Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Øverst på pallen #X-run 2016

X-run er for meg en berg og dalbane av følelser. Jeg har sagt dette før og jeg sier det igjen.. Lørdagen ble intet mindre. Akkurat som forventet!

Team OCR Norway - the Weiders foran selfiewallen vår ;)

Bare for å ha sagt det, herlige Line som skriver for Kondis utfyller litt min blogg her på Runners World, hos meg blir det mye følelser, mens hun klarer å få ned alt om løpet på en hakket mer nøktern måte. Sammen er vi dynamitt og det digger jeg. Les gjerne artikkelen hennes om X-run HER!

Jaggu var det mange fine folk tilstede i helga <3

Så la følelsene flyte litt her inne... Som vanlig setter X-run opp hindrene sine et par uker i forveien på Skullerud, til glede og fornøyelse for oss hinderløpere. I team OCR Norway hadde vi til og med en aldri så liten grillfest (dog rimelig amputert av et langvarig styrtregn) uken før. Om vi ikke fikk lekt oss så mye som vi ville så fikk vi oss en god latter og noen kule bilder takket være en overivrige blogger...

Krever sin mann (eller kvinne) for å flexa abs'a med råeste Lillian

Supermannen min <3

X-run bruker hele Skullerudslette der de vanlige hindrene deres står, monkeybarkomboen, rampa, stokkene og det nye vannvittige skråtaket. Takket være disse hindrene, gjør X-run hele sitt arrangement til en superpublikumvennlig happening. Når i tillegg sola skinner fra knallblå himmel, ja da kan det ikke annet enn å bli bra. Og bra ble det, ja faktisk tror jeg det må være et av de bedre arrangementene X-run har hatt. For oss som deltok virket det som alt gikk på skinner - nummer kunne hentes dagen før, lørdagen var forbeholdt de voksne, tidtakingen gikk smooth, premieutdeling ble foretatt fortløpende, mat og drikke fant vi på Skullerudstua og søndagen var det barnas dag. Ifjor ble ventingen lang for barna, men iår hadde de altså sin helt egen dag! Big suksess! Tenk å være hovedpersoner en hel dag!

To verdens beste hinderløpjenter

Sikkerheten er i høyfokus, Eirik er på toppen av rampa så barna er trygge

Karoline er som vanlig overlegen sin mor!

Monkeybar er Karoline sin spesialitet

Klarer selv mamma! Men Lars er klar om noen trenger hjelp over veggen!

Flere som klarer selv!

Den spesielle gleden over å løpe i mål!

Men la oss snakke litt mer om følelser. X-run får som sagt frem det verste og det beste i meg...jeg gleder meg som en unge til hele arrangementet, nettopp fordi det er så utrolig bra lagt opp og fordi jeg er så uendelig glad i både Anita og Eirik - og Lars som jeg ble kjent med iår, virker jaggu som en real kar han og ;) Men...så kommer men'et - vi har en sånn familiegreie på gang. Supermann og jeg løper nemlig lag. Fordi det er så koselig og gøy som Supermann sier...vel...jeg er noget usikker! Prestasjonspresset er nemlig sykt høyt. Jeg vet at Supermann ønsker å prestere best mulig, og det krever at jeg presser meg til det ytterste i 10-12 km. Og det er både smertefullt fysisk og vanvittig stressende psykisk, å vite at jeg som regel er det svakeste leddet...ikke gøy.

Denne dama - fy søren så glad jeg er i deg Anita <3 Du stråler alltid du, Alltid ;)

Iår var det antagelig verre enn noen gang, vi skulle starte først av alle lagene, og sammen med oss på startstreken sto bl a et herrelag fra Eidsvoll med blodtrimma herremenn, og team Skins med Jørgen, Ruben og Thea. Sukk...de er min store skrekk...ifjor jaktet de på oss, mens iår skulle vi altså starte sammen. ca 5 mins før start ble vi ropt ned til startstreken, nedtellingen begynte, 3 min til start, 2 min til start, 40 sek til start kom team Skins...dahhhhh...jeg fokuserte fremover, ville så gjerne gjøre mitt aller beste - og der gikk startskuddet - jeg la meg tett opp i ryggen på Eidsvollgutta, "ikke så fort" hørte jeg Supermann si, men beina gikk rytmisk etter gutta - "det går for fort!"...ble det ropt til meg. Men som Supermann har sagt til meg en gang før "Det gjør vondt å vinne!" Så da var det bare å bite tenna sammen da!

Løft en hinderløper, gjett om jeg ble glad da Hege var kommet da jeg rundet inn på 2.runde!

Vi hadde fordelt de tyngste hindrene, kettlebellbæring ble Supermann sin oppgave, Tore og jeg flippet dekk - Supermann kom seg opp skråtaket og fikk dratt opp hu med sirup i ræva. Så bar det over til Purkehenget (digger det hinderet), og der var det bare å hoppe opp og holde seg fast, for nå gikk toget! Ruben og Jørgen lå seff nå foran oss i løypa, men vi beit oss fast og var ikke så himla langt bak de - heldigvis har jeg min styrke på hindrene, og klarer de fleste fort og greit på egen hånd. Løpingen bar nå ut i skogen, og det var digg å kjenne at kroppen faktisk fløyt greit. På tross av mange konkurranser på rad, sliten kropp og hodet - gikk det unna og jeg fikk bare godord bak fra. Det var god stemning på laget.

Teamwork!

Purkehenget ;)

Runde nr 1 gikk unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi tilbake på sletta. Og for en følelse, der ble vi møtt av folk på teamet, Ørn var der, Marius var der - vi ble heiet på, sekundert fremover, jeg hørte stemmen til Eirik - rampen gikk unna, weaver som en fei, vi kom oss relativt smertefritt gjennom høy balanse og ut bar det på runde nr 2. Jeg var ytterst takknemlig for jentejobben det er med å henge under purkehenget, for nå var jeg seriøst sliten...den lille runden jeg hang der var heldigvis nok til å hente krefter, og sterke nok dro vi ut i skogen igjen. Jeg tror tempoet må ha vært relativt høyt og de fleste var slitne, ca 3 km før mål hadde vi nesten nådd opp i ryggen til team skins og dessverre for de kostet en feilnavigering dem dyrbare minutter og brått var de bak oss!!! Plutselig var det ikke lengre 2.plassen vi løp for, nå var det kamp om topplassen!!! Tempo gikk ikke akkurat ned av den grunn, og nå må jeg virkelig si dypt og inderlig unnskyld til alle vi raste forbi. For nå hadde vi tatt igjen de som var på runde 1, og det ble endel "løype"! og "kan vi komme forbi her??" osv...jeg hater å presse meg forbi...men å stå øverst på pallen i X-run Oslo sammen med Supermann og Tore var virkelig en stor stor drøm!

hehe bilder lyver sjelden...sliten.no

Klarer selv jeg også...og med beste fyren på toppen ;)

Hehe se det blikket...fortere Supermann, fortere! Få hinder jeg er raskere på, men det meste som har med krabbing og trange steder - ja da går det fortere ;)

Det gikk så kvist og kvast føyk i skogen, så la de foran, så lå vi foran, det gjaldt å ikke tråkke feil, tunga rett i munnen og beina stødig. Ut på grusen, nå var det slak utforbakke ned til sletta, jeg visste at kom vi først inn der hadde vi en reel mulighet for å klare det! Jeg løp som jeg aldri hadde løpt før, beina rullet utfor, inn i skogen igjen, ut i en liten bekk, opp i gjørma, ut på sletta - gjennom X-veggen, over skråtaket, gjennom røret - over rampa - ned uten å tryne, gjennom weaver i et voldsomt tempo, høy balanse - elegant gjennomført denne gangen, Tore tok meg på innersiden, rasket med seg dekket, spurtet avgårde, så var det bare rett frem mot mål - vi var alene, det var oss tre, mål rett frem og der sto Eirik og Anita og tok oss imot sammen med gjengen fra teamet!!! Herregud for en følelse - vi hadde klart det, i løpet av det neste minuttet knelet vi ned, krabbet rundt på alle fire, før vi kom oss på beina og danset seiersdansen!

Ingen foran, ingen på siden...og jaggu et stykke til de bak ;)

Weeeeeeeeeeeeeee - Team OCR Norway var ikke bare på singel dame pall med Caroline, eller på herrelag - vi tok også toppen av mix-klassen! Endelig! Etter 4 år i lagkonkurransen, men 2, og 3.plasser og en 1.plass på Eidsvoll, klarte vi det endelig i Oslo! På en dag der solen skinte fra blå himmel og der alle fra laget som vi setter så uendelig pris på var der sammen med oss. Kunne det bli bedre?? Jeg tror om du ser på bildet under...så skal det godt gjøres å finne noen som er mer happy enn disse tre ;)

X-run - dere innfridde til de grader iår, i tillegg til værgudene så kan jeg vel knappast sette fingeren på noe, vi gleder oss allerede til 2017!

Nå skal jeg gjøre meg klar for Storebror Toughest - lørdag braker det løs i Kollen med over 3600 påmeldte og selvfølgelig finner du Team OCR Norway både i teltet sitt og i et eget startheat! Blir rått!

KlemMari

Ps...og dere - er dere gira på en konkurranse?? Det er jeg så følg med!

Publicerat: 2016-08-31 07:30 Kommentarer (0)



Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Ja, jeg er stolt! #spartaneurochamps

Det er ikke ofte jeg sier det, jeg blir oppfordret til å bli flinkere til å si det, men nå er jeg det virkelig! Jeg er stolt! Jeg er stolt av meg selv og min prestasjon forrig helg. Det var utrolig stort å være med i EM i hinderløp i Nederland i juni, og jeg slikker fortsatt sårene over armbåndet mitt som forsvant. Men likevel var dette større for meg. Spartan Race er sammen med Viking Race symbolet på den gleden og den forskjellen hinderløp har gitt Supermann og meg. Da vi løp vårt første Spartan Race i 2014 var vi allerede bitt av basillen, men ble blown away av størrelsen på løpet i UK. Vi ble glad i engelskmennene, vi ble glad i England (har egentlig lært meg å si UK) - og i England fikk vi venner som antagelig er med oss for livet.

Spartan Race har også en spennende filosofi skapt av grunnleggeren Joe de Sena. Du blir ikke bare utfordret fysisk, men til gangs mentalt også. Spartan Race får deg til å gjøre ting du i din villeste fantasi ikke ville trodd at du skulle gjøre. Jeg sier bare ordet bøtte. Er det en ting nemlig som alle kommer til å huske fra Spartan Race 2016 i Skottland, så er det bucketcarry. Egentlig fortjener det hinderet et helt eget blogginnlegg, så fært, vondt og grusomt var det. Men samtidig lo og tullet vi oss gjennom det, nettopp fordi vi måtte, det var ingen vei utenom.

"Bucketcarry is mandatory!"

Det var ingen vei utenom, du kunne ikke velge å ta burpees. Fyll bøtta di med grus og bær!

"Bearhug! Not on your shoulders, and surtanly not on your head. Carry it bear hug!"

Rød bøtte til jenter og sort bøtte til gutter, ca henholdsvis 30 og 40 kg. Fyll bøtta til hullene dekkes, ut og gå, mister du bøtte og ergo grusen, og du kommer tilbake og det lyser gjennom hullene - så får du ikke straff i form av burpees (som er vanlig på Spartan race) - nei du får fylle bøtta på nytt og gå ny runde!

Haha nå må jeg nesten le her jeg sitter, dette blir faktisk et eget innlegg om Bucket Carry. Skulle sjekke kjapt på Strava for dere hvor langt vi bar denne berømte bøtta de ulike dagene. Vi løp altså sprint distansen på lørdag, som er 5 km +, dvs vi vet ikke hvor langt vi skal løpe over 5 km...lørdag 23.juli løp vi 8,5 km! Sprint distansen skal være det løpet som alle kan fullføre og som ergo er lettere enn beast, som da er for de virkelig drevne og som utfordrer deg i det lengste fysisk og mentalt. På lørdag bar vi bøtta i 400 meter. Rundt på en stor gresslette. Det var utrolig mentalt krevende, siden du så hele løypa du skulle bære, det ble liksom aldri slutt - og du så hvordan alle slet meter for meter med den tunge bøtta! Jeg brukte 9 minutter og 24 sekunder på denne turen lørdag. Det kjentes ut som en evighet!

Søndagen var vi blitt fortalt at det skulle være to bucket carry. Takk gode gud for at disse gutta elsker å dra deg i beine og skrøne. De elsker nemlig å hype opp løpet litt ekstra og skape litt ekstra drama og forventninger rundt det hele. Men ca halvveis, etter 9,6 km kom vi til den forhatte og beryktede bøtta. Vi fylte opp med sand, trakk pusten godt og forsøkte så godt vi kunne å få et godt tak rundt bøtta. En ting er jo nemlig vekten med disse hindrene, en annen ting er at de er så utrolig klønete og vonde å holde. Og alt er vått og sandete, så de sklir også veggimellom. Men nå kommer noen morsomme tall...da jeg sjekket strava hadde nemlig noen laget en sekvens her allerede.

EC (eurochamps) Fucking Bucket ;)

Jeg ler og ler da jeg ser navnet på sekvensen. For det som skjedde her var nemlig at vi ble ledet inn i et lite skogholt, men både røtter, stubber og stammer som lå i veien for oss. Det var ikke noen rett frem sti å gå på idag. Sekvensen var 600 meter lang og jeg brukte 28 minutter og 34 sekunder på runden ;) Det gir meg en hastighet på 42 minutter pr kilometer. Dævver. Nå kan jeg godt unnskylde meg litt med at jeg hadde noen tynne engelske damer foran meg og noen franske som ikke sa annet enn "Merde!" og tok pauser hver 3. meter...men dog...dette var beinhardt! MEN! Her kommer også første lærepenge! Jeg må bli sterkere igjen!!! Altså...28 minutter...Supermann brukte 18.01! Og beste jenta Gilly Marshall 12.04! Og Jon Albon...tynne lille mannen...brukte ikke mindre enn 11.11!!! Hva gir du meg??? Nei nå må det løftes vekter igjen!

Altså...hva skulle jeg egentlig skrive i dette innlegget...ikke om bøtta...men hvor stolt jeg var. (Og jeg er tydeligvis ikke direkte stolt over denne bøttebæringen da altså!). Men...

Lørdagen stilte jeg på startstreken i Elite. En pulje jeg pleier å starte i. Kanskje ganske blærete å melde seg på i den, men i hele fjor og året før der har jeg vist meg verdig. Med min 1. og 3. plass ifjor viste jeg ihvertfall da at jeg hadde noe i det heatet å gjøre. Iår var jeg mer usikker...og da jeg kom til startområdet og så de damene som spradet rundt, ble jeg enda mer usikker. Her snakker vi topptrente damer, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg i det hele tatt skulle komme sist inn...starten gikk fort, som den alltid gjør i sprintheatene, og så gikk det rett opp. Altså vi snakker rett opp, for her i skottland var det bakker. Massevis. Jeg skal forsøke å ta dere med gjennom løypa imorgen, men nå tar vi en sånn spol-raskt-fremover knapp, og jeg kom meg gjennom med kun 30 burpees, til og med den kjipe monkeybaren deres klarte jeg med stil. Stolt som en hane løp jeg mot mål, ble møtt av Supermann som heiet meg frem siste meterne...og jeg løp inn til en finfin 6.plass. Ikke no pall, ikke no kubbe - men en diggbar 6.plass. Jeg beviste igjen at jeg hadde noe å gjøre i dette heatet. Og DET er verdens beste følelse!

Søndagen må jeg også ta mer om i et annet innlegg - men bare for å ha det helt klart og...at man kan bli stolt over en 29.plass..hehe det er vel noe snodig. Men igjen...å få lov som 40 år gammel tobarnsmamma å stå på startstreken med Europas råeste damer! Ja fy søren det er jeg stolt av, og av 53 damer som startet ble jeg altså nr 29. DET er innafor det ;)

KlemMari

Foto: Epic Action Imagery

Publicerat: 2016-07-28 06:12 Kommentarer (0)



Back on track!

Hei alle sammen!

Da er jeg tilbake igjen etter ferien...ja strengt tatt liker jeg å se på det som ferie enda, men fakta er at jeg må en liten tur innom jobben i ny og ne ;) Men så lenge barna har fri fra skolen, så er livet så mye lettere hva kommer til hvile og trening. Det høres sikkert egoistisk ut, men jeg tror mange med meg er enige om at hverdagen kan være både travel og slitsom, og at trening innimellom kan kjennes ut som et ork. Selv for meg som elsker å trene.

Men med 4 uker fri bak meg, mye hvile og myyyye god mat så burde alt nå ligge til rette for den ultimate oppkjøringen de siste to ukene før Europamesterskapet i Spartan race. Det eneste jeg kan angre på er alt jeg IKKE har gjort så langt. Og nå er det liksom for sent for alt som kunne/skulle/burde ha vært gjort. Coach Robin pleier å trøste meg med å si at det helt sikkert er en grunn for at jeg ikke har fått gjort alt jeg ønsket meg, og vi kan godt si det sånn. Men fakta fa.. er av og til at sofaen var så god å ligge på, det var flaut å ta push-ups eller hang-ups der og der - eller ja rett og slett det ble ikke til.

Men nå er jeg tilbake, nå er jeg igang -  og målet er å sanke flest mulig kilometer nå før Skottland, få kjørt endel bakkeintervaller og få minnet grepet mitt på at det bare må klore seg fast for å skaffe meg færrest mulig burpees på de skotske viddene! Siste up-daten fra Spartan Race nå er at det kommer splitter nye hindre, og det er jo selvfølgelig gøy - gøy med alt som er nytt heter det. Men jaggu er det skummelt og! Med EM i hinderløp i Nederland friskt i minnet...er jeg livredd for at noen av de teknisk vanskelig hindrene kommer. Jeg har også testet noen nye hindre i Toughest...og vet at hinderløpssporten bare blir mer og mer krevende. Heldigvis har jeg fått pushet grenser hos Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, og er ikke lengre så "grønn" som jeg var på noen utfordringer...men likevel - blir spennende å se hvor mange burpees det blir totalt helgen om snaue to uker!

Ønsker dere å følge oppkjøringen min så er jeg både på snap - OCRNORWAY - på instagram @ocr_queen og ikke minst på bloggen www.ocrnorway.no

KlemMari

 

Publicerat: 2016-07-13 08:22 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



Viking Race - Fredrikstad - Vått, gjørmete og kaldt!

Men likevel en folkefest!!!

Jeg har et veldig nært og spesielt forhold til Viking Race, så å skrive et objektivt innlegg er alltid like vanskelig! Denne gangen er det også ekstra vanskelig fordi jeg sitter inne med inside information. Det var nemlig ikke gitt at det skulle bli et Viking Race i Fredrikstad...Men på tross av alle odds, gjorde ildsjeler det mulig. Da klokken var 1830 fredag ettermiddag kjørte jeg forbi en av arrangørene ved Viking Race containeren...jeg hadde merket meg at mye enda lå på bakken, og må helt ærlig innrømme at det gjorde meg både trist, bekymret og skeptisk. Jeg vet nå hvor mye jobb det ligger i å få et hinderløp opp å kjøre, selv for en relativt erfaren gjeng...og når jeg så Jakob stå der med et smil om munnen og si "dette går bra, det er gøy!" så lurte jeg innerst inne på når han kom til å legge seg inatt....han hadde lagt seg kl 03....

Jeg med flere hadde nok sett for oss sesongestarten med Viking Race i Fredrikstad til å bli et skikkelig episk event med sol og perfekt vær. Istedet ble det meldt dårligere og dårligere vær. Eneste positive (med været) var vel at det ikke blåste så fært! Hadde det gjort det tror jeg vi omtrent hadde fryst ihjel. Vi møtte opp ved Gamle Fredrikstad golfklubb for å hente startnummer lørdag morgen, og det skal sies at humøret til folk var det ingenting å si noe på. Facebook hadde allerede begynt å bli pepret med oppdateringer og spente folk, og i golfklubben var stemningen til å ta og føle på. Folk var gira, folk var spente og klemmer ble delt ut i hytt og gevær. I tillegg ble løpedrakter delt ut til Team OCRNorway, og jeg må si jeg frydet meg senere på dagen da facebokk virkelig ble overloadet med kule løpebilder at folk i den kuleste løpeoutfiten ever!

Noen er bare så hoppende glade ;)

Men - tilbake til løpet. At det er høyst nødvendig med telt måtte selv den stauteste vikingen i laget - Håvard - innrømme. Bootcamp Hønefoss har vel sjelden vært så populære som denne dagen! Ubergod stemning blir det lett når så mange folk presser seg sammen under et tak! Jeg skal ikke fortsette å dra frem været gjennom hele denne reviewen...men personlig liker jeg sol eller i det minste opphold på løpsdagen. Oppvarmingen ble gjennomført i Dry-robe og den ble værende på helt til the bitter end. Jeg visste med skrekk og gru at arrangørene hadde  Uplanlagt å dempe farta i feltet rimelig fort, og tanken på å bli enda mer våt og enda kaldere enn jeg allerede var, fristet uendelig lite. Da starten i tillegg ble utsatt med 15 mins var det godt å stå sammen med gode venner for å peppe hverandre opp...og Isak - du skal være veldig glad for at du er en så likanes kar ;) "Ikke drep meg nå for det jeg har å si..." hehe det kom nok noen stygge og fortvila blikk da han ga oss beskjed om forsinkelser. Men sikkerhet først og fremst, og mangel på funksjonærer på hindre er til risko for oss løpere, så da venter vi (gjerne) litt for å få alt på plass.

Men endelig var alt klart! Vi skulle starte! Som seg hør og bør må alle over den høyeste veggen til Viking Race for å komme til startstreken, dette kan vi og dette digger vi. Og jeg kanskje mest av alle, endelig klarer jeg nemlig veggen selv, og det er en uendelig god mestringsfølelse!

Utifra start gikk det fort i elitefeltet - men boom - rett i en nettunnell som effektiv dro ned farten til de beste.

Videre ble vi ledet ned i en liten bekk/gjørmegrøft. Her så jeg at det ble litt tvil utover i heatene hva som faktisk skulle gjøres, og som alltid blir ting litt urettferdig når folk løser ting ulikt, men eliteheatet gjorde som forventet og la seg ned på magen i gjørma og gikk under stokkene. Nok en effektiv måte å få ned farten på, og en sykt kald opplevelse!

En liten løpetur senere var vi nå kommet ut på en liten "øy" og måtte krysse tilbake til fastlandet over en vannseanse. Heldigvis slapp vi å svømme, med 4 grader i luften og regn holdt det å få vann til godt oppetter lårene - og vel oppe igjen møtte de kjente veggene oss, over, under og gjennom! Jeg kjente at kulda allerede begynte å hindre styrken min og måtte ta sats to ganger før jeg kom over. Og dette var jo en av de "små" veggene! Feltet var nå godt ut, de raskeste så jeg såvidt bare rumpa på langt der fremme, og jeg skiftet fokus fra prestasjon til gjennomføring. Jeg var så sliten og så kald og alt gjorde allerede vondt... kun ca en kilometer ut i løpet!

Når man skal vinne Viking Race gjelder det å gunne på fra start til slutt - her er vinner av herreklassen - Simon Løvås fra team Tough Viking

Men nå begynte moroa...eller altså...vi ble ledet inn i festningen! Aldri har det vært så tungt å løpe opp trapper og inn i festningen - og her hadde de virkelig brukt borgen godt. Vi måtte opp på muren to ganger, og den ene gangen via en benk som var snudd på skrå. Og med regn gjennom hele natten var den blitt råglatt! Full stans i den lille gruppen jeg nå løp sammen med, og i god Viking Race ånd måtte vi hjelpe hverandre. Solidarisk ventet vi til alle 3 var oppe, og deretter ventet nettet på oss. Kanskje det morsomste, men også faktisk det farligste hinderet! Siden kun toppen var festet, svinget hele nettet i takt med hvor folk var i nettet. Dette stilte store krav til samarbeid blant de som var i nettet. Når noen gikk over på motsatt side, vippet nemlig hele nettet og gjorde at de som var på motsatt side ble dratt med. Gøy, men også litt skummelt!

Team Bootcamp Hønefoss viser hvordan ekte teamwork fungerer!

Nå fulgte endel løping før de neste hindrene kom, men det var både tung løping i vått gress, løypen var ledet gjennom gjørme og vanndammer (små innsjøer...). På denne løpeturen ble vi også ledet gjennom en spiderweb...jeg digger den, men vet at Supermann hater den ;) og ikke minst krabbe under kargonett...alltid like kløn og alltid litt hat når man trer en fot, en hånd eller setter fast hestehalen i nettet ;)

Denne dama...Mona Strande også for team Tough Viking, vinner av dameklassen og bare helt rå! Her viste hun muskler nok en gang! BOOM!

Nå kommer vi over i siste del av løypa...og av alle ting de ikke hadde klart å få opp på løpet...så hadde de tydelig klart å bygge sammen alle veggene - over, under og gjennom - IGJEN. Og det var IKKE blitt noe mindre tungt kan jeg informere om. Men endelig kom et av mine ynglingshindre - bæring og bakke - i god kombo! Alltid en syrefest og alltid like gøy! Med to bildekk måtte vi ta oss opp en bratt bakke og ned igjen. Yess - endelig litt mestringsfølelse - men jaggu du, hu dama som lå foran meg bare matet og matet på, jeg klarte ikke å ta innpå henne, snarere tvert i mot, hun dro sakte men sikkert fra meg på sletten tilbake til Kongsten fort. Hadde jeg enda visst det jeg visste nå...det var nå under 1 km igjen! Nesten bare løping igjen, og da vi rundet inn mot målområdet var det kun en liten sprintetappe, en vegg og så mål - og der knelet jeg! Liggende på alle fire viste pulsklokka 4,45 km og 29:15 på tiden. Jeg var så skuffet over meg selv, men likevel - jeg gjorde mitt aller beste, og kunne ikke klart bedre. Det holdt til en sur 7.plass og jeg kan ihvertfall si meg sånn nogenlunde fornøyd.

Men nå kom det aller morsomste med hele dagen! I neste heat startet vi nemlig med Karoline. Hun er 11 år og skulle løpe sitt aller første voksne hinderløp! Med team Karoline fant vi foruten meg selv og henne, Supermann og Lars Martin. Og for en opplevelse det ble. Å løpe med henne, på lag og å samarbeide og motivere hverandre gjennom løypa, har antagelig vært noe av det største jeg har vært med på. Å se henne dra fra voksne damer, gasse på for å både ta igjen folk, hindre at folk tok igjen henne og jobbe seg gjennom smerten hun hadde deler av løpet. Hun fullførte alle hindrene selv, bar bildekk og jobbet seg under alle stokkene i det kalde vannet. Jeg var så utrolig stolt av henne da hun gasset i mål. Og det kuleste - da resultatene kom endte hun på en 42. plass av 100 herlige damer!!! Fy søren så stolt mamma jeg er nå, og vi gleder oss begge til neste løpsopplevelse sammen i Oslo!

Godt å ha en hånd å holde i <3

Familien Weiders - be awere - dette er ikke siste gang dere ser oss i løypa!

Takk til Viking Race for en herlig opplevelse som vanlig, litt trekk blir det selvfølgelig for mangel på de obligatoriske tauene og monkeybarene, og for litt kort løype, men pluss i boka for god stemning, fantasifull bruk av omgivelsene - og escape of the castle - vi digga det. Jeg vet at Oslo blir enda bedre i august og jeg vet at vi kan glede oss til Fredrikstad på nytt i 2017. Og jeg personlig håper ihvertfall det er sol da...og bare for å være sikker skal jeg kjøpe meg et telt!

OCRNorway.no kan dere også se videoen til OCRtube som kom helt fra USA for å filme Viking Race!

KlemMari

Takk igjen til Epic action imagery for episke bilder som alltid! Dere gjør det litt ekstra gøy!

Publicerat: 2016-05-07 22:49 Kommentarer (0)



Tidenes Barskeste fotoshoot!

Hei alle sammen. For en stund siden ble jeg spurt om jeg ville bli med på en fotoshoot for Barskingen. Ja dere vet løpet som ble arrangert i Rakkestad første gang for et år siden, og som resulterte i utsagnet:

"Det er de som har løpt Barskingen...også er det de som ikke har!"

 

For så bra var faktisk det løpet, med både nye hindre, kun hjemmelagde hinder, en rå løype og fantastisk crew bak løpet. Og iår skal de som sagt videreutvikle løpet til å både inneholde lag og singelløp som ifjor, en 5 km og en 8 km's distanse - og ikke minst høstløpet - eller Ekstrem 10 + km - som antagelig blir årets happening i Norge - fellesstart og førstemann i mål. Jeg vet noe...men langt i fra alt om hvordan de har tenkt å løse dette. Men at disse folka er kreative, ja det har jeg fått med meg.

Men igår var vi altså på fotoshoot der. Det var Magnus Ødegård som skulle stå bak kamera, han har allerede en imponerende mappe fra både X-run, Viking Race og Toughest bak seg - i tillegg til alle private fotos han tar. Han har en egen evne til å finne vinkler og vrier ved bilder, som gjør de ekstra kule. Jeg gleder meg som en unge til å se resultatene. Man kan ta mye kule bilder selv, men sjelden kan det måle seg med en proff fotograf.

Jeg vet ikke egentlig helt hva jeg ventet meg av dagen igår, men vi hadde fått beskjed om å ta med skiftetøy, rene sko og dusjetøy...vi kom til å bli gjørmete. Soooo whats new liksom, dette visste vi jo...men akkurat hvor gjørmete vi kom til å bli hadde vi vel ikke helt forestilt oss.

For Matilde og Robert hadde klare planer for dagen, og det var bare å følge på - de visste akkurat hvor de villa ha bilder fra...og at vi ble våte og gjørmete - og at de fikk rå bilder...ja det var det ingen tvil om ;)

La oss ta en liten titt... Første hinder de ville ha bilder fra var dekkhinderet...egentlig et latterlig enkelt hinder, bare å krype under noen dekk...men problemet er at det er trangt...veldig trangt. Og nå hadde våren brakt med seg brennesle...men ta det med ro - Matilde har lovet på tro og ære og bildekk at de skal vekk før løpet! Men en så lenge ble vi både litt gjørmete på knærne, kløete på store deler av kroppen - og ganske så lattermilde! Dagen var igang - de beste av de beste, de hardeste kjernen var samlet - og stemningen definitivt stigende!

Videre bar det til den beryktede skråveggen. De som var med ifjor husker kanskje at det regnet litt på Barskingen ifjor...og ikke bare litt - nei det bøttet ned, og skråveggen var glatt som fy. Nå sto den der i all sin prakt med nye logoer på og 3 tau, og bare ropte på at noen skulle teste den. Og den ble testet - fra alle bauger og kanter, forfra og bakfra - og det var på en viss tid nesten llitt slåsskamp om hvem som skulle opp når og hvor, og store som små mestret etterhvert både tau, skråveggen helt alene. Går det an å ha det mer gøy liksom?!?

Men så ble vi tatt med ned i gjørmedalen...ja jeg vet ikke hva annet jeg skal kalle det. Mellom to åssider ligger en bekk som de fleste av oss husker å ha løpt i i fjor, og i enden av bekken ligger et skikkelig gjøremkalas! Og dekket med netting! Vær så god kryp ;) Urghhh jeg begynte å kjenne på at den gode varme Dry-roben min skulle bli gjørmete på innsiden istedet for utsiden, og selvom sola nå varmet godt et lite øyeblikk så skulle nå dette bli en forfriskende opplevelse. Men herregud - vi digger jo egentlig gjørme, jo mer jo bedre osv...så en etter en, to og to, og flere etterhverandre kastet vi oss i gjørma - adrenalinet steg, humøret nådde nye høyder og de fleste kastet seg høyst frivillig i gjørma opp til flere ganger, det ble high-fives, kyssebilder og diverse gameface's. Fotografen mente man umulig kunne være så blide når man kom opp av gjørma...men vi var helt uenige! Prøvde å lage litt strenge fjes til han - men jeg vet ikke jeg...hehe

Hoppende og dansende løp vi videre opp til "triumfbuen" som lå og badet i sol kun til ære for oss. Vi var dekket med gjørme, relativt kalde og småfrøsne -så det var deilig med litt klatring på stokker. Løse stokker vel og merke...å klatre to og to gikk fint, 4 på en gang var litt verre, men på tross av et par "hjerte-i-halsen" opplevelser kom vi oss gjennom også dette hinderet uten brudd og større hendelser ;)

Men nå begynte alvoret. Ikke vet jeg hvorfor jeg innbildte meg at vi ikke skulle bade så mye...neste var nemlig en av mine favoritt hinder. Man skal få satt hue litt på test på disse løpene - og underjordiske tuneller fylt med vann i en 4 meters strekke ca - ja de setter de fleste litt på prøve. Og ikke minst oss som var litt småkjølige fra før...vi skulle bli "spart" og slippe å gå hele tunellen...men et par måtte jo bare teste det og da...for sikkerhets skyld...at Robert nå kom med varm kaffe og en pose full av håndklær kunne ikke passet bedre. For nå var vi kalde...men like blide! For det er jo dette vi digger og elsker mer enn noe annet. Og om noen var misunnelige så var det barna..."vi vil og!" - nei dere får ikke lov...vannet er så kaldt, dere blir syke... haha lættis...vi får se hvem som blir syke da ;)

"Nå er det bare et hinder igjen med vann" sa Matilde forsiktig. Hun er jo så søt og var nok ganske så bekymret for den blåfrosne, nå ukontrollerbart skjelvende gjengen, pakket inn i luer, vanter, tepper, håndklær og div andre ting vi kunne pakke oss inn i som fulgte etter henne... "under-stokken-hinderet"  Jeg kan vel ikke annet enn å si at jeg lavt inni meg sa "Pokker"...for jeg virkelig hater det hinderet! Virkelig! Etter to Tough guys, ett Tough viking og ett Strong viking har jeg dønn respekt for det hinderet. Det gjør virkelig så vondt så vondt i hodet! Men heldigvis skal vi bare en gang under her...og det er ikke så iskaldt i vannet...

Den gale gale gjengen var jo ikke snauere enn at de kastet seg i vannet, hoppet, løp og sprellet rundt i det kalde vannet mens fotograf Magnus gned seg i hendene. En gang til, se nå, og her kommer jeg!!! Og barna enda en gang - "Vi vil og!" ...men selvfølgelig fikk de ikke lov...de kunne jo bli syke i det kalde vannet ;) Dævver...for et opplegg...men vi får se...det kule med en sånn shoot er at her er alt ekte - du kan bare glemme å huske å flexe sixpacken på vei opp av vannet eller sette på deg duckfacen og det lekre smilet...og frisyren...ja den har tatt kvelden for lenge siden. Her fikk Magnus og Barsking-folka de ekte bildene sine, ekte skrekk, ekte kulde, ekte glede og ekte gameface's. Må bare bli fantastiske bilder!

Heldigvis var dette siste hinderet som involverte bading (ja for de fleste av oss...noen måtte jo bare ta et siste bad...) - nå var det nemlig siste fotostasjon...og det hinderet jeg synes er det definitivt kuleste av dem alle - ziplinen!!! Hvor mange hinderløp har med zipline liksom! Jo Barskingen! Tre stykk hjemmelagede ziplines over et vann, beina må trekkes opp, hold pusten, klem fingrene rundt pinnen og ta fart. Slipp gjerne ut en jungelhyl på veien! Dette er så råkult...og det morsomste nå var at vi kunne jo bare løpe rundt og rundt og kjøre så mange ganger vi ville. Vi var som unger på tivoli som kjørte karusellen om igjen og om igjen! Og endelig skulle barna få lov å leke, de turde ikke teste alene, men trygt på et par sterke papparygger fikk de suse over vannet - og som en gjeng småunger som hadde fått lov å gå amokk i en kombinert leke-og godtebutikk vendte vi endelig tilbake til Barskinggården for varme dusjer, tørt tøy og pizza!

Ja for Matilde var usikker på om "sånne som oss" spiste pizza...eh hallo! Vi er hinderløpere, vi nyter livet, vi nyter sporten og vi nyter mat! God mat og god drikke - og med beste folka rundt bordet var det duket for skikkelig mye skrøning og historier fra løp, turer og andre hinderløpsopplevelser - og ja hvis dere vil være med og oppleve alt dette + mer til - ja da finner dere påmeldingen HER!

Tusen takk Matilde og Robert for fotoshooten, tusen takk Magnus for at du stiller villig opp med linsa di - og takk til Supermann, Lars Martin, Mona, Lene Mari og Karoline for å være med å lage den kuleste lørdagen på lenge.

Og heldige meg som får muligheten til å være med på en sånn dag med så fine folk, og med jentene mine som har vært en hel dag i skogen og lekt med mamma og pappa <3

Klem Mari

Foto: Magnus Ødegård

Publicerat: 2016-04-17 21:44 Kommentarer (0)



Ukens testløp gjennomført + Team OCRNorway

Wow folkens! For en helg det har vært - apebursdag i Ammerudtunnelen og oppstart av team OCRNorway! Et inspirerende møte med Skins Norge startet hele den karusellen, og jaggu har vi ikke hoppet på karusellen allerede en hel fin gjeng av oss! Det jobbes med både teamdrakter, og diverse andre goder og muligheter for oss i teamet - så dette må bare bli bra! Du kan lese mer om teamet HER og om du vil være med eller har noen spørsmål kan du sende mail til mari@ocrnorway.no -  det har allerede vært noen spørsmål fra folk som mener de ikke er gode nok - og la meg bare ha en ting klinkende klart - det er plass til alle hos oss, og tanken er å ha et lag å føle tilhørighet til, ha noen å løpe med, og ha noen å henge med både her i Norge på løp, eller på turer i utlandet!

Fun time med endel fra teamet i Ammerudtunnelen!

Men la meg ta dere tilbake til testløpet. Jeg sa jeg skulle gjennomføre et testløp på fredag ikke sant - og at jeg skulle fortelle dere om det hvis det var vellykket...og jeg kan vel ikke si noe annet enn at det var slitsomt, men vellykket for en liten OCR-2be!

Det var nemlig denne lille goingen som skulle testes på 5 km hinderløp - og hun besto...riktignok med endel pauser underveis, men dog aktive hinderløpspauser som push-ups, trappeløp, dipsgange, hoppe over bommer mm. Vi var ute i 45 minutter og hadde det både gøy, pushet grenser og showet i god hinderløpånd! Og med det er vi klare hun og jeg - til vårt første hinderløp sammen ever - Viking Race Fredrikstad blir Karoline sin debut i den voksne hinderløpverden. Viking Race har nemlig aldersgrensen 12 år som nedre grense, og med unntak av de største veggene - så acer hun de andre hindrene vel så bra som meg, så dette kommer til å gå knallbra! Dette har vært drømmen min så lenge nå, og jeg har nesten tårer i øynene over å endelig skulle få oppleve den. Og sammen med teamet mitt OCRNorway skal hun heies frem til en skikkelig mestringsfølelse!

Btw...visste dere at Viking Race nå har åpnet påmeldingen for alle sine løp - inkludert Oslo med både 5 og 10 km iår som ifjor! Det gledes!

Publicerat: 2016-04-03 19:27 Kommentarer (0)



Ukens treningsmål...

Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg...men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg...får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man - langkjøring til jobb (sone 2)

Ons - bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors - langkjøring til jobb (sone 2)

Fre - testløp med karoline ( 5 km)

Søn - slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda...så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

- rehab-øvelser av skulder + rygg

- chins

- push-ups

Tors - fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør - surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn - og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april - Toughest London

30. april - Viking Race Fredrikstad

7. mai - Holmenkollstafetten

21. mai - WOX

28. mai - Barskingen Rakkestad

4.juni - Tough Viking

12. juni - EM!

Shit - dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av - jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere - ha en herlig uke da -

KlemMari

Apemoro med Team Skins!

Publicerat: 2016-03-29 08:25 Kommentarer (0)



45 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Askild Vatnbakk LarsenMer

Ultramaraton er i vinden. Det rapporteres om rekorddeltakelse på de lengste distansene i 2017, og ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Et glimt av 2018 2018 har vært fantastisk, slitsomt, tøft, morsomt, lærerikt og givende. Jeg har ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Først må jeg si at jeg vet hvor heldig jeg er. Jeg har vokst opp i en aktiv familie, der alle ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser