne uken har vi fokus på neste års nykommer. Vi ser jo at hinderløp er kommet for å bli både i verden og i Norge. Stadig fler får øynene opp for denne idretten, og vi ser at de som tester med et løp, gjerne blir bitt og løper fler og fler løp.

Sesongen 2016 kommer til å bli rå i Norge. For det første strekker sesongen allerede nå seg fra tidlig april til begynnelsen av oktober. (dere finner kalender over alle løp HER) Med andre ord, nå trenger man faktisk strengt tatt ikke reise ut av landet for å løpe, man finner mer enn nok løp her hjemme, og vi ser nye løp hvert år. Iår var Barskingen nyankommeren, og i 2016 er det altså WOX som kommer hardt inn fra sidelinjen. De er allerede aktive på sosiale medier, teasere legges ut, hinderløpstreninger avholdes - og etter å ha sett videoen deres er jeg overbevist - dette kommer til å bli et rått løp:

Jeg har snakket litt med arrangørene og fått de til å skrive en liten snutt til meg om hva vi kan forvente oss:

- WOX Telemark er et obstacale race som skal finne sted i Telemark, nærmere bestemt Skien i Fritidsparken. Dato for løpet er 21/05 – 2016. De første gruppene begynner å løpe klokken 10.00 og det vil bli sluppet en gruppe hvert 5 minutt etter det.

- På WOX Telemark kan du delta individuelt eller som lag.
Individuelt er du ikke avhengig av å vente på andre, du kan løpe ditt eget løp og har kun deg selv å tenke på.
Som lag kan man spille på hverandres sterke sider og slik hjelpe hverandre gjennom løypa. Å ha et felles treningsmål skaper samhold og ekstra motivasjon til å ikke gi seg.
Det er siste personen på laget som passerer mållinjen som blir den gjeldene tiden for hele laget.

- Det vil være mennesker på hvert eneste hinder samt helsepersonell i løypen for å sikre deltagernes sikkerhet.

- Det er muligheter for dusj etter løpet (varm dusj så lenge det varer), og garderober hvor du kan skifte.

- Mat kan kjøpes på arrangement området.

- Det vil bli arrangert ett eget baneløp med hindre tilpasset barn, mer info kommer senere.

- Ulike leverandører av sportsutstyr/mat/underholdning vil ha stand, så her er det muligheter til å gjøre noen kupp på klær/utstyr etc.


Det er en 10 km lang løype hvor du vil ta deg igjennom grusvei, skog, myr, vann og sand.
Det er en stigning på 250 høydemeter hvor de første 200 høydemetrene vil forekomme på de første 5 kilometerne.
Det vil være to drikke stasjoner underveis hvor det er mulig å få noe rask energi.

Du vil møte 30 ulike hindre som utfordrer styrke, utholdenhet, og din tøffhet.
20 av hindrene vil bli publisert før løpet mens 10 av dem forblir en overraskelse frem til løpsdagen.


Her kommer de 20 som vil bli publisert:
- Mudmadness.
- SwampXtreme.
- SandXtreme.
- WarZone.

- Tiremadness.
- Hellfire.
- Monkeybars.
- Warriorcrawl.
- Warriorswim.

- Log carry.

- Monsterclimb.

- Containermadnsess.

- Tirerun.

- Over/under.
- Log climb.
- Warriorbalance.
- Wallclimb.
- Warriorclimb.
- American Xtreme.
- Warrior throw.


Du finner de her på FACEBOOK og hjemmesiden deres for på melding HER!

Aight - snakkes snart igjen, lover å holde dere litt mer oppdatert på hverdagen min igjen, selvom den er vel ikke akkurat superspennende om dagen...sånn konkurransemessig altså. For tempo nok er det både treningsmessig og ellers i hverdagen ;)

...og dere...sesongstart nærmer seg...31.januar braker det løs i Wolverhampton igjen - jepp thats true - vi stikker tilbake til England og feirer 30 års jubileum med selveste mr Tough Guy!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-01 06:03 Kommentarer (0)



37 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Wenche WikstrømMer

For 6 år siden var det helt utenkelig at jeg skulle løpe en 10 km, etter å ha gått rett i veggen ... [Läs mer]

Hege IsaksenMer

Hallo løpefolk 😊 Da har jeg løpt på Scott sine sko (Supertrac RC) i litt over en uke, og ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

For en tid tilbake fikk jeg dette spørsmålet: Hvorfor gidder du å bli med i de lange løpene når du ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser