Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Toughest Family innfrir!

Hei alle sammen!

På tide å få litt liv i denne bloggen igjen. Det har vært stille fra meg leng nå, men det har rett og slett vært så travelt. I tillegg vet jeg rett og slett ikke helt hvor veien går i 2018...hinderløp blir det, masse av. Men med fokus på jentene mine dette året. I år har jeg vært tidenes meste egoistiske, gjort alt jeg har lyst på, reist overalt - så neste år er det jentene som skal få ha det gøy.

 

Og som en liten forsmak på 2018 dro vi til Gøteborg i helgen, jeg for å være med på Toughestfinalen og øve på hinder, og jentene for å løpe Family-løpet til Toughest. Jeg husker ikke om de hadde noe familieløp ifjor, men i år har det vært noen, og endelig fikk vi mulighet til å teste det ut. Frem til nå er det Spartan som har imponert meg mest med alle hinder laget i miniatyrutgaver, men jeg må si at Toughest innfridde til de grader! Jeg var litt skeptisk da jeg leste at jentene bl a skulle gjennom Dragonsback og spinning wheels. Javel, hvordan skulle det gå til?? Riktignok må en voksen være med, så de forventer vel kanskje at vi skal bære de gjennom noen hindre?

Men neida...for et opplegg! Ikke bare fikk barna lov til å teste alle de samme hindrene som vi voksne (nesten), men alle hindrene var modifisert! De var enten forkortet, senket ned eller satt nærmere hverandre for at barna skulle ha 100% mulighet til å gjennomføre alene. Ja til og med rampen hadde de hengt et klatrenett utfor så alle kom opp.

Kjempegøy, lille Nora min ville absolutt teste trampolinen, og siden den var satt ned på laveste hakket på hoppetårnet var hun ikke vond å be da hun sto og så ned i gjørmevannet.

Herregud så gøy vi hadde det, armbånd fikk vi, grønne, store til voksne og små til barn - og ALLE fikk medaljer, samme som de voksne seff - men med grønne familiebånd!

Toughest - tusen takk skal dere ha - og vi sees i 2018!

KlemMari

Ps...imorgen stikker vi til OCRWC i Canada! Hvis dere har lyst til å følge oss er vi på instagram hele uken @ocrqueen ;) Skal også prøve å oppdatere dere litt gjennom ocrnorway-bloggen

Publicerat: 2017-10-10 12:25 Kommentarer (0)



Sesonglisten 2017

Hei alle sammen!

Har dere en deilig start på påsken? Ja for meg har påskeferien allerede startet...ikke at jeg skal ha så mye ferie, nei det blir nok jobb på meg mesteparten av tiden, men så fort jentene har ferie - ja da senker pulsen seg med flere hakk og jeg puster ut. Det er så deilig.

Ellers må jeg bare si at jeg håper inderlig yr.no tar helt hoppende feil av været neste uken...regn, sludd, snø og minusgrader! Spar meg da - siste jeg gjorde på løpeturen min igår var å snappe bilder av Marikollen som dag for dag blir mer og mer klar for bakkeintervaller og hinderløpstrening! Supermann og jeg har store planer for heftige økter der.

Btw...om du vil følge meg på snap så finner du meg på ocrnorway - ja og sleng med instagram samtidig da vel @ocrqueen !

Uansett - dette innlegget blir litt sånn copy/paste fra ocrnorway-bloggen min, men det slo meg plutselig at det er jo skikkelig galskap at jeg ikke har lagt ut sesonglisten min her hos dere. Det er jo en skam med tanke på hvor søte dere er og hvor spennende dere forhåpentlig synes det er med hinderløp. Så derfor - sesongen 2017:

- 6. mai - Toughest Malmø

- 20. mai - Spartan Super + Hurricane heat

- 21. mai - Spartan Sprint

- 27. mai - Barskingen (lag)

- 3. juni - Toughest Stockholm

- 24.juni - Bootcamp Survivor (5 km med jentene mine <3 )

- 22. juli - Spartan Ultrabeast

- 23. juli - Spartan sprint? / Spartan junior

- 18-20. august - AGOGE

- 26. august - X-run mix lag

- 27. august - VR / X-run barnedag

- 2. september - Hurricane heat 12 timer

- 16. september - Spartan Race European Championsship elite

- 30. september - Toughest København

- 7. oktober - Toughest Gøteborg

- 28. oktober - IRON VIKING


Det ble helt sykt mange løp plutselig, mye vil ha mer osv. Men nå blir altså 2017 året der vi går all in og så får vi se hvordan det går. Det blir mye reising i år og mye nytt utstyr som må kjøpes inn, og derfor er vi fortsatt på utikk etter sponsorer/samarbeidspartnere. Kjenner du noen eller har lyst til å støtte oss på veien - gå gjerne inn på

https://sponsor.me/mari

eller kom med tips til meg!

Aight - ha en herlig påske da alle fine. Og husk at dere finner meg hver dag på OCRNorway.no!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-11 06:48 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Tusen takk Toughest for beste sesongstarten!

Heldige meg har allerede løpt 2 løp iår - og for den saks skyld allerede smugstartet sesongen...men offisielt så startet nok sesongen for de fleste i går - en gjeng av oss var i England, nærmere bestemt Pippingford park - og en god del andre fine folk var i Slottsskogen i Gøteborg og feiret starten med Tough Viking! Håper jeg kan få til en smugrapport til dere derifra også.

Men jeg startet altså med Toughest i Pippingford park syd for London.

Jeg har løpt i Pippingford park for 2 år siden, da Supermann og jeg løp våre første internasjonale løp med spartan race. Irriterende nok gjentar jeg for meg i selv at jeg sto så nærme mr Joe de Sena at jeg kunne gitt han en klem...men newbie som jeg var da visste jeg ikke engang hvem han var...nå derimot! Han slipper ikke unna neste gang!

Men tilbake til Toughest! Jeg har løpt 3 Tougest løp tidligere, 2 i Holmenkollen og 1 i Gøteborg  - av de tror jeg nok Gøteborg kommer høyest på listen. Men i helgen fikk jeg meg en ny all-time-high! Toughest i Pippingford park!

Jeg har drømt i et helt år om å løpe dette løpet, da jeg snakket med andreas i fjor og hørte de skulle ha de i Pippingford park var jeg ikke i tvil. Jeg skulle dit! Litt usikker var jeg dog på om jeg skulle klare å få det til. Men med en skikkelig krampe og kraftanstrengelse klarte jeg det, opp og ned til London på 1 1/2 døgn...Men det var verdt det. Toughest, Pippingford park og UK leverte varene! En spennende opplevelse skulle det være å se de beste av de beste i UK og Norden flekse muskler og løpeferdigheter. Ikke overraskende dominerer svenskene høyt på listen, de svenske jentene virker uslåelig, selv for de beste engelske jentene! Freya Martin, som jeg ikke så hælene på engang på Spartan Beast ifjor, kom på en finfin 4.plass, mens råe Agnethe Reymert (som btw grusa meg rått) kom på en fantastisk 20. plass. For når man løper Toughest er en 20.plass helt rått å få til. Selv kom jeg på en 34.plass og ligger pent der jeg pleier å ligge. Om jeg er fornøyd...nja det vet jeg ikke, men konkurransen er rå på damesiden (ja forsåvidt på guttesiden og!), og med tanke på hvem som er foran meg, så må jeg vel være fornøyd! Jeg gjorde ihvertfall så godt jeg kunne.

Elite gutter skulle starte hele sirkuset kl 10, og vi var på plass rett før 09. Vi la oss til øsregn og våknet til en duggfrisk solrik dag. Alt var perfekt...unntatt temperaturen - 3 grader var friskt og jeg var superglad jeg hadde valgt thermotoppen min fra Skins til å løpe med. Jeg rant litt bort da sola skinte på sitt beste underveis i løypa, men temperaturen sank fort i gjørma og i vannene. For vi ble våte ja!

Da vi kom frem til parken ble vi møtt av et fantastisk festivalområde. Noen har kritisert at det var for mye salgsboder der...men kjære vene, hvor kult er ikke det å tusle rundt å se på alt man evt kan kjøpe seg fra løpetøy, til sko og sokker, blader og ikke minst Dry-robes! I tillegg hadde de sørget for bord og benker som definitivt er en luksus til engelske gjørmeløp å være, det ble solgt mat, drikke og kaffe fra flere boder. I tillegg fikk vi både vann og proteindrikk da vi kom i mål. Jeg gir hele sirkuset terningkast 6 for festivalområdet. i tillegg fikk vi nummerlappene våre fort, og det var både doer og omskiftningsområder + bagasjeoppbevaring...eneste trekket jeg kan gi er at jeg ikke fant doene...men det var jo forsåvidt mitt problem...og når man er i skogen løser man jo det på en enkel måte;)

Når det gjelder stemning svikter aldri Toughest! Det er høy musikk (men ikke for høy), nedtelling til de ulike heatene starter over høytalere og en egen dj/speaker som til enhver tide sørger for å holde stemningen oppe! Og det er elektrisk når eliten starter! Utrolig kult å se både Håkon og Robin blant eliteguttene! Litt ekstra gåsehud å se Robin med elitevesten sin med tanke på alt han har jobbet for og slitt med på sin vei! Men han  klokket inn VM billetten sin, og det unner jeg han så mye!

Ekstra ydmyk er jeg selv for at jeg fikk stå der med elitevest igjen iår. Som representant for Team Skins kjente jeg noe enormt på presset, og jeg håper ikke de er skuffet over innstatsen min. Jeg ga det jeg hadde, og holdt i det minste plasseringen min, ja klatret faktisk to plasser fra Oslo og Gøteborg ifjor. Formen var ikke optimal i helgen, men jeg skal ikke komme med unnskyldninger - istedet skal jeg bruke erfaringene til å bli enda bedre. Jeg kjente på styrkene mine - og svakhetene mine. Jeg kjente på hva som har funktet å trene på i vinter, og jeg kjente på hva som skal jobbes enda mer med. Det er en drøy måned til EM, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare å forbedre, men med Bjarte på Farm Ninja Challenge på lag og Robin i baklomma har jeg de beste som kan hjelpe meg!

Som vanlig husker jeg ikke alle hindre på min vei -  jeg går litt inn i en transe når jeg løper. Men heldigvis for meg så har jo alltid Toughest et løypekart som jeg kan støtte meg på - og ikke minst kan jeg ramse opp de hindrene som gjorde dype inntrykk...på godt og vondt!

Nå er jo kanskje virkelig et av hovedhindrene i Pippingford park terrenget, og det skal arrangørene ha for - de har virkelig klart å finne de verste bakkene og utnyttet terrenget 100% på best (eller verst mulig) måte. Vi måtte ut i bekker, gjørme og tilogmed vasse (til brystet) gjennom et iskaldt vann. Da jeg gikk med vann til midt på brystet var jeg faktisk glad for at den store sklia var stengt. Vannet var nemlig så kaldt at jeg tror det kunne vært opptil flere som hadde fått panikk når de landet i det iskalde vannet.

Men la oss snakke mestring - dere har sikkert fått med dere at jeg har øvet mye på boxjump i vinter - og jaggu høster jeg resultater av det nå. Selvom jeg var så sliten et par ganger at jeg så dobbelt, skvatt jeg lett opp både skråveggene og de andre veggene til Toughest. Men det kuleste var da jeg kom til irish table, der hang det to elitejenter og sprellet. Da de sprellet seg ut på strafferunder, tok jeg et dypt pust, hoppet opp, fikk et vidunderlig tak og var over på 1-2-3! Fytti grisen så kult! Løp en stund på det altså!

En annen ting jeg har øvet mye på i vinter er grepet. Det har ikke akkurat vært noe å skryte av! For meg har verken monkeybar, ringer, diverse rigger ol ikke vært noen selvfølge å komme gjennom, men helgens første platinumrigg med sidehengende trapezer gikk overraskende lett, jeg kom meg også relativt elegant gjennom monkeybaren og platinumriggen på eventområdet og ikke minst acet jeg ringhinderet helt på slutten som jeg hadde fryktet da jeg aldri hadde testet det før. Men jeg kjenner at grepet kan definitivt fortsatt øves på, det er ikke langt nær så optimalt som det bør være. Toughest hadde blant annet innført en ny fastlane som vi av en eller annen grunn ble tvunget til å kjøre (!) - vet ikke helt hva det heter, men den har de store hjulene man må svinge på for å komme seg fremover - hadde verken grepet her eller momentet til å svinge med så der ble det penalty gitt. Litt surt egentlig, for det vanlig hinderet der var noen ringer man skulle skli seg fremover med, burde ha gått bra.

Men Toughest innfridde som vanlig med kule hindre, jeg tror om jeg husker rett så hadde de ikke mindre enn 5 eller 6 rigger med morsome ting, i tillegg til tauklatring, dipswalk sternumchek og de andre "vanlige" hindrene.

Det jeg ellers likte veldig godt i år var at de virkelig fikk oss til å måtte vise muskler, en av mine styrker i hinderløp er nettopp tunge ting, og i helgen måtte vi bære det som bæres kunne - det var tømmerstokkbæring, jerrykanner, herkules hoist (40 kg), bulgarsk sandsekk og dekk. Damen som sto på dekkbæringen er vel den hindervakten som fikk mest skryt av dem alle, hun var et råskinn og ga tydelig beskjed om hvordan det skulle gjøres "hold dekket over hodet og ikke lov å touche skuldrene"! Og seff gikk det oppover bratt - rå øvelse når du både får den statiske biten med å holde noe tungt over hodt, balansebiten med å holde dekket på plass og holde tempo oppover.

Sist men ikke mist innfridde Toughest i London som et skikkelig gjørmeløp. Toughest pleier jo å være et relativt cleant løp, uten de store gjørmemengdene - men etter å ha kommet imål etter dette løpet, må jeg innrømme at jeg var sjeleglad for at jeg startet så tidlig som jeg gjorde. Å fullføre løpet utover i puljene med de gjørmemengdene vi var gjennom, ja det er intet mindre enn en rå prestasjon. Signaturhinderet deres Dragon back, var allerede råglatt da jeg kom dit og nesten umulig å holde seg på beina da man landet, det var mye gjørme generelt i løypa, og i tillegg hadde de gravd et anstendig antall gjørmegrøfter mot slutten av løypa, første del hadde de lagt noen tømmerstokker som jeg mirakuløst klarte å hoppe fra stokk til stokk og kom meg over...bare for å møte 4 nye store grøfter etter det, så gjørmefri ble jeg ikke om jeg hadde trodd det ;)

Jeg vil si at Toughest i London antagelig er det beste Toughest jeg har løpt noen gang, på tross av #fail på rampa (sklei veggimellom), sternum cheken (må finne ut av dette altså, kan ikke være umulig!) og ringene (tabbe å bruke kliss våte hansker!). Den store snakkisen er at endel hindre ble stengt, men for det første var arrangementet utsatt for sabotasje om natten der bl a vanntilførselen til sklia ble delvis saget over, bolter ble løsnet på en traversewall og løypa ble omrutet ut i skogen. En annen ting var at et par av hindrene ble stengt pga ustabilt grunnlag, det er veldig mykt i Pippingford, og i stedet for å risikere at hinderne seg og noen skadet seg, så valgte de å stenge bl a cargonettet. Jeg mener Toughest skal få ekstra kred her for å sette sikkerhet først. De har gjennom de årene jeg har løpt løpene, vurdert hindrene sine fortløpende og er flinke til å fjerne de hindrene som kan forårsake skade, eller som de ser ikke fungerer.

Så Andreas og Toughest - tusen takk for en fantastisk åpning av sesongen, dere innfridde til tusen og jeg gleder meg til både Oslo og Gøteborg senere i sommer!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-01 05:35 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



Sirkus Toughest - avslutter Norgessesongen med et brak!

Lørdag kl 1100 gikk startskuddet for eliten i Toughest Oslo 2015...jeg startet kl 1105 - da gikk startskuddet for elite jenter...jeg skal ikke bruke noe mye tid på å skrive så mye om dette - men for de som vil lese om mine følelser rundt nettopp det å starte i eliten for jenter så finner dere det HER!

Som vanlig ble gårsdagen tilbrakt i sofaen etter endt løp, og nettet ble spammet...festen er nemlig ikke slutt når man går i mål...nachspillet fortsetter på facebook, instagram og andre sosiale kanaler...bilder deles, statuser oppdateres og erfaringer utbroderes. Tidkrevende dette hinderløpgreiene! Men uansett...jeg må dele litt her også med dere!

For Toughest kommer inn fra storebror Sverige som en hinderløpgigant i Norge. Vi som er vant til løp med 500-1000 løpere, så blir det mye folk. Det er klart det blir en litt mer upersonlig opplevelse iforhold til både X-run og Viking Race som hjertet ligger nærmest - men likevel, for en opplevelse det var! Rubb og rake av det som kan krype og gå i hinderløpNorge var der idag - og da er det vanskelig at det ikke blir en fest! Været sviktet oss litt, var kaldt og regn, noe som selvfølgelig ødelegger endel, men vi varmet oss på hverandre, klemmer og DryRobes!

La oss gå litt systematisk til verks - først til pers - fasiliteter!

Som de fleste sikkert vet, lønner det seg å kjøre kollektivt til Kollen. Men likevel er det parkeringsmuligheter for oss som kommer litt lengre unna. Selve løpsvenuen er som på de fleste andre løp preget av toalettområder, bagasjeoppbevaring og endel boder fra diverse sponsorer - blåkläder, skins, icebug m.fl... Da vi kom tidlig på dagen øste regnet ned og det blåste heftig...så der folk minglet var inne ved Toughest shop'en. Her var det nok plass, godt og varmt og gode skiftemuligheter. Her ble også informasjonsmøte holdt for eliten og qualifiergruppene. Og etter løpet kunne man kjøpe diverse munnfuller som boller, kanelsnurrer, kaffe og brus. Dessverre fikk jeg ikke sjekket ut Toughest-shoppen, både pga kø og fordi de visstnok ikke tok kort der...og siste cash'en min ble brukt på parkeringen.

Informasjonsmøte...noe slikt hadde jeg aldri vært med på, men siden jeg på dette løpet skulle starte i eliten var det altså et informasjonsmøte. Her ble vi forklart reglene for dagen bl a:

- ikke lov å hjelpe hverandre

- du MÅ gjøre et helhjertes forsøk på hvert hinder

- reglene rundt fastlanene

Her ble vi også informert om hindre som var blitt endret/stengt pga været idag. OG vi fikk utdelt elitevestene!!!

Men la oss gå over til det de fleste er mest interessert i - Løypa! Toughest opererer litt annerledes enn andre hinderløp - for det første så vet vi på meteren at vi skal løpe 8 km. For det andre er kartet røpet på forhånd, så vi vet hvilke hindre som møter oss, og når de kommer. Dette kan vi sikkert diskutere til krampa tar oss...personlig liker jeg løpene der du må jobbe med psyken fordi du ikke vet hva som møter deg og hvor lenge du skal være ute og jobbe... Men samtidig er det jo utrolig behagelig å vite hvor langt et løp er og når sånn ca de ulike hindrene kommer. Så som vanlig...litt alt etter hva du liker!

Ved registreringen kunne de som var interessert se nærmere på de ulike hindrene vi møtte på vår vei - og jeg ramser opp noen:

- over-under-over-under (ugunstig med bare knær...)

- dipswalk (min store svakhet!)

- swamp (ja myrvann!)

- ringer (KULESTE HINDER!) - bra lengde iår!

- superkombo (oh my god - jeg elsket - armstyrke fra stang til stang og trapes over vann)

- under nett på rygg i oppoverbakke

- Jerrykannebæring

- høyballkombinasjon (wehoooo)

- monkeybar (oppover/nedover - og jeg ace'et!)

- trestokk-klatring

- vegg

- dragonback (fikk litt skrekken, men hoppet tilslutt og da er det jo egentlig veldig gøy!)

- platinumrigg (første strafferunde - skled av siste tauet..)

- krabbe (mer aua for knærne - blod nå!)

- 5 meter høyt hopp i vann (sykt kult!)

- tauklatring under bro (klassiker i en kul vri)

- bulgarian sandbag (tung deilig bæreklassiker!)

- sternum chek (pokkers drit...2 strafferunde)

- sklie ned unnarennet på Midtstubakken (yeah jeg fikk prøve før de stengte det - men fytti så redd jeg var!)

- rope-crossing (kul sak der jeg fikk gjort unna dagens kjernetrening!)

- opp nett i en liten foss (kult nok det og)

- upp-hill extreme (ja opp en heftig bakke rett og slett...godt nok hinder i seg selv det!)

- høyballkombo...igjen

- irish table (mohahaha jeg hang som en ape under - ikke så elegant som gutta gitt!)

- vegg

- spider walk (modifisert utgave takket være regn...men tok en strafferunde likevel jeg!)

- travers wall (sliten.no nå...strafferunde - begynner å hate sandsekker nå!)

- over-under-over-under

- UNNARENNET!

Pga elendig vær og knust telefon har jeg ikke fått tatt så mye bilder, men takket være flotte Magnus Ødegård har jeg noen å vise frem fra hindrene:


Nederst i sklia...syke saker! Her gikk det så fort at det var null kontroll, peelingen på ryggen er sikret og rumpa fikk en heftig massasje...men kom fort ned da og ingen skader skjedd!

Klassikeren krabbehinder...gjorde heftig vondt på kollen-grusen!

Need I say more? Slå i bjella på toppen!

Travers wall'en...hakket mer modifisert enn hva jeg er vant med...

En stakkars gjeng med slitere på vei opp siste hinder!

Den fryktede spiderwalken. Stor failrate her - selvom reglene ble endret litt pga regnet.

Litt behind the scenesinfo også...

Som dere ser var det mye gøy å ta seg til igår, og hindre av forskjellig vanskelighetsgrad. Takket være at jeg fikk gleden av å prate med Andreas Sjölin - en av arrangørene - igår fikk jeg et litt annet syn på Toughest enn jeg hadde ifjor. Før har Toughest kun vært en pengemaskin for meg, et stort løp som kommer inn fra sidelinjen og truer de helnorske løpene. Forsåvidt er det jo fortsatt konkurranse mellom løpene, men jeg håper nå endelig vi kan få til å få plass til alle løpene, både de store kommersielle og de små litt mer spesielle.

Men uansett - ved å prate litt med Andreas, kom jeg litt under huden også på dette løpet. Og det er det jeg synes er utrolig kult og veldig spennende, og gjør at jeg brenner enda mer for å få delt alt videre med dere og få vervet enda fler til sporten.

Også disse guttene har stått ute i øs pøs regn, dag, kveld og natt for å få til et løp for oss. De har testet hindre - igjen og igjen for å gjøre løypa sikker. Hindre ble stengt fordi de var uforsvarlige i regnet (respekt når det tas ansvar!), hindre ble modifisert fordi de skulle bli tryggere og regler ble gjort om for at det skulle være mulig å klare hindrene. Til og med underveis ble sikkerheten fulgt opp - den store spektakulære sklien ble stengt pga sikkerhet den også. Det var dessverre bare de første heatene som fikk testet den, jeg fikk æren, men er veldig glad de tok sikkerheten her på alvor, det gikk grisefort nedover og med null kontroll er det viktig at alt annet stemmer.

Jeg spurte Andreas litt om skader i løpene og lurte bl a på hvor liane-hindrene ble av fra ifjor - de ble da fjernet fra ifjor pga mange skader og at folk ikke hadde styrken til å klare dette. Igjen respekt av arrangøren å legge opp til et løp der sikkerheten blir prioritert. Det var endel hindre ifjor som var både høye og skumle, men dette synes jeg har blitt bedre iår. Alle riggene med monkeybars, ringer, trapeser ol var lavere enn ifjor og føltes tryggere. I tillegg var også de frivillige veldig aktive iår, og bl a på 5 meter-hoppe-i-vann-hinderet var de tydelige på at de som var dårlige til å svømme, eller ikke likte vann, ble oppfordret til å løpe en ekstra runde i skogen i stedet.

Og som de også skriver i reglene sine - det er viktig ved hvert hinder å vurdere din egen styrke og funksjonalitet, og heller velge en ekstra løperunde enn å prøve deg på hinder som du ikke mestrer.

Noe spesielt bra?


Jeg både gruet og gledet meg til de store hindrene til Tougest, ringene, monkeybar, superkombo og platinumriggen. Men da løpsdagen kom, og regnet øste ned, sank det inni meg - ville jeg komme til å klare et eneste hinder??? De fleste hindrene til Toughest er laget av metall og metall blir griseglatt i regn - og så sterk er jeg ikke. Jeg visste at ringene var teipet for godt grep, men monkeybar og alt det andre da...jeg grudde meg! Derfor var gleden helt overveldene da jeg kom til Superkomboen og alle stengene var teipet til godt grep - jeg hadde jo sjans! Bare å ta det pent og rolig - og jeg kom relativt elegant over! Så gøy! Og da jeg kom til monkeybaren, hadde jeg lyst til å ta en liten dans så glad ble jeg, stengene var smale nok til at jentehender også fikk grep, avstanden mellom dem var kort nok til at det var mulig å komme seg over - så med elegant apestil svingte jeg meg med ettarmsgrep først oppover og så nedover - fyttirakkern så stolt jeg var - skulle så ønske at noen filmet akkurat der - det var kanskje det råeste med hele løpet for min del!

Toughest velger å lage en løype som er utfordrene, men samtidig overkommelig - og ønsker du å prestere og bli enda mer utfordret har de laget en fastlane der hindrene er vanskeligere, men klarer du de kommer du deg raskere gjennom løypa, unngår kø og får en bedre plassering. Dette krever selvfølgelig mer av løpsarrangøren, men likevel tror jeg dette tilfredsstiller fler, de som ønsker plassering og å prestere har mulighet for dette, mens de som ønsker å ha det gøy og utfordre seg selv og kjenne på mestring får lov til det. Det har blitt et løp som har noe for alle.

Siden jeg har staret med terningkast for alle disse løpene mine så må jeg vel kaste terningen også her - jeg gir absolutt ikke noe trekk for hindre som ble stengt, dette ser jeg på som en styrke bak arrangøren. Men skal jeg velge å trekke for noe så må det være at jeg personlig liker veldig godt å løpe i skogen, Toughest er et veldig "rent" løp, med mye asfaltløping. Mange liker nok dette, det er lett å holde høyt tempo og få bra tider, det er lettere å løpe på asfalt, men jeg gir litt trekk for akkurat dette - så da tenker jeg vi ender på en 5+ på dette løpet.

Veldig bra gjennomført, god stemning, synlig arrangør, dj som holder humøret og motivasjonen oppe, herlig musikk og rett og slett en brakavslutning på årets løpssesong i Norge - vi gleder oss allerede til sesongen 2016!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-06 11:21 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Eller det er absolutt ikke sant for jeg var jo med på Ecotrail 80 km 😊 men det var noe helt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser