Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

OCRNorway - EN side for å samle hele hinderløpnorge!

Den er underveis, blir laget i disse dager og lansert så snart den er klar. Facebooksiden er allerede oppe og går, dere finner den HER! Gå gjerne inn og titt, kom med tilbakemeldinger om hva dere ønsker på hjemmesiden, hva dere ønsker å lese om og om det er noen som ønsker å dele noe på siden.

Det kommer bl a til å bli

-informasjon om alle løp i Norge (og etterhver utlandet)

- videoer + bilder

- treningstips

- ukens atlet

- muligheter for å dele løpserfaringer

- løpsreviews

- kosthold

- klubber

- kles og skotips

- ja alt hva dere lesere måtte ønske!

Det vil også komme gode tilbud til dere lesere, foreløpig har vi fått tilbudskoden

mud15

fra Treningsshop.no. De fører bl a merkene GoFit og Ompu - og koden gir 15% rabatt til dere lesere.

Jeg skal personlig teste ut merket GoFit når jeg reiser til England og løper Spartan Trifecta over de neste to helgene, og skal helt klart komme tilbake med en vurdering av tøyet til dere!

Jeg er så supergira på dette prosjektet...mulig jeg har tatt meg litt vann over hodet, men har allerede fått så mange flotte mennesker som ønsker å være med å bidra, så jeg tror og håper resultatet kommer til å bli knall. Så fort siden er oppe og går gir jeg dere beskjed, inntil videre bli med oss på Facebook da vel!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-15 14:09 Kommentarer (0)



Sirkus Toughest - avslutter Norgessesongen med et brak!

Lørdag kl 1100 gikk startskuddet for eliten i Toughest Oslo 2015...jeg startet kl 1105 - da gikk startskuddet for elite jenter...jeg skal ikke bruke noe mye tid på å skrive så mye om dette - men for de som vil lese om mine følelser rundt nettopp det å starte i eliten for jenter så finner dere det HER!

Som vanlig ble gårsdagen tilbrakt i sofaen etter endt løp, og nettet ble spammet...festen er nemlig ikke slutt når man går i mål...nachspillet fortsetter på facebook, instagram og andre sosiale kanaler...bilder deles, statuser oppdateres og erfaringer utbroderes. Tidkrevende dette hinderløpgreiene! Men uansett...jeg må dele litt her også med dere!

For Toughest kommer inn fra storebror Sverige som en hinderløpgigant i Norge. Vi som er vant til løp med 500-1000 løpere, så blir det mye folk. Det er klart det blir en litt mer upersonlig opplevelse iforhold til både X-run og Viking Race som hjertet ligger nærmest - men likevel, for en opplevelse det var! Rubb og rake av det som kan krype og gå i hinderløpNorge var der idag - og da er det vanskelig at det ikke blir en fest! Været sviktet oss litt, var kaldt og regn, noe som selvfølgelig ødelegger endel, men vi varmet oss på hverandre, klemmer og DryRobes!

La oss gå litt systematisk til verks - først til pers - fasiliteter!

Som de fleste sikkert vet, lønner det seg å kjøre kollektivt til Kollen. Men likevel er det parkeringsmuligheter for oss som kommer litt lengre unna. Selve løpsvenuen er som på de fleste andre løp preget av toalettområder, bagasjeoppbevaring og endel boder fra diverse sponsorer - blåkläder, skins, icebug m.fl... Da vi kom tidlig på dagen øste regnet ned og det blåste heftig...så der folk minglet var inne ved Toughest shop'en. Her var det nok plass, godt og varmt og gode skiftemuligheter. Her ble også informasjonsmøte holdt for eliten og qualifiergruppene. Og etter løpet kunne man kjøpe diverse munnfuller som boller, kanelsnurrer, kaffe og brus. Dessverre fikk jeg ikke sjekket ut Toughest-shoppen, både pga kø og fordi de visstnok ikke tok kort der...og siste cash'en min ble brukt på parkeringen.

Informasjonsmøte...noe slikt hadde jeg aldri vært med på, men siden jeg på dette løpet skulle starte i eliten var det altså et informasjonsmøte. Her ble vi forklart reglene for dagen bl a:

- ikke lov å hjelpe hverandre

- du MÅ gjøre et helhjertes forsøk på hvert hinder

- reglene rundt fastlanene

Her ble vi også informert om hindre som var blitt endret/stengt pga været idag. OG vi fikk utdelt elitevestene!!!

Men la oss gå over til det de fleste er mest interessert i - Løypa! Toughest opererer litt annerledes enn andre hinderløp - for det første så vet vi på meteren at vi skal løpe 8 km. For det andre er kartet røpet på forhånd, så vi vet hvilke hindre som møter oss, og når de kommer. Dette kan vi sikkert diskutere til krampa tar oss...personlig liker jeg løpene der du må jobbe med psyken fordi du ikke vet hva som møter deg og hvor lenge du skal være ute og jobbe... Men samtidig er det jo utrolig behagelig å vite hvor langt et løp er og når sånn ca de ulike hindrene kommer. Så som vanlig...litt alt etter hva du liker!

Ved registreringen kunne de som var interessert se nærmere på de ulike hindrene vi møtte på vår vei - og jeg ramser opp noen:

- over-under-over-under (ugunstig med bare knær...)

- dipswalk (min store svakhet!)

- swamp (ja myrvann!)

- ringer (KULESTE HINDER!) - bra lengde iår!

- superkombo (oh my god - jeg elsket - armstyrke fra stang til stang og trapes over vann)

- under nett på rygg i oppoverbakke

- Jerrykannebæring

- høyballkombinasjon (wehoooo)

- monkeybar (oppover/nedover - og jeg ace'et!)

- trestokk-klatring

- vegg

- dragonback (fikk litt skrekken, men hoppet tilslutt og da er det jo egentlig veldig gøy!)

- platinumrigg (første strafferunde - skled av siste tauet..)

- krabbe (mer aua for knærne - blod nå!)

- 5 meter høyt hopp i vann (sykt kult!)

- tauklatring under bro (klassiker i en kul vri)

- bulgarian sandbag (tung deilig bæreklassiker!)

- sternum chek (pokkers drit...2 strafferunde)

- sklie ned unnarennet på Midtstubakken (yeah jeg fikk prøve før de stengte det - men fytti så redd jeg var!)

- rope-crossing (kul sak der jeg fikk gjort unna dagens kjernetrening!)

- opp nett i en liten foss (kult nok det og)

- upp-hill extreme (ja opp en heftig bakke rett og slett...godt nok hinder i seg selv det!)

- høyballkombo...igjen

- irish table (mohahaha jeg hang som en ape under - ikke så elegant som gutta gitt!)

- vegg

- spider walk (modifisert utgave takket være regn...men tok en strafferunde likevel jeg!)

- travers wall (sliten.no nå...strafferunde - begynner å hate sandsekker nå!)

- over-under-over-under

- UNNARENNET!

Pga elendig vær og knust telefon har jeg ikke fått tatt så mye bilder, men takket være flotte Magnus Ødegård har jeg noen å vise frem fra hindrene:


Nederst i sklia...syke saker! Her gikk det så fort at det var null kontroll, peelingen på ryggen er sikret og rumpa fikk en heftig massasje...men kom fort ned da og ingen skader skjedd!

Klassikeren krabbehinder...gjorde heftig vondt på kollen-grusen!

Need I say more? Slå i bjella på toppen!

Travers wall'en...hakket mer modifisert enn hva jeg er vant med...

En stakkars gjeng med slitere på vei opp siste hinder!

Den fryktede spiderwalken. Stor failrate her - selvom reglene ble endret litt pga regnet.

Litt behind the scenesinfo også...

Som dere ser var det mye gøy å ta seg til igår, og hindre av forskjellig vanskelighetsgrad. Takket være at jeg fikk gleden av å prate med Andreas Sjölin - en av arrangørene - igår fikk jeg et litt annet syn på Toughest enn jeg hadde ifjor. Før har Toughest kun vært en pengemaskin for meg, et stort løp som kommer inn fra sidelinjen og truer de helnorske løpene. Forsåvidt er det jo fortsatt konkurranse mellom løpene, men jeg håper nå endelig vi kan få til å få plass til alle løpene, både de store kommersielle og de små litt mer spesielle.

Men uansett - ved å prate litt med Andreas, kom jeg litt under huden også på dette løpet. Og det er det jeg synes er utrolig kult og veldig spennende, og gjør at jeg brenner enda mer for å få delt alt videre med dere og få vervet enda fler til sporten.

Også disse guttene har stått ute i øs pøs regn, dag, kveld og natt for å få til et løp for oss. De har testet hindre - igjen og igjen for å gjøre løypa sikker. Hindre ble stengt fordi de var uforsvarlige i regnet (respekt når det tas ansvar!), hindre ble modifisert fordi de skulle bli tryggere og regler ble gjort om for at det skulle være mulig å klare hindrene. Til og med underveis ble sikkerheten fulgt opp - den store spektakulære sklien ble stengt pga sikkerhet den også. Det var dessverre bare de første heatene som fikk testet den, jeg fikk æren, men er veldig glad de tok sikkerheten her på alvor, det gikk grisefort nedover og med null kontroll er det viktig at alt annet stemmer.

Jeg spurte Andreas litt om skader i løpene og lurte bl a på hvor liane-hindrene ble av fra ifjor - de ble da fjernet fra ifjor pga mange skader og at folk ikke hadde styrken til å klare dette. Igjen respekt av arrangøren å legge opp til et løp der sikkerheten blir prioritert. Det var endel hindre ifjor som var både høye og skumle, men dette synes jeg har blitt bedre iår. Alle riggene med monkeybars, ringer, trapeser ol var lavere enn ifjor og føltes tryggere. I tillegg var også de frivillige veldig aktive iår, og bl a på 5 meter-hoppe-i-vann-hinderet var de tydelige på at de som var dårlige til å svømme, eller ikke likte vann, ble oppfordret til å løpe en ekstra runde i skogen i stedet.

Og som de også skriver i reglene sine - det er viktig ved hvert hinder å vurdere din egen styrke og funksjonalitet, og heller velge en ekstra løperunde enn å prøve deg på hinder som du ikke mestrer.

Noe spesielt bra?


Jeg både gruet og gledet meg til de store hindrene til Tougest, ringene, monkeybar, superkombo og platinumriggen. Men da løpsdagen kom, og regnet øste ned, sank det inni meg - ville jeg komme til å klare et eneste hinder??? De fleste hindrene til Toughest er laget av metall og metall blir griseglatt i regn - og så sterk er jeg ikke. Jeg visste at ringene var teipet for godt grep, men monkeybar og alt det andre da...jeg grudde meg! Derfor var gleden helt overveldene da jeg kom til Superkomboen og alle stengene var teipet til godt grep - jeg hadde jo sjans! Bare å ta det pent og rolig - og jeg kom relativt elegant over! Så gøy! Og da jeg kom til monkeybaren, hadde jeg lyst til å ta en liten dans så glad ble jeg, stengene var smale nok til at jentehender også fikk grep, avstanden mellom dem var kort nok til at det var mulig å komme seg over - så med elegant apestil svingte jeg meg med ettarmsgrep først oppover og så nedover - fyttirakkern så stolt jeg var - skulle så ønske at noen filmet akkurat der - det var kanskje det råeste med hele løpet for min del!

Toughest velger å lage en løype som er utfordrene, men samtidig overkommelig - og ønsker du å prestere og bli enda mer utfordret har de laget en fastlane der hindrene er vanskeligere, men klarer du de kommer du deg raskere gjennom løypa, unngår kø og får en bedre plassering. Dette krever selvfølgelig mer av løpsarrangøren, men likevel tror jeg dette tilfredsstiller fler, de som ønsker plassering og å prestere har mulighet for dette, mens de som ønsker å ha det gøy og utfordre seg selv og kjenne på mestring får lov til det. Det har blitt et løp som har noe for alle.

Siden jeg har staret med terningkast for alle disse løpene mine så må jeg vel kaste terningen også her - jeg gir absolutt ikke noe trekk for hindre som ble stengt, dette ser jeg på som en styrke bak arrangøren. Men skal jeg velge å trekke for noe så må det være at jeg personlig liker veldig godt å løpe i skogen, Toughest er et veldig "rent" løp, med mye asfaltløping. Mange liker nok dette, det er lett å holde høyt tempo og få bra tider, det er lettere å løpe på asfalt, men jeg gir litt trekk for akkurat dette - så da tenker jeg vi ender på en 5+ på dette løpet.

Veldig bra gjennomført, god stemning, synlig arrangør, dj som holder humøret og motivasjonen oppe, herlig musikk og rett og slett en brakavslutning på årets løpssesong i Norge - vi gleder oss allerede til sesongen 2016!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-06 11:21 Kommentarer (0)



X-run - nok en fantastisk familiedag!

X-run er pr idag det eneste løpet som har fokus på å arrangere et barneløp i tillegg til løpene til oss voksne. Det gir arrangørene en ekstra stjerne og klapp på skuldere fra meg. Filosofien som ligger bak alle hinderløp er å få folk opp av sofaen, samarbeide, kjenne på gleden ved å bevege seg og komme seg ut i naturen, kjenne på mestringsfølelsen og generelt bli i bedre form på en sunn måte. Og i dagens samfunn er dette viktigere enn noen gang,  og gjelder i høyeste grad den yngre generasjonen - ja og for å ikke snakke om...dette er de fremtidige hinderløperne.

Og når Norge igjen viser seg fra sitt aller beste med sol og deilig varme ligger alt til rette for at vi igjen skal få en reprise fra arrangementet på Eidsvoll som også var helt fantastisk.

X-run arrangerer i året 3 løp, Bergen i mai, Eidsvoll i juni og til sist Oslo i august. Jeg har dessverre ikke fått løpt X-run i Bergen før, men kanskje året 2016 skal bli debuten der borte? Eidsvoll var som dere helt sikkert har fått med dere, et helt vidunderlig sted - skogen var så utrolig deilig å løpe i, vann og en relativt flat løype.

Jeg visste av erfaring at Skullerud ville by på større utfordringer. Ikke minst også fordi vi nå skulle forsvare 1.plassen vår. Det, kombinert med fakta at kroppen var sliten og halvskrall, gjorde at jeg satt med supernerver på morgenen til løpet. Jeg visste at våre "argeste" konkurrenter hadde satt sammen et superteam, og jeg visste også at Oslo hadde satt ny rekord i antall deltagere. Ryktene sa noe om rundt 120 (!) lag! Og vi løper jo lag i X-run. Med flere deltagere blir automatisk nivået på løpet høyere...og jeg var så redd! Redd for å ikke være bra nok, redd for å svikte laget...redd for at vi skulle bli løpt igjen av Team Nutramino etter 3 km...hehe heldigvis gikk det ikke slik...

Litt raskt om fasilitetene på Skullerud...Skullerud ligger jo midt i herlige Østmarka, og kan by på både terreng, bakker, grusveier og ikke minst deilige vann. Perfekt for et hinderløp med andre ord. På Skullerud er det masse grøntarealet og en stor plass som gjør det hele veldig publikumvennlig. Mange av hindrene er lagt til dette grøntarealet, slik at publikum ikke kjeder seg. Løypen går også tidvis rett gjennom publikumsrområdet. I tillegg er jo løypa satt sammen av to runder, så det er hele tiden masse som skjer og masse å følge med på. Du finner Skullerudstua der, med muligheter for å kjøpe brus, kaker og litt enkel mat, det var satt opp griller og ble solgt hamburgere, det er garderober (og dusj) med wc der (luksus) og midt oppi alt dette - selvfølgelig en dj som underholder med god musikk og sekunderer løperne. En flott ramme for løpet!

Så litt om selve løpet:

I likhet med Viking Race har X-run vært ute i skogen og funnet mye natur til oss, mye stier, mye bakker, mye steiner, røtter og naturlige hindre. Det gjør løypa ekstra hard, men også kul. Det er alltid en fordel å være en god løper i disse hinderløpene, men jaggu settes også løperne på prøve i dette terrenget. Løypen var endret litt fra i fjor, noe som var helt ok for oss som har løpt på Skullerud 2 ganger før,  det skal være litt uforutsigbart, og det skal være krevende!

Vi som har vært med på X-run endel ganger før, kjenner mange av hindrene deres...og det er det ikke noe negativt i! Hindrene på X-run ER bra! La meg ramse opp noen av det som nå vel kan kalles signaturhindre:

- Mini-rampa: Dette er en liten råtass av et hinder, og både store og små blir utfordret her. Satt inn i en kombo av purkeheng og bæring av stokker, så får pulsen kjørt seg bra ja.

- Vegger: I likhet med Viking Race har også X-run en del vegger plassert rundt om i løypa - til forskjell har de satt på en X på veggene, slik at det er lettere å komme over, og man må ikke være to for å klare dem. Noen mener dette kanskje ikke er så bra, men jeg synes det nå engang er bra at folk også kan klare hindre alene, det er jo faktisk mange som løper singel også.

- Tau: Er selvfølgelig med! Alle hinderløp med respekt for seg selv har med tau. Og når det i tillegg legges på toppen av en bratt bakke og du treffer tauet med 170 i puls, ja da er det ekstra utfordrene.

- Vannhinder: Kanskje noe av det jeg digger mest med X-run. De har alltid med ett-to vannhinder. I Oslo har de balansering og trekke deg etter line. Her er det mye tid å hanke inn, i tillegg til at man får ned pulsen litt. Balansehinderet er dog krevende da man også her har høy puls når man kommer til hinderet, og det er bevegelig hvis man er flere utpå.

- Superkomboen Monkeybar-balanse-vegg. Et av de virkelig faste til X-run. Dette hinderet har vært med fra begynnelsen, og jeg bare elsker det. For det første holder X-run i motsetning til alle andre, seg til treverk på monkeybaren, det gjør at det faktisk er mulig å få tak her. I tillegg er stengene litt tynnere, slik at også jentefingre klarer å holde seg fast...ja til og med små barnefingre:

- Bære tunge ting: X-run har som regel alltid med en liten luring. Og den lille luringen er forskjellig fra løp til løp. Jeg synes helt ærlig at Eidsvoll var kulest iår, da hele laget måtte bære atlaskule opp en liten bakke i stafett-stil. I Oslo var det kun to runder med bæring, og da favoriserer det jo de som har sterke på laget. Men uansett - syra kom sprutende fra alle kanter da vi måtte løpe ut fra start, rett til farmers walk med to kettlebells a 16 kg, videre ut på en hard sløyfe i skogen, tilbake til publikumsområdet, bære atlassteiner to runder og så videre til purkeheng, rampa, stokkebæring før det bar opp og ut i skogen. Total syrefest!

Her er fineste Mona Strande in action, en av Norges desidert beste løpere!

- Høy balanse - elsket av barna, fryktet av de voksne! Mens ungene løper over dette hinderet som ingenting, ser man voksne løse det på diverse måter - noen balanserer forsiktig over, med eller uten hjelp, noen krabber, noen kryper...ja og blir hinderet vått...ja da vanker det mye strafferunder gitt!

- Småhindre - løypa ellers er jo også krydret opp med diverse småhinder som krabbing, klatring, hopp over stokker, flipping av dekk mm.

Iår viste jo som sagt sommernorge seg fra sin beste side, og alt lå virkelig til rette for en skikkelig fest, det var fler med en noen gang, noen gamle, noen nye, noen mer kjendiser enn andre - og det ble virkelig en fest!

Fineste Camilla aka Treningsfrue hadde også funnet veien hit med sitt lag team Treningsfrue...og jeg tror jaggu ikke det blir siste gang!

Piknikktepper og små grupper av mennesker lå strødd over hele området, og mens vi ventet på at de voksne skulle blli ferdige forberedte barna seg. Ja for når siste lag kom i mål var det nemlig deres tur, og for en løype de fikk - det var bæring av dekk, stokker, høy balanse, vegger, rampe, klatring og krabbing - og jammen vet jeg ikke hvem som koste seg mest av ungene eller denne fyren - Lars Martin - alle ungenes lekekamerat. Han er høyt og lavt og overalt, og ungene virkelig elsket han. Dere skulle sett det synet da han løp gjennom løypa for å demonstrere...med ca 150 unger løpende i en flokk etter han. Virkelig et syn for øyet og akkurat sånn det skal være!

Ungene fikk kjenne på både utfordringer og mestringsfølelsen akkura som vi voksne, og de elsker det - og selvfølgelig står Anita i mål når ungene kommer og deler ut medaljer...ja for medaljer er viktig!

Det er ingen tvil om at dagen ble mer enn vellykket...et skår i gleden for team Viking Race var at vi ikke klarte å holde øya oppe og løp feil et sted tidlig i løpet - det kostet oss 2.plassen ihvertfall...men det er en del av gamet - det går fort, man kan ikke lage motorvei i skogen, så det gjelder å følge med...ikke bare stole på de som løper foran deg (jeg vet ikke hvor mange ganger Eirik har terpet på nettopp dette...). Men da har man kanskje lært da ;)

Uansett - tusen takk til X-run for nok et meget meget solid og bra gjennomført arrangement!

Terningskast her...(dårlig på å være objektiv her og gitt) - må bli en 6'er!

KlemMari

Team Viking Race med en bunnsolid 3.plass i X-run sin Oslo-versjon!

PS - vil du forresten se første runde av løpet filmet i GO'pro kan du klikke HER og kose deg!

Publicerat: 2015-09-04 13:40 Kommentarer (0)



Viking Race - en episk helg

Det beste med å skrive blogg, er faktisk det å få lov å mimre tilbake til ting man har opplevd. Og denne helgen har vært intet mindre enn episk!

For 3.året på rad har Viking Race arrangert hinderløp, og for 2.året på rad har de fyllt en helg med både 5 og 10 km løp. Filosofien til Viking Race er å få folket opp av sofaen og være et løp alle kan mestre og fullføre. Og de ønsker at folk skal fullføre med godfølelse, slik at de kan være med å gjøre en forskjell i folks liv. Kanskje blir hinderløp det som skal til for å få de til å starte et nytt liv med mer lek, bevegelse og sunn aktivitet.

Men de må også utfordre litt, det er alltid folk der ute som liker å bli pushet litt ekstra, og det er da jeg vet løpsgeneral Andreas sitter og gnir seg i hendene, mens de små grå klekker ut spenstige ideer. Ifjor var det Wyller ned og opp, med istank i fjor og noen heftige hindre der som utgjorde den store forskjellen.

Takket være en liten tå innad i Viking Race familien, så har jeg litt inside info om årets store diskusjon...nemlig hvor årets løp skulle arrangeres. Det har jo vært Tryvann som har vært det store stedet...men iår var også Grefsenkollen et alternativ...men kunne det bli bra der? Fant folk frem? Var det bakker der? Kunne det bli et Viking Race der?

Her er Lene Mari, Helene og meg foran startområdet...som dere ser er det forsåvidt nok bakker her...og idyllen var til å ta og føle på.

La oss snakke litt fasiliteter først...på Tryvann satt vi på en stor asfaltplass..og det var kult nok det altså...men iår satt vi samlet på gressbakken med utsikt over startvenuen, vi hadde en stor parkeringsplass, det var kort gange fra bussen, vi hadde vannklosetter (!) - bare det er ganske luksus! - vi hadde Grefsenkollstua som serverte oss gourmetpølser og hjemmelagde kanelsnurrer - og iskald cola!!! Og sist men ikke minst...vi hadde Trollvann...et lite idyllisk vann som både var del av løypa og et sted vi kunne samles ved etter løpet - underveis i løpene både lørdag og søndag var det mange som gledet seg til å kunne hive seg uti det deilige vannet. Og som ekte vikinger var dette en god mulighet for å vaske (skylle av) sko og tøy etter løpet. Med andre ord - det var fantastisk på Grefsenkollen...jeg savnet ikke Tryvann!

Når man står sammen med selveste Race-direktøren og alle står i shades...ja da vet du det er en god dag!

Supermannen min, årets doble vinner Trond Vognild...og herlige Tore ;)

Men la oss gå over til det vi alle venter på - Hindrene! Alle hinderløp med respekt for seg selv har et signaturhinder...og Viking Race er intet unntak...ja de har vel strengt tatt to.Et hinder vi alltid vil møte på Viking Race er veggen! Den berømte veggen som vi alle frykter litt, og som for oss litt mindre spretne folka krever en god bit av samarbeid. Og det er dette Viking Race vil ha frem - teambuilding og samarbeid.

Det kommer anbefaling fra arrangørene om å søke om tillatelse før man "grabber" rumpa til noen på hindre...men løper man sammen kjentfolk går det som regel greit...her kan man ikke være sart på slike ting ;)

Alltid like glad når man kommer over!    

Vegger kan brukes til så mangt...noen skal man over, noen er høye, noen er lavere og noen kan man rett og slett krabbe under...

Antagelig den sprekeste av Viking Race gjengen, og mannen som har løpt løypa flere ganger enn noen andre - Isak - kan også kunsten med å gå lavt!

Men et av Viking Race sine virkelig signaturhindre er rett og slett naturen! Kjennetegnet er å legge løypa ut i skogen, bakker, kvister, steiner, røtter og greiner - noen ganger på sti, noen ganger utenfor stien. Som de informerte om før årets start - iår er løypa ekstremt krevende og vanskelig, den er farlig med bratte skrenter og muligheter for å skade seg - ta vare på hverandre ute i løypa! Og de sa det helt alvorlig...så vi skjønte vi skulle gjennom noe skikkelig heftig greier - og det skulle vi! Fyttigrisen...hadde jeg ikke hatt Supermann foran meg som peste meg inn til en pallplassering...så hadde jeg muligens tatt meg en liten pust i bakken - flere steder tenkte jeg at dette er ikke mulig - nå klarer jeg ikke mer...men det er utrolig hva man kan presse kroppen til! Og som Supermann sier - for å komme på pallen må du i kjelleren!

Når de i tillegg velger å avslutte hele herligheten med å bære vedkubber opp slalåmbakken...ja da vet du det skal gjøre vondt!

Men foruten bakker, naturlige hindre i naturen, vegger og kubbebæring - hva mer møtte vi underveis:

- klassikeren monkeybar

- trekantnettet

- istanken

- diverse krabbehinder

- balansehinder

- tauet

(bilde lånt fra Lenemariblogg )

- gjørmegraver

Denne karen her - Kenneth - er løype"maskinen" til Viking Race - mannen vi kan takke for kilometerne vi slet oss gjennom!

- ildhinder

Ildhinderet er legendarisk - det brukes i mange løp - vi snakker Spartan Race, Tough Guy, Tough Viking og ikke minst er vi så fornøyde med at dette nå ser ut til å ha blitt et av signaturhindrene også til Viking Race!

Og med denne karen her bak linsen foran bålet er vi også sikret oss legendariske bilder:

Richard - I have told you before what an awesome photagrafer you and your team are! So thank you again. Og takk til Viking Race som tar kostnaden med å leie inn fantastiske fotografer. VI DIGGER BILDENE VI FÅR!!!! Epic Action Imagery you rock!

Mens vi snakker bilder - vil jeg samtidig få takke Magnus Ødegård for flotte bilder, du er helt rå! Og Magnus og Kjell Arne - dere er jaggu ikke så verst dere heller - uten hobbyfotografer som dere så hadde minnene blitt svakere!

Så hvilket terningskast gir vi denne dagen da (har vi begynt med terningskast nå???)

- flotte folk

- en sykt kul og utfordrene løype

- bra hinder

- is i istanken tross 24 varmegrader!

- bra vær

- god stemning

- bål med flammer

- feite medaljer

- gratis (tekniske) t-shirts

- gratis bilder (!)

- episke minner

- badevann

Helt objektivt (or not) må jo dette bli en 6'er.  Men seriøst - jeg VET en liten brøkdel av hvor mye disse 4 folka her har jobbet for å få dette til for oss - og Andreas, Ena, Isak og Kenneth - ord kan ikke beskrive nok hvor utrolig bra folk dere er - tusen tusen takk for en helt uforglemmelig helg - jeg håper DERE og koste dere og at innsatsen deres er verdt resultatet. Vi er happy happy ihvertfall!

KlemMari

Ps...ja og for dere som har sagt "stakkars barn" inne i dere når dere hører at jentene mine "måtte" være med begge dagene...vel bonuspoeng til Viking Race - jeg tror ikke de kjedet seg mye:

Mer bildedryss finner dere på BLOGGEN og instagramkontoen min OCR_QUEEN

Aight - et til da - og samtidig en takk til 2XU for fantastisk raceantrekk ;)

Publicerat: 2015-08-24 22:06 Kommentarer (0)



Det er store sjanser for at jeg kommer til å dø til helgen...

...og om det skjer - så vil jeg bare si at det har vært en ære å skrive her og i Runners World generelt!

...mohahahaha...neida - jeg har ingen planer om å dø...men alt innen gråting, spying og kollapse over mållinjen må være tillatt! Mulig vi snakker gledestårer over å ha overlevd...tårer over de flotte folka jeg kommer til å løpe med, tårer pga egen prestasjon (på godt eller vondt!)...men jeg tror vi kan sette tårer som høyt oppe på skjema over ting som kommer til å skje.

Etter tårer, kommer glede! Glede, mestring og latter. Det kommer til å bli mye latter - og enda mer glede! For jeg gleder meg jo som en unge! Herregud - det er jo Viking Race denne helgen og X-run neste helg. Men jeg vet ikke helt hva jeg har begitt meg ut på - på X-run har vi jo en førsteplass å forsvare - og dermed har vi sikret oss en maskin av ei dame, sterk som fy og O2-snapper fra hun klarte å gå - og med samme (om ikke verre) konkurranseinstinkt som Supermann. Vi skal ut på den store ildprøven imorgen og det blir spennende å se hvordan vi matcher hverandre formmessig...enten blir det knallbra og et råsterkt team - men i verste fall kommer jeg til å tygge jord og støv mens jeg hører ekkoet igjen og igjen "Mari...Mari...henger du med???" Jeg frykter...men igjen - det er jo X-run - min store Hat/elsk konkurranse - blir jo knall uansett!

Men først er det Viking Race - 5 km med team Weider på lørdag, og 10 km med team Awesome på søndag! Så i enkle linjer - lørdag blir smerte og søndag blir helt sykt kult! Team Awesome rocka Viking Race ifjor med både bra plasseringer og mye liv og røre! Iår har vi med oss noen nye rå damer - Maskin 1 - Marianne Aas Krog som da sammen med Supermann skal løpe med meg på X-run, og maskin 2 - Lillian Dramsdahl - dama jeg løp mot på X-run Eidsvoll...men smart som jeg er, istedet for å konkurrere mot denne dama, så løper vi på lag! Og til sist - knoll og tott! Hehe Helene og meg fra ifjor! Vi danner uansett en elegant baktropp - og går for å i det minste gruse noen gutter på veien mot mål! Nei folkens, dette kommer til å bli så gøy - de neste helgene kommer til å inneholde absolutt alt - konkurranser, moro og vennskap! Det er kanskje noe av det herligste med denne idretten, nye vennskap knyttes, både på kryss av landegrenser og med folk man nesten er naboer med. Gutter, jenter, damer, menn, unge, gamle, tykke, tynne - her er det plass til alle - og det er bare herlig!

Gleder meg så fært til å oppdatere dere etterhvert som løpene unnagjøres - er dere ekstra nysgjerrige kommer jeg nok til å spamme både BLOGGEN og instagram (OCR_QUEEN) på grensen til det patetiske! Følg med da vel - eller enda bedre - BLI MED!

KlemMari



Publicerat: 2015-08-18 22:37 Kommentarer (0)



Mudnificent 7 - "it's not a race it's a festival!"

Jeg bare likte den frasen så utrolig godt - i helgen gikk altså det aller første Mudnificent 7 av stabelen i England - nærmere bestemt i Heart Park, rett ved siden av Heart of England Conference center. Og hvor bra passer ikke det, når en taxisjåfør bekreftet, at jo det ligger faktisk i hjertet av England, nøyaktig midt i England - når dette løpet blir arrangert av 7 av de største hinderløpsarrangørene i England. Jeg har skrevet nærmere om disse 7 arrangørene HER.

Men tilbake til frasen - "It's not a race, it's a festival!" Det var en deltaker som hadde sagt det til Supermann underveis i en av køene...For hvis vi skal starte med det negative først (alltids greit å bli ferdig med det først...) så var nok det aller første Mudnificent 7 preget av myyyyye kø. Litt i meste laget for min del...allerede i eliteheatet begynte køene, og da kan man bare forestille seg hvordan det ble utover i løpet. Og dette er vel også det arrangørene har fått mest kritikk for, flaskehalser som skapte lange ventetider - jeg skjønte fort at tiden og plassering har absolutt ingenting å si i dette løpet, hvis man ikke løp ut som de 50 første hadde man ikke sjans på noen plassering. Men heldigvis, som alltid, i engelske hinderløp, er stemningen god. Så da gikk vi heller for festivalstemningen, enn konkurranseånden.

Dette var det som møtte oss da vi kom til Heart Park. En stor deilig innsjø med start og mål på hver sin side av sjøen, en pitstop på en liten øy midt ute i vannet så vi, og på motsatt side av vannet, expo-området med himmelriket for oss hinderløpere. Her sto alle utstillere man bare kan drømme om, og pengene kunne lett fått bein å gå på om man hadde vært løssluppen. Her var Dry-rob med hinderløpkåpene sine, her var alle de store hinderløpene, her var x antall ulike næringsdrikker, treningsmat, her var løpstøy i alle varianter, varmetøfler, kroppsengangsvask mm. Kunne gått berserk, og hadde nok gjort det hadde jeg ikke hatt med jentene. Foreløpig synes de det er kjedelig å titte på slikt, og satt heller kursen mot trampolina, gladiatorborgen, eller klatretårnet - ja for det manglet ikke på ting å gjøre for barna her heller.

Det herlige med barn er at språk er ikke så nøye, så de fulgte nøye med da klatremennene forklarte på herlig engelsk hva de skulle gjøre, og klatret avgårde ;)

For første gang i vår engelske hinderløpshistorie, hadde vi altså jentene med oss, og tidvis var det nok en utfordring. Et øyeblikk var ting gøy, og et annet var det litt mer kjedelig. Og det faktum at Supermann var ute i 1 time og 30 minutter før jeg da fikk spurtet ut i påfølgende heat, og enda verre faktum - at jeg brukte nesten 3 timer på min runde i løypa - gjorde at dagen ble lang for jentene. Men heldig for meg, fulgte de meg litt rundt i løypa, og det er jo alltid gøy når man ser kjentfolk i løypa og får litt ekstra push på seg. Men jeg vet også at de synes det er gøy å se på, og det verste er vel nesten at de også vil prøve hindrene istedet å se på vi voksne gjøre alt gøy - resultat - begge jentene hadde gjørmete sko og sokker...som lille Nora sa "Jeg måtte jo også få gjørmete sko!" Hehe...javist måtte hun.

Vel...nå merker jeg at dette sporer helt av her - jeg spurte akkurat Supermann - "hvordan skal jeg klare å holde dette kort??" Det er jo så mye jeg vil dele med dere, jeg vil så gjerne få dere til å kjenne på bare en liten bit av den følelsen det er å løpe hinderløp i England! Eller gjørmeløp som de ofte kalles her borte. Obstacle Course Magazine, som forøvrig er ansvarlig for dette løpet, har alltid en gjørmeskala de måler de ulike løpene i. Jeg trodde Tough Guy var et ganske heftig gjørmeløp, og skrøyt på meg at Barskingen var Norges første gjørmeløp - men jeg skjønner nå at Mudnificent 7 var mitt aller første gjørmeløp. Jeg har alltid vært fascinert at alle disse gjørmebildene som florerer på nett, men alltid trodd at disse menneskene har gjort seg til på et vis, badet litt ekstra i gjørmen for fotografene...meeeen...nei - de har altså ikke det ;)

Da Supermann kom i mål, syntes jeg at han var ganske så gjørmete, og som han sa - "Det er ille, virkelig ille, du slipper ikke unna - og det er mange steder. Du må bare blunke unna gjørma, og krysse fingrene for at vi ikke blir syke imorgen!" (vi ble altså ikke syke...bare for å ha sagt det!) Og jeg så jo dette altså...alle som løp rundt i løypa så jo ikke ut...hvordan hadde de klarte det?

Vel la oss si det på denne måten:

Store hindre med the point of no return...

...og med kun en utvei! Gjørme!

Ikke mindre enn to sklier måtte vi gjennom som endte i et gjørmebad. 2 eller 3 steder der du måtte under med hele kroppen, inkludert hodet for å gjennomføre hinderet - med resultatet dere ser over! Og jeg lover dere, å løpe videre med gjørme i øynene, nesa, munnen og ørene var en opplevelse i seg selv. Det morsomme er jo at alle ser like ut, og jeg kan bekrefte at gjørme er avslørende...vi så nok adskillig mer av hverandre enn vi hadde tenkt i utgangspunktet ;) Men desto bedre stemning i løypa og i køene.

Så hvordan var egentlig hindrene på Mudnificent 7? Jeg var jo veldig spent da vi kom til løpsvenuen. Jeg forventet meg mange hindre, og ble ikke skuffet. Det var mange hindre! Jeg vet ikke hvor mange nøyaktig, og selvfølgelig var det ulik kvalitet over hindrene - noen var rå og vel gjennomførte, bl a som disse to skliene vi var gjennom var, det var to monkeybarer - en "simpel" variant med stige oppe i trærne som skapte både kø og tildels endel stygge fall, men også en "standard" monkeybar av stillaser som sto godt planetet på bakken. Det var en god del tauhindre noen kule og bra som det der tauene var spent mellom trærne og man kunne gå opp til flere på hvert tau, men også de der du skulle ligge på de, men der de var så slappe at man slepte bakken. Det var vegger i lassevis, og all gjørmen skapte en vanskelighetsgrad som gjorde at jeg i hvertfall ikke savnet den standard høyden vi bl a finner på Spartan og Viking Race. Vi måtte over skråtak med tau, også superglatte av gjørme og selv de sterkeste guttene skle i bakken. Det var morsomme balansehinder av planker spent fast på strikker, det var klatrevegghus som utfordret litt, det var en relativt enkel traversewall og det var endel klatrenett av ymse kvalitet.

Men et av de kuleste jeg husker akkurat nå, var et nett der vi skulle hoppe ca 1,5 meter og lande i nettet, måtte trekke pusten et øyeblikk - og den følelsen man fikk da man landet i nettet og klamret seg fast som Spiderman - hehe akkurat den følelsen man skal få på hinderløp - og akkurat den følelsen som gjør at man vil gjøre det en gang til, og en gang til, og en gang til!

I tillegg må det jo nevnes diverste krabbevarianter under kargonett, gjennom ymse tuneller, mørke, med røyk, med gjørme og med råttent kjøtt/poteter (her vanket det også litt kritikk...kanskje litt drøyt hinder...). Men hvilket hinderløp har ikke krabbehinder i metervis, du har jo ikke vært gjennom et hinderløp uten blåmerker på knær og legger!

Så hvordan var selve løpsprofilen til løpet? Mellom køene på hindrene var det herlige transportetapper i engelsk skog, ca 90 % av løypa gikk i skogen, på en blanding av myk skogsbunn, på røtter og over kvister og greiner, i gjørme og kun med noen små deilige hellinger her og der. Perfekte løpeforhold å hente seg inn på mellom hindrene. Akkurat passe avstander. Og lengden...vi var fortalt 7 km...men det viste seg at totalen kom på rett over 9 km... Om dette var en glipp fra arrangørene eller rett og slett en hendig liten vri på løpet vet jeg ikke, men jeg har lært meg at hinderløp i England følger sjelden og aldri spillereglene for nøyaktige kilometeroppgivelse. Som regel er kilometerantallet regnet som et av "hindrene", og for å være helt ærlig, jeg bryr meg ikke - jeg nyter løpet, hindrene og skulle vel egentlig ønske at det aldri tar slutt...

Så hvilken karakter gir jeg Mud7? Endel trekk for kø og venting, noe som et stykke ute i løpet, førte til at jeg frøys mer enn hva gøy var...så vil jeg likevel gi det en god velfortjent tommel opp. Jeg hadde det gøy, ble utfordret på mye nye ting, fikk testet nye hindre, fikk badet i gjørme og møtt mange fine mennesker - og alt rundt hele arrangementet fløyt helt knirkfritt! Well done Carl og Kevin - håper vi sees igjen neste år!

KlemMari

//takk til ByMoxy for at dere vil ha meg som deres OCR-atlet, og takk til 2XU for fantastisk treningstøy og herlig racetopp//

Publicerat: 2015-08-03 22:45 Kommentarer (0)



Mine hinderløphemmeligheter!

Heisann gjengen! En liten stund siden sist, men dere som følger meg på bloggen min vet at jeg trener jevnt og trutt. Det blir ikke helt samme treningen som når jentene går på skolen, men jeg får trent og det er jeg fornøyd med!

Jeg får av og til spørsmål om hvordan jeg trener til hinderløp, og jeg har ikke akkurat hatt så enormt gode svar...annet enn at jeg legger ned en god liten innsats i løpetrening, og at jeg trener styrke så ofte jeg kan på sats (det blir alt mellom 2-4 dager i uken alt etter hva som passer med turnus og jentene). Når jeg legger disse to treningsformene sammen, så ender jeg opp med helt ok resultater og da er jeg fornøyd. Så lenge jeg lever livet mitt på den måten jeg velger, med høyt tempo og lite søvn, er det begrenset hva jeg kan forvente av meg selv - men desto mer stolt er jeg av det jeg klarer å oppnå.

Men nå i våres og sommer har det skjedd store ting på hinderløpsfronten - hinderløp begynner nemlig å bli ganske så popluært - og bl a på facebook har vi en gruppe som heter Norske hinderløpere (her er det bare å spørre om å få være medlem!). Så langt er det en god tone innen gruppen, det kommer tips om løp både i Norge og i utlandet, turer planlegges, treningspartnere kan finnes - og ikke minst, tips til konkret trening både gis og tas imot med takk. Ifjor hadde vi i løpet av sommeren 2 bootcamps før Viking Race, iår har vi hatt 2 sålangt...og jeg krysser fingrene for en tredje! I tillegg har ildsjelen Super-Pablo (ja vi har litt sånne herlige harry navn innen hinderløpenes verden!) dratt igang med ulik hinderløpstrening ca hver 14.dag. Så langt har han dratt igang en ring/monkeybartrening, en trening på vegger, en motbakketrening - og neste er nå på tirsdag 4.august - og da i Kollen med trappetrening! Her er det bare å følge med på facebook, og møte opp. Alt er gratis, eneste som kreves tilbake er godt humør og en high five eller 3;) Så for de som lurer på hva som venter en på hinderløp, er dette en genial måte å bli kjent med miljøet og treningen på!

Ellers oppdaget jeg også for et par dager siden himmelrike på jord for oss hinderløpere...eller rettere sagt det var på Ammerud. Antagelig kommer dette til å bli det nye it-stedet for små og store apekatter...her finner du nemlig Nordens (?) lengste monkeybar på 30 meter!!! Den er bare rett og slett helt vakker! Den svinger seg som en slange innover i tunnellen, oppover, nedover og oppover igjen. Det tok litt tid før vi ble bestevenner, men etter et par forsøk kunne jeg etterhvert klappe meg selv på nakken da jeg fullførte hele ganske så elegant. Det går også rykter om at et utegym skal bygges på her, så dette kan bli et kult sted å vanke. Jeg elsker utegym! I tillegg er det også en like lang klatrevegg som imponerte minst like mye - så er det en ting du bør gjøre i sommer så er det å stikke hit.

I tillegg er jo også Tufteparken på St.hans haugen et yndet sted for hinderløpere - her finner du både bakke til å løpe motbakker i, du finner trapper på toppen av st.hans haugen og ikke minst du finner et herlig lite Tufte-gym der du kan øve på diverse skills...jeg må innrømme jeg har litt sperre for å dra dit siden jeg føler meg som alt annet enn en grasiøs liten ape da jeg er der...men her også inviterer stadig team Physixs til gratis trening - og den gjengen er helt fantastisk!

...ja og hvis alt annet failer...hvorfor ikke ta en kjapp og enkel tabataøkt på verandaen eller gressplenen hjemme...du må nemlig venne deg til å jobbe tungt med høy puls på disse løpene;)

Og med det ønsker jeg deg lykke til - håper vi sees enten i Grefsenkollen (Viking Race), på Skullerud (X-run) eller i Kollen (Toughest) - men først stikker vi en tur til England - Mudnificen 7 går av stabelen om kun 3 dager - og vi gleder oss sykt mye!

KlemMari

 

Publicerat: 2015-07-29 08:11 Kommentarer (0)



Vinn billetter til Viking Race!

Det har antagelig ikke gått folk hus forbi at Viking Race er et av mine ynglingsrace! Sammen med X-run, er Viking Race mine topp 2 ynglingsrace. Jeg er stolt av å være ambassadør for Viking Race og bærer min tatovering med stolthet!

Jeg er selvfølgelig allerede meldt på alle 3 (!) racene som går i Norge i år - 5 + 10 km i Grefsenkollen i Oslo 22 + 23.august, og 5 km i Fredrikstad 7.november! Jeg tror det blir råere i år enn noen gang, da jeg har en god magefølelse på at Andreas og co kommer til å utnytte bakkene i Grefsenkollen til det ytterste! Ihvertfall vi som skal løpe 10 km bør konsentrere oss om å legge inn noen bakkeintervaller frem mot løpet i august!

Har du ikke meldt deg på enda?? Men har lyst til å vinne billetter - vel Yt er en av samarbeidspartnerne til Viking Race i år, og nå har du mulighet til å vinne billetter ved å delta HER!

Og ja...det må være en underdrivelse å si at jeg er en smule stolt av bilde de har valgt til å promotere konkurransen...meeeeen jeg tror jeg kan si for både Helene og meg at den 10 km vi fullfører her da bildet blir tatt er episk! Det å løpe et løp sammen 100% som Helene og jeg gjorde ifjor - det er noe av det råeste jeg har gjort. Vi løp side om side, foran og bak hverandre hele tiden, pushet og oppmuntret hverandre - og hoppet over bålet hånd i hånd og passerte målstreken med kun noen tusendeler som skilte oss. Jeg gleder meg så fært til å gjenoppleve denne 10 kilometeren iår igjen snuppa!

Er DU KLAR FOR Å BLI GIRA! Vel jeg garanterer deg at du ikke kommer til å angre!

KlemMari

Publicerat: 2015-07-14 23:12 Kommentarer (0)



Neste på programmet - Mudnificent 7!

OMG - drømmen ble plutselig til virkelighet! Da jeg første gang hørte om løpet ifjor klikket jeg umiddelbart på Deltar. Men det er klart - å reise så mye som vi gjør nå koster forferdelig mye penger. Vi hadde håpet å få litt støtte på veien, men planene gikk ikke helt vår vei... Men jeg vet at Supermann hadde like stor lyst som meg på dette løpet, og helt spontant bestilte vi tur og meldte oss på dette unike løpet som avholdes 1.august rett utenfor Birmingham.

Så...hva er Mudnificent 7? Det er det aller første, og helt unikt løp arrangert i England av 7 forskjellige kjente gjørmeløp i England. De samarbeider og designer hver sin kilometer med sine signaturhindre. Tilsammen blir det 7 kilometer fullspekket med hinder og action. Jeg har tatt en kjapp Googlerunde bare for å se hva vi faktisk skal være med på:

Hele ballet åpnes av denne fyren:

Selveste Mr Mouse kommer og åpner løpet for oss, og jeg kan jo ikke annet enn å si at jeg håper virkelig jeg får tatt en selfie med dette ikonet igjen. Alle hinderløp sin bestefar - the Provider of fear - og jeg gleder meg til løpe en kilometer med hinder fra Tough Guy!

Tough Guy - kjent for spektakulære hindre og psykiske tester!

Airfield anarchy - ingen av de neste løpene har jeg deltatt i - så det blir utrolig spennende. Men Airfield anarchy blir som Tough guy arrangert på det samme stedet hvert år, og har faststående hindre. Det vil si at de kan bygges på litt hvert år. I tillegg til 3 ulike distanser, opptil 40 hindre pr 5 km, så er dette også en musikkfestival. Og som sa mange andre hinderløp, kan man iløpet av en helg gjøre helgen episk og ta alle 3 distansene!

Bigfoot challenge - arrangeres i Pippingford syd for London. Jeg elsker det stedet, og burde løpe dette løpet bare for å få løpt her igjen! BigFoot Challenge er verdens første hinderløp som baserer seg på bruk av naturen og naturlige hindre. Dette er ikke den klassiske "militære" hinderløypen med vegger ol som skal krysses, men et løp med hindre designet til å passe inn i naturen. Spennende! Også her selvfølgelig flere distanser.

The Ram Run -  Kåret til å ha et av de hardeste hindrene i England. Ufattelig for meg, men de slår faktisk Tough guy sitt Vanntunnelhinder!! Den berømte Ram Run Bridge of despair er ikke faktisk et av hindrene som er laget, men et som bare "tilfeldigvis" må forseres på veien i løypa. Også her er løp baser på naturen, flere distanser og også her fokus på ulike vanskelighetsgrader og med barne og ungdomsutfordringer.

Aztec Warrior - Dette sier de selv: "Aztec Warrior will be breaking all the rules you have seen in OCR. Expect the unexpected!"  Ok - bring it! Vi er klare!!!

The Reaper Events - Dette er et løp som kan løpes både dag og natt, det arrangeres en gang på sommeren og en gang på høsten. Løypen er aldri den samme, og her utfordres både erfarne og ferske hinderløpere.

Bear Grylls Survivour race - Filosofien bak dette løpet er vel egentlig det alle hinderløp bygger på. Det handler om å overvinne de ulike utfordringene naturen byr på. Bare her kan du utfordre din fysiske og mentale styrke på en helt unik måte:

 "So many people seek adventure and challenge through computer games, when in truth we can all develop our own wilderness warrior spirit and physicality, for real."

I Bear Grylls Survivour race finner man det ultimate overlevelsesløpet, du må fullføre 3 runder a 10 km - og løpet blir med det et av de hardeste løpene vi finner. Utfordringen i 2016 kanskje???

Filosofien her også. "When you help others, you help yourself!" Og strengt tatt det alle hinderløp bygger på!

Med Supermann på nye eventyr - denne gangen løper vi hver for oss - Supermann starter i eliten og jeg begynner når han kommer imål! Nok en opplevelse for livet - som de sier i Bear Grylls:

  • The best things in life aren't things

Utover selve løpet i seg selv, er det også arrangementer for barna der (flaks at jentene skal være med!), og det blir en kjempestor Expo der alle de kjente racene og andre utstillere innen hinderløpsbransjen vil være. Jeg hadde håpet dette ikke skulle koste for mye, men faren er vel stor for at shoppingfristelsene kan bli store her....
KlemMari

Publicerat: 2015-07-12 10:42 Kommentarer (0)



Gjørmefaktor 15!

I det annerkjente hinderløpmagasinet Obstacle Race Magazine - ORM -  i England graderer man alltid hinderløpene med gjørmefaktor fra 1-10 - og igår vil jeg gi en gjørmefaktor på 15! Barskingen i Rakkestad var et løp jeg virkelig gledet meg til. Jeg hørte dessverre om de litt sent iår - skulle virkelig ha sett at flere hadde fått kjennskap til dette løpet. På løpsdagen var vi 135 påmeldte - og jeg tror samtlige sitter igjen med en enorm lykke og mestringsfølelse. Vi har fått en god del teasere på hinderløphjemmesiden vår - de har blitt fremstilt på en humoristisk måte, men de har tirret hinderløpantennene mine og virkelig gjort at jeg så frem til dagen!

Vi fikk en litt kronglete start da GPS'en vår sendte oss langt inn i dypeste Østfold, men takket være fantastiske lagmedlemmer og fine arrangører fikk vi lov å starte litt senere - så nøyaktig kl 1118 startet team Viking Race - litt laber oppvarming hadde vi fått, men pulsen var ihvertfall høy nok - og stemningen i laget helt upåklagelig!

Det fantastiske team Viking Race med undertegnede (fra ve), Martin Weider, Jørgen Aastorp Andersen, Marie Kloster og Ruben Sørnes!

Alle hinderløp har forskjellige regler og det er egentlig ganske morsomt - da kan man velge og vrake litt etter hva man vil, eller rett og slett bare nyte at alle løp er litt forskjellige. På Barskingen fikk alle på laget individuell tid - mens gjeldene lagtid var når sistemann kommer imål. For meg oppmuntrer dette til god lagånd - når svakeste leddet blir sterkeste, og samarbeid og motivasjon lønner seg for å få laget raskest og best mulig gjennom løypa. Supermann løp for oss jentene denne gangen, og fungerte som en motivator og pushet oss rundt de 5 blodharde gjørmete kilometerne - jeg vil gå så langt som til å si at 4,5 km av løypa gikk i alt fra ankel til knehøy gjørme, myr eller sumpterreng. Resultatet ble en finfin 3.plass - hadde vi pushet oss enda litt til, var det kun 2 usle minutter ned til 1.plassen, så klart at man kjente litt på det. Men alle i teamet gjorde sitt aller beste, og da er 3.plass en meget god plassering. I tillegg fikk vi 2. og 3. beste jentetid - kun 30 sek ned til vinneren der og - så tar med det på merittlisten.

Men nok skryt til laget - over til arrangørskryt! Barskingen ble arrangert på Åstorp gård i Rakkestad. Ingen av arrangørene hadde noe hinderløpserfaring fra før - men likevel ble arrangementet en stor suksess! Både Supermann og jeg har jo løpt endel løp nå, både i Norge og i utlandet, og dette hadde internasjonal standar over seg. De føyer seg nok kanskje mer inn i rekken over gjørmeløp - men så utrolig kult - i Norge har vi så langt ikke hatt et ekte gjørmeløp, men jaggu har vi fått det nå. Og som Andreas Dietzel sier (også med bred erfaring fra løp i utlandet) - Barskingen har potensiale til å bli Norges svar på Tough Guy! Som noen kanskje husker blir Tough Guy arrangert på en privat gård, der hindrene står året rundt. Barskingen har noe av det samme på gang - de kommer til å la endel hinder stå og skal bruke området til eventer og teambuilding. Kan isåfall absolutt anbefales. Og som jeg sa til dem - neste år forventes det en 5 km's løype og en 10 km's løype!

La oss snakke gjørme... Enhver hinderløper med respekt for seg selv digger gjørme! Og igår fikk jeg nok gjørme for en liten stund. Som sagt tipper jeg at kanskje 4,5 km av løypa gikk i gjørme, myr og sump - for ikke å snakke om bekk. I likhet med Tough guy har de fokusert på mange av de samme hindrene - naturlige hindre i ulendt terreng, løping i kronglete myrer og sump som gjør at løping nesten er tilnærmet umulig på enkelte steder! Kudos til vinneren som hadde en tid på 34.45!!! Ikke skjønner jeg helt hvordan det er mulig - men bøyer meg i gjørma! I tillegg til de naturlige hindrene, hadde Barskingen gravd diverste gjørmegrøfter (også en fordel man har når man arrangerer på privat eiendom) - og de hadde til og med laget en egen gjørmetunell!!! Vill jubling på team Viking Race da vi så dette! Helt fantastisk!!! Gøy, gøy, gøy!!!

Så over til kanskje det viktigste - Hindrene! Det er alltid like spennende å se hva slags hindre som kommer, hvordan de er laget, regler, hindervakter osv. Her vil jeg ikke kunne klare å gi noe kritikk for noe! Barskingen hadde valgt å gi oss endel teasere, så noen hindre hadde vi kanskje gjettet oss til, vi fikk lov til å stemme over et par hindre - så her også hadde vi noe å glede oss til, men mye var hemmelig. Til sammen lovte de oss 40 hindre - både naturlige og lagde - det er ca 125 meter det mellom hvert hinder! Det er endel hindre som ansees som obligatoriske:

- Veggen: Den kom på slutten, som også de kuleste løpene har, når du er som mest sliten kommer den høyeste veggen og suger krefter ut av deg

- Over/under: Også et kjent og kjært hinder - du skal enten ta deg over hinder eller krabbe under, eller begge deler på en gang - her hadde de litt av hvert og opp til flere ganger

- Skråvegg eller rampe: Her var det en skråvegg (meget glatt sådann etter alt regnet) med tau på, som man skulle løpe opp og dra seg opp resten. Og som alle hindervaktene sa - samarbeid lønner seg!!

- Monkeybar - Jepp den var med, relativt lang, laget av stillaser (muligens eneste som kan gi bittelitt trekk - er kulere med tre synes jeg personlig), sykt glatt pga regn og gjørme - failrate på 70 % ca og kun 2 (!) jenter som klarte (undertegnede var IKKE en av de råtassene)

- Bæring: Oh yess!! Her er det full pott fra min side. Det ligger en haug med trestokker der - ALLE var kontrollveid og veide 10 kg - og ALLE måtte bære sin egen stokk. Det ryktes at ikke alle lagene gjorde dette, men da vi spurte om en kunne bære to, fikk vi tydelig beskjed fra hindervaktene at nei - alle måtte bære sin egen. Det var et godt stykke å bære, en 100 meter kanskje, så la man den fra seg, løp en god sløyfe videre, før man etterhvert kom tilbake og måtte bære den gjennom hindre videre tilbake! Digga!!!! Såpass tung at man får syre, men samtidig så lett at man kan løpe hvis man orker det, og så lett at alle skulle kunne klare dette!

- Krabbing: Dette fikk vi til gangs gjort, det var to x nett vi måtte krabbe under, det siste av en anstendig lengde også, i tillegg til en gjørmetunell, et par lave trange ganger og et rør i elva! Skrubbsår på knærne og hull i tightsen kan kryssses av på to-do-listen!

- Klatring: : Også en klassiker - og godkjent i et eget hjemmelaget nett!

Morsomme originale hindre:

- Zipline: Herregud så kult. De hadde laget 3 zipline-linjer over et lite vann. Gode håndtak å holde i, pen fart over vannet og lett å komme helt over. En utrolig kul opptur midt i løpet! Jeg bare elsket det!

Balansevippehinder: Dette var en tricky en - her skulle du balansere opp en relativt bratt smal planke, opp på toppen og så vippe planken ned på andre siden. Aldri gjort før, var litt skummelt på glatte planker, men igjen et hinder det lønte seg å samarbeide godt på og

- Klatrehinder på løse stokker: Alle hindrene var utrolig gjennomførte og nøye laget. Flere ganger måtte vi klatre over løse stokker som hang mellom trær og vaiet akkurat nok til å utfordre litt

- Dekklabyrint: Kult! Ikke så vanskelig kanksje, men absolutt nok til å senke farten og ødelegge rytmen i løpingen - det hang midt i skogen mellom to trær en haug med dekk ned fra en stokk, som man måtte komme seg gjennom. Morsom variant!

Her var det ikke dekke, men en tau-labyrint vi skulle gjennom...

- Høyballer: Ja jeg vet ikke nøyaktig hva de heter, men dere vet de store hvite sakene man ser ligge overalt på jorder gjennom sommeren - som er fulle av høy. De lå rundt i løypa som hindre man måtte komme seg over og klatre på. Og jeg kan informere om at for oss som er 165 cm høye, så er disse høyballene akkurat høye nok til å utfordre oss på å hoppe opp. Men igjen et morsomt hinder og et originalt påfunn.

 Publikumsvennlig? For meg er dette også viktig - for det første er dette en viktig faktor for oss som har barn og vil ta de med så de kan se mamma og pappa løpe, da er det nitrist å ikke se annet enn start og mål for de små søte - ei heller for de som passet dem. Men i likhet med Spartan Race, Tough Guy og X-run her hjemme, tok løypa halvveis en liten sving inneom gårstunet med flere morsomme hindre der. Gøy for publikum og gøy for oss å bli heiet på. I tillegg hadde de også lagt innspurten langs en gårdsvei inn til gården så vi ble møtt av to små glade jenter som løp oss inn til mål! Herlig og en fantastisk slutt på et herlig løp for min del!

Hindervaktene! Jeg har mast og mast så mange ganger om hvor viktige hindervakter er i et slikt løp! Hindervaktene har mange oppgaver - de skal forklare hva man skal gjøre, de skal se for seg at folk er sikre, de skal se for seg at folk løser hinderet på rett måte og ikke minst skal de motivere! Igjen full pott til Barskingen - jeg håper dere som stilte som frivillige hindervakter leser dette: Well done!!! Dere var så flinke, dere motiverte, dere var rettferdige og dere var flinke til å forklare. Veldig veldig bra - og jeg håper dere hadde det like gøy som oss!

Foto: Joachim Høyer; Rakkestad avis

Coach Dietzel i god stil...

Så...hva gjenstår å si..Jeg velger igjen å sitere Coach Dietzel - "Det finnes to typer hinderløpere i Norge, de som har deltatt på Barskingen og de som ikke har gjort det!" Jeg er stolt av å være en av de 135 som kan skryte på meg den historiske første og mest originale hinderløpsmedaljen fra Barskingen 2015!

Det ryktes om et barneløp i høst - og hvis vi maser nok kan vi kanskje få overtalt de til å arrangere et løp til for oss på høsten???

Klem Mari

 ps..og for dere som måtte være interessert, har jeg laget en liten film fra løpet igår - her er min opplevelse fra Barskingen 2015:

Publicerat: 2015-06-07 18:47 Kommentarer (0)



50 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


Hvordan legger jeg opp treningen som må til for å nå målene mine og løpe løpene jeg vil? Spørsmålet ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser