Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Sesonglisten 2017

Hei alle sammen!

Har dere en deilig start på påsken? Ja for meg har påskeferien allerede startet...ikke at jeg skal ha så mye ferie, nei det blir nok jobb på meg mesteparten av tiden, men så fort jentene har ferie - ja da senker pulsen seg med flere hakk og jeg puster ut. Det er så deilig.

Ellers må jeg bare si at jeg håper inderlig yr.no tar helt hoppende feil av været neste uken...regn, sludd, snø og minusgrader! Spar meg da - siste jeg gjorde på løpeturen min igår var å snappe bilder av Marikollen som dag for dag blir mer og mer klar for bakkeintervaller og hinderløpstrening! Supermann og jeg har store planer for heftige økter der.

Btw...om du vil følge meg på snap så finner du meg på ocrnorway - ja og sleng med instagram samtidig da vel @ocrqueen !

Uansett - dette innlegget blir litt sånn copy/paste fra ocrnorway-bloggen min, men det slo meg plutselig at det er jo skikkelig galskap at jeg ikke har lagt ut sesonglisten min her hos dere. Det er jo en skam med tanke på hvor søte dere er og hvor spennende dere forhåpentlig synes det er med hinderløp. Så derfor - sesongen 2017:

- 6. mai - Toughest Malmø

- 20. mai - Spartan Super + Hurricane heat

- 21. mai - Spartan Sprint

- 27. mai - Barskingen (lag)

- 3. juni - Toughest Stockholm

- 24.juni - Bootcamp Survivor (5 km med jentene mine <3 )

- 22. juli - Spartan Ultrabeast

- 23. juli - Spartan sprint? / Spartan junior

- 18-20. august - AGOGE

- 26. august - X-run mix lag

- 27. august - VR / X-run barnedag

- 2. september - Hurricane heat 12 timer

- 16. september - Spartan Race European Championsship elite

- 30. september - Toughest København

- 7. oktober - Toughest Gøteborg

- 28. oktober - IRON VIKING


Det ble helt sykt mange løp plutselig, mye vil ha mer osv. Men nå blir altså 2017 året der vi går all in og så får vi se hvordan det går. Det blir mye reising i år og mye nytt utstyr som må kjøpes inn, og derfor er vi fortsatt på utikk etter sponsorer/samarbeidspartnere. Kjenner du noen eller har lyst til å støtte oss på veien - gå gjerne inn på

https://sponsor.me/mari

eller kom med tips til meg!

Aight - ha en herlig påske da alle fine. Og husk at dere finner meg hver dag på OCRNorway.no!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-11 06:48 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Viking Race from a Welsh point of view

This weekend we had visit from our welsh division in team OCR Norway. He actually travelled 13 hours to come race with us all alone. It was really fun, both for him and us to have him here. I am extra proud to this time publish somebody elses review of a Norwegian race.

This is Alexs experience of Viking Race 2016 at Grefsenkollen!

Race review:

Viking Race Oslo 20th and 21st August

I have fallen in love with the Scandianian OCR's, with Toughest and Tough Viking being the most popular. I heard about Viking Races from my Norwegian friends and decided to check it out. Overall it was a lot of fun, but there were a few issues which ill go into detail below.

The race was over 2 days, saturday 5k (4.4k according to my watch) and sunday 10k (12k according to my watch). One too short, the other too long:)

Registration

Something i havent heard of before: being able to pick up your registration packs day before race day. This saved me a lot of hassle on race day as all i want to do is warm up and chat to fellow racers, not stand in a line moving at a snails pace! I met the race director who was surprised to hear how far i had travelled and gave me a VR hoodie as a gift. On the day, as predicted there was a long que of people picking up their packs.

The course

This was in one of the many ski slopes towering above the beautiful city of Oslo. The race took me through the forrest, bogs, marshes, up and down the very steep hill sides, at one point a very rocky climb up a mini cliff and finally a little trot through the lake. Amazing sceanary when you did manage to find your way out the woods. There were few parts where it was steep and without the right footware and being aware of your surroundings, you might find your self tumberling down the woodland or snapping your ankle on a tree root. The 10k was the 5k race run twice which i know some of the runners were not happy with. There were a few extra parts on the 10k, and they really made the race to one of them most brutal courses ever. I would have prefered the 10k to be a whole new race and not need a double lap but hey ho. I found the terrain much more difficult than Tough Viking Oslo because of the number of hill climbs, almost as hard as Spartan Beast in Scotland.

Obstacles.

This is where people were not that positive. They wanted more obstacles, but when you count them all up, there were around 13 obstacles. Considering the course was 5k and 10k, it is not so bad. There was meant to be an 14th but due to a last minute issue it wasnt to be (from what i heard it was a skip filled with water and ice). We had:

- monkey bars (wooden, much better than the metal ones at all of the other ocr's i have run),

- cargo net

- muddy trenches

- 2 lots of cargo net crawl

- 2 lots of over, under and through wooden barriers

- netclimb

- rope climb (with knots which made it easier to finish)

- 2 high walls

- irish table (again, prefered this version over the one at Tough Viking)

- the infamous log carry up a ski slope and of course

- the epic fire jump for that all important finishers photo

- swamps

- uphillrunning

What i liked about this last part was the wide choice of wood, from tree trunks to twigs, take what ever worked for you. Something i wish other races offered rather than the standard big, heavy, awkard log.

My biggest complaint was on the first day the starting time was delayed by 90 minutes. We were told this was because a car had got stuck on one of the events. When i arrived they were assembling the start and finish poins, as well as last minute course marking. This wasnt all of their fault as the site had been double booked and VR had only all of Friday and Saturday morning to get it all ready.

The tshirt and medal were excellent and good quality. One for the 5k and another for the 10k. They did run out of tshirts and handed out ones from previous years which did not go down well with my fellow racers. Same with the medals. The 5k was bronze but as they didnt have enough, a few folks had the 10k silver instead. This annoyed me as they hadnt earned this and the organisers should have ordered enough tshirts and medals for everyone.

Overall i enjoyed the race. Would i do it again? Hell yeah - already signed up! A few people i spoke to on race day said they would not do another one which is a shame as the Race Director tried very hard to make this a success. If you are in Oslo and this is on at the same time, I would definatly give it a go!

Best from Alex - the Welsh division ;)

As every year Viking Race hyred in Epic Action Imagery for giving us the coolest pictures to remember the weekend. I actually now got so many, I seriously consider giving out a book ;)

But some of the most prescious ones are these of my kids running the 5 km with me and Supermann!

The kids had a blast, but extra fun was also gathering the biggest (!) Norwegian OCR team! So many awesome people at one place - no wonder we had the best weekend!

...some more than others ;)

Hope you had a good time too - and remember already 2017 is open for signing up - now with an early bird price!

Love Mari

Publicerat: 2016-08-25 18:56 Kommentarer (0)



Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Viking Race - Fredrikstad - Vått, gjørmete og kaldt!

Men likevel en folkefest!!!

Jeg har et veldig nært og spesielt forhold til Viking Race, så å skrive et objektivt innlegg er alltid like vanskelig! Denne gangen er det også ekstra vanskelig fordi jeg sitter inne med inside information. Det var nemlig ikke gitt at det skulle bli et Viking Race i Fredrikstad...Men på tross av alle odds, gjorde ildsjeler det mulig. Da klokken var 1830 fredag ettermiddag kjørte jeg forbi en av arrangørene ved Viking Race containeren...jeg hadde merket meg at mye enda lå på bakken, og må helt ærlig innrømme at det gjorde meg både trist, bekymret og skeptisk. Jeg vet nå hvor mye jobb det ligger i å få et hinderløp opp å kjøre, selv for en relativt erfaren gjeng...og når jeg så Jakob stå der med et smil om munnen og si "dette går bra, det er gøy!" så lurte jeg innerst inne på når han kom til å legge seg inatt....han hadde lagt seg kl 03....

Jeg med flere hadde nok sett for oss sesongestarten med Viking Race i Fredrikstad til å bli et skikkelig episk event med sol og perfekt vær. Istedet ble det meldt dårligere og dårligere vær. Eneste positive (med været) var vel at det ikke blåste så fært! Hadde det gjort det tror jeg vi omtrent hadde fryst ihjel. Vi møtte opp ved Gamle Fredrikstad golfklubb for å hente startnummer lørdag morgen, og det skal sies at humøret til folk var det ingenting å si noe på. Facebook hadde allerede begynt å bli pepret med oppdateringer og spente folk, og i golfklubben var stemningen til å ta og føle på. Folk var gira, folk var spente og klemmer ble delt ut i hytt og gevær. I tillegg ble løpedrakter delt ut til Team OCRNorway, og jeg må si jeg frydet meg senere på dagen da facebokk virkelig ble overloadet med kule løpebilder at folk i den kuleste løpeoutfiten ever!

Noen er bare så hoppende glade ;)

Men - tilbake til løpet. At det er høyst nødvendig med telt måtte selv den stauteste vikingen i laget - Håvard - innrømme. Bootcamp Hønefoss har vel sjelden vært så populære som denne dagen! Ubergod stemning blir det lett når så mange folk presser seg sammen under et tak! Jeg skal ikke fortsette å dra frem været gjennom hele denne reviewen...men personlig liker jeg sol eller i det minste opphold på løpsdagen. Oppvarmingen ble gjennomført i Dry-robe og den ble værende på helt til the bitter end. Jeg visste med skrekk og gru at arrangørene hadde  Uplanlagt å dempe farta i feltet rimelig fort, og tanken på å bli enda mer våt og enda kaldere enn jeg allerede var, fristet uendelig lite. Da starten i tillegg ble utsatt med 15 mins var det godt å stå sammen med gode venner for å peppe hverandre opp...og Isak - du skal være veldig glad for at du er en så likanes kar ;) "Ikke drep meg nå for det jeg har å si..." hehe det kom nok noen stygge og fortvila blikk da han ga oss beskjed om forsinkelser. Men sikkerhet først og fremst, og mangel på funksjonærer på hindre er til risko for oss løpere, så da venter vi (gjerne) litt for å få alt på plass.

Men endelig var alt klart! Vi skulle starte! Som seg hør og bør må alle over den høyeste veggen til Viking Race for å komme til startstreken, dette kan vi og dette digger vi. Og jeg kanskje mest av alle, endelig klarer jeg nemlig veggen selv, og det er en uendelig god mestringsfølelse!

Utifra start gikk det fort i elitefeltet - men boom - rett i en nettunnell som effektiv dro ned farten til de beste.

Videre ble vi ledet ned i en liten bekk/gjørmegrøft. Her så jeg at det ble litt tvil utover i heatene hva som faktisk skulle gjøres, og som alltid blir ting litt urettferdig når folk løser ting ulikt, men eliteheatet gjorde som forventet og la seg ned på magen i gjørma og gikk under stokkene. Nok en effektiv måte å få ned farten på, og en sykt kald opplevelse!

En liten løpetur senere var vi nå kommet ut på en liten "øy" og måtte krysse tilbake til fastlandet over en vannseanse. Heldigvis slapp vi å svømme, med 4 grader i luften og regn holdt det å få vann til godt oppetter lårene - og vel oppe igjen møtte de kjente veggene oss, over, under og gjennom! Jeg kjente at kulda allerede begynte å hindre styrken min og måtte ta sats to ganger før jeg kom over. Og dette var jo en av de "små" veggene! Feltet var nå godt ut, de raskeste så jeg såvidt bare rumpa på langt der fremme, og jeg skiftet fokus fra prestasjon til gjennomføring. Jeg var så sliten og så kald og alt gjorde allerede vondt... kun ca en kilometer ut i løpet!

Når man skal vinne Viking Race gjelder det å gunne på fra start til slutt - her er vinner av herreklassen - Simon Løvås fra team Tough Viking

Men nå begynte moroa...eller altså...vi ble ledet inn i festningen! Aldri har det vært så tungt å løpe opp trapper og inn i festningen - og her hadde de virkelig brukt borgen godt. Vi måtte opp på muren to ganger, og den ene gangen via en benk som var snudd på skrå. Og med regn gjennom hele natten var den blitt råglatt! Full stans i den lille gruppen jeg nå løp sammen med, og i god Viking Race ånd måtte vi hjelpe hverandre. Solidarisk ventet vi til alle 3 var oppe, og deretter ventet nettet på oss. Kanskje det morsomste, men også faktisk det farligste hinderet! Siden kun toppen var festet, svinget hele nettet i takt med hvor folk var i nettet. Dette stilte store krav til samarbeid blant de som var i nettet. Når noen gikk over på motsatt side, vippet nemlig hele nettet og gjorde at de som var på motsatt side ble dratt med. Gøy, men også litt skummelt!

Team Bootcamp Hønefoss viser hvordan ekte teamwork fungerer!

Nå fulgte endel løping før de neste hindrene kom, men det var både tung løping i vått gress, løypen var ledet gjennom gjørme og vanndammer (små innsjøer...). På denne løpeturen ble vi også ledet gjennom en spiderweb...jeg digger den, men vet at Supermann hater den ;) og ikke minst krabbe under kargonett...alltid like kløn og alltid litt hat når man trer en fot, en hånd eller setter fast hestehalen i nettet ;)

Denne dama...Mona Strande også for team Tough Viking, vinner av dameklassen og bare helt rå! Her viste hun muskler nok en gang! BOOM!

Nå kommer vi over i siste del av løypa...og av alle ting de ikke hadde klart å få opp på løpet...så hadde de tydelig klart å bygge sammen alle veggene - over, under og gjennom - IGJEN. Og det var IKKE blitt noe mindre tungt kan jeg informere om. Men endelig kom et av mine ynglingshindre - bæring og bakke - i god kombo! Alltid en syrefest og alltid like gøy! Med to bildekk måtte vi ta oss opp en bratt bakke og ned igjen. Yess - endelig litt mestringsfølelse - men jaggu du, hu dama som lå foran meg bare matet og matet på, jeg klarte ikke å ta innpå henne, snarere tvert i mot, hun dro sakte men sikkert fra meg på sletten tilbake til Kongsten fort. Hadde jeg enda visst det jeg visste nå...det var nå under 1 km igjen! Nesten bare løping igjen, og da vi rundet inn mot målområdet var det kun en liten sprintetappe, en vegg og så mål - og der knelet jeg! Liggende på alle fire viste pulsklokka 4,45 km og 29:15 på tiden. Jeg var så skuffet over meg selv, men likevel - jeg gjorde mitt aller beste, og kunne ikke klart bedre. Det holdt til en sur 7.plass og jeg kan ihvertfall si meg sånn nogenlunde fornøyd.

Men nå kom det aller morsomste med hele dagen! I neste heat startet vi nemlig med Karoline. Hun er 11 år og skulle løpe sitt aller første voksne hinderløp! Med team Karoline fant vi foruten meg selv og henne, Supermann og Lars Martin. Og for en opplevelse det ble. Å løpe med henne, på lag og å samarbeide og motivere hverandre gjennom løypa, har antagelig vært noe av det største jeg har vært med på. Å se henne dra fra voksne damer, gasse på for å både ta igjen folk, hindre at folk tok igjen henne og jobbe seg gjennom smerten hun hadde deler av løpet. Hun fullførte alle hindrene selv, bar bildekk og jobbet seg under alle stokkene i det kalde vannet. Jeg var så utrolig stolt av henne da hun gasset i mål. Og det kuleste - da resultatene kom endte hun på en 42. plass av 100 herlige damer!!! Fy søren så stolt mamma jeg er nå, og vi gleder oss begge til neste løpsopplevelse sammen i Oslo!

Godt å ha en hånd å holde i <3

Familien Weiders - be awere - dette er ikke siste gang dere ser oss i løypa!

Takk til Viking Race for en herlig opplevelse som vanlig, litt trekk blir det selvfølgelig for mangel på de obligatoriske tauene og monkeybarene, og for litt kort løype, men pluss i boka for god stemning, fantasifull bruk av omgivelsene - og escape of the castle - vi digga det. Jeg vet at Oslo blir enda bedre i august og jeg vet at vi kan glede oss til Fredrikstad på nytt i 2017. Og jeg personlig håper ihvertfall det er sol da...og bare for å være sikker skal jeg kjøpe meg et telt!

OCRNorway.no kan dere også se videoen til OCRtube som kom helt fra USA for å filme Viking Race!

KlemMari

Takk igjen til Epic action imagery for episke bilder som alltid! Dere gjør det litt ekstra gøy!

Publicerat: 2016-05-07 22:49 Kommentarer (0)



Bare så vi har en ting helt klart...

Mens jeg var i London for å starte sesongen med sirkus Toughest i Pippingford park, ville jeg bare forsikre meg at vi har et par ting helt klart for oss...

Vårens løp her hjemme i Norge! Jeg gjør det enkelt for dere og ramser rett og slett opp et par viktige datoer på denne siden av sommerferien:

30. april - Viking Race Fredrikstad - 5 km

7.mai - Mudwarrior - Skien - 4 km familieløp

21. mai - WOX - Skien idrettspark - 10 km

28.mai - Barskingen - Rakkestad - 5 + 8 km

4. juni - Tough Viking - Oslo - 10 km

4. juni - Villmann - Hønefoss - 5 + 10 km

4. juni - X-run Bergen - 5-10 km +

11. juni - The Beast - Skudeneshavn - 6 km

18. juni - Trolljegerprøven - Sandnes - 8 km

18. juni - Veterans open - Oslo

25. juni - Chickenrace - Hønefoss - for hele familien

Wow - nå ble jeg egentlig helt imponert! Jeg trodde ikke vi hadde så mange løp i Norge, men jaggu har vi en helt anstendig mengde løp. Og det kule er at de er alle superbra løp, så her er det tidvis valgets kvaler og hva skal man velge/prioritere...Hver sin lyst kanskje, og litt hvor man bor hen - det som også er bra nå er at vi har faktisk endel løp som er på litt ulike steder i landet! For vi bor jo ikke alle i Oslo!

Men det som er viktig er å få meldt seg på, mange melder seg på i siste liten, og det er jo dumt både fordi løpskontigenten går opp - og fordi arrangørene gjerne skal planlegge litt og bestille f eks t-shirts til oss ol. Så hvis du vet hva du skal melde deg på iår - ikke nøl! Just do it! Jeg lover at du ikke kommer til å angre om du gjør det, og dere som har gjort dette før...hva venter dere på?

Og trenger du vite litt mer om løpene, klikk dere enten inn på hvert enkel link ovenfor, eller gå inn på OCRNorway for å lese litt mer om hvert løp og se litt videoer fra youtube!

KlemMari

Publicerat: 2016-04-25 11:42 Kommentarer (0)



Ukens testløp gjennomført + Team OCRNorway

Wow folkens! For en helg det har vært - apebursdag i Ammerudtunnelen og oppstart av team OCRNorway! Et inspirerende møte med Skins Norge startet hele den karusellen, og jaggu har vi ikke hoppet på karusellen allerede en hel fin gjeng av oss! Det jobbes med både teamdrakter, og diverse andre goder og muligheter for oss i teamet - så dette må bare bli bra! Du kan lese mer om teamet HER og om du vil være med eller har noen spørsmål kan du sende mail til mari@ocrnorway.no -  det har allerede vært noen spørsmål fra folk som mener de ikke er gode nok - og la meg bare ha en ting klinkende klart - det er plass til alle hos oss, og tanken er å ha et lag å føle tilhørighet til, ha noen å løpe med, og ha noen å henge med både her i Norge på løp, eller på turer i utlandet!

Fun time med endel fra teamet i Ammerudtunnelen!

Men la meg ta dere tilbake til testløpet. Jeg sa jeg skulle gjennomføre et testløp på fredag ikke sant - og at jeg skulle fortelle dere om det hvis det var vellykket...og jeg kan vel ikke si noe annet enn at det var slitsomt, men vellykket for en liten OCR-2be!

Det var nemlig denne lille goingen som skulle testes på 5 km hinderløp - og hun besto...riktignok med endel pauser underveis, men dog aktive hinderløpspauser som push-ups, trappeløp, dipsgange, hoppe over bommer mm. Vi var ute i 45 minutter og hadde det både gøy, pushet grenser og showet i god hinderløpånd! Og med det er vi klare hun og jeg - til vårt første hinderløp sammen ever - Viking Race Fredrikstad blir Karoline sin debut i den voksne hinderløpverden. Viking Race har nemlig aldersgrensen 12 år som nedre grense, og med unntak av de største veggene - så acer hun de andre hindrene vel så bra som meg, så dette kommer til å gå knallbra! Dette har vært drømmen min så lenge nå, og jeg har nesten tårer i øynene over å endelig skulle få oppleve den. Og sammen med teamet mitt OCRNorway skal hun heies frem til en skikkelig mestringsfølelse!

Btw...visste dere at Viking Race nå har åpnet påmeldingen for alle sine løp - inkludert Oslo med både 5 og 10 km iår som ifjor! Det gledes!

Publicerat: 2016-04-03 19:27 Kommentarer (0)



Ukens treningsmål...

Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg...men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg...får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man - langkjøring til jobb (sone 2)

Ons - bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors - langkjøring til jobb (sone 2)

Fre - testløp med karoline ( 5 km)

Søn - slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda...så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

- rehab-øvelser av skulder + rygg

- chins

- push-ups

Tors - fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør - surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn - og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april - Toughest London

30. april - Viking Race Fredrikstad

7. mai - Holmenkollstafetten

21. mai - WOX

28. mai - Barskingen Rakkestad

4.juni - Tough Viking

12. juni - EM!

Shit - dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av - jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere - ha en herlig uke da -

KlemMari

Apemoro med Team Skins!

Publicerat: 2016-03-29 08:25 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



Spartan trifecta - mørbanket og lykkelig!

Bare la oss ha en ting klinkende klart før jeg starter å skrive om årets trifectaløp - jeg elsker Spartan Race! Så på lik linje som mye annet jeg skriver...jeg står i fare for å være litt subjektiv her ;)

Jeg har allerede skrevet litt til dere om opplevelsen underveis disse to helgene, og skal nå prøve å beskrive selve løpet litt mer objektivt:

Årets trifecta for Supermann og meg skulle altså finne sted to på følgende helger på Ashburnham place i sør-England. Det har allerede vært en rekke Sprint og Superdistanser andre steder i England, og vi kjente vel på kroppene våre at to så harde helger etter hverandre kanskje ikke var det lureste vi kunne gjøre. Men for å få den gjeve Trifectamedaljen må man altså fullføre alle 3 distansene innen samme år - Sprint (5 km +), Super (12 km +) og Beast (21 km +).

Eliten ut fra start - Supermann helt til venstre, i godt selskap av de beste av de beste som denne helgen stikker til California for å løpe verdensmesterskapet i Spartan race (og damn...vi kvalifiserte oss jo til dette og...men men...)

Fordelen med å ta trifecta på samme sted er at man etterhvert kjenner løypa. Noe endres selvfølgelig underveis, men i det store og det hele så løper man sprintdistansen, legger på en ekstra sløyfe for Superdistansen, og på Beast, løper man Sprint og superdistansen med en ekstra liten sløyfe. Dette gir en viss grad av forutsigbarhet i et løp som ellers er preget av mest mulig hemmeligholdelse. Løypelengden er som vanlig ukjent, kun med en minimumskilometer, hindrene er delvis ukjente - man vet selvfølgelig om signaturhindrene, men ikke når og hvor de kommer. Og det store spørsmålet er jo alltid - hva mer har de funnet på. For strengt tatt - i alle hinderløp er det kun arrangørens fantasi som setter grenser, dog innen rimelighetens grense selvfølgelig og innenfor det som regnes som relativt sikkert.

Stor takk til den som fant dette kartet et sted og offentliggjorde det, her ser dere lett hvordan de har lagt opp løypene for oss. Rød er sprint, blå er super og beast grønn løype. Man ser også her at de fleste hindrene er lokalisert i den røde og blå delen...og dette er vel kanskje det Spartan blir mest kritisert for hvis man skal ta det med en gang - det er et løp som på Beast-delen blir mye løping, og mye bæring av ting over lange avstander. Spartan Race er et løp som favoriserer de som liker å slite, og er et mer fysisk krevende løp sånn sett, kontra f eks Toughest der det er spekket med teknisk krevende hindre.

Løpet iår ble også av endel kritisert, da Beast skal være det mest krevende løpet, og endel mente faktisk at Super var hakket mer krevende. I tillegg hadde arrangøren (bevisst eller ubevisst) lagt opp til at Beast skulle være ekstremt krevende i år, og satte krav til at man måtte passere visse sjekkpointer innen fastsatte tidsfrister og at alle som startet etter kl 12 måtte starte med hodelykter. Derfor var forbauselsen stor (og lettelsen enda større), da vi klokka inn på rett under 21 kilometer...jeg må si meg helt godt fornøyd med den lengden på løpet jeg, men jeg kan heller ikke nekte for at jeg følte meg litt snytt for å skulle krabbe siste kilometeren i mål, som jeg hadde sett for meg... Men gleden er til å ta og føle på her...både fordi løpet var over og fordi jeg hadde klart det 3.siste hinderet med glans - det alltid fryktet spydkastet - for meg et sikkert burpeehinder, men altså når det gjaldt som mest satte jeg det:

Men la oss se litt på hindrene som vi pleier. Spartan er det løpet som likner mest på Viking Race her hjemme i Norge...det er en god del løping, det er mye terreng, og det er mye naturlige hindre i form av tømmerstokker, og annen teknisk løping. Og Spartan er vel det løpet som har flest av de klassiske OCR-hindrene:

Veggen:

Spartan har vegger i diverse høyder, de ikke så fryktede over, under, gjennom-kombinasjonen. Her er ikke høyden så ille og de fleste kommer seg greit gjennom her. Ca midt i sprintdistansen står to vegger av betydelig høyere klasse. Her kommer undertegnede seg fortsatt greit over, men jeg må jobbe betraktlig mer for saken og er like stolt hver gang jeg kommer over. I superdistansen møtte vi den inverterte veggen - altså skråstilt, men takket være et par tverrstokker kommer man seg også over denne relativt elegant. Og rett før mål kjører de grand finale, når man er som mest sliten, møter man den klassiske høye veggen, den selv gutta må jobbe for å komme over, og hvor jentene heldigvis i Spartan sine løp får lov til å få hjelp av en liten ekstrakloss, som heldigvis hjelper meg over i en anstendig positur!

Beast-dronninga Mona Strande og jeg tester formen!

På vei gjennom kombinasjonen over, under og gjennom!

Samarbeid er ofte nøkkelordet her!

Ropeclimb:

Tauet er en evig klassiker i alle løp - det må være klatring, og mange løp velger ulik tilnærming til dette. I mange løp er det bl a populært å legge tauklatringen til opp fra vann...men her på Ashburnham var det nok gjørme til å gjøre selv vanlig klatring utfordrene.

Her fra en treningsstasjon satt opp på løpsvenuen.

Traversewallen:

Også denne veggen finner man nå i diverse varianter, kun en enkel rett vegg, med hjørner, eller som Toughest, med skråvegg uten fotstøtte og med pinner eller hull å holde seg fast med. I likhet med tauet spilte gjørmen de fleste et puss her, og det var til enhver tid et godt knippe mennesker som lå og moret seg med burpees etter å ha sklidd ned fra de små treklossene...

Skader aldri å øve på teknikken her...men med 170 i puls og dekket med gjørme så gjenstår det å prestere når det gjelder...

Gjørmegrøfter + piggtrådkrabbing:

Jeg tar disse to klassikerne under et jeg, siden begge som regel medfører at man ser ganske så heftig ut etterpå, og er man ikke god på å holde rumpa nede, er det flere som hvert år fullfører med underbuksa hengende utenfor ;) For spartan bruker ekte piggtråd på krabbingene sine, og jo lengre løpet er, jo lengre er krabbingene ;)

Med sola midt i ansiktet er det fort gjort å feilberegne om man stikker hodet opp for å rette på kroppen ;)

På superdistansen måtte vi gjennom 2 x 4 gjørmegraver, hvorav den aller siste var så dyp at selv spartancrewet ikke hadde kommet seg opp da de testet den...heldigvis hadde regnet gitt seg da vi skulle løpe, og vi fikk krabbet oss opp, men det var høyt opp!

Monkeybaren:

Grøss og gru...jeg har til nå ALDRI klart å komme meg gjennom en eneste av Spartan sine monkeybarer. Og etter å ha lekt meg gjennom Toughest sin monkeybar, må jeg si at jeg liker dårlig Spartan sin stilasvariant. For stillaser er tykke å holde i, og så fort de blir litt våte er de ihvertfall for meg komplett umulig å komme meg gjennom. Og ja jeg er klar over at ikke alle nødvendigvis skal klare alle hindre, men det er forskjell på utfordrene hindre og umulige hindre. Nå skal det også sies at arrangørene i år hadde valgt å legge monkeybaren rett etter et svømmehinder, så det var ikke mulig å rekke å bli tørr på hendene. Dette førte dessverre til endel stygge ulykker, og under Beast var hinderet fjernet.

Ikke bare er stengene her veldig tykke for små jentehender (!), i tillegg hadde de utfordret oss med ulik lengde mellom stengene for å ødelegge en evt rytme man måtte klare å få til.

Dette er de klassiske hindrene vi alle visste kom til å møte oss et eller annet sted i løypa. Og så kommer overraskelsene:

Bæring:

Det er alltid masse bæring av diverse gjenstander på Spartan. Og i takt med lengden på løpene, økes også lengden på bæringen av gjenstandene:

Sprint:

- bære Spartan-sandsekken i en liten gjørmesløyfe (gøy å se alle som løp uten gjørmesko...svusj på rumpa kan man si!)

Super:

- bære Spartan-sandsekken i gjørmesløyfen

- bære tømmerstokk rundt en stor eng (ca 700-800 m)

- bære en myk plastikkbøtte etter å ha fyllt den halvfull med grus i ca 500 m (opp og ned gjørmebakker)

- bære en tømmerstokk i ca 2 km mens man forserer diverse hinder

Beast:

- bære den mye plastbøtten i gjørmesløyfen der man på de andre løpene bar sandsekken

- bære stokken rundt engen

- bære to mursteiner i ca 2,5 km gjennom diverse hindre

- bære to bildekk i ca 1 km gjennom diverse hindre - blant annet to balansehindre

- bære to stokker på skuldrene opp og ned en bakke

Apropos bæring - la oss snakke om atlaskulen! Jeg bare elsker atlaskulen! Jeg møtte den første gang på Spartan race ifjor og hadde da ikke fått med meg at det var jentekule og guttekule. Vel det er jeg smertelig klar over nå, og styrer alltid mot de litt mindre og adskillig søtere kulene. 50 kg for gutter og 30 kg for jenter - snagget iår var at vi skulle løfte den, bære den 10 meter, legge den ned, ta 5 burpees (WTF var vel akkurat de ordene jeg brukte da hindervaktene sa det til meg!), løfte den opp igjen og bære den tilbake. Dette hinderet var det nest siste...og når jeg da på Super allerede hadde gjort 150 (!) burpees, var de siste 5 et hat fra en annen verden! Men likevel - et hinder jeg digger, her er det rå styrke som gjelder og det er gøy!

My Hero - selveste mr Spartan Race UK - Richard Pringle - løp selv alle løpene på slutten av dagen og fullførte i ekte gjørmestil!

Vannhinder:

Ohhhhhhhhhh jeg elsker vannhindre, og anser meg selv som en god svømmer (ikke så rask, men god nok). Dog har jeg fått respekt fra vannet i både Tough Guy og Tough Viking, kaldt vann kan virkelig ødelegge hodet ditt skikkelig og rote til balansen din. Og på Toughest både i fjor og iår fikk jeg skikkelig panikk i møte med det kalde vannet kombinert med høy puls. Og med harde fakta om at de få dødsfallene som har vært i OCR-sporten har vært i vannhindre, og en nærdrukning i Tough Viking i år - så skal man ha respekt for vann. Og i år var de kanskje over gjennomsnittet dristige med to svømmedistanser på sprint og 3 svømmedistanser på super. På beast hadde de fått inn vester til de som ønsket det, og det var godt å se at selv store sterke menn svelget stoltheten og dro på seg vest. Det var en god svømmeavstand og dette kombinert med mange i vannet på en gang, og rikelig med vannliljer (i det minste på sprintdistansen) så var det til tider kaotiske tilstander. Det ryktes om en nærdrukning og gjennopppliving her også...

Like blid når man får øye på fotografene ;)

På beast hadde de byttet ut den ene svømmedistansen med ropetransfere - et hinder jeg ikke hadde testet før...men tenkte at ikke pokker om jeg skal gjøre burpees her...og det ble det heller ikke. Synes jeg gjorde en ganske så elegant og kjapp gjennomføring her...og dette er vel et av de få hindrene jeg virkelig hadde ork og tok meg tid til en liten posedown...

Om man skal si noe kritisk om dette hinderet, så var det at de kun tillot en om gangen pr tau...og boom da ble det major kø allerede på eliteheatet! Tør ikke tenke på hvordan det så ut der etterhvert!

Foruten disse to vannhindrene gikk vi x antall kilometer i diverse småelver rundt om på hele området, enten bare for å ha oss nedi en bekk/elv eller sammen med diverse ting å bære på. Også en hindertype jeg digger...hehe dette får ned farten på alle, og ved å bevege seg fort her kan man ta igjen endel deltakere ;)

Balansehinder:

Endelig skulle jeg få testet hinderet som Toughest stengte i høst pga regn...stokkebalansehinderet, der man går fra stokk til stokk (endene på stokkene altså) og virkelig fikk testet balansen sin. Jeg acet dette hinderet alle gangene, det var to ganger vi måtte ta det med bare kroppsvekt, og en gang bærende på to bildekk...damn da svettet jeg!

Hukommelsetesten:

Æhhhhhhhhhhhhh her så jeg burpeesene komme løpende mot meg! Jeg har ingen stor hukommelse å skryte av, og begynte nesten å gråte da vi etter ca 4 km ut i Beast ble møtt av en stor tavle der vi skulle lese av de to siste hindrene på startnummeret vårt og finne en kode vi skulle huske for x antall kilometer. Jeg skjønte umiddelbart hva det var, da Mona hadde fortalt om dette fra Paris. Koden min var Juliet - 199 - 2601. Jeg kommer antagelig til å huske den når jeg sitter krøket og senil på sykehjemmet... Heldigvis klarte jeg å komme på en måte å huske hele koden på, istedet for å blacke ut...og pretty damn stolt var jeg da jeg etter piggtrådhinderkrabbing kunne reise meg opp og si koden min, få high five av jentene som sto der og løpe videre! Wohoooo...nærmere å fly kommer man nok ikke!

De siste store hindrene vi møtte var slippery ramp, som et av de siste hindrene alle 3 dagene. Enkel men morsom hindring, som bare ser ekstra kul ut synes jeg ;)

Og på beast hadde de virkelig slått på stortromma - wohoooo - jeg visste nesten ikke hvilket ben jeg skulle stå på da jeg så riggen som sto rett nedenfor hovedbygningen :

Hahaha vi fikk litt kjeft da vi hadde moret oss litt her, men innen de rakk å jage oss vekk hadde vi både fått filmet litt og tatt noen kule bilder. Og selvom jeg bokstavlig talt gikk på trynet da jeg testet riggen, visste jeg at dette hinderet kom jeg til å ace på selve dagen, og som sagt så gjort - mens jeg så min argeste konkurrent ligge å ta burpees, svingte jeg meg elegant gjennom riggen! Fy flate så kult og for en følelse da jeg løpe vekk derifra!

Ohhh ja glemte nesten - som hinderløper er man vant til å se etter hinder over alt, og da vi kom til Ashburnham første dagen kjørte vi gjennom en stillasrigg som vi var overbevist om at måtte være et hinder...eller ikke. Vi måtte nesten le litt av oss selv da vi forventet oss at alt skulle være hindre...men jaggu du - på Super så viste det seg at det faktisk var et hinder, de hadde bygd et stillas tvers over veien som man rett og slett skulle klatre over. Ikke et klassisk hinder, ikke så utfordrene, men gøy nok likevel!

De to siste og de virkelige signaturhindrene til Spartan er spydet og ildhoppet! Spydet er virkelig en rysare, da man aldri kan være sikker på å sette det. Da vi snikøvde første kvelden vi var på Ashburnham traff jeg på 4 av 4 kast, men som jeg sa - det er helt annerledes når du kommer med 170 i puls, står ved siden av de du konkurrerer mot...og bommer!!! For i løpet av trifectahelgene bommet jeg på 4 av 5 kast!!!! Men jeg traff da det gjaldt som mest - siste spydkastet på Beast fikk meg til å hyle av lykke og kom altså med verdens største smil over ildhoppet som er det siste du gjør før du passerer mattene og lykkelig blir møtt av verdens kuleste speaker! Og btw...jeg håper virkelig noen har gitt den mannen 3 medaljer. Jeg tviler på at han har løpt, men etter å ha stått på på startstreken og ved mål gang 3 dager på rad, fra kl 09 - 23 eller noe om kvelden...ja for en prestasjon! Og uten han hadde det vært virkelig en stusselig målgang!

Henger dere fortsatt med??? Jeg håper og tror jeg har fått med de fleste hindrene vi har vært igjennom. Jeg håper dere har likt turen her sammen med meg, og kanskje noen har blitt fristet til å prøve? Iår var vi 5 som fullførte trifecta - hvor mange blir vi neste år?

Jeg fikk æren av å stå på pallen både under sprint og super, men denne gangen sto jeg med tårer i øynene og så denne dama ta en solid 2.plass - Mona Strande - du er flate meg råeste dama vi har i Norge, antagelig den sterkeste hinderløperen vi har og jeg er så stolt av å ha løpt (etter) deg i flere løp i år!

For en opplevelse dette har vært - og takk gode gud for at vi skal løpe et løp til snart, og enda mer takk for at sesongen allerede starter i januar 2016! Dette er så gøy!!!!

KlemMari

Publicerat: 2015-10-02 10:32 Kommentarer (0)



16 träffar Sida: 1 2 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Jeg klarte det! Drømmen om maraton har gått i oppfyllelse! Det er snart to uker siden jeg løp mitt ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser