Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Sesonglisten 2017

Hei alle sammen!

Har dere en deilig start på påsken? Ja for meg har påskeferien allerede startet...ikke at jeg skal ha så mye ferie, nei det blir nok jobb på meg mesteparten av tiden, men så fort jentene har ferie - ja da senker pulsen seg med flere hakk og jeg puster ut. Det er så deilig.

Ellers må jeg bare si at jeg håper inderlig yr.no tar helt hoppende feil av været neste uken...regn, sludd, snø og minusgrader! Spar meg da - siste jeg gjorde på løpeturen min igår var å snappe bilder av Marikollen som dag for dag blir mer og mer klar for bakkeintervaller og hinderløpstrening! Supermann og jeg har store planer for heftige økter der.

Btw...om du vil følge meg på snap så finner du meg på ocrnorway - ja og sleng med instagram samtidig da vel @ocrqueen !

Uansett - dette innlegget blir litt sånn copy/paste fra ocrnorway-bloggen min, men det slo meg plutselig at det er jo skikkelig galskap at jeg ikke har lagt ut sesonglisten min her hos dere. Det er jo en skam med tanke på hvor søte dere er og hvor spennende dere forhåpentlig synes det er med hinderløp. Så derfor - sesongen 2017:

- 6. mai - Toughest Malmø

- 20. mai - Spartan Super + Hurricane heat

- 21. mai - Spartan Sprint

- 27. mai - Barskingen (lag)

- 3. juni - Toughest Stockholm

- 24.juni - Bootcamp Survivor (5 km med jentene mine <3 )

- 22. juli - Spartan Ultrabeast

- 23. juli - Spartan sprint? / Spartan junior

- 18-20. august - AGOGE

- 26. august - X-run mix lag

- 27. august - VR / X-run barnedag

- 2. september - Hurricane heat 12 timer

- 16. september - Spartan Race European Championsship elite

- 30. september - Toughest København

- 7. oktober - Toughest Gøteborg

- 28. oktober - IRON VIKING


Det ble helt sykt mange løp plutselig, mye vil ha mer osv. Men nå blir altså 2017 året der vi går all in og så får vi se hvordan det går. Det blir mye reising i år og mye nytt utstyr som må kjøpes inn, og derfor er vi fortsatt på utikk etter sponsorer/samarbeidspartnere. Kjenner du noen eller har lyst til å støtte oss på veien - gå gjerne inn på

https://sponsor.me/mari

eller kom med tips til meg!

Aight - ha en herlig påske da alle fine. Og husk at dere finner meg hver dag på OCRNorway.no!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-11 06:48 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



Tough Viking 2016 - Storebror leverer varene

Ja hva annet kunne man forvente på en dag som denne! Lørdag 4.juni gikk Tough Viking Oslo - hills edition av staben på Tryvann i strålende sol! I sterk kontrast til fjorårets 2 grader og vannrett sludd! Jeg må innrømme at jeg hadde et litt ambivalent forhold til Tough viking før start iår...ifjor var vi nemlig ikke helt venner - både været og faktum at jeg ikke har fjerneste ide om hvem arrangøren egentlig er, gjorde at jeg ikke fikk det forholdet til løpet som jeg har med andre løp. Og ja, jeg er vel rimelig bortskjemt der, med tanke på at jeg har så utrolig godt forhold til de aller fleste løp nå, både i Norge og i utlandet - det er lett å sette høye krav da.

Men, vi ventet besøk fra utlandet til Tough viking i år, vi var en herlig stor gjeng fra team OCRNorway som sto på startstreken og sola skinte fra mer eller mindre skyfri himmel. Bare å dra på seg gliset da og senke forventningene et lite hakk. Vi hadde nemlig vært og smugtittet litt kvelden før, og hva fikk vi se - jo den herlige store rampa som kanskje er signaturhinderet til Tough Viking. Det manglet ifjor, og jeg frydet meg over å se det iår! Jeg måtte bare teste det kvelden før, barbeint og i fotsidt skjørt - og vi ble bestevenner med en gang ;) Så rampen skremte meg ikke!

Det gjorde derimot hele løpet generelt. Tough Viking er nemlig et av kvalikløpene til OCR European championsship til helgen, topp 20 i hvert kjønn kvalifiserer seg. Nå er jeg allerede kvalifisert, men jeg vet det er folk derute som har kritisert meg for å få hjelp av supermann på et par løp (det er absolutt lov det altså...), og derfor ønsker jeg også å bevise at jeg duger alene og! Så topp 20, klare alle hindrene alene og slå et par personer sto høyt på listen min for helgen...ja også nyte litt da. Det er det som er så kjipt når man hele tiden skal prestere - den store nytelsen faller litt gjennom. Man har liksom ikke tid til å ta seg et øyeblikk å nyte utsikten, kjenne gleden ved et kult hinder osv. Men jeg skulle prøve det idag da...og klarte det litt innimellom ;)

Adrenalinet begynte å koke allerede da vi sto på startstreken...elitestart med Supermann, Mona, Kim og Camilla blant annet. Musikken pumper ut, speakern pepper oss opp og plutselig begynner nedtellingen. Vi ser at de amerikanske fotballspillerne er gira og klare til å slå hardt ned på første feltet som kommer....og sekunder senere stormer feltet ut fra start. Jeg har det ikke travelt, vi skal løpe dobbelt så langt som det steinharde løpet ifjor, og holder meg litt bakpå - de første kan få lov å slåss med de store gutta - og jeg kommer meg relativt helskinnet gjennom.

Men fortsatt er tempo sykt høyt, jeg prøver å ikke la meg rive med, folka løper som om de skal løpe en 800 m...men faktum er at det gjenstår 9700 meter....roooo ned.

Og allerede har jo endel kritikk begynt å komme - mye løping, mye terreng, mye bakker og ikke så avanserte hindre. Men hallo...om du melder deg på Tough Viking i Tryvann, hills edition - hva forventer du deg da? Det blir bakker, og mange av dem! Det som beroliget meg var at de aller fleste gikk i de verste bakkene - ja med enkelte unntak da, som de beste gutta og beste jenta - Mona Strande - som overlegent gruste oss andre! Og når grusingen er så gjennomført som den var her, så er det en glede å se Mona stå der med den etterlengtede pokalen i hendene! Jeg unner henne den så mye!

Men tilbake til hindrene og løypa! I år som ifjor hadde de pepret løypa med krabbehinder...og jeg kan love dere at det var heftig. Et av krabbehindrene var i et illeluktende myrhull...her kunne man seriøst bli redd for å bli syk dagen derpå! Andre steder var nettingen festet så stramt at du måtte ned i flat ålestilling i lyngen for å passere!

Et av de første hindrene var Reebok blades. Jeg hadde gruet meg, har hang jeg som en hjelpesløs apekatt ifjor, og mestringen var enorm da jeg tok et lite hopp, en liten pull-up, svingte benet opp og var over! Wow - så lett og så kult! Hvorfor hadde de ikke fler!!! Nesten så jeg ville snu og ta det en gang til. Lett jogg videre med et smil om munnen. Jeg kan alene også!

Iår som ifjor lå det fortsatt snø i Wyller, og vi måtte gjennom snønetting to steder, ikke så vanskelig, men kult fordet. Det var skrånetting, heller ikke så avansert, men nok til å bryte opp farten. I en nedoverbakke møter vi nok et type krabbehinder - under bukker som sto etterhverandre med kjipt mellomrom, så langt fra hverandre at du måtte opp mellom hver bukk, samtidig så nær hverandre at du ikke hadde sjans til å få noe flyt...hehe og det er det her vi snakker om, hinderløp bryter om løpingen din og ødelegger kontinuiteten :)

Som seg hør og bør må vi bære tung ting, og iår hadde de gitt oss jerrykanner og ledet oss ut i en liten sløyfe i en myr :) Jeg bare smiler, Thor strength var også med, eller Herkules hoist som den heter andre steder, dra en kettlebell opp iværet - LETT! Smiler videre!

Istedet for Irish table, hadde de her Turkish table (sponset av tyrkisk pepper, synd det ikke var smaksprøver der!), et hinder jeg ble skikkelig stuss på, kunne jeg klare dette? Et lite hopp opp, grep??? Nei - helt glatt tak...shit! Men igjen, en liten pullup, bruk av underarmen til å låse med og så svinge beinet opp -wow så kult! Jeg klarte det alene igjen! Yess...dog litt verre å komme ned...hehe satt og dinglet litt for lenge der oppe, men hoppet til slutt og løp fornøyd videre!

Det var slak line, det var ildhopp, det var spyling av brannmenn, dipswalk og masse masse mer bakkeløping. Det nærmet seg sakte men sikkert slutten, og jeg lurte på når monkeybaren skulle komme! Jeg grudde meg for var sikker på at det var den samme kjipe metallmonkeybaren de hadde ifjor - smilet ble om mulig enda bredere da jeg så de hadde tatt med seg den kule gule opp og ned og opp igjen monkeybaren sin fra Sverige! Så utrolig kult, her går det faktisk an å få skikkelig grep og den er lett for de som kan, men akkurat passe utfordrene for oss andre!

Og nå nærmet det seg el grand finale:

Rampen og 10 000 volt hinderet. På rampen møtte min venn Arnel meg som reiser rundt i Europa og filmer løp -"lets do this Mari!" og sekunder senere var jeg på toppen! Yess - igjen - kun ned, gjennom strømmen og i mål!

Jeg har egentlig ingenting til overs for strøm, det er bare et kjipt hinder som gjør vondt - men det ser jo unektelig kult ut da - strømhinderet til Tough viking! De første meterne inn ble jeg glad "Det er jo ikke strøm her!" ...inntil - POW - joda det var det, jeg skente av meg selv ut mot siden og kom meg gjennom kun med et par "spark i ræva"...og der var mål - medalje, redbull, proteindrikke og tårer i øynene.

Jeg hadde løpt så bra jeg kunne, jeg hadde bevist for meg selv at jeg klarte hindrene alene og faktisk ganske så elegant. Det hele endte på en 10.plass og jeg var så glad at jeg nesten gråt! Ingen pallplass, men en stor seier for meg! Og en skikkelig god følelse i siste løpet før EM! Så utrolig deilig.

Og Tough Viking, selvom hindrene deres ikke er de mest avanserte, så har dere en deilig balanse som gjør at selv de mindre erfarne hinderløperne kjenner mestring, mens de litt mer erfarne kan kose seg med monkeybar, dips og verdens høyeste rampe. Takk for at jeg endelig fikk testet den! Gleder meg til 2017!

KlemMari

Ps...og takk til team OCRNorway - dere gjorde dagen helt perfekt!

Foto: Tough Viking, Magnus Ødegård og privat

Publicerat: 2016-06-07 05:48 Kommentarer (0)



Bare så vi har en ting helt klart...

Mens jeg var i London for å starte sesongen med sirkus Toughest i Pippingford park, ville jeg bare forsikre meg at vi har et par ting helt klart for oss...

Vårens løp her hjemme i Norge! Jeg gjør det enkelt for dere og ramser rett og slett opp et par viktige datoer på denne siden av sommerferien:

30. april - Viking Race Fredrikstad - 5 km

7.mai - Mudwarrior - Skien - 4 km familieløp

21. mai - WOX - Skien idrettspark - 10 km

28.mai - Barskingen - Rakkestad - 5 + 8 km

4. juni - Tough Viking - Oslo - 10 km

4. juni - Villmann - Hønefoss - 5 + 10 km

4. juni - X-run Bergen - 5-10 km +

11. juni - The Beast - Skudeneshavn - 6 km

18. juni - Trolljegerprøven - Sandnes - 8 km

18. juni - Veterans open - Oslo

25. juni - Chickenrace - Hønefoss - for hele familien

Wow - nå ble jeg egentlig helt imponert! Jeg trodde ikke vi hadde så mange løp i Norge, men jaggu har vi en helt anstendig mengde løp. Og det kule er at de er alle superbra løp, så her er det tidvis valgets kvaler og hva skal man velge/prioritere...Hver sin lyst kanskje, og litt hvor man bor hen - det som også er bra nå er at vi har faktisk endel løp som er på litt ulike steder i landet! For vi bor jo ikke alle i Oslo!

Men det som er viktig er å få meldt seg på, mange melder seg på i siste liten, og det er jo dumt både fordi løpskontigenten går opp - og fordi arrangørene gjerne skal planlegge litt og bestille f eks t-shirts til oss ol. Så hvis du vet hva du skal melde deg på iår - ikke nøl! Just do it! Jeg lover at du ikke kommer til å angre om du gjør det, og dere som har gjort dette før...hva venter dere på?

Og trenger du vite litt mer om løpene, klikk dere enten inn på hvert enkel link ovenfor, eller gå inn på OCRNorway for å lese litt mer om hvert løp og se litt videoer fra youtube!

KlemMari

Publicerat: 2016-04-25 11:42 Kommentarer (0)



Ukens treningsmål...

Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg...men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg...får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man - langkjøring til jobb (sone 2)

Ons - bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors - langkjøring til jobb (sone 2)

Fre - testløp med karoline ( 5 km)

Søn - slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda...så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

- rehab-øvelser av skulder + rygg

- chins

- push-ups

Tors - fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør - surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn - og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april - Toughest London

30. april - Viking Race Fredrikstad

7. mai - Holmenkollstafetten

21. mai - WOX

28. mai - Barskingen Rakkestad

4.juni - Tough Viking

12. juni - EM!

Shit - dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av - jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere - ha en herlig uke da -

KlemMari

Apemoro med Team Skins!

Publicerat: 2016-03-29 08:25 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



Tough Viking Oslo - min opplevelse!

Herregud så kult!!! Da startskuddet gikk kl 10 på Tryvann i helgen hadde jeg sikkert 180 i puls allerede, adrenalinet strømmet i strie strømmer gjennom kroppen. Jeg var klar, så utrolig superklar!!! Været var jo absolutt ikke det beste - jeg var klar over at det skulle regne, og det gjorde det til gangs! I strie strømmer, men vi hadde jo de fine flotte Dryrobes'ene våre, og jeg er ganske sikker på at en god del var misunnelige på dem. De holdt oss i det minste varme helt frem til start. De gikk faktisk fint an å varme opp i også!

Her er jeg sammen med hinderløpkollega Lene Mari og Supermann

I startområdet møtte vi så mange av de vi har chattet med på nett, diskutert og lagt planer med på hinderløpgruppen "Norske hinderløpere" - og bare det ga et ekstra rush! Så kult å endelig møte likesinnede - folk som er like gale og dedikerte som oss.

Jeg har allerede skrevet en artikkel for Kondis om selve løpet - dere kan lese den HER - men la meg også ta dere litt gjennom løypa bare så dere får en feeling av hva Tough Viking hadde å by på:

I det vi stormer ut fra start (det går jo alltid alt for fort...så jeg måtte prøve å holde igjen litt) - møtte vi første hinder etter allerede 20 meter - American football! De er et av signaturhindrene til Tough Viking og besto av et lag amerikanske fotballspillere i fullt utstyr som gjorde sitt aller beste for å bremse oss, det gikk så sperregittrene gikk veggimellom.

Heldigvis var vi allerede på toppen så vi passerte bare Tryvannstårnet før det bar nedoverbakke - neste hinder var monkeybarsene - alltid spennende å se om man klarer - jeg kløna det til med en kardinalfeil og datt dessverre ned - 30 push-ups!

Videre krabbing under camonett - piece of cake - men man blir deilig og gjørmete da - og knærne får kjørt seg. Skader ikke å øve på krabbeteknikker før disse løpene!

Så møtte jeg mitt livs mareritt - jeg trodde det var DET ene hinderet jeg IKKE skulle slite noe - tømmerstokkbæring! Jeg har acet all bæring på alle andre løp, og føler jeg ganske sterk. Derfor tok jeg eplekjekk tak i den første og beste stokken uten å vurdere om det var noen lettere...BIG mistake - BIG!!! Første alarmklokke burde jo ha gått av da jeg måtte ha hjelp av hindervakta til å få stokken opp på skulderen i første omgang - og da jeg begynte å gå, og så hvor langt vi skulle gå fikk jeg klump i magen - DETTE GÅR IKKE! Og det gjorde det heller ikke! Før jeg var kommet halvveis "mistet" jeg stokken og slåss som en gærning for å få den opp igjen, fikk hjelp og kom meg litt videre. ca halvveis mistet jeg den igjen - og nå fikk jeg den ikke opp. Fant ut at skulle jeg i det hele tatt komme meg frem måtte jeg flippe stokken, så godt og vel 50-70 m flippet jeg denne stokken og var rimelig råtten i beina da jeg skulle løpe videre - og nå gikk det oppover igjen!

Nå er jeg første til å innrømme at jeg har elendig hukommelse så strengt tatt skulle Supermann ha skrevet dette - for akkurat når myra kom, akkurat når vi løp i sump og vann, akkurat når det gikk opp og når det gikk ned har jeg vel strengt tatt fortrengt...når jeg løper disse løpene går jeg litt inn i en transe og bare konsetrerer meg om å komme meg fremover og la bena gå. Men jeg minns at vi nå løp gjennom et våtere parti før vi kom til det nå så mye omtalte vannhinderet - Rope transfere. Dette ble stengt pga en nestenulykke - og var vel den tingen som man kan kritisere Tough Viking mest for. Det var ikke båt i vannet, det var ikke kasteline og ambulansepersonellet hadde ikke lov å gå i vannet (!) - så da en deltaker fikk panikk og gikk under flere ganger mens han slo rundt seg - var det heldigvis flere frivillige som hadde sett dette scenarioet for seg - det var 4 grader i vannet og mange valgte å snu underveis å ikke fullføre dette. En 17 år gammel frivillig gutt hoppet i vannet og svømte ut til deltakeren med panikk og fikk sammen med andre deltakere reddet vedkommende opp. Heltestatus spør du meg - og det er ikke meg bekjent så langt om denne gutten fikk noe påskjønnelse av TV - men klapp på skulderen, heder og ære - ja det får han ihvertfall av meg! Jeg kom meg dog over - men fytti så kaldt det var. Det gjaldt bare å dra seg rolig over med lina, puste med magen og holde fokus. Jeg digger hinderet - men Tough Viking - sett en båt på vannet neste gang!

Nå trodde jeg strengt tatt de verste hindrene måtte være over - det var noe balanse på tau mellom trær, det var balansehinder på bommer, og det var mer krabbing...

Igjen - Supermann - beklager rekkefølgen her altså!

Nederst i en av slalåmbakkene så jeg plutselig røyken - ohhhhhhhhhhhhh ildhinderet!!! Kult - ildhinder er jeg også vant til fra både Viking Race og Spartan Race. Jeg digger det - men vet at folk kan ha en tendens til å tryne oppi! Her var det to rader med ild (trodde jeg) - det ble utfordring! Jeg er kun vant til en! I tillegg fyret de med høyballer som røyklegger noe voldsomt så sikten var tilnærmet 0! Hopp nr 1 gikk bra, hopp nr 2 gikk bra - men WHAAAAT - mer røyk - flate det er en rad nr 3!!! Og da jeg landet der...var fortsatt sikten lik 0! Tuller dere - er det enda en rad...jeg så ikke lengre noen ting, hadde inhalert mer røyk enn luft på et minutts tid, så istedet for å lete etter rad 4 måtte jeg skjene ut til venstre og evakuere hinderet...

...godt neste hinder bare 50 meter unna var i vann tenkte jeg. Helt til jeg så hinderet - 4 rader (igjen) med flytetønner av ca 50 cm's bredde som vi skulle under. Jeg var nå sliten, omtåka av røyken og andpusten. Kom meg i vann (fortsatt kaldt nok) og tok sats, fikk dratt meg under flytetønnene, rolig en etter en med et godt åndedrag mellom hver. Jeg vet det ble tatt bilder her, og jeg gleder meg til å se - men tror jeg likner mest på en fortvila drukna katt enn en uberkul hinderløper!

Ethvert hinderløp med respekt for seg selv har vegger. Mentor Andreas Dietzel sverger til de høye klassiske treveggene som man finner på bl an Spartan Race. Disse krever samarbeid for en stor del mennesker (deriblant undertegnede) å komme over - og for mange arrangører er det dette de vil formidle! De råeste kommer seg seff lett over uansett! Tough Viking hadde også vegger...og ikke mindre enn 4...og de var inverterte - dvs at de heller mot oss da vi skulle over. Dette er en kinkig vegg som jeg møtte på Spartan Beast for første gang - og nå møtte jeg den igjen, men i en mye glattere og kipere utgave....kom meg delvis opp...og der ble jeg hengende - heldigvis for meg kom det to kjekke unge menn med ekte gentlemannsmanøvre- de hjalp meg over og jeg bukket og skrapte før jeg løp videre!!! Gutta igjen - tusen tusen takk!

Tauet er jo også min styrke! Jeg har aldri bommet på et tau - og har sverget på at jeg ALDRI skal ta en eneste refleksjonsburpee noen gang for et tau! Men jaggu du...om det var regnet, gjørma, hanskene eller hva vet jeg ikke - men tauet var som såpe og etter to forsøk skjønte jeg at dette ble umulig! 30 push-ups til! Takk for det!

Nå skjønte jeg at det etterhvert måtte nærme seg slutten, jeg kjenner jo terrenget endel fra å ha løpt Viking Race her oppe 2 år på rad...og da dekkplippen kom ble jeg nesten glad! Dette skulle ihvertfall gå lett...og det gikk ihvertfall - lett jogg opp bakken - hvis det ikke var lagt til noe snag nå så var det mål neste - ja bare med unntak av et hinder til da - 10 000 volt strømhinderet - signaturhinderet over alle - takk for vind, hold til venstre og i MÅÅÅÅÅÅL!!!! Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa - godt fornøyd med egen innsats der - et par nybegynner kardinalfeil som kostet meg noen minutter - men hvem bryr seg idag. Det holdt tilslutt til en offisiell 10 plass...det har vært mye rot og jeg tror det kunne vært topp 5 - men nytter ikke å gråte over det - neste helg er jeg klar som et egg - da er det Barskingen i Rakkestad - Team Viking Race stiller mannsterke - 3 rå gutter og 2 ganske så awesomme damer!!! Klare som få til å kicke ass!!! Vi sees der da dere!

KlemMari

 For mer bilder og offisiell løpsvideo fra Oslo sjekk ut facebooksiden til Tough Viking!

Publicerat: 2015-06-03 10:08 Kommentarer (0)



DA BRAKER DET LØS!!

Idag kl 10 går startskuddet for hinderløpsesongen i Norge! I Oslo på Tryvann med Tough Viking og i Bergen med X-run. Jeg skulle selvfølgelig gjerne ha vært både her og der - men iår er jeg på Tryvann!

Endelig - jeg vet det er mange med meg som gleder seg - stemningen har vært elektrisk på Norske hinderløp gruppen på facebook siste dagene (er du medlem der, eller så er det bare å sende en forespørsel!). Det er alt fra meget "veteran" hinderløpere, dedikerte og til helt ferske newbies! Alle er gira, alle er klare - og heldigvis går budskapet "ha det gøy"! fra tråd til tråd inne på forumet.

For selvom jeg har jobbet hardt for å forbedre formen fra ifjor og vet jeg ønsker å gjøre mitt beste - så er selvfølgelig det viktigste med hinderløp å ha det gøy! Det er jo nettopp derfor vi digger det big time! Som en inne på gruppen sa "Det er tilbake til sandkassa, bare for voksne"! Og det er så sant. Ut i skogen, opp i trærne, krabb i gjørma - og alltid ha en hjelpende hånd til han eller hun som kommer bak deg - eller rett og slett benytt sjansen til å dytte en lekker rumpe opp fra en grøft ;)

Nå er programmet fullpakket frem til midten av juni, det er Tough Viking denne helgen, Barskingen neste helg og til slutt X-run Eidsvoll som grand finale før sommerferien for min del! Det er fortsatt ikke for sent å melde seg på, så hvis du har en kriblende hinderløper i magen, eller bare har lyst til å prøve - bli med da vel - dette blir supergøy!

KlemMari

Publicerat: 2015-05-30 07:23 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Marthe K MyhreMer


Jeg legger meg helt flat. Det er altfor lenge siden jeg har skrevet her og i det hele tatt, "gjort ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


|Sponset innlegg| Jeg husker da datteren min var ca 4 år, kom hjem fra barnehagen og sa: «mamma, si ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser