Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Ja, jeg er stolt! #spartaneurochamps

Det er ikke ofte jeg sier det, jeg blir oppfordret til å bli flinkere til å si det, men nå er jeg det virkelig! Jeg er stolt! Jeg er stolt av meg selv og min prestasjon forrig helg. Det var utrolig stort å være med i EM i hinderløp i Nederland i juni, og jeg slikker fortsatt sårene over armbåndet mitt som forsvant. Men likevel var dette større for meg. Spartan Race er sammen med Viking Race symbolet på den gleden og den forskjellen hinderløp har gitt Supermann og meg. Da vi løp vårt første Spartan Race i 2014 var vi allerede bitt av basillen, men ble blown away av størrelsen på løpet i UK. Vi ble glad i engelskmennene, vi ble glad i England (har egentlig lært meg å si UK) - og i England fikk vi venner som antagelig er med oss for livet.

Spartan Race har også en spennende filosofi skapt av grunnleggeren Joe de Sena. Du blir ikke bare utfordret fysisk, men til gangs mentalt også. Spartan Race får deg til å gjøre ting du i din villeste fantasi ikke ville trodd at du skulle gjøre. Jeg sier bare ordet bøtte. Er det en ting nemlig som alle kommer til å huske fra Spartan Race 2016 i Skottland, så er det bucketcarry. Egentlig fortjener det hinderet et helt eget blogginnlegg, så fært, vondt og grusomt var det. Men samtidig lo og tullet vi oss gjennom det, nettopp fordi vi måtte, det var ingen vei utenom.

"Bucketcarry is mandatory!"

Det var ingen vei utenom, du kunne ikke velge å ta burpees. Fyll bøtta di med grus og bær!

"Bearhug! Not on your shoulders, and surtanly not on your head. Carry it bear hug!"

Rød bøtte til jenter og sort bøtte til gutter, ca henholdsvis 30 og 40 kg. Fyll bøtta til hullene dekkes, ut og gå, mister du bøtte og ergo grusen, og du kommer tilbake og det lyser gjennom hullene - så får du ikke straff i form av burpees (som er vanlig på Spartan race) - nei du får fylle bøtta på nytt og gå ny runde!

Haha nå må jeg nesten le her jeg sitter, dette blir faktisk et eget innlegg om Bucket Carry. Skulle sjekke kjapt på Strava for dere hvor langt vi bar denne berømte bøtta de ulike dagene. Vi løp altså sprint distansen på lørdag, som er 5 km +, dvs vi vet ikke hvor langt vi skal løpe over 5 km...lørdag 23.juli løp vi 8,5 km! Sprint distansen skal være det løpet som alle kan fullføre og som ergo er lettere enn beast, som da er for de virkelig drevne og som utfordrer deg i det lengste fysisk og mentalt. På lørdag bar vi bøtta i 400 meter. Rundt på en stor gresslette. Det var utrolig mentalt krevende, siden du så hele løypa du skulle bære, det ble liksom aldri slutt - og du så hvordan alle slet meter for meter med den tunge bøtta! Jeg brukte 9 minutter og 24 sekunder på denne turen lørdag. Det kjentes ut som en evighet!

Søndagen var vi blitt fortalt at det skulle være to bucket carry. Takk gode gud for at disse gutta elsker å dra deg i beine og skrøne. De elsker nemlig å hype opp løpet litt ekstra og skape litt ekstra drama og forventninger rundt det hele. Men ca halvveis, etter 9,6 km kom vi til den forhatte og beryktede bøtta. Vi fylte opp med sand, trakk pusten godt og forsøkte så godt vi kunne å få et godt tak rundt bøtta. En ting er jo nemlig vekten med disse hindrene, en annen ting er at de er så utrolig klønete og vonde å holde. Og alt er vått og sandete, så de sklir også veggimellom. Men nå kommer noen morsomme tall...da jeg sjekket strava hadde nemlig noen laget en sekvens her allerede.

EC (eurochamps) Fucking Bucket ;)

Jeg ler og ler da jeg ser navnet på sekvensen. For det som skjedde her var nemlig at vi ble ledet inn i et lite skogholt, men både røtter, stubber og stammer som lå i veien for oss. Det var ikke noen rett frem sti å gå på idag. Sekvensen var 600 meter lang og jeg brukte 28 minutter og 34 sekunder på runden ;) Det gir meg en hastighet på 42 minutter pr kilometer. Dævver. Nå kan jeg godt unnskylde meg litt med at jeg hadde noen tynne engelske damer foran meg og noen franske som ikke sa annet enn "Merde!" og tok pauser hver 3. meter...men dog...dette var beinhardt! MEN! Her kommer også første lærepenge! Jeg må bli sterkere igjen!!! Altså...28 minutter...Supermann brukte 18.01! Og beste jenta Gilly Marshall 12.04! Og Jon Albon...tynne lille mannen...brukte ikke mindre enn 11.11!!! Hva gir du meg??? Nei nå må det løftes vekter igjen!

Altså...hva skulle jeg egentlig skrive i dette innlegget...ikke om bøtta...men hvor stolt jeg var. (Og jeg er tydeligvis ikke direkte stolt over denne bøttebæringen da altså!). Men...

Lørdagen stilte jeg på startstreken i Elite. En pulje jeg pleier å starte i. Kanskje ganske blærete å melde seg på i den, men i hele fjor og året før der har jeg vist meg verdig. Med min 1. og 3. plass ifjor viste jeg ihvertfall da at jeg hadde noe i det heatet å gjøre. Iår var jeg mer usikker...og da jeg kom til startområdet og så de damene som spradet rundt, ble jeg enda mer usikker. Her snakker vi topptrente damer, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg i det hele tatt skulle komme sist inn...starten gikk fort, som den alltid gjør i sprintheatene, og så gikk det rett opp. Altså vi snakker rett opp, for her i skottland var det bakker. Massevis. Jeg skal forsøke å ta dere med gjennom løypa imorgen, men nå tar vi en sånn spol-raskt-fremover knapp, og jeg kom meg gjennom med kun 30 burpees, til og med den kjipe monkeybaren deres klarte jeg med stil. Stolt som en hane løp jeg mot mål, ble møtt av Supermann som heiet meg frem siste meterne...og jeg løp inn til en finfin 6.plass. Ikke no pall, ikke no kubbe - men en diggbar 6.plass. Jeg beviste igjen at jeg hadde noe å gjøre i dette heatet. Og DET er verdens beste følelse!

Søndagen må jeg også ta mer om i et annet innlegg - men bare for å ha det helt klart og...at man kan bli stolt over en 29.plass..hehe det er vel noe snodig. Men igjen...å få lov som 40 år gammel tobarnsmamma å stå på startstreken med Europas råeste damer! Ja fy søren det er jeg stolt av, og av 53 damer som startet ble jeg altså nr 29. DET er innafor det ;)

KlemMari

Foto: Epic Action Imagery

Publicerat: 2016-07-28 06:12 Kommentarer (0)



Tough Viking 2016 - Storebror leverer varene

Ja hva annet kunne man forvente på en dag som denne! Lørdag 4.juni gikk Tough Viking Oslo - hills edition av staben på Tryvann i strålende sol! I sterk kontrast til fjorårets 2 grader og vannrett sludd! Jeg må innrømme at jeg hadde et litt ambivalent forhold til Tough viking før start iår...ifjor var vi nemlig ikke helt venner - både været og faktum at jeg ikke har fjerneste ide om hvem arrangøren egentlig er, gjorde at jeg ikke fikk det forholdet til løpet som jeg har med andre løp. Og ja, jeg er vel rimelig bortskjemt der, med tanke på at jeg har så utrolig godt forhold til de aller fleste løp nå, både i Norge og i utlandet - det er lett å sette høye krav da.

Men, vi ventet besøk fra utlandet til Tough viking i år, vi var en herlig stor gjeng fra team OCRNorway som sto på startstreken og sola skinte fra mer eller mindre skyfri himmel. Bare å dra på seg gliset da og senke forventningene et lite hakk. Vi hadde nemlig vært og smugtittet litt kvelden før, og hva fikk vi se - jo den herlige store rampa som kanskje er signaturhinderet til Tough Viking. Det manglet ifjor, og jeg frydet meg over å se det iår! Jeg måtte bare teste det kvelden før, barbeint og i fotsidt skjørt - og vi ble bestevenner med en gang ;) Så rampen skremte meg ikke!

Det gjorde derimot hele løpet generelt. Tough Viking er nemlig et av kvalikløpene til OCR European championsship til helgen, topp 20 i hvert kjønn kvalifiserer seg. Nå er jeg allerede kvalifisert, men jeg vet det er folk derute som har kritisert meg for å få hjelp av supermann på et par løp (det er absolutt lov det altså...), og derfor ønsker jeg også å bevise at jeg duger alene og! Så topp 20, klare alle hindrene alene og slå et par personer sto høyt på listen min for helgen...ja også nyte litt da. Det er det som er så kjipt når man hele tiden skal prestere - den store nytelsen faller litt gjennom. Man har liksom ikke tid til å ta seg et øyeblikk å nyte utsikten, kjenne gleden ved et kult hinder osv. Men jeg skulle prøve det idag da...og klarte det litt innimellom ;)

Adrenalinet begynte å koke allerede da vi sto på startstreken...elitestart med Supermann, Mona, Kim og Camilla blant annet. Musikken pumper ut, speakern pepper oss opp og plutselig begynner nedtellingen. Vi ser at de amerikanske fotballspillerne er gira og klare til å slå hardt ned på første feltet som kommer....og sekunder senere stormer feltet ut fra start. Jeg har det ikke travelt, vi skal løpe dobbelt så langt som det steinharde løpet ifjor, og holder meg litt bakpå - de første kan få lov å slåss med de store gutta - og jeg kommer meg relativt helskinnet gjennom.

Men fortsatt er tempo sykt høyt, jeg prøver å ikke la meg rive med, folka løper som om de skal løpe en 800 m...men faktum er at det gjenstår 9700 meter....roooo ned.

Og allerede har jo endel kritikk begynt å komme - mye løping, mye terreng, mye bakker og ikke så avanserte hindre. Men hallo...om du melder deg på Tough Viking i Tryvann, hills edition - hva forventer du deg da? Det blir bakker, og mange av dem! Det som beroliget meg var at de aller fleste gikk i de verste bakkene - ja med enkelte unntak da, som de beste gutta og beste jenta - Mona Strande - som overlegent gruste oss andre! Og når grusingen er så gjennomført som den var her, så er det en glede å se Mona stå der med den etterlengtede pokalen i hendene! Jeg unner henne den så mye!

Men tilbake til hindrene og løypa! I år som ifjor hadde de pepret løypa med krabbehinder...og jeg kan love dere at det var heftig. Et av krabbehindrene var i et illeluktende myrhull...her kunne man seriøst bli redd for å bli syk dagen derpå! Andre steder var nettingen festet så stramt at du måtte ned i flat ålestilling i lyngen for å passere!

Et av de første hindrene var Reebok blades. Jeg hadde gruet meg, har hang jeg som en hjelpesløs apekatt ifjor, og mestringen var enorm da jeg tok et lite hopp, en liten pull-up, svingte benet opp og var over! Wow - så lett og så kult! Hvorfor hadde de ikke fler!!! Nesten så jeg ville snu og ta det en gang til. Lett jogg videre med et smil om munnen. Jeg kan alene også!

Iår som ifjor lå det fortsatt snø i Wyller, og vi måtte gjennom snønetting to steder, ikke så vanskelig, men kult fordet. Det var skrånetting, heller ikke så avansert, men nok til å bryte opp farten. I en nedoverbakke møter vi nok et type krabbehinder - under bukker som sto etterhverandre med kjipt mellomrom, så langt fra hverandre at du måtte opp mellom hver bukk, samtidig så nær hverandre at du ikke hadde sjans til å få noe flyt...hehe og det er det her vi snakker om, hinderløp bryter om løpingen din og ødelegger kontinuiteten :)

Som seg hør og bør må vi bære tung ting, og iår hadde de gitt oss jerrykanner og ledet oss ut i en liten sløyfe i en myr :) Jeg bare smiler, Thor strength var også med, eller Herkules hoist som den heter andre steder, dra en kettlebell opp iværet - LETT! Smiler videre!

Istedet for Irish table, hadde de her Turkish table (sponset av tyrkisk pepper, synd det ikke var smaksprøver der!), et hinder jeg ble skikkelig stuss på, kunne jeg klare dette? Et lite hopp opp, grep??? Nei - helt glatt tak...shit! Men igjen, en liten pullup, bruk av underarmen til å låse med og så svinge beinet opp -wow så kult! Jeg klarte det alene igjen! Yess...dog litt verre å komme ned...hehe satt og dinglet litt for lenge der oppe, men hoppet til slutt og løp fornøyd videre!

Det var slak line, det var ildhopp, det var spyling av brannmenn, dipswalk og masse masse mer bakkeløping. Det nærmet seg sakte men sikkert slutten, og jeg lurte på når monkeybaren skulle komme! Jeg grudde meg for var sikker på at det var den samme kjipe metallmonkeybaren de hadde ifjor - smilet ble om mulig enda bredere da jeg så de hadde tatt med seg den kule gule opp og ned og opp igjen monkeybaren sin fra Sverige! Så utrolig kult, her går det faktisk an å få skikkelig grep og den er lett for de som kan, men akkurat passe utfordrene for oss andre!

Og nå nærmet det seg el grand finale:

Rampen og 10 000 volt hinderet. På rampen møtte min venn Arnel meg som reiser rundt i Europa og filmer løp -"lets do this Mari!" og sekunder senere var jeg på toppen! Yess - igjen - kun ned, gjennom strømmen og i mål!

Jeg har egentlig ingenting til overs for strøm, det er bare et kjipt hinder som gjør vondt - men det ser jo unektelig kult ut da - strømhinderet til Tough viking! De første meterne inn ble jeg glad "Det er jo ikke strøm her!" ...inntil - POW - joda det var det, jeg skente av meg selv ut mot siden og kom meg gjennom kun med et par "spark i ræva"...og der var mål - medalje, redbull, proteindrikke og tårer i øynene.

Jeg hadde løpt så bra jeg kunne, jeg hadde bevist for meg selv at jeg klarte hindrene alene og faktisk ganske så elegant. Det hele endte på en 10.plass og jeg var så glad at jeg nesten gråt! Ingen pallplass, men en stor seier for meg! Og en skikkelig god følelse i siste løpet før EM! Så utrolig deilig.

Og Tough Viking, selvom hindrene deres ikke er de mest avanserte, så har dere en deilig balanse som gjør at selv de mindre erfarne hinderløperne kjenner mestring, mens de litt mer erfarne kan kose seg med monkeybar, dips og verdens høyeste rampe. Takk for at jeg endelig fikk testet den! Gleder meg til 2017!

KlemMari

Ps...og takk til team OCRNorway - dere gjorde dagen helt perfekt!

Foto: Tough Viking, Magnus Ødegård og privat

Publicerat: 2016-06-07 05:48 Kommentarer (0)



Barskingen - OCR-løp i verdensklassen!

Lørdag kveld, mør i hele kroppen, solbrent i ansiktet og fullstendig mettet på opplevelser! Nettet koker over av bilder og meldinger fra dagens løp, og jeg må bare få begynt å dele opplevelsen med dere. Jeg er nødt til å dele dette innlegget i to, men skal starte med det dere kanskje vil vite mest om - selve løpet.

"Det finnes to typer hinderløpere - de som har deltatt på Barskingen, og de som ikke har det!"                                                                          Andreas Dietzel

Noen må liksom ha det litt ekstra gøy....

Dette var fjorårets utsagn om Barskingen, i 2015 arrangerte Mathilde og Robert hinderløp for første gang. De hadde ingen erfaring, hadde aldri løpt et hinderløp - de ville bare gjøre noe gøy. Det var med litt over 100 deltakere....

I år var det med nesten 500 deltakere, et meget anstendig antall deltakere for et norsk hinderløp, og i 2016 tok de Barskingen opp fra et lovende førstegangsløp, til et løp i verdensklassen! Barskingen har vokst på alle måter i 2016, og jeg både tror og vet at alle vi som deltok idag er skjønt enig om en ting - Barskingen er årets beste løp!

La oss gå litt systematisk til verks og prate fasiliteter! Nå kom vi dagen før til Barskingen, men for meg fremsto parkeringen på Barskingen som eksemplarisk. Og når man er avhengig av bil for å komme frem, er dette viktig. En annen viktig ting er toaletter...jeg var litt bekymret fredag kveld...da var det nemlig to stykk toaletter oppe ved garderobene..to stykker!?! Dette kunne bli krevende tenkte jeg. Men det var helt til jeg kom ned til eventområdet der alt skjedde - her var det jaggu en mobil toalettsak med 6 toaletter, vannklosetter og vann + såpe (!) til å vaske hendene med. Og med alle de nervøse magene som preger et OCR løp, så er toalettfasilitetene uendelig viktig. Første terningkast 6! Jeg sa såpe ikke sant! Viktig!

Garderobene...da jeg tittet inn der fredag kveld var det stupmørkt og jeg så nesten ingenting. Jeg fikk bare en formening om hvordan det var. Og jeg var allerede imponert. Lørdag morgen måtte jeg bare inn en tur til og titte, og da triller jeg dagens andre 6'er. Foruten "lenestoler" og korrekt skilting, var det omkledningsrom med forheng, krystallkrone i taket på hvert rom OG speil! Altså...Barskingen...dere overgår dere selv :)

Eventområde...jeg fikk dessverre ikke selv spradet så mye rundt da jeg selv faktisk hadde stand idag - salg av klær for Skins i leieren til teamet gjorde at det meste av tiden ble tilbrakt der. Men det var både salg av hoodies, og mat inne i hangaren, det var en dj og masse kul musikk, NOCCO hadde stand med noen av de råeste jentene med Christina Strøm Fjære og Fitnessgirl84 i spissen, hrmmm team OCRnorway hadde basen sin der - men hold dere fast - en helt sykt rå selfiramme var på plass! Halloooooo - altså Barskingen - ta imot terningkast 6 for 3.gang! Så kult, og jeg tror jaggu jeg var en av de første som fikk innviet den!

Denne dama altså - @fitnessgirl84 - et stort forbilde hva gjelder egenkroppsstyrke - respekt!

Men nå...la oss prate hinder og løype! Rakkestad er i mitt hode et relativt flatt område, men jaggu klarte de å dra oss gjennom over 400 høydemeter!!! Hvordan gikk det til?? Men jeg kjenner i beina at det stemmer! 433 høydemeter, x antall km med gjørme og enda x antall km med gressløping - og gressløping er omtrent noe av det verste du kan gjøre mot meg! Spesielt siste kilometeren, eller la oss heller si nesten 2...var frem og tilbake og frem igjen med (nesten) flat gressløping. Herregud...takk og lov for at siste sløyfa var litt mer oppløpt og i slak helling nedover. Men med lovnad om at vi så mål klarte jeg faktisk der å sette inn et 5.gir jeg ikke visste jeg hadde! Sykt kul følelse! Hva skal vi gi for løypa...masse oppover, masse gjørme, masse vann og masse teknisk løping...må jo bare bli en 6'er til det!

Hindrene...ok - bare for å ha en ting klart - det kan bare være et Toughest-løp. Toughest er et hinderløp som satser på mer og mer tekniske hinder, og det nytter ikke til enhver tid å sammenlikne seg med det. Men la oss likevel gjøre det bare for gøy...Barskingen har nemlig iår hatt et nært samarbeid med Bjarte Stubberud som driver Farm Ninja Challenge. Og Bjarte har som mål å ace alle fastlanehindrene i Toughest og dermed kan man faktisk dra noen linjer med sammenlikninger her. Iår fant vi blant annet en ninjarigg med komboen lang nok monkeybar for meg + ringer, vi fant irish table, vi hadde skråvegger (sponset av NOCCO), vi hadde vanlig vegg, vi hadde tauklatring (6 meter høyt!) og skrårampe, flere tekniske balansehindre, høyballkomboer både etter hverandre og oppå hverandre og . Det var bæring av vedkubber og klatring under nett både i gjørma, i vann og på jordet. For ikke å snakke om "treng fødsel" med flere rader med dekk etterhverandre.

Hege imponerer alltid!

For meg funker dette gull! Krevende nok, men absolutt overkommelig for de fleste!

Men så...Barskingen har nemlig sin egen vri på alt. For det første er det ikke noe metall i Barskingen - ja foruten stillaset tauet hang i - og dette er for meg verdt en liten Mozartkule midt inni alle 6'erne. For jeg HATER alle monkeybars av metall som man sklir rundt på i gjørma og regnvær. Og det blir så mye mer personlig med hjemmelagede hindre. Ja selv sjablongene er selvlagde og personlig malt på.

I tillegg skiller Barskingen seg ut på valg av alternative hindre...

- amerikanske fotballspillere

- løp gjennom Gjørmeporten

- diverse klatrehindre i skogen som henger løst og dermed skaper et ekstra krav til samarbeid

- hoppetau (!)

Thor har alltid tid til en flex for kamera!

- stylter (whaaat!)

- spiderweb

- spyling av brannmenn

- klatring over stillas (hmmm metall gitt) over veien

- løpe opp låvebroen og hoppe i høyet (altså seriousely!!)

- klatring opp nett

- under vann hinder

- vanntuneller ( ja i flertall)

- og la oss ikke glemme - ZIPLINEN! råeste hinderet!

Vet dere - er dere enige med meg...skal vi kaste en 6'er til?? ...vel nå er det jeg som bestemmer..så jeg gjør det jeg!

Hva med kø lurer du? I Barskingen er det ikke kø! Jeg aner ikke hvordan de klarer det...men vi startet sent på dagen, og møtte ikke kø et eneste sted! Terningkast 6!

Til slutt antagelig det viktigste i ethvert hinderløp - hindervaktene! Hindervaktene i Barskinge er i år som i fjor dedikerte, motiverer og følger med! Ikke prøv å juks, da blir du snakket til. Og som i alle hinderløp skjer det dessverre uhell...det hører liksom til med overtråkk, noen er uheldige å brekke en arm eller et bein...og et øyeblikk var vi redde for en brekt nakke i dag...Og da tas det på alvor, hinder stenges av, folk ledes rundt, det var kvalifisert medisinsk personell på stedet og brannvesen + ambulanse kom fort til stedet. Bra Barskingen! Og det var heldigvis ingen brekkt nakke!

Jo vent...det er en ting til som er viktig - BLING! Ja for vi hinderløpere har en alvorlig forstyrrelse hva gjelder medaljer. Det er veldig viktig for oss! VELDIG! Og råere medalje enn Barskingen sin finnes faktisk ikke! Mens andre hinderløp bestiller sine medaljer i Kina...lages Barskingen sine med hjerte og varme for hånd. Antagelig av enten Mathilde og Robert eller noen av deres familie eller venner!

Jeg overlater til Kondis å gå detaljert inn på vinnere og slikt...men la oss si det sånn, Team Skins grusa undertegnede sitt lag, men vi tok en finfin 2.plass. Fantastiske Mona Strande knuste på 8 km individuell damer og Kim Bråthen sikret seg 1.plass menn 8 km. Og min kjære Marie Kloster tok sin første velfortjente seier på 5 km damer. Stolt av dere alle sammen - og litt meg selv da ;)

Barskingen - det ble et lite innlegg selvom jeg egentlig ikke har ord for hvor bra dagen har vært. Nettet koker ikveld og kommer antagelig til å fortsette å koke i hele morgen når de offisielle bildene kommer rennende på. Og når nettet koker er det et stort kompliment, da har folk hatt det bra, de har hatt det mer enn bra, de er superfornøyd. VI er superfornøyde! Vi kunne ikke vært mer fornøyde! Barskingen tusen tusen takk for det dere har gitt hinderløpNorge idag - vi gleder oss allerede til Høstløpet selvom dere er litt slitne akkurat nå...så er vi allerede gira og ser frem mot neste løp hos dere. Og vær så snill...la det bli et Barskingen 2017 - vi trenger dere i hinderløpNorge!

KlemMari

Fotokred - Undertegnede, Mona Strande, Skins-Roger og Magnus Ødegård!

Publicerat: 2016-05-29 00:17 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



Viking Race - Fredrikstad - Vått, gjørmete og kaldt!

Men likevel en folkefest!!!

Jeg har et veldig nært og spesielt forhold til Viking Race, så å skrive et objektivt innlegg er alltid like vanskelig! Denne gangen er det også ekstra vanskelig fordi jeg sitter inne med inside information. Det var nemlig ikke gitt at det skulle bli et Viking Race i Fredrikstad...Men på tross av alle odds, gjorde ildsjeler det mulig. Da klokken var 1830 fredag ettermiddag kjørte jeg forbi en av arrangørene ved Viking Race containeren...jeg hadde merket meg at mye enda lå på bakken, og må helt ærlig innrømme at det gjorde meg både trist, bekymret og skeptisk. Jeg vet nå hvor mye jobb det ligger i å få et hinderløp opp å kjøre, selv for en relativt erfaren gjeng...og når jeg så Jakob stå der med et smil om munnen og si "dette går bra, det er gøy!" så lurte jeg innerst inne på når han kom til å legge seg inatt....han hadde lagt seg kl 03....

Jeg med flere hadde nok sett for oss sesongestarten med Viking Race i Fredrikstad til å bli et skikkelig episk event med sol og perfekt vær. Istedet ble det meldt dårligere og dårligere vær. Eneste positive (med været) var vel at det ikke blåste så fært! Hadde det gjort det tror jeg vi omtrent hadde fryst ihjel. Vi møtte opp ved Gamle Fredrikstad golfklubb for å hente startnummer lørdag morgen, og det skal sies at humøret til folk var det ingenting å si noe på. Facebook hadde allerede begynt å bli pepret med oppdateringer og spente folk, og i golfklubben var stemningen til å ta og føle på. Folk var gira, folk var spente og klemmer ble delt ut i hytt og gevær. I tillegg ble løpedrakter delt ut til Team OCRNorway, og jeg må si jeg frydet meg senere på dagen da facebokk virkelig ble overloadet med kule løpebilder at folk i den kuleste løpeoutfiten ever!

Noen er bare så hoppende glade ;)

Men - tilbake til løpet. At det er høyst nødvendig med telt måtte selv den stauteste vikingen i laget - Håvard - innrømme. Bootcamp Hønefoss har vel sjelden vært så populære som denne dagen! Ubergod stemning blir det lett når så mange folk presser seg sammen under et tak! Jeg skal ikke fortsette å dra frem været gjennom hele denne reviewen...men personlig liker jeg sol eller i det minste opphold på løpsdagen. Oppvarmingen ble gjennomført i Dry-robe og den ble værende på helt til the bitter end. Jeg visste med skrekk og gru at arrangørene hadde  Uplanlagt å dempe farta i feltet rimelig fort, og tanken på å bli enda mer våt og enda kaldere enn jeg allerede var, fristet uendelig lite. Da starten i tillegg ble utsatt med 15 mins var det godt å stå sammen med gode venner for å peppe hverandre opp...og Isak - du skal være veldig glad for at du er en så likanes kar ;) "Ikke drep meg nå for det jeg har å si..." hehe det kom nok noen stygge og fortvila blikk da han ga oss beskjed om forsinkelser. Men sikkerhet først og fremst, og mangel på funksjonærer på hindre er til risko for oss løpere, så da venter vi (gjerne) litt for å få alt på plass.

Men endelig var alt klart! Vi skulle starte! Som seg hør og bør må alle over den høyeste veggen til Viking Race for å komme til startstreken, dette kan vi og dette digger vi. Og jeg kanskje mest av alle, endelig klarer jeg nemlig veggen selv, og det er en uendelig god mestringsfølelse!

Utifra start gikk det fort i elitefeltet - men boom - rett i en nettunnell som effektiv dro ned farten til de beste.

Videre ble vi ledet ned i en liten bekk/gjørmegrøft. Her så jeg at det ble litt tvil utover i heatene hva som faktisk skulle gjøres, og som alltid blir ting litt urettferdig når folk løser ting ulikt, men eliteheatet gjorde som forventet og la seg ned på magen i gjørma og gikk under stokkene. Nok en effektiv måte å få ned farten på, og en sykt kald opplevelse!

En liten løpetur senere var vi nå kommet ut på en liten "øy" og måtte krysse tilbake til fastlandet over en vannseanse. Heldigvis slapp vi å svømme, med 4 grader i luften og regn holdt det å få vann til godt oppetter lårene - og vel oppe igjen møtte de kjente veggene oss, over, under og gjennom! Jeg kjente at kulda allerede begynte å hindre styrken min og måtte ta sats to ganger før jeg kom over. Og dette var jo en av de "små" veggene! Feltet var nå godt ut, de raskeste så jeg såvidt bare rumpa på langt der fremme, og jeg skiftet fokus fra prestasjon til gjennomføring. Jeg var så sliten og så kald og alt gjorde allerede vondt... kun ca en kilometer ut i løpet!

Når man skal vinne Viking Race gjelder det å gunne på fra start til slutt - her er vinner av herreklassen - Simon Løvås fra team Tough Viking

Men nå begynte moroa...eller altså...vi ble ledet inn i festningen! Aldri har det vært så tungt å løpe opp trapper og inn i festningen - og her hadde de virkelig brukt borgen godt. Vi måtte opp på muren to ganger, og den ene gangen via en benk som var snudd på skrå. Og med regn gjennom hele natten var den blitt råglatt! Full stans i den lille gruppen jeg nå løp sammen med, og i god Viking Race ånd måtte vi hjelpe hverandre. Solidarisk ventet vi til alle 3 var oppe, og deretter ventet nettet på oss. Kanskje det morsomste, men også faktisk det farligste hinderet! Siden kun toppen var festet, svinget hele nettet i takt med hvor folk var i nettet. Dette stilte store krav til samarbeid blant de som var i nettet. Når noen gikk over på motsatt side, vippet nemlig hele nettet og gjorde at de som var på motsatt side ble dratt med. Gøy, men også litt skummelt!

Team Bootcamp Hønefoss viser hvordan ekte teamwork fungerer!

Nå fulgte endel løping før de neste hindrene kom, men det var både tung løping i vått gress, løypen var ledet gjennom gjørme og vanndammer (små innsjøer...). På denne løpeturen ble vi også ledet gjennom en spiderweb...jeg digger den, men vet at Supermann hater den ;) og ikke minst krabbe under kargonett...alltid like kløn og alltid litt hat når man trer en fot, en hånd eller setter fast hestehalen i nettet ;)

Denne dama...Mona Strande også for team Tough Viking, vinner av dameklassen og bare helt rå! Her viste hun muskler nok en gang! BOOM!

Nå kommer vi over i siste del av løypa...og av alle ting de ikke hadde klart å få opp på løpet...så hadde de tydelig klart å bygge sammen alle veggene - over, under og gjennom - IGJEN. Og det var IKKE blitt noe mindre tungt kan jeg informere om. Men endelig kom et av mine ynglingshindre - bæring og bakke - i god kombo! Alltid en syrefest og alltid like gøy! Med to bildekk måtte vi ta oss opp en bratt bakke og ned igjen. Yess - endelig litt mestringsfølelse - men jaggu du, hu dama som lå foran meg bare matet og matet på, jeg klarte ikke å ta innpå henne, snarere tvert i mot, hun dro sakte men sikkert fra meg på sletten tilbake til Kongsten fort. Hadde jeg enda visst det jeg visste nå...det var nå under 1 km igjen! Nesten bare løping igjen, og da vi rundet inn mot målområdet var det kun en liten sprintetappe, en vegg og så mål - og der knelet jeg! Liggende på alle fire viste pulsklokka 4,45 km og 29:15 på tiden. Jeg var så skuffet over meg selv, men likevel - jeg gjorde mitt aller beste, og kunne ikke klart bedre. Det holdt til en sur 7.plass og jeg kan ihvertfall si meg sånn nogenlunde fornøyd.

Men nå kom det aller morsomste med hele dagen! I neste heat startet vi nemlig med Karoline. Hun er 11 år og skulle løpe sitt aller første voksne hinderløp! Med team Karoline fant vi foruten meg selv og henne, Supermann og Lars Martin. Og for en opplevelse det ble. Å løpe med henne, på lag og å samarbeide og motivere hverandre gjennom løypa, har antagelig vært noe av det største jeg har vært med på. Å se henne dra fra voksne damer, gasse på for å både ta igjen folk, hindre at folk tok igjen henne og jobbe seg gjennom smerten hun hadde deler av løpet. Hun fullførte alle hindrene selv, bar bildekk og jobbet seg under alle stokkene i det kalde vannet. Jeg var så utrolig stolt av henne da hun gasset i mål. Og det kuleste - da resultatene kom endte hun på en 42. plass av 100 herlige damer!!! Fy søren så stolt mamma jeg er nå, og vi gleder oss begge til neste løpsopplevelse sammen i Oslo!

Godt å ha en hånd å holde i <3

Familien Weiders - be awere - dette er ikke siste gang dere ser oss i løypa!

Takk til Viking Race for en herlig opplevelse som vanlig, litt trekk blir det selvfølgelig for mangel på de obligatoriske tauene og monkeybarene, og for litt kort løype, men pluss i boka for god stemning, fantasifull bruk av omgivelsene - og escape of the castle - vi digga det. Jeg vet at Oslo blir enda bedre i august og jeg vet at vi kan glede oss til Fredrikstad på nytt i 2017. Og jeg personlig håper ihvertfall det er sol da...og bare for å være sikker skal jeg kjøpe meg et telt!

OCRNorway.no kan dere også se videoen til OCRtube som kom helt fra USA for å filme Viking Race!

KlemMari

Takk igjen til Epic action imagery for episke bilder som alltid! Dere gjør det litt ekstra gøy!

Publicerat: 2016-05-07 22:49 Kommentarer (0)



Tusen takk Toughest for beste sesongstarten!

Heldige meg har allerede løpt 2 løp iår - og for den saks skyld allerede smugstartet sesongen...men offisielt så startet nok sesongen for de fleste i går - en gjeng av oss var i England, nærmere bestemt Pippingford park - og en god del andre fine folk var i Slottsskogen i Gøteborg og feiret starten med Tough Viking! Håper jeg kan få til en smugrapport til dere derifra også.

Men jeg startet altså med Toughest i Pippingford park syd for London.

Jeg har løpt i Pippingford park for 2 år siden, da Supermann og jeg løp våre første internasjonale løp med spartan race. Irriterende nok gjentar jeg for meg i selv at jeg sto så nærme mr Joe de Sena at jeg kunne gitt han en klem...men newbie som jeg var da visste jeg ikke engang hvem han var...nå derimot! Han slipper ikke unna neste gang!

Men tilbake til Toughest! Jeg har løpt 3 Tougest løp tidligere, 2 i Holmenkollen og 1 i Gøteborg  - av de tror jeg nok Gøteborg kommer høyest på listen. Men i helgen fikk jeg meg en ny all-time-high! Toughest i Pippingford park!

Jeg har drømt i et helt år om å løpe dette løpet, da jeg snakket med andreas i fjor og hørte de skulle ha de i Pippingford park var jeg ikke i tvil. Jeg skulle dit! Litt usikker var jeg dog på om jeg skulle klare å få det til. Men med en skikkelig krampe og kraftanstrengelse klarte jeg det, opp og ned til London på 1 1/2 døgn...Men det var verdt det. Toughest, Pippingford park og UK leverte varene! En spennende opplevelse skulle det være å se de beste av de beste i UK og Norden flekse muskler og løpeferdigheter. Ikke overraskende dominerer svenskene høyt på listen, de svenske jentene virker uslåelig, selv for de beste engelske jentene! Freya Martin, som jeg ikke så hælene på engang på Spartan Beast ifjor, kom på en finfin 4.plass, mens råe Agnethe Reymert (som btw grusa meg rått) kom på en fantastisk 20. plass. For når man løper Toughest er en 20.plass helt rått å få til. Selv kom jeg på en 34.plass og ligger pent der jeg pleier å ligge. Om jeg er fornøyd...nja det vet jeg ikke, men konkurransen er rå på damesiden (ja forsåvidt på guttesiden og!), og med tanke på hvem som er foran meg, så må jeg vel være fornøyd! Jeg gjorde ihvertfall så godt jeg kunne.

Elite gutter skulle starte hele sirkuset kl 10, og vi var på plass rett før 09. Vi la oss til øsregn og våknet til en duggfrisk solrik dag. Alt var perfekt...unntatt temperaturen - 3 grader var friskt og jeg var superglad jeg hadde valgt thermotoppen min fra Skins til å løpe med. Jeg rant litt bort da sola skinte på sitt beste underveis i løypa, men temperaturen sank fort i gjørma og i vannene. For vi ble våte ja!

Da vi kom frem til parken ble vi møtt av et fantastisk festivalområde. Noen har kritisert at det var for mye salgsboder der...men kjære vene, hvor kult er ikke det å tusle rundt å se på alt man evt kan kjøpe seg fra løpetøy, til sko og sokker, blader og ikke minst Dry-robes! I tillegg hadde de sørget for bord og benker som definitivt er en luksus til engelske gjørmeløp å være, det ble solgt mat, drikke og kaffe fra flere boder. I tillegg fikk vi både vann og proteindrikk da vi kom i mål. Jeg gir hele sirkuset terningkast 6 for festivalområdet. i tillegg fikk vi nummerlappene våre fort, og det var både doer og omskiftningsområder + bagasjeoppbevaring...eneste trekket jeg kan gi er at jeg ikke fant doene...men det var jo forsåvidt mitt problem...og når man er i skogen løser man jo det på en enkel måte;)

Når det gjelder stemning svikter aldri Toughest! Det er høy musikk (men ikke for høy), nedtelling til de ulike heatene starter over høytalere og en egen dj/speaker som til enhver tide sørger for å holde stemningen oppe! Og det er elektrisk når eliten starter! Utrolig kult å se både Håkon og Robin blant eliteguttene! Litt ekstra gåsehud å se Robin med elitevesten sin med tanke på alt han har jobbet for og slitt med på sin vei! Men han  klokket inn VM billetten sin, og det unner jeg han så mye!

Ekstra ydmyk er jeg selv for at jeg fikk stå der med elitevest igjen iår. Som representant for Team Skins kjente jeg noe enormt på presset, og jeg håper ikke de er skuffet over innstatsen min. Jeg ga det jeg hadde, og holdt i det minste plasseringen min, ja klatret faktisk to plasser fra Oslo og Gøteborg ifjor. Formen var ikke optimal i helgen, men jeg skal ikke komme med unnskyldninger - istedet skal jeg bruke erfaringene til å bli enda bedre. Jeg kjente på styrkene mine - og svakhetene mine. Jeg kjente på hva som har funktet å trene på i vinter, og jeg kjente på hva som skal jobbes enda mer med. Det er en drøy måned til EM, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare å forbedre, men med Bjarte på Farm Ninja Challenge på lag og Robin i baklomma har jeg de beste som kan hjelpe meg!

Som vanlig husker jeg ikke alle hindre på min vei -  jeg går litt inn i en transe når jeg løper. Men heldigvis for meg så har jo alltid Toughest et løypekart som jeg kan støtte meg på - og ikke minst kan jeg ramse opp de hindrene som gjorde dype inntrykk...på godt og vondt!

Nå er jo kanskje virkelig et av hovedhindrene i Pippingford park terrenget, og det skal arrangørene ha for - de har virkelig klart å finne de verste bakkene og utnyttet terrenget 100% på best (eller verst mulig) måte. Vi måtte ut i bekker, gjørme og tilogmed vasse (til brystet) gjennom et iskaldt vann. Da jeg gikk med vann til midt på brystet var jeg faktisk glad for at den store sklia var stengt. Vannet var nemlig så kaldt at jeg tror det kunne vært opptil flere som hadde fått panikk når de landet i det iskalde vannet.

Men la oss snakke mestring - dere har sikkert fått med dere at jeg har øvet mye på boxjump i vinter - og jaggu høster jeg resultater av det nå. Selvom jeg var så sliten et par ganger at jeg så dobbelt, skvatt jeg lett opp både skråveggene og de andre veggene til Toughest. Men det kuleste var da jeg kom til irish table, der hang det to elitejenter og sprellet. Da de sprellet seg ut på strafferunder, tok jeg et dypt pust, hoppet opp, fikk et vidunderlig tak og var over på 1-2-3! Fytti grisen så kult! Løp en stund på det altså!

En annen ting jeg har øvet mye på i vinter er grepet. Det har ikke akkurat vært noe å skryte av! For meg har verken monkeybar, ringer, diverse rigger ol ikke vært noen selvfølge å komme gjennom, men helgens første platinumrigg med sidehengende trapezer gikk overraskende lett, jeg kom meg også relativt elegant gjennom monkeybaren og platinumriggen på eventområdet og ikke minst acet jeg ringhinderet helt på slutten som jeg hadde fryktet da jeg aldri hadde testet det før. Men jeg kjenner at grepet kan definitivt fortsatt øves på, det er ikke langt nær så optimalt som det bør være. Toughest hadde blant annet innført en ny fastlane som vi av en eller annen grunn ble tvunget til å kjøre (!) - vet ikke helt hva det heter, men den har de store hjulene man må svinge på for å komme seg fremover - hadde verken grepet her eller momentet til å svinge med så der ble det penalty gitt. Litt surt egentlig, for det vanlig hinderet der var noen ringer man skulle skli seg fremover med, burde ha gått bra.

Men Toughest innfridde som vanlig med kule hindre, jeg tror om jeg husker rett så hadde de ikke mindre enn 5 eller 6 rigger med morsome ting, i tillegg til tauklatring, dipswalk sternumchek og de andre "vanlige" hindrene.

Det jeg ellers likte veldig godt i år var at de virkelig fikk oss til å måtte vise muskler, en av mine styrker i hinderløp er nettopp tunge ting, og i helgen måtte vi bære det som bæres kunne - det var tømmerstokkbæring, jerrykanner, herkules hoist (40 kg), bulgarsk sandsekk og dekk. Damen som sto på dekkbæringen er vel den hindervakten som fikk mest skryt av dem alle, hun var et råskinn og ga tydelig beskjed om hvordan det skulle gjøres "hold dekket over hodet og ikke lov å touche skuldrene"! Og seff gikk det oppover bratt - rå øvelse når du både får den statiske biten med å holde noe tungt over hodt, balansebiten med å holde dekket på plass og holde tempo oppover.

Sist men ikke mist innfridde Toughest i London som et skikkelig gjørmeløp. Toughest pleier jo å være et relativt cleant løp, uten de store gjørmemengdene - men etter å ha kommet imål etter dette løpet, må jeg innrømme at jeg var sjeleglad for at jeg startet så tidlig som jeg gjorde. Å fullføre løpet utover i puljene med de gjørmemengdene vi var gjennom, ja det er intet mindre enn en rå prestasjon. Signaturhinderet deres Dragon back, var allerede råglatt da jeg kom dit og nesten umulig å holde seg på beina da man landet, det var mye gjørme generelt i løypa, og i tillegg hadde de gravd et anstendig antall gjørmegrøfter mot slutten av løypa, første del hadde de lagt noen tømmerstokker som jeg mirakuløst klarte å hoppe fra stokk til stokk og kom meg over...bare for å møte 4 nye store grøfter etter det, så gjørmefri ble jeg ikke om jeg hadde trodd det ;)

Jeg vil si at Toughest i London antagelig er det beste Toughest jeg har løpt noen gang, på tross av #fail på rampa (sklei veggimellom), sternum cheken (må finne ut av dette altså, kan ikke være umulig!) og ringene (tabbe å bruke kliss våte hansker!). Den store snakkisen er at endel hindre ble stengt, men for det første var arrangementet utsatt for sabotasje om natten der bl a vanntilførselen til sklia ble delvis saget over, bolter ble løsnet på en traversewall og løypa ble omrutet ut i skogen. En annen ting var at et par av hindrene ble stengt pga ustabilt grunnlag, det er veldig mykt i Pippingford, og i stedet for å risikere at hinderne seg og noen skadet seg, så valgte de å stenge bl a cargonettet. Jeg mener Toughest skal få ekstra kred her for å sette sikkerhet først. De har gjennom de årene jeg har løpt løpene, vurdert hindrene sine fortløpende og er flinke til å fjerne de hindrene som kan forårsake skade, eller som de ser ikke fungerer.

Så Andreas og Toughest - tusen takk for en fantastisk åpning av sesongen, dere innfridde til tusen og jeg gleder meg til både Oslo og Gøteborg senere i sommer!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-01 05:35 Kommentarer (0)



Bare så vi har en ting helt klart...

Mens jeg var i London for å starte sesongen med sirkus Toughest i Pippingford park, ville jeg bare forsikre meg at vi har et par ting helt klart for oss...

Vårens løp her hjemme i Norge! Jeg gjør det enkelt for dere og ramser rett og slett opp et par viktige datoer på denne siden av sommerferien:

30. april - Viking Race Fredrikstad - 5 km

7.mai - Mudwarrior - Skien - 4 km familieløp

21. mai - WOX - Skien idrettspark - 10 km

28.mai - Barskingen - Rakkestad - 5 + 8 km

4. juni - Tough Viking - Oslo - 10 km

4. juni - Villmann - Hønefoss - 5 + 10 km

4. juni - X-run Bergen - 5-10 km +

11. juni - The Beast - Skudeneshavn - 6 km

18. juni - Trolljegerprøven - Sandnes - 8 km

18. juni - Veterans open - Oslo

25. juni - Chickenrace - Hønefoss - for hele familien

Wow - nå ble jeg egentlig helt imponert! Jeg trodde ikke vi hadde så mange løp i Norge, men jaggu har vi en helt anstendig mengde løp. Og det kule er at de er alle superbra løp, så her er det tidvis valgets kvaler og hva skal man velge/prioritere...Hver sin lyst kanskje, og litt hvor man bor hen - det som også er bra nå er at vi har faktisk endel løp som er på litt ulike steder i landet! For vi bor jo ikke alle i Oslo!

Men det som er viktig er å få meldt seg på, mange melder seg på i siste liten, og det er jo dumt både fordi løpskontigenten går opp - og fordi arrangørene gjerne skal planlegge litt og bestille f eks t-shirts til oss ol. Så hvis du vet hva du skal melde deg på iår - ikke nøl! Just do it! Jeg lover at du ikke kommer til å angre om du gjør det, og dere som har gjort dette før...hva venter dere på?

Og trenger du vite litt mer om løpene, klikk dere enten inn på hvert enkel link ovenfor, eller gå inn på OCRNorway for å lese litt mer om hvert løp og se litt videoer fra youtube!

KlemMari

Publicerat: 2016-04-25 11:42 Kommentarer (0)



Tidenes Barskeste fotoshoot!

Hei alle sammen. For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville bli med på en fotoshoot for Barskingen. Ja dere vet løpet som ble arrangert i Rakkestad første gang for et år siden, og som resulterte i utsagnet:

"Det er de som har løpt Barskingen...også er det de som ikke har!"

 

For så bra var faktisk det løpet, med både nye hindre, kun hjemmelagde hinder, en rå løype og fantastisk crew bak løpet. Og iår skal de som sagt videreutvikle løpet til å både inneholde lag og singelløp som ifjor, en 5 km og en 8 km's distanse - og ikke minst høstløpet - eller Ekstrem 10 + km - som antagelig blir årets happening i Norge - fellesstart og førstemann i mål. Jeg vet noe...men langt i fra alt om hvordan de har tenkt å løse dette. Men at disse folka er kreative, ja det har jeg fått med meg.

Men igår var vi altså på fotoshoot der. Det var Magnus Ødegård som skulle stå bak kamera, han har allerede en imponerende mappe fra både X-run, Viking Race og Toughest bak seg - i tillegg til alle private fotos han tar. Han har en egen evne til å finne vinkler og vrier ved bilder, som gjør de ekstra kule. Jeg gleder meg som en unge til å se resultatene. Man kan ta mye kule bilder selv, men sjelden kan det måle seg med en proff fotograf.

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg ventet meg av dagen igår, men vi hadde fått beskjed om å ta med skiftetøy, rene sko og dusjetøy...vi kom til å bli gjørmete. Soooo whats new liksom, dette visste vi jo...men akkurat hvor gjørmete vi kom til å bli hadde vi vel ikke helt forestilt oss.

For Matilde og Robert hadde klare planer for dagen, og det var bare å følge på - de visste akkurat hvor de villa ha bilder fra...og at vi ble våte og gjørmete - og at de fikk rå bilder...ja det var det ingen tvil om ;)

La oss ta en liten titt... Første hinder de ville ha bilder fra var dekkhinderet...egentlig et latterlig enkelt hinder, bare å krype under noen dekk...men problemet er at det er trangt...veldig trangt. Og nå hadde våren brakt med seg brennesle...men ta det med ro - Matilde har lovet på tro og ære og bildekk at de skal vekk før løpet! Men en så lenge ble vi både litt gjørmete på knærne, kløete på store deler av kroppen - og ganske så lattermilde! Dagen var igang - de beste av de beste, de hardeste kjernen var samlet - og stemningen definitivt stigende!

Videre bar det til den beryktede skråveggen. De som var med ifjor husker kanskje at det regnet litt på Barskingen ifjor...og ikke bare litt - nei det bøttet ned, og skråveggen var glatt som fy. Nå sto den der i all sin prakt med nye logoer på og 3 tau, og bare ropte på at noen skulle teste den. Og den ble testet - fra alle bauger og kanter, forfra og bakfra - og det var på en viss tid nesten llitt slåsskamp om hvem som skulle opp når og hvor, og store som små mestret etterhvert både tau, skråveggen helt alene. Går det an å ha det mer gøy liksom?!?

Men så ble vi tatt med ned i gjørmedalen...ja jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Mellom to åssider ligger en bekk som de fleste av oss husker å ha løpt i i fjor, og i enden av bekken ligger et skikkelig gjøremkalas! Og dekket med netting! Vær så god kryp ;) Urghhh jeg begynte å kjenne på at den gode varme Dry-roben min skulle bli gjørmete på innsiden istedet for utsiden, og selvom sola nå varmet godt et lite øyeblikk så skulle nå dette bli en forfriskende opplevelse. Men herregud - vi digger jo egentlig gjørme, jo mer jo bedre osv...så en etter en, to og to, og flere etterhverandre kastet vi oss i gjørma - adrenalinet steg, humøret nådde nye høyder og de fleste kastet seg høyst frivillig i gjørma opp til flere ganger, det ble high-fives, kyssebilder og diverse gameface's. Fotografen mente man umulig kunne være så blide når man kom opp av gjørma...men vi var helt uenige! Prøvde å lage litt strenge fjes til han - men jeg vet ikke jeg...hehe

Hoppende og dansende løp vi videre opp til "triumfbuen" som lå og badet i sol kun til ære for oss. Vi var dekket med gjørme, relativt kalde og småfrøsne -så det var deilig med litt klatring på stokker. Løse stokker vel og merke...å klatre to og to gikk fint, 4 på en gang var litt verre, men på tross av et par "hjerte-i-halsen" opplevelser kom vi oss gjennom også dette hinderet uten brudd og større hendelser ;)

Men nå begynte alvoret. Ikke vet jeg hvorfor jeg innbildte meg at vi ikke skulle bade så mye...neste var nemlig en av mine favoritt hinder. Man skal få satt hue litt på test på disse løpene - og underjordiske tuneller fylt med vann i en 4 meters strekke ca - ja de setter de fleste litt på prøve. Og ikke minst oss som var litt småkjølige fra før...vi skulle bli "spart" og slippe å gå hele tunellen...men et par måtte jo bare teste det og da...for sikkerhets skyld...at Robert nå kom med varm kaffe og en pose full av håndklær kunne ikke passet bedre. For nå var vi kalde...men like blide! For det er jo dette vi digger og elsker mer enn noe annet. Og om noen var misunnelige så var det barna..."vi vil og!" - nei dere får ikke lov...vannet er så kaldt, dere blir syke... haha lættis...vi får se hvem som blir syke da ;)

"Nå er det bare et hinder igjen med vann" sa Matilde forsiktig. Hun er jo så søt og var nok ganske så bekymret for den blåfrosne, nå ukontrollerbart skjelvende gjengen, pakket inn i luer, vanter, tepper, håndklær og div andre ting vi kunne pakke oss inn i som fulgte etter henne... "under-stokken-hinderet"  Jeg kan vel ikke annet enn å si at jeg lavt inni meg sa "Pokker"...for jeg virkelig hater det hinderet! Virkelig! Etter to Tough guys, ett Tough viking og ett Strong viking har jeg dønn respekt for det hinderet. Det gjør virkelig så vondt så vondt i hodet! Men heldigvis skal vi bare en gang under her...og det er ikke så iskaldt i vannet...

Den gale gale gjengen var jo ikke snauere enn at de kastet seg i vannet, hoppet, løp og sprellet rundt i det kalde vannet mens fotograf Magnus gned seg i hendene. En gang til, se nå, og her kommer jeg!!! Og barna enda en gang - "Vi vil og!" ...men selvfølgelig fikk de ikke lov...de kunne jo bli syke i det kalde vannet ;) Dævver...for et opplegg...men vi får se...det kule med en sånn shoot er at her er alt ekte - du kan bare glemme å huske å flexe sixpacken på vei opp av vannet eller sette på deg duckfacen og det lekre smilet...og frisyren...ja den har tatt kvelden for lenge siden. Her fikk Magnus og Barsking-folka de ekte bildene sine, ekte skrekk, ekte kulde, ekte glede og ekte gameface's. Må bare bli fantastiske bilder!

Heldigvis var dette siste hinderet som involverte bading (ja for de fleste av oss...noen måtte jo bare ta et siste bad...) - nå var det nemlig siste fotostasjon...og det hinderet jeg synes er det definitivt kuleste av dem alle - ziplinen!!! Hvor mange hinderløp har med zipline liksom! Jo Barskingen! Tre stykk hjemmelagede ziplines over et vann, beina må trekkes opp, hold pusten, klem fingrene rundt pinnen og ta fart. Slipp gjerne ut en jungelhyl på veien! Dette er så råkult...og det morsomste nå var at vi kunne jo bare løpe rundt og rundt og kjøre så mange ganger vi ville. Vi var som unger på tivoli som kjørte karusellen om igjen og om igjen! Og endelig skulle barna få lov å leke, de turde ikke teste alene, men trygt på et par sterke papparygger fikk de suse over vannet - og som en gjeng småunger som hadde fått lov å gå amokk i en kombinert leke-og godtebutikk vendte vi endelig tilbake til Barskinggården for varme dusjer, tørt tøy og pizza!

Ja for Matilde var usikker på om "sånne som oss" spiste pizza...eh hallo! Vi er hinderløpere, vi nyter livet, vi nyter sporten og vi nyter mat! God mat og god drikke - og med beste folka rundt bordet var det duket for skikkelig mye skrøning og historier fra løp, turer og andre hinderløpsopplevelser - og ja hvis dere vil være med og oppleve alt dette + mer til - ja da finner dere påmeldingen HER!

Tusen takk Matilde og Robert for fotoshooten, tusen takk Magnus for at du stiller villig opp med linsa di - og takk til Supermann, Lars Martin, Mona, Lene Mari og Karoline for å være med å lage den kuleste lørdagen på lenge.

Og heldige meg som får muligheten til å være med på en sånn dag med så fine folk, og med jentene mine som har vært en hel dag i skogen og lekt med mamma og pappa <3

Klem Mari

Foto: Magnus Ødegård

Publicerat: 2016-04-17 21:44 Kommentarer (0)



Ukens testløp gjennomført + Team OCRNorway

Wow folkens! For en helg det har vært - apebursdag i Ammerudtunnelen og oppstart av team OCRNorway! Et inspirerende møte med Skins Norge startet hele den karusellen, og jaggu har vi ikke hoppet på karusellen allerede en hel fin gjeng av oss! Det jobbes med både teamdrakter, og diverse andre goder og muligheter for oss i teamet - så dette må bare bli bra! Du kan lese mer om teamet HER og om du vil være med eller har noen spørsmål kan du sende mail til mari@ocrnorway.no -  det har allerede vært noen spørsmål fra folk som mener de ikke er gode nok - og la meg bare ha en ting klinkende klart - det er plass til alle hos oss, og tanken er å ha et lag å føle tilhørighet til, ha noen å løpe med, og ha noen å henge med både her i Norge på løp, eller på turer i utlandet!

Fun time med endel fra teamet i Ammerudtunnelen!

Men la meg ta dere tilbake til testløpet. Jeg sa jeg skulle gjennomføre et testløp på fredag ikke sant - og at jeg skulle fortelle dere om det hvis det var vellykket...og jeg kan vel ikke si noe annet enn at det var slitsomt, men vellykket for en liten OCR-2be!

Det var nemlig denne lille goingen som skulle testes på 5 km hinderløp - og hun besto...riktignok med endel pauser underveis, men dog aktive hinderløpspauser som push-ups, trappeløp, dipsgange, hoppe over bommer mm. Vi var ute i 45 minutter og hadde det både gøy, pushet grenser og showet i god hinderløpånd! Og med det er vi klare hun og jeg - til vårt første hinderløp sammen ever - Viking Race Fredrikstad blir Karoline sin debut i den voksne hinderløpverden. Viking Race har nemlig aldersgrensen 12 år som nedre grense, og med unntak av de største veggene - så acer hun de andre hindrene vel så bra som meg, så dette kommer til å gå knallbra! Dette har vært drømmen min så lenge nå, og jeg har nesten tårer i øynene over å endelig skulle få oppleve den. Og sammen med teamet mitt OCRNorway skal hun heies frem til en skikkelig mestringsfølelse!

Btw...visste dere at Viking Race nå har åpnet påmeldingen for alle sine løp - inkludert Oslo med både 5 og 10 km iår som ifjor! Det gledes!

Publicerat: 2016-04-03 19:27 Kommentarer (0)



37 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Angelika SverdrupMer


Ny opplevelse i helgen; deltakelse i motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp, i Ørsta. Det starter ved ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Hva skal til for å være en løper egentlig? Er det noen «minstekrav» for å innlemmes i definisjonen ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser