Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Strong Viking Mud Edition - jeg har funnet min overmann

Nok en eventyrlig helg er over og jeg må skynde meg å skrive en liten review til dere før hverdagen tar meg helt igjen. Det er nesten komisk hvordan det samme skjer hver eneste gang vi har vært på tur - for all del, å komme tilbake til jentene mine er det beste som er, men ellers - husvask, klesvask, middagslaging, lekser mm...vel det har ikke helt samme sjarmen som å svømme rundt i gjørma. Hehe - men det er jo en god ting ved det da - da vet jeg 100% at det er rett det vi driver med. Jeg sa til coach Robin under middagen "Jeg var så lei da jeg så vannhinderet, hvorfor skulle jeg gidde å gå under med hodet 3 ganger når det gjør så vondt, og jeg uansett hadde mistet båndet mitt?" Han så meg rett inn i øynene mine, og sa enkelt og greit "Fordi du elsker det!" og det er sant, jeg elsker virkelig denne sporten her, turene og menneskene med den. Men en ting er sikkert, skal jeg fortsette med dette, må jeg virkelig begynne å trene! For nå har jeg funnet min overmann, Strong Viking Mud Edition Odins wave var min Nemesis! #fail og følelsen av å mislykkes....

Det var egentlig Robin, Mona og Supermann som skulle på tur til Nederland og løpe Strong Viking mud edition. Det var kvalik til EM i hinderløp, og siden jeg har min kvalik klar, trengte jeg egentlig ikke. I tillegg har Supermann pratet lenge om strong viking løpene i Nederland, du finner de i 4 varianter, mud - hills - water og brother edition. Jeg vet ikke, men jeg har liksom ikke hatt helt behovet. Men så ble jeg brått meldt på sammen de andre, og etter en god del googlesøk, instagramspamming og facebookprofilering, måtte jeg jo innrømme at dette løpet absolutt så kult ut. Og å reise på tur med Mona og Robin, sammen med Supermann måtte jo bare bli bra. Og det ble bedre enn bra, det ble Superb!

Det var dog ikke før et par dager før løpet at vi fikk tilsendt reglene, og jeg fikk vondt i magen! På tross av at jeg har gått og klaget på juks og fanteri i hinderløpssporten, skulle jeg nå stille i et løp som skulle være dønn rettferdig, og jeg kjente jeg grudde meg. Vi fikk nemlig utdelt et armbånd i Odins wave (kvalik-puljen), vi fikk 3 forsøk pr hinder og ikke lov til å motta hjelp. Eliteheatet i Toughest har samme reglene, med unntak av at der får man en straffeløperunde istedet for at armbåndet ryker. For sammen med at armbåndet klippes, mister man også plassering og mulighet for å kvalifisere seg. Strong Viking følger samme regler som er satt i EM, og med det spisset alt seg til.

Men uansett...la oss kjenne litt på stemningen først! I følge Robin var det tilsammen påmeldt rundt 6000 mennesker denne helgen, det var løp både lørdag og søndag. Og begge dagene kunne man velge mellom distansene 7, 13 og 19 km. Vi skulle løpe Beast på 19 km (dog viste Garmin 20,2 km ved målgang!) Og her snakker vi profesjonelt opplegg! Jeg tør påstå at Strong Viking er noe av det bedre, tøffere og mest profesjonelle løpet jeg noen gang har løpt. Fra vi kom kjørende og ble møtt av godt skiltede veier, til vi skulle parkere og fikk god hjelp, til inngangspartiet der vi ble ønsket velkommen (og hade igjen da vi dro), til nummeruthenting og diverse salgsboder inne på området. Det var omskiftningstelt (med kalde dusjer ifølge Mona), godt med toaletter og musikken pumpet ut i området. Det var herlig kul dancemusikk, og man startet oppvarmingen på egenhånd der man smådanset rundt. Etterhvert ble vi tatt inn i startområdet for litt pepping, oppvarming og forklaring av regler. Og la oss bare gå for oppvarmingen først, her var det et råskinn av ei dame som dro oss gjennom en forrykende oppvarming, før reglene ble lagt for dage. Et bånd, 3 forsøk, ikke noe hjelp - ellers røyk båndet. No mercy! Og jeg så rett inn i en vegg! Bokstavlig talt!

Starten på løpet var nemlig å komme seg over en brutalt høy vegg...jeg sto og så opp på den sammen med Mona og vi var begge enige i at det var en høy vegg...men heldigvis var det lov å hjelpe hverandre her - og Supermann var gentlemann og kastet oss begge over!

Jeg sa og sier fortsatt at dette er det hardeste løpet jeg har løpt. Alltid morsomt å sammenlikne tanker rundt dette etter et løp, for alle har forskjellige meninger. Som Supermann sa, løpsteknisk var dette et superlett løp, Nederland er og blir paddeflatt, så de store utfordringene løpsmessig var det nok ikke. Men det sier sitt når ikke en eneste jente (sier ryktene) klarte å beholdet båndet sitt gjennom to dager! For kombinasjonen av hindrene var nådeløs. Vi løp Mud-edition, og som seg hør og bør er det da mye gjørme, vi løp i gjørme, gikk i gjørme, satt fast i gjørme, krabbet i gjørme og nesten svømte i gjørme. Og gjørma var kald i mars i Nederland. I tillegg hadde de det berømte hinderet underwater tunnels - hinderet der du må under med hodet - ikke en gang, men 3 ganger her! Og jeg hatet like mye som i england! Det var minst like kaldt og vondt som hos mr Mouse! Men her kommer også eneste kritikken jeg har til løpet og som jeg står 100% for, undervannhinderet kom etter ca 9 km, og med 10 (11) km igjen å løpe da så ble man kald. Iskald! Virkelig type hypotermkald. Jeg frøs som jeg aldri har gjort før, ei jente jeg løp litt med grafset med seg litt høy for å varme hendene og jeg tok på de våte hanskene mine etter å ha varmet de litt på magen! Det hjalp litt...

Utover dette var de fleste hindrene både enkle, geniale og klassiske:

- vegger i div høyder og varianter

- tauklatring i to varianter

- balanse

- kaste hammer (!)

- bære skjold og hammer (et godt stykke)

- piggtråd i div lengder

- gjørme, gjørme og mer gjørme

- løpe gjennom fjøs (!)

- memorytesten (som et par ikke helt fikk med seg og endte med burpees - IKKE MEG!)

- under-water-tunnels

- sikksakk bakkeløp

- sternumcheken eller logjumps som de kaller den her

- div over og under hinder

 

Men et par var også skikkelig brutale:

- div bærekombinasjoner - bl a et der du skulle bære en tung sekk opp en bratt bakke (ja de hadde faktisk klart å finne en bratt bakke), gjennomføre en vanskelig vegg med en pullupskombinasjon for så å bære sekken ned igjen

- hammer banger - en skikkelig slugger av et hinder der du med slegge skulle slå en tømmerstokk et godt stykke inn på en bom

- the weaver - hørt om men aldri testet -men godkjent og utrolig kul

- Storm the castle - rampen der det episke bildet er tatt - som robin sa "Her klipper de armbånd så det ryker!" Aner ikke hvorfor det var så vanskelig...men borte ble ihvertfall det dyrbare armbåndet her

- Verjagen Saga - en vidunderlig vakker, men rå og brutal kombo av et hinder: Dragons back over i et nett der du måtte krabbe under, opp i monkeybar, over i en ringkombo og tilslutt peggboardet. Hadde du armbåndet her var sjansen stor for at det røyk nå.

Av ca 450 startende kunne under 100 regne med å beholde det, og altså ikke en eneste jente...en fattig trøst!

Mens Supermann og jeg sto og beundret en deilig blingmedalje som virkelig fristet og trodde vi kunne kjøpe, har vi i etterkant lært at den må fortjenes på lik linje og i trå med all annen hinderideologi -

4 x beast distanse = den lekre medaljen...og med det har vi kanskje satt oss et nytt mål?

KlemMari

Supermann med tårer i øynene! Og det sorte armbåndet sitter enda på....

 

Publicerat: 2016-03-22 16:27 Kommentarer (0)



Dagens all-time high!

God morgen alle sammen

Jeg traff bunnen litt forrig torsdag. Jeg hadde kjent at jeg var sliten et par dager, ikke helt i slaget - ikke syk direkte, men bare ikke i form. Intervallene som var planlagt ble avbrutt og fredagens langkjøring forsvant i en bil som kom og hentet meg. Lørdagen gikk bort i slalåmkjøring...og dermed var også selvtilliten i bånn. Om en uke er nest løp, og jeg bruker siste uken på å rakne liksom.

Men så...helt ut av det blå kom meldingen: Mølleøkt imorgen - ca 45 minutter , oppbrutt av 10 burpees hvert 5.minutt. Jeg var jo da egentlig på vei ut til bakkeintervaller, og hadde ikke noen mølle tilgjengelig på mandagen, så økten ble kjørt søndag kveld, ikke på mølle - men ute i frisk luft. Jeg kvier meg fortsatt for å kjøre intervaller ute, er så mye lettere å styre dem på mølla, men det funker faktisk veldig bra ute også. 

Og økta ble helt rå! Totalt adrenalinrush mot slutten, og selv etter 80 burpees og 8 km kunne jeg bare øke og øke farten...jeg visste jeg skulle holde meg i sone 3, men det var bare så deilig å la beina gå i akkurat det tempoet de hadde lyst til. Jeg løper alltid ute med de nye Hokaéne mine - og igår følte jeg de fungerte som to enorme luftputer som bare løftet meg opp og frem! Helt rå følelse!

På under en time klokket jeg inn 10 km og 80 burpees! Formen satt som et skudd og hele økta gikk bare rett inn i selvtilliten min - akkurat som jeg trengte! Jeg føler meg klar for Strong viking neste helg!

Resten av uken er lagt opp med endel hvileøkter + en siste konkurranseøkt på torsdag. Sjefen har planer om at vi skal ta en rolig økt på fredag, men det tror jeg vi må se på ifht når vi kommer frem til Nijmegen. Jeg tror jeg er mer klar for litt skrøner i sofaen med et glass iskald coca ;)

Ha en herlig uke da dere! min har ihvertfall fått den beste starten den kunne fått!

Og ps - nå er det fokus på Toughest på OCRNorway.no! Sjekk ut da vel!

KlemMari

Publicerat: 2016-03-14 06:56 Kommentarer (0)



Evaluering av 4 uker med løpecoach

Kjære Robin!

4 uker går fort. For fort synes jeg! Men likevel synes jeg vi har kommet et godt stykke på veien. Du har fått meg så langt ut av komfortsonen som noen noen gang har klart. Men det er en rar ut-av-komfortsonen-følelse. For som regel har effektiv trening for meg hvert preget av høy puls, masse svette, nær-dødenopplevelser, kvalme, smerte osv. Men din ut av komfortsonen har handlet om å få meg til å skjønne at trening ikke nødvendigvis må gjøre vondt. Snarere tvert imot! De to første ukene våre sammen var preget av mye frustrasjon - jeg var frusterert i hodet mitt, og psyket meg ut og ned på løpeturene mine. Jeg kunne løpe i 60 minutter og nesten ha lyst til å gråte. Jeg visste det var under en måned igjen til første konkurransen min, og jeg følte alt treningen min som jeg hadde lagt ned ble brutt ned. Jeg følte jeg ikke trente, og trodde alt var bortkastet. Frustrasjonen min preget nok bloggingen min, og du fikk nok noen frustrerte meldinger. "Du er en som må bremses!" var svarene jeg fikk, noe som ikke gjorde frustrasjonen mindre. Jeg ville jo heller trene mer! Mye vil ha mer har alltid vært mottoet!

Men de første ukene gikk forbi, vi nærmet oss første konkurranse, og jeg ble sluppet litt opp i soner, jeg fikk til og med en terskeløkt rett før konk. Også en rar følelse, tidligere har jeg trodd at man skulle ta det pent og rolig de siste dagene før konkurranser, men istedet fikk jeg en digg intervall økt for å få fart på beina - det gjorde underverker for psyken min også - og i tillegg sto jeg uthvilt og klar på startstreken til sesongens første konkurranse. Jeg løp med pulsklokka mi, bare for gøy, og for å følge litt med på tid og avstander. De første 5 km ble gjennomført i sone 5, så ikke rart jeg var sliten. Men etterhvert som hindrene kom, falt også pulsen og jeg fikk igjen spruten i beina. Du skrev til meg idag Robin, at et at målene dine var å få meg til å kjenne formen min og ikke bare løpe slavisk på puls. Morsomt er det da å se at når man føler man er klar til å løpe hardt igjen, så stemmer det bra med pulsen. Og de siste 300 meterne til mål kan jeg takke Supermann, Órn og Håkon for  - "kom igjen Mari!" og "Hu jenta foran deg er nr 5 Mari!" - kommentarene fikk meg til å gire opp, gi det lille ekstra og parkere den jenta i siste bakke! Deilig! Sesongstarten endte som 9 beste jente, 241 overall og jeg vant min aldersgruppe som målet var! Formen min var visst ikke blitt ødelagt likevel.

Foruten å få meg til å forstå hvordan man skal trene kondisjonstrening, har du også fått meg til å henge mye Robin. Jeg vet jo hvor viktig det er, men det er liksom noe med det, når man får et program satt opp som man skal følge, og ser at hoveddelen som skal fokuseres på er grepsstyrke, kjernemuskler og bein. Her må jeg nok innrømme at jeg må legge inn litt ekstra på resten av kroppen også, jeg har noen svakheter som må passes på at ikke oversees, men sum a summarum skal jeg klare å få til en finfin balanse med hjemmetrening og trening på sats - som forhåpentlig gjør meg til en sterkere hinderløper mot sesongstart om noen måneder.

Det siste vi har jobbet med Robin har vært tøying og løpsspesifikke øvelser som skulle få meg til å bli en sterkere, smidigere og raskere løper. Her har jeg nok mest å jobbe videre med - den berømte A-skip-en og B-skip-en tror jeg at jeg trenger personlig veiledning på ;) men jeg kjenner at tøyingen gjør godt. Og det beste her er at jeg for det første blir pushet til å gjøre dette mer, og at det er øvelser jeg kjenner fra før. Så deilig å få en bekreftelse på at det jeg kjenner gjør godt for kroppen også er riktig.

Jeg fikk melding fra deg idag Robin om hvordan coachingen har vært - bra, dårlig, hva kunne vært gjort annerledes? Vel - jeg er meget godt fornøyd! For det første har jeg fått nytt program hver søndag så jeg har fått tid til å sette meg inn i det jeg skal gjennom uken som kommer, noe har jeg av og til måttet stokke om, og det har pushet meg litt ekstra - jeg har gjennomført økter jeg egentlig ikke "har hatt tid til". Det har vært godt å ha en å snakke med underveis, det har vært godt å ha deg på chat-en. Du har svart meg raskt og støttet meg på hvordan formen har vært. Det er godt å ha en som står bak meg, backer meg opp, pusher meg, setter meg på plass når jeg trenger det, og å ha en som roser meg og ønsker meg lykke til når jeg skulle konkurrere. Det kjennes bra ut. Jeg har også underveis fått korte snutter med teori når jeg har vært på mitt vrangeste, og det er viktig for å skjønne hvorfor man gjør som man gjør. Jeg er en person som må vite hva jeg driver med, for å godta det jeg skal gjøre.

Men jeg ble altså tatt på sengen idag. Jeg hadde forberedt meg på at idag var det sikkert rolig langkjøring og ga beskjed til Supermann at jeg skulle ut og løpe i sone 1, men en dobbeltkontroll hos deg - ga meg stikk motsatt beskjed - "Hvis beina er gode nok til det, så kan du kjøre 4 x 8 min på terskel!" Wohooooo - lykkelig jente dro avgårde til sats, for jeg må innrømme at jeg er nok en intervalljente som koser meg glugg ihjel på mølla, selvom det gjør aldri så vondt underveis!

Jeg har lært mye på disse ukene, jeg har kommet langt mentalt, jeg har kjent på relativt store treningsmengder (for meg) på kroppen, jeg har kjent på hvor mye tid og krefter det koster å bli god på løping - men jeg er ikke skremt - jeg vil ha mer, jeg vil bli bedre, sterkere, raskere, smidigere - ja jeg vil kort sagt løpe videre med deg Robin!

Tusen takk for 4 bra uker - nå er det full fokus mot Strong Viking, Nederland, 19 km og masse heftige hinder i midten av mars - og ikke minst skal verdens beste team på tur, Supermann, Mona, du og jeg - det blir rått!

KlemMari

PS. til dere som har fulgt meg disse 4ukene - om dere trenger en liten ekstra push ut av komfortsonen, lyst på litt ekstra motivasjon, lyst til å få litt ekspertise inn i treningen deres så kan jeg absolutt anbefale å prøve en coach en kortere eller lengre periode!

Publicerat: 2016-02-07 15:37 Kommentarer (0)



Wow -for en start på uken! #runnershigh

Hei alle sammen!

For en fantastisk start på uken dette har vært. 2 av 6 økter er allerede iboks, og jeg må si meg superfornøyd. Ja faktisk måtte jeg skryte litt av meg selv til coachen igår, for hadde jeg ikke hatt han og et fastspikret programm, hadde jeg helt sikkert funnet på en halvvlunken unnskyldning for ikke å løpe igår. Jeg hadde nemlig en aldri så liten plan om å forsøke å komme meg ut på en løpetur etter nattevakt igår, men må jo innrømme at det gjorde ganske så vondt i vilja - og jeg er veldig god på finne på unnskyldninger. Jeg har jo stadig vekk ting som både "skulle" og "burde" vært gjort. Men da Supermann plutselig sa "Da rekker jeg en tur på sats før du og karoline skal gå da...vil du være med?" Og jeg hørte jentene var godt igang med lek oppe i 3 etg - og visste at de strengt tatt ikke kom til å savne meg første timen ihvertfall - ja så var det bare å hoppe i treningstøyet. Og en drøy time senere var ukens første økt over!

 

Når jeg skal ut og løpe på morgenkvisten, er jeg nøye med å gjøre klart absolutt alt kvelden før, det er nemlig ikke fritt for at det kan være litt kjip stemning når klokka ringer 0510...men et par snoozer senere og litt omrokkering av tankene, så er det bare å hoppe ut, helle i seg litt frokost og slenge sekken på ryggen. Og idag var det forbausende enkelt! Kroppen var utrolig nok proppfull av energi, og det kjentes så bra ut. Det hjalp nok på at det var 2,8 plussgrader da jeg dro avgårde - det er på ingen måte en temperatur jeg ønsker av januarmåned, men herlighet så deilig det er å kun løpe i en vintertights, thermogenser og en løpejakke. Man kjenner seg 10 kg lettere og beina bare flyr. Idag skulle jeg holde meg i sone 1-2 første halvdel av turen, og i sone 2-3 i andre halvdel av turen, og det kjentes godt ut. Jeg holdt ikke så hakkanes gæli tempo første del, og andre del av turen kunne jeg til og med småjogge opp en lang bakke uten å vippe ut av sonen. Digg!!! Måtte jaggu sende melding til coachen idag tidlig og - høy som en pære på løpeadrenalin - men det er lenge siden siste jeg har kjent skikkelig på runners high følelsen - så det var deilig å ha den på besøk igjen!

Ukens plan består av både progressive økter, intervaller og lek i ulike soner - og dette er økter jeg til vanlig liker å ta kontrollert på mølle. Denne uken kommer nok ikke det til å skje, da det passer seg best med morgenturer nå. Så her skal jeg få brynet meg skikkelig, og tvinges ut av komfortsonen - men hey - helgens konkurranser er IKKE noe A4 mølleøkt, så tror det kommer til å passe helt perfekt jeg!

Bring it - resten av uka - jeg er klar for deg!

KlemMari

ps...stikk innom og les Coach Robin sitt innlegg på OCRNorway idag da vel!

 

Publicerat: 2016-01-26 16:49 Kommentarer (0)



Et lite tips fra meg

//sponset innlegg//

God morgen

Jeg har bare lyst til å komme med et lite tips til dere. Jeg har skrevet om dette før på bloggen min, men gjentar det gjerne en gang til for jeg ser at nå er jeg igang med dette selv igjen.

Med det nye programmet mitt ser jeg at jeg er igang med litt lengre mølleøkter igjen, bare de to første øktene denne uken har vært på 60 minutter. Ikke at det er så himla lang økt med tanke på dere som løper i timesvis, men for meg er det lenge nok. Og når jeg løper lengre økter blir jeg også mer sliten, og trenger mer energi. Ekspertene sier vel at man ikke trenger energi første timen man løper, men jeg liker uansett tanken på at kroppen jevnlig får i seg litt ekstra og at dette kan hjelpe på både ytelsesevnen og restitusjonen. I tillegg ønsker jeg å være en sterk løper, jeg ønsker på best mulig måte å beholde muskelmassen min på tross av at jeg løper mer og mer nå.

For å sikre meg dette har jeg laget meg min egen mix jeg pleier å ha på mølla når jeg løper. Produktene fåes kjøpt hos Proteinfabrikken, men du kan helt sikkert finne tilsvarende produkter andre steder eller lage din egen mix med andre ting.

Men jeg bruker følgende:

BCAA med mango/appelsin

BCAA anbefales for å påvirke muskelvekst og kan brukes både før og under trening. Akkurat dette merket som er avbildet under er proteinfabrikken sitt eget og finnes i 5 smaker. Og jeg var veldig positivt overrasket da jeg testet de, gode på smak og med bra kvalitet på innholdet

Cell-Max med appelsin eller sitron

Cell-max er kongen av restitusjon etter trening (men jeg bruker det altså også under trening av og til). Fyller opp Kreatin og glykogenlagrene (gir muskelvolum og energi) på rekordtid og gir optimale forhold for rask muskelvekst. Inneholder kreatin, BCAA, L-glutamin, karbohydrater og protein peptider og mineraler og antioksidanter.

Ok folkens - det var bare litt reklame fra min side, men også et godt råd. Produktene er sponset, men som jeg har nevnt mange ganger før, jeg reklamerer kun for det jeg står inne for, og disse produktene kommer jeg selv aldri til å slutte med.

God løpetur!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-20 08:38 Kommentarer (0)



Sone 3 løping = lykke på jord

Pling sa det i mailboksen min da ukens program dumpet ned til meg søndag ettermiddag!

Som vanlig var det 5 løpeøkter til meg (+ evt en lengre gåtur), og jeg kan ikke nekte for at jeg hoppet litt i sofaen av lykke da jeg så intervaller (jeg elsker intervaller) OG sone 3 i samme setning! Yess - en kjapp sjekk av sonene mine fortalte meg at jeg kunne få lov til å få nesten 160 i puls! Lykke på jord, da måtte jeg da kunne klare å få til et nogenlunde tempo ut av den økten i det minste!

Og enda morsommere - på slutten av uken fikk jeg lov til å kjøre en hardøkt! Best mulig tid og gjerne sone 4 (!) store deler av økten! Holy! Og utover dette fikk jeg faktisk lov å bevege meg litt ut av sone 1 - så Robin - jeg er happy nå!

Jeg måtte stokke litt om på dagene, og derfor kom intervalløkten på mandagen. Helt fin start på uken altså. Jeg var spent på hvilket tempo jeg kunne komme meg opp i - intervallene skulle vare i 8 minutter - og jeg tippet kanskje jeg kunne klare 12 km/t, men ville teste ut 11 km/t først. Og vet dere - der holdt jeg meg perfekt innen grensen gitt. jeg fikk 4 fine topper, og koste meg underveis, sliten ja, men absolutt overkommerlig. En skikkelig godøkt!

Til ære for en god kollega - bare digger det bildet her ;)

Som vanlig avsluttet jeg (jaja jeg tar det på slutten av økten jeg da) med litt tøy og bøy, jeg må si jeg hater mountainclimberen (eller yoga plex), men jeg kjenner at jeg virkelig har godt av dette. Målet er å få gjort unna denne tøy og bøy økten hver dag - selv på treningsfrie dager...og som jeg sier til Supermann, man kan ikke være perfekt med en gang, men jeg jobber med saken. Så altså - tøying nr 1/7 er i boks!

Det er nå under to uker til vi skal løpe Tough guy igjen i Wolverhampton, jeg er klar, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden vi skal gjøre dette en gang til?!?! Vi klarte oss jo fint ifjor...så hvorfor utsette seg for dette igjen...må være en slags sånn syk galskap som driver oss. Blir nok en helt rå opplevelse igjen...og jeg gleder meg seff...men må jo si jeg tok meg i å kjenne litt på det da jeg sto og leste gjennom blekka til Mr Mouse igår...det er kommet nye regler, nye hindre...så noe nytt vil det altså bli. Og vi som løper i front squad MÅ løpe en viss rute (hindrene her er så store at man faktisk kan ta flere løsninger på ulike hindre) for å få godkjent. Hvis ikke blir vi diskvalifiserte...det hadde jo vært katastrofe! Uansett...gleder meg til å treffe Sarah igjen fra Tyskland - vi møttes under Spartan i fjor høst og vi skal løpe sammen nå i Wolverhampton - blir superkos!

Aight - det blir litt endringer på OCRNorway.no iløpet av de neste dagene - jeg håper dere kommer til å synes det er gøy - så stikk gjerne innom og sjekk ut siden vår! 

KlemMari

...jepp så henger jeg her da...ordre fra sjefen! Blir skikkelig mør i armene!

Publicerat: 2016-01-19 16:39 Kommentarer (0)



Avslutter denne treningsuken i -25 herlige grader

Når klokken ringer 0515, og du kjenner på skuldrene at det trekker og er kjølig - har man bare lyst til å trekke dyna over hodet og bli der. Men du vet at løpetøyet ligger klart, sekken er pakket - og det går faktisk ikke noen buss til jobben...ei heller står bilen i garasjen!

OG...ikke minst har jeg gledet meg til å løpe idag, nettopp fordi jeg får lov å bevege meg opp i sone 3 idag! Det vil for meg si puls opp til nesten 160! Såååååååååå herlig og så befriende!

...må dog si at skuffelsen sto litt i taket da jeg endelig kom meg avgårde. Antrekket besto av thermaltoppen til Skins, dressen jeg skal løpe i Wolverhampton med, en mellomjakke, en goretexjakke, ørevarmere, buff, ullvotter med vindvotter utenpå og ullsokker + løpesekken min med frokost, lunsj og skiftetøy i. Puh...bare å bevege seg er en treningsøkt i seg selv, og resultatet - alt for høy puls (igjen) på selv latterlig lavt tempo. Men nå skal det jo sies at med 25 minusgrader så er det visst tillatt med lavere tempo og man skal visst oppnå ok treningseffekt likevel. Garmin bekrefter dette og gir meg en 4,1 i treningseffekt da økten er ferdig.

Oppsummeringen over uken er jeg tross alt fornøyd med. Jeg har følt at det kanskje ikke har vært så mye trening, men det er det geniale med å føre nøye dagbok - man ser tilslutt at man har hatt en ok uke. Det ble nesten 4 mil løping tilsammen, 5 løpeøkter hvorav 3 ga treningseffekt mellom 3-4, og 2 restitusjonsøkter.

Jeg er superspent på hva neste uke skal bringe og gleder meg til mailen med treningsprogrammet kommer. Jeg vet ihvertfall at jeg skal en tur på sats solli imorgen og leke apekatt med ei flott jente. I tillegg har jeg et spennende lunsjmøte som jeg håper bærer frukter!

Aight - da må dere bare ha en herlig dag - jeg skal ha min daglig tøy og bøysession - målet i tillegg til å bli en bedre løper, er også å bli en mer smidig løper. Og her er det jaggu en jobb som skal gjøres!

KlemMari

Ps...må nesten få lov til å komme med en liten snikreklame og! (sponset link) - idag kom endelig nye varer til Treningsshop - en tights jeg har ventet så lenge på. Den ser rådigg ut og kommer fra OMPU. Ompu er virkelig et stort merke innen hinderløp, og det er ikke uten grunn, den er superdigg å ha på, og jeg gleder meg som en unge til å teste de!

lurer på om ikke denne skal bli med til Wolverhampton ja...

Publicerat: 2016-01-17 09:38 Kommentarer (0)



Løpsforberedelser på NIMI - #laktattest og #vo2max

Hei alle sammen!

Vi er ikke engang ferdig med uke 2 i det nye året og allerede har så mye spennende skjedd.

På en gitt tid i 2015 skrev jeg at fallhøyden var stor. Jeg gikk knallhardt ut med egne ambisjoner for året som kom, og jaggu innfridde jeg ikke! Jeg fikk til mer enn jeg noengang kunne drømt om, og at 2016 skal bli noen i nærheten har jeg ingen ambisjoner om!

Men, likevel har jeg nye ambisjoner for året som kommer. Jeg tør ikke i det hele tatt å drømme om noen flere plasseringer, jeg klarer fortsatt ikke forstå at 2015 ikke bare var en eneste stor drøm. MEN...jeg ønsker å forbedre meg! Jeg har bevist for meg selv at jeg kan, og det "bare" på min egen måfå trening. I år vil jeg lære mer! Jeg vil kunne litt teori bak det jeg driver med, jeg vil trene systematisk. Jeg har erfart at systematisk styrketrening gir resultater, og det sier seg vel da selv at systematisk lagt opp løpetrening også vil gi resultater. Om resultatene nødvendigvis resulterer i noen pallplass har jeg ingen forventning om, men jeg vil forbedre meg selv! Jeg vil få bedre løpskapasitet, jeg vil blir raskere, løpe lengre og ha enda mer glede av løpingen min enn jeg noen gang har hatt.

Så starten på hele eventyret 2016 ble altså en tur til Even Jarstad på NIMI. Og husker dere jeg sa at jeg ikke visste om jeg turde å gi dere resultatene??? Vel...det tør jeg! Og jaggu er jeg ikke rent lite stolt av de også! So here goes:

Jeg hadde ikke noen stor formening om hvem eller hvor det er best å ta en sånn laktat/maxO2-opptak-test – det er jo så mange steder som gjør dette, og det finnes minst like mange meninger som steder. Men idet øyeblikket Even kom, følte jeg meg trygg. Han hadde en sånn fantastisk væremåte og evne til å virkelig få oss til å føle at vi var i sentrum, og han overbeviste i hvert fall meg om at han kunne sakene sine.

Nå var det hovesakelig Supermann som ville ta disse testene, jeg kan jo som jeg har skrevet før, ikke så mye om dette, men etter å ha lest litt her og der, og satt meg litt inn i ting, så har jeg funnet ut at disse to testene faktisk er helt konkrete mål på om den treningen du gjør har noe for seg eller ikke. Og det er jo egentlig ganske så spennende. Litt som om man er på slankekur og man veier seg for å se om man går ned i vekt. Så som sagt, så gjort, her var vi altså.

Supermann var først ute, og jeg spurte høflig hvor «tilskuersonen» var – overalt, var svaret jeg fikk. Så herlig, jeg rigget meg til i hjørnet, holdt helt munn og sugde til meg hvert ord Even sa. For han snakket ca non-stop i 3 timer, og det var som musikk i ørene mine. Når man er en amatørutøver som meg, som løper litt intervaller her, noen der og så litt langkjøring – alt litt sånn på måfå, så er det jaggu gøy å høre på noen som virkelig kan det.

Vi ble spurt om hvordan vi løp, hva vi trente, hvor fort vi løp, hvordan type intervaller osv. Og utifra de svarene vi ga og en en tabell på veggen, kom han allerede før vi gikk på mølle med ganske så presise tall i forhold til hvor vi endte opp. Jeg var jo livredd for virkelig å skåre elendig. Uansett hva andre sier, anser jeg meg ikke som en superløper, jeg løper vel anstendig, men ikke noe utover det… Så etter å ha lest meg opp litt på tall og statestikker…håpet jeg i hvert fall at jeg endte mellom 30-40 ml/kg/min. En gjennomsnitt dame på min alder ligger visst på ca 34 ml/kg/min i maxO2. Jeg er ikke mindre ærlig enn at jeg sier…hadde tallene endt opp med å ikke være i min favør…ja da tror jeg at jeg ikke hadde snakket så høyt om det. Litt flaut liksom når man legger ut side opp og side ned om trening…

Etter å ha sett Supermann gjennomføre sine tester, var jeg ikke lengre så rolig, jeg var spent, bekymret for at jeg ikke skulle klare å fullføre, og innvendig ristet jeg (både av kulde etter vifta til Superman og) av adrenalin. Men det ble min tur – jeg måtte måles og veies, ikke så mye spennende nyheter der. Siden vi hadde bestemt oss for å løpe med EKG bare for å teste alt – måtte til og med løpetoppen av…arghh – jaja denne Even har vel sett det meste hvis han har testet over 10 000 mennsker eller så. Så endelig ferdig kablet opp med EKG, blodtrykksmanskjett og pulsmåler var jeg klar!

«Da starter vi farten på 4 km/t da»…sa Even etter at vi var blitt enige om å kjøre laktattesten med 5,3% helling. (*whaaaat…4 km/t?!?!?!) Eh javel…»Ja og prøv å løp, selv om jeg vet det er vanskelig…» Hahaha har dere noen gang forsøkt å løpe på 4 km/t i fart? Ikke jeg heller…men etter 10 minutters oppvarming var jeg jo faktisk blitt litt varmere. Så økte farten suksessivt til vi endte på 10 km/t etter ca 45 minutts løping. Der var terskel nådd (må lese om alle disse uttrykkene altså!) Dette var jo lett nok! Smilefjeset begynte å vise seg…ikke minst fordi vi hadde tatt noen stikkprøver med VO2max underveis…og for å si det sånn..:Even bommet ikke med tallene han gjettet på!

Etter 10 minutters rolig gange – (og en tissepause) var vi i gang igjen – nå skulle jeg til pers. Jeg må vel si høyt og tydelig at det munnstykket og jeg nok aldri kommer til å bli bestevenner! Men jeg kan intervaller, jeg er vant til å pushe meg på mølla – så nullstille hodet, fokus på Borg-skalaen og så var vi i gang igjen. De første minuttene gikk jo lett…10 km/t, 11 km/t, 12 km/t…ok nå begynte det å bli litt tungt. «Det er nå testen begynner» sekunderer Even meg om – kom igjen nå!!! Og jeg kom igjen…13 km/t, 13,5 km/t…æhhhh begynner å bli kvalm, sliten, gidder ikke mer – jo litt til…»5 sekunder til neste måling – KOM IGJEN!» Jadajada jeg kommer igjen…så blir det stille, jeg er driiiiiit sliten…og hopper av…eller henger og slenger er vel mer ordet. «Rett deg opp og stå stille» sier Even…»RETT DEG OPP!» Jada…veldig til mas på deg da…»Stå helt stille nå!» Lett å si…jeg prøver da…må bare –puste – litt – nå….

Ferdig testet, full av smil og med tørre klær igjen – jeg nådde aldri helt opp, løpecoach Robin hadde tippet på 50 ml/kg/min…men jeg klarte «bare» 49…wohoooooooo – om jeg er stolt! Ja det er jeg! Vet godt at jeg ikke er verdens beste for det…men en liten seier for hun som akkurat har oppgradert til 4.0 versjonen var det – og uansett hva noen andre måtte mene…jeg skal seile litt rundt på en rosa sky noen dager til ;)

Jeg har så mye mer spennende å fortelle dere - gleder meg til sesongen 2016 - bring it!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-15 08:15 Kommentarer (0)



Jeg ønsker meg...

...en løpecoach!

Ja...så enkelt, men likevel en luksus jeg vet jeg ikke kommer til å unne meg umiddelbart. Utrolig hvor mye ting egentlig koster når man begynner å summere sammen alt vi bruker på denne hinderløphobbyen vår nå. Påmeldinger, reise, hotell, mat osv...ja det blir en del.

Men likevel føler jeg at jeg står og stanger mot veggen, med de treningsmengdene jeg legger ned burde jeg jo bli noe bedre synes jeg, enn det jeg ihvertfall subjektivt føler. Og i tillegg er jeg elendig på å presse meg selv...testløp osv...det gjør jo ordentlig vondt! Mye mer gøy med roooolig langkjøring i den berømte sone 1.

Ja og hva er egentlig denne berømte sone 1? Hvis bare denne forkjølelsen min slipper taket nå, så er jo egentlig planen å kjøre laktat og maxO2 test på tirsdag. Bare så utrolig irriterende å bli syk akkurat nå..når man har vært frisk som en loppe absolutt hele høsten så måtte jo forkjølelsen komme nå. Men uansett...grugleder meg - jeg tenker bare det i seg selv å få litt forklaring på alle disse sonene og pulsgrensene vil gjøre susen for motivasjonen min de neste månedene.

Ikke at jeg egentlig mangler motivasjon, langt derifra, men det er så mye mer gøy å vite at man trener "riktig" og ikke famler i mørket. Nettopp derfor hadde jo prikken over i'en virkelig vært å ha en coach som kunne fulgt meg de neste månedene. Men takk til Runners World likevel da...har rotet meg frem til det "gamle" løpeprogrammet de la ut i fjor, på Helle Aakesens vei mot halvmaraton. Jeg brukte jo det endel ifjor, og tenker at det skader ihvertfall ikke å myse litt på det igjen og børste støv av gamle kunster.

Så får vi se da, om jeg evt unner meg en ny laktat/maxO2 test til våren, har skjønt så mye nå ihvertfall at det er et veldig konkret mål på hvordan man trener! Og som jeg sa på OCRNorway...så får vi se om jeg tør å dele resultatet... ;)

KlemMari

Publicerat: 2016-01-09 08:44 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



45 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Askild Vatnbakk LarsenMer

Ultramaraton er i vinden. Det rapporteres om rekorddeltakelse på de lengste distansene i 2017, og ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Et glimt av 2018 2018 har vært fantastisk, slitsomt, tøft, morsomt, lærerikt og givende. Jeg har ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Først må jeg si at jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg har vokst opp i en aktiv familie, der alle ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser