Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Spartan Race vs Toughest

Mange stiller meg spørsmål - hvilket hinderløp er best? Hvilket bør jeg starte med? Hvis jeg skal velge mellom ditt eller datt...? Men jeg har også fått spørsmål om "Hva er forskjellen mellom Toughest og Spartan Race?"

Ja hvor skal jeg starte? Lille David vs kjempen Goliat? Lillebror vs Storebror? Braksuksessen Toughest vs klassikeren Spartan Race?

Jeg er nesten redd for å begynne å skrive om akkurat disse to løpene. Både fordi det er en nesten umulig oppgave å klare, fordi veldig mange begynner å få seg en mening om hinderløp nå, mange begynner å få mye erfaring nå - og mange begynner å tilegne seg endel kunnskap.

Men...jeg føler likevel at det er en oppgave jeg vil prøve meg på.

Hva kjennetegner de to ulike løpene?

Spartan Race:

The World’s Leading Obstacle Race Company

"Spartan Race is a leader in the sport of obstacle racing, offering open heats for all fitness levels, as well as competitive and elite heats for those with something more to prove. The first of its kind to feature timing and global rankings, Spartan Race provides a proving ground for beginner and professional obstacle racers looking to test themselves in new ways across the world."


Klippet og limt fra Spartan race sin egen hjemmeside.

For spartan race startet kanskje som en tanke i Joe De Sena sitt hode, en utfordring for de sterkeste av de sterke og en ekstrem utfordring som ikke alle skulle klare. Joe de Sena, grunnleggeren av Spartan race, (og dette er kortversjonen...) har deltatt i og fullført et utall mengder ultraløp og ekstremraces. Og i 2007 arrangerer han for første gang det aller første Death race - den gang kun for elitesoldater, og av de 8 som deltok, fullførte kun 3. Løpet ble etterhvert en suksess, og i 2008 ble Spartan Race arrangert også for massene. Løpet finnes idag som 3 distanser, sprint, super og beast. I tillegg kan man også nå fullføre andre type utholdenhetsløp, som er mye mer krevende, Ultrabeast (fullmaratondistanse), Hurricane heat (4 timers teambuilding, og 12 timers testing både individuelt og i team) og Agoge. Agoge er det ultimate, 60 timer, og som bygger en fysisk, psykisk og mental styrke gjennom teambasert trening, testing og evaluering. Agoge sies å skulle endre deg som person.

Fra å være det mest ekstreme for de sterkeste av de sterkeste, er Spartan race blitt til et løp der alle kan finne sin plass uansett fysisk nivå. Det som startet som et lite løp på gården til Joe de Sena i Vermont (birthplace of the beast), er i dag en gigantisk maskin, hovedsponsor i Reebok, med løp opprinnelig i USA, men som har spredd seg til resten av verden, Canada, Europa, Australia og nå Østen med Agoge i Kina om kun kort tid. Joe de Sena sin filosofi er å få folk opp av sofaen og i bevegelse, og utfordre oss både fysisk og mentalt.

Spartan Race er et klassisk hinderløp i så måte, inspirert av militære hinderløp, med alle de "obligatoriske" hindrene (+ endel til)

- høy vegg

- tauklatring

- monkeybar

- ropetraverse

- skråvegg

- bære tunge ting

- svømme

- hoist (trekke opp en tung gjenstand)

- spydkast

- ringer/ulike rigger

- krype under piggtråd

- traverse wall (klatrevegg)

- bucket carry

Men det som kanskje skiller Spartan race aller mest fra andre løp er kanskje den mentale utfordringen, du vet aldri hvor lang løypen er (du vet kun minimumavstanden du skal løpe), du vet aldri helt 100%  hvillke hinder du møter, og ikke når. Et klassisk hinder i Spartan er at du får utdelt noe tungt, og må ut og gå. Du vet ikke hvor langt... Og det verste av alt...om du skulle bomme på et hinder - er straffen 30 burpees. Og det er ikke et tilfeldig valgt antall. 10 burpees klarer alle, 20 er også overkommerlig...men 30 burpees gjør vondt. Det skal gjøre vondt, og er enda en del av den mentale utfordringen.

Fullfører du alle 3 distansene på et år, får du trifectamedaljen...og det nyeste nå er Delta. Delta er en pyramide bestående av 3 sider: en trifectaside, en utholdenhetsside og en trenerside. Dette ansees som stigen og den ultimate veien å gå.

 Foreløpig har vi ikke Spartan i Norden...det ryktes stadig om at de kanskje kommer, så vi venter i spenning. Enn så lenge har jeg kun løpt Spartan i UK...og jeg må innrømme at hver gang jeg kommer over der så er det som å komme hjem. Folkene, arrangementene, treningsgleden, iveren over løpet, vennskapene som utvikles, brorskapet som dannes og styrkes gjennom løpene - en helt unik opplevelse. Alle som hjelper hverandre, står opp for hverandre, heier på hverandre og målgangen med ildhoppet - det ultimate adrenalinrushet!

Hva så med Toughest?

Toughest regnes av mange her i Norden som det ultimate hinderløpet. Arrangert første gang i 2014, og da 4 løp i Sverige og et i Norge. I 2015 vokste det til 9 løp, hvorav et var et vinterløp - Ice - og et varte i 24 timer! Toughest var kommet for å bli og manifisterte seg som virkelig profesjonelt løp. I 2015 ble Toughest-touren arrangert med heder og ære og store pengepremier til vinnerne. I 2016 arrangerte Toughest for første gang løp i UK, nærmere bestemt i Pippingford park sør for London.

Toughest er antagelig Spartan Race sin strake motsetning. Distansen er fast på 8 km, du vet det kommer 40 hindre, løpskartet med hindre blir sluppet noen dager/uker i forveien og du har mulighet til å prøve hele løypen dagen før om du er riktig ivrig. Dog har de begynt å komme med en og annen "surprise" de også ;) Det kan vi like!

Men det som kanskje skiller Toughest mest fra andre løp er konkurransereglene - de er antagelig et av de få hinderløpene i verden som har kommet lengst hva gjelder rettferdighet og regler. For å ha mulighet til å sanke poeng og delta i touren må man løpe elite eller qualifier heat. Og da må man søke og vise til tidligere resultater. Enten løpe 10 km under en viss tid eller vise til andre prestasjoner. Som regel vil man da i første omgang bli plassert i et qualifierheat, med da mulighet for å jobbe seg opp mot elitestart. Og i elitefeltet finner vi idag noen av verdens beste løpere både på herre og dame siden.

Et problem som gjentar seg i hinderløpverden er juks. Og juks irriterer de aller fleste. Ihvertfall når man løper for å prestere og løper for en plassering. Toughest har løst dette på en strålende måte synes jeg personlig. Klarer du ikke et av hindrene i Toughest må du løpe en liten strafferunde på ca 200 meter. Lengden varierer litt etter vanskelighetsgraden på hinderet, men det er alltid overkommerlig. Tidligere var det endel kritikk rundt muligheten for en god plassering på tross av miss på hindrene og straffeløping, idag er nivået på Toughest blitt så høyt at som de beste løperne sier, nå holder det nesten ikke å klare alle hindrene + være en god løper, du bør også mestre en eller flere fastlanes.

For det er et annet snag som Toughest har laget. På mange av de aller største hindrene har man vanlig bane og fastlanes. Fastlanen er selvfølgelig vanskeligere enn den vanlige banen, og klarer du den får du en fordel med at du slipper f eks krabbehinder som ofte kommer etter et stort hinder. Bommer du på fastlanen derimot, ja da må du både løpe strafferunde OG ta det ekstra krabbehinderet. Så klarer du fastlanen får du en stor fordel, om ikke må du løpe fort!

Men la oss snakke hindre! For det som folk elsker med Toughest er hindrene. Og det er ikke noe vits å legge noe imellom her. Toughest HAR kule hindre! De har kule hindre og de har mange hindre. Dog er ikke alle like avanserte, men du blir jaggu meg sliten nok av å hoppe over x antall høyballer i oppoverbakke, eller sliten av all krabbingen og utmattet av over-under-over-under hindrene. Men det morsomme er de store riggene og de stadig nye og oppdaterte hindrene. Riggene besår ofte av en kombinasjon av ringer, trapeser, nunchukogrips og taustumper. Du har Dragonbacken, hinderet som alle elsker men som virkelig roter med hodet ditt.

Du har selvfølgelig også klassikerne:

- tauklatring med fastlane

- høy vegg

- ringer med fastlane

- monkeybar med fastlane

- skråvegger

- div vannhinder (svømme + hoppe fra høyder)

- irish table

- sternum checkern

- balanse

- div over/under hinder

- div krabbe

- bæring av sandsekker/jerrykanner

- rampe

- sklie

- trapes

mm

Det jeg virkelig har fått stor respekt for med Toughest er den fortløpende evalueringen og oppdateringen av hindrene sine. De kommer alltid med noe nytt. Og de tar bort hindre som skaper farlige situasjoner og som folk skader seg på. Og de er publikumsvennlige. Som regel er banen omkranset rundt et eventområde, med mange av de store riggene inne på området så det er gøy for publikum å se på.

Og ser vi bort ifra eliten og konkurransen i Toughest, men heller ser på opplevelsen, ja da er Toughest som et gedigent sirkus! Det er dj, speaker, musikk og det hele blir som en elektrisk opplevelse. Du får virkelig følelsen av å delta på et stort profesjonelt arrangement! Og det er gøy! Gøy for alle, plass til alle! Mange kvier seg for å bli med på Toughest - og Toughest er kanskje ikke det klassiske nybegynner løpet, men er du ute etter en fest og å teste de råeste hindrene - ja da er virkelig Toughest noe å prøve.

Så hvordan skal vi oppsummere dette raskt? Spartan race er klassikeren. Et av de største løpene, løpene som utfordrer deg fysisk og mentalt. Løpene som tester deg og hvor du hele tiden kan søke lengre, hardere og tøffere utfordringer.

Toughest et nykommeren. Som er kommet for å bli. Og som vokser i en rasende fart. Toughest kan du øve på, du vet alt - men som alle andre hinderløp vet du aldri hvordan det går, selv de beste kan bomme på de enkleste hindre pga uforutsette ting som regn, fukt, gjørme og den klassiske "sliten" faktoren. Toughest har et eget Lab i Malmø, det planlegges flere. Og du kan reise på Toughtest-camp i Spania på Mikes gym og trene med arrangørene bak Toughest.

To fantastiske løp, hver på sin måte, noe for enhver smak - og jeg var så heldig å få løpe begge løpene på en helg! Galskap sier noen, herlig galskap sier jeg. Og heldige meg! Elitestart med de råeste jentene på lørdagen i Oslo, krysset målstreken på 16.plass - en plassering jeg er superstol av, ingen strafferunder og 1 fastlane! Flyet fra Rygge rett videre til Stansted London og på ny elitestart søndag morgen - krysset målstreken til 3.plass elite damer! Megastolt - det ble en kubbe i år også!

Nå er det en liten pause, før forsøk på EM kvalik i Roskilde på Strong Viking - antagelig det mest ultimate hinderløpet! Men det fortjener et eget innlegg!

KlemMari

Publicerat: 2016-09-16 09:30 Kommentarer (0)



Øverst på pallen #X-run 2016

X-run er for meg en berg og dalbane av følelser. Jeg har sagt dette før og jeg sier det igjen.. Lørdagen ble intet mindre. Akkurat som forventet!

Team OCR Norway - the Weiders foran selfiewallen vår ;)

Bare for å ha sagt det, herlige Line som skriver for Kondis utfyller litt min blogg her på Runners World, hos meg blir det mye følelser, mens hun klarer å få ned alt om løpet på en hakket mer nøktern måte. Sammen er vi dynamitt og det digger jeg. Les gjerne artikkelen hennes om X-run HER!

Jaggu var det mange fine folk tilstede i helga <3

Så la følelsene flyte litt her inne... Som vanlig setter X-run opp hindrene sine et par uker i forveien på Skullerud, til glede og fornøyelse for oss hinderløpere. I team OCR Norway hadde vi til og med en aldri så liten grillfest (dog rimelig amputert av et langvarig styrtregn) uken før. Om vi ikke fikk lekt oss så mye som vi ville så fikk vi oss en god latter og noen kule bilder takket være en overivrige blogger...

Krever sin mann (eller kvinne) for å flexa abs'a med råeste Lillian

Supermannen min <3

X-run bruker hele Skullerudslette der de vanlige hindrene deres står, monkeybarkomboen, rampa, stokkene og det nye vannvittige skråtaket. Takket være disse hindrene, gjør X-run hele sitt arrangement til en superpublikumvennlig happening. Når i tillegg sola skinner fra knallblå himmel, ja da kan det ikke annet enn å bli bra. Og bra ble det, ja faktisk tror jeg det må være et av de bedre arrangementene X-run har hatt. For oss som deltok virket det som alt gikk på skinner - nummer kunne hentes dagen før, lørdagen var forbeholdt de voksne, tidtakingen gikk smooth, premieutdeling ble foretatt fortløpende, mat og drikke fant vi på Skullerudstua og søndagen var det barnas dag. Ifjor ble ventingen lang for barna, men iår hadde de altså sin helt egen dag! Big suksess! Tenk å være hovedpersoner en hel dag!

To verdens beste hinderløpjenter

Sikkerheten er i høyfokus, Eirik er på toppen av rampa så barna er trygge

Karoline er som vanlig overlegen sin mor!

Monkeybar er Karoline sin spesialitet

Klarer selv mamma! Men Lars er klar om noen trenger hjelp over veggen!

Flere som klarer selv!

Den spesielle gleden over å løpe i mål!

Men la oss snakke litt mer om følelser. X-run får som sagt frem det verste og det beste i meg...jeg gleder meg som en unge til hele arrangementet, nettopp fordi det er så utrolig bra lagt opp og fordi jeg er så uendelig glad i både Anita og Eirik - og Lars som jeg ble kjent med iår, virker jaggu som en real kar han og ;) Men...så kommer men'et - vi har en sånn familiegreie på gang. Supermann og jeg løper nemlig lag. Fordi det er så koselig og gøy som Supermann sier...vel...jeg er noget usikker! Prestasjonspresset er nemlig sykt høyt. Jeg vet at Supermann ønsker å prestere best mulig, og det krever at jeg presser meg til det ytterste i 10-12 km. Og det er både smertefullt fysisk og vanvittig stressende psykisk, å vite at jeg som regel er det svakeste leddet...ikke gøy.

Denne dama - fy søren så glad jeg er i deg Anita <3 Du stråler alltid du, Alltid ;)

Iår var det antagelig verre enn noen gang, vi skulle starte først av alle lagene, og sammen med oss på startstreken sto bl a et herrelag fra Eidsvoll med blodtrimma herremenn, og team Skins med Jørgen, Ruben og Thea. Sukk...de er min store skrekk...ifjor jaktet de på oss, mens iår skulle vi altså starte sammen. ca 5 mins før start ble vi ropt ned til startstreken, nedtellingen begynte, 3 min til start, 2 min til start, 40 sek til start kom team Skins...dahhhhh...jeg fokuserte fremover, ville så gjerne gjøre mitt aller beste - og der gikk startskuddet - jeg la meg tett opp i ryggen på Eidsvollgutta, "ikke så fort" hørte jeg Supermann si, men beina gikk rytmisk etter gutta - "det går for fort!"...ble det ropt til meg. Men som Supermann har sagt til meg en gang før "Det gjør vondt å vinne!" Så da var det bare å bite tenna sammen da!

Løft en hinderløper, gjett om jeg ble glad da Hege var kommet da jeg rundet inn på 2.runde!

Vi hadde fordelt de tyngste hindrene, kettlebellbæring ble Supermann sin oppgave, Tore og jeg flippet dekk - Supermann kom seg opp skråtaket og fikk dratt opp hu med sirup i ræva. Så bar det over til Purkehenget (digger det hinderet), og der var det bare å hoppe opp og holde seg fast, for nå gikk toget! Ruben og Jørgen lå seff nå foran oss i løypa, men vi beit oss fast og var ikke så himla langt bak de - heldigvis har jeg min styrke på hindrene, og klarer de fleste fort og greit på egen hånd. Løpingen bar nå ut i skogen, og det var digg å kjenne at kroppen faktisk fløyt greit. På tross av mange konkurranser på rad, sliten kropp og hodet - gikk det unna og jeg fikk bare godord bak fra. Det var god stemning på laget.

Teamwork!

Purkehenget ;)

Runde nr 1 gikk unna i en fei, og før vi visste ordet av det var vi tilbake på sletta. Og for en følelse, der ble vi møtt av folk på teamet, Ørn var der, Marius var der - vi ble heiet på, sekundert fremover, jeg hørte stemmen til Eirik - rampen gikk unna, weaver som en fei, vi kom oss relativt smertefritt gjennom høy balanse og ut bar det på runde nr 2. Jeg var ytterst takknemlig for jentejobben det er med å henge under purkehenget, for nå var jeg seriøst sliten...den lille runden jeg hang der var heldigvis nok til å hente krefter, og sterke nok dro vi ut i skogen igjen. Jeg tror tempoet må ha vært relativt høyt og de fleste var slitne, ca 3 km før mål hadde vi nesten nådd opp i ryggen til team skins og dessverre for de kostet en feilnavigering dem dyrbare minutter og brått var de bak oss!!! Plutselig var det ikke lengre 2.plassen vi løp for, nå var det kamp om topplassen!!! Tempo gikk ikke akkurat ned av den grunn, og nå må jeg virkelig si dypt og inderlig unnskyld til alle vi raste forbi. For nå hadde vi tatt igjen de som var på runde 1, og det ble endel "løype"! og "kan vi komme forbi her??" osv...jeg hater å presse meg forbi...men å stå øverst på pallen i X-run Oslo sammen med Supermann og Tore var virkelig en stor stor drøm!

hehe bilder lyver sjelden...sliten.no

Klarer selv jeg også...og med beste fyren på toppen ;)

Hehe se det blikket...fortere Supermann, fortere! Få hinder jeg er raskere på, men det meste som har med krabbing og trange steder - ja da går det fortere ;)

Det gikk så kvist og kvast føyk i skogen, så la de foran, så lå vi foran, det gjaldt å ikke tråkke feil, tunga rett i munnen og beina stødig. Ut på grusen, nå var det slak utforbakke ned til sletta, jeg visste at kom vi først inn der hadde vi en reel mulighet for å klare det! Jeg løp som jeg aldri hadde løpt før, beina rullet utfor, inn i skogen igjen, ut i en liten bekk, opp i gjørma, ut på sletta - gjennom X-veggen, over skråtaket, gjennom røret - over rampa - ned uten å tryne, gjennom weaver i et voldsomt tempo, høy balanse - elegant gjennomført denne gangen, Tore tok meg på innersiden, rasket med seg dekket, spurtet avgårde, så var det bare rett frem mot mål - vi var alene, det var oss tre, mål rett frem og der sto Eirik og Anita og tok oss imot sammen med gjengen fra teamet!!! Herregud for en følelse - vi hadde klart det, i løpet av det neste minuttet knelet vi ned, krabbet rundt på alle fire, før vi kom oss på beina og danset seiersdansen!

Ingen foran, ingen på siden...og jaggu et stykke til de bak ;)

Weeeeeeeeeeeeeee - Team OCR Norway var ikke bare på singel dame pall med Caroline, eller på herrelag - vi tok også toppen av mix-klassen! Endelig! Etter 4 år i lagkonkurransen, men 2, og 3.plasser og en 1.plass på Eidsvoll, klarte vi det endelig i Oslo! På en dag der solen skinte fra blå himmel og der alle fra laget som vi setter så uendelig pris på var der sammen med oss. Kunne det bli bedre?? Jeg tror om du ser på bildet under...så skal det godt gjøres å finne noen som er mer happy enn disse tre ;)

X-run - dere innfridde til de grader iår, i tillegg til værgudene så kan jeg vel knappast sette fingeren på noe, vi gleder oss allerede til 2017!

Nå skal jeg gjøre meg klar for Storebror Toughest - lørdag braker det løs i Kollen med over 3600 påmeldte og selvfølgelig finner du Team OCR Norway både i teltet sitt og i et eget startheat! Blir rått!

KlemMari

Ps...og dere - er dere gira på en konkurranse?? Det er jeg så følg med!

Publicerat: 2016-08-31 07:30 Kommentarer (0)



Viking Race from a Welsh point of view

This weekend we had visit from our welsh division in team OCR Norway. He actually travelled 13 hours to come race with us all alone. It was really fun, both for him and us to have him here. I am extra proud to this time publish somebody elses review of a Norwegian race.

This is Alexs experience of Viking Race 2016 at Grefsenkollen!

Race review:

Viking Race Oslo 20th and 21st August

I have fallen in love with the Scandianian OCR's, with Toughest and Tough Viking being the most popular. I heard about Viking Races from my Norwegian friends and decided to check it out. Overall it was a lot of fun, but there were a few issues which ill go into detail below.

The race was over 2 days, saturday 5k (4.4k according to my watch) and sunday 10k (12k according to my watch). One too short, the other too long:)

Registration

Something i havent heard of before: being able to pick up your registration packs day before race day. This saved me a lot of hassle on race day as all i want to do is warm up and chat to fellow racers, not stand in a line moving at a snails pace! I met the race director who was surprised to hear how far i had travelled and gave me a VR hoodie as a gift. On the day, as predicted there was a long que of people picking up their packs.

The course

This was in one of the many ski slopes towering above the beautiful city of Oslo. The race took me through the forrest, bogs, marshes, up and down the very steep hill sides, at one point a very rocky climb up a mini cliff and finally a little trot through the lake. Amazing sceanary when you did manage to find your way out the woods. There were few parts where it was steep and without the right footware and being aware of your surroundings, you might find your self tumberling down the woodland or snapping your ankle on a tree root. The 10k was the 5k race run twice which i know some of the runners were not happy with. There were a few extra parts on the 10k, and they really made the race to one of them most brutal courses ever. I would have prefered the 10k to be a whole new race and not need a double lap but hey ho. I found the terrain much more difficult than Tough Viking Oslo because of the number of hill climbs, almost as hard as Spartan Beast in Scotland.

Obstacles.

This is where people were not that positive. They wanted more obstacles, but when you count them all up, there were around 13 obstacles. Considering the course was 5k and 10k, it is not so bad. There was meant to be an 14th but due to a last minute issue it wasnt to be (from what i heard it was a skip filled with water and ice). We had:

- monkey bars (wooden, much better than the metal ones at all of the other ocr's i have run),

- cargo net

- muddy trenches

- 2 lots of cargo net crawl

- 2 lots of over, under and through wooden barriers

- netclimb

- rope climb (with knots which made it easier to finish)

- 2 high walls

- irish table (again, prefered this version over the one at Tough Viking)

- the infamous log carry up a ski slope and of course

- the epic fire jump for that all important finishers photo

- swamps

- uphillrunning

What i liked about this last part was the wide choice of wood, from tree trunks to twigs, take what ever worked for you. Something i wish other races offered rather than the standard big, heavy, awkard log.

My biggest complaint was on the first day the starting time was delayed by 90 minutes. We were told this was because a car had got stuck on one of the events. When i arrived they were assembling the start and finish poins, as well as last minute course marking. This wasnt all of their fault as the site had been double booked and VR had only all of Friday and Saturday morning to get it all ready.

The tshirt and medal were excellent and good quality. One for the 5k and another for the 10k. They did run out of tshirts and handed out ones from previous years which did not go down well with my fellow racers. Same with the medals. The 5k was bronze but as they didnt have enough, a few folks had the 10k silver instead. This annoyed me as they hadnt earned this and the organisers should have ordered enough tshirts and medals for everyone.

Overall i enjoyed the race. Would i do it again? Hell yeah - already signed up! A few people i spoke to on race day said they would not do another one which is a shame as the Race Director tried very hard to make this a success. If you are in Oslo and this is on at the same time, I would definatly give it a go!

Best from Alex - the Welsh division ;)

As every year Viking Race hyred in Epic Action Imagery for giving us the coolest pictures to remember the weekend. I actually now got so many, I seriously consider giving out a book ;)

But some of the most prescious ones are these of my kids running the 5 km with me and Supermann!

The kids had a blast, but extra fun was also gathering the biggest (!) Norwegian OCR team! So many awesome people at one place - no wonder we had the best weekend!

...some more than others ;)

Hope you had a good time too - and remember already 2017 is open for signing up - now with an early bird price!

Love Mari

Publicerat: 2016-08-25 18:56 Kommentarer (0)



Alt klart for en episk sesongavslutning

For bare et par år siden var hinderløp en sesonggreie i Norge. Sammen med den enorme veksten i resten av verden, har OCR eksplodert i Norge: Både med antall løp og med interessen. Og nå kan ihvertfall ikke jeg helt se den store off-season med hvile fra race. Dog utnytter vi ikke vinteren til det fulle her i Norge enda, men da er det alltids et løp eller 3 et annet sted. Ja eller så kan man reise på treningsleir i Spania f eks om abstinensene skulle bli helt katastrofale.

Nå har vi hatt en liten pause i sommer, men sensommeren banker på døra, og med den kommer el grand finale her i oslo området. Viking Race starter hele balletten helgen 20-21.august. Det er som vanlig 5 km lørdag og 10 km søndag. I tillegg har de i år for første gang også satset på barneløp. I første omgang er det de minste som skal i ilden - ikke bokstavlig talt da - og det skal bli utrolig kult å se på de. Om vi skal tørre å stole på yr.no ser det ut som det kan bli nok en episk helg rundt Trollvann, med løypa i og rundt Grefsenkollen alpinanlegg! Det gledes stort!

Helgen etter kommer X-run tilbake til Skullerudstua! Løpet jeg elsker og hater! Jeg elsker hindrene, jeg elsker løypa og jeg elsker folka som arrangerer løpet! I tillegg digger jeg hvordan de har lagt opp løpet rundt skullerudsletta med masse hindre på selve sletta og hvordan de fletter løypa innom sletta underveis i løpet. På den måte blir det ekstra motiverende å løpe, og ekstra spennende for publikum som er der for å heie på oss. Hvorfor hater jeg...vel hater og hater fru blom...X-run betyr lag for min del, lag med Supermann og da forventes det intet mindre enn 100% innsats! "Vi går IKKE Mari...Maaaaari!" Man pleier å høre når Team Weider kommer løpende! Lørdagen er fullspekket for oss voksne, mens søndagen er i år øremerket til barna! Jeg gleder meg så sykt til å se jentene i aksjon!

Første helgen i september kommer storebror Toughest togende inn fra Sverige. Toughest har blitt et av Europas største hinderløp, og kanskje også det mest profesjonelle løpet hva gjelder elitestart, resultater og straff for hindermiss. Det er i Toughest vi finner noen av verdens beste løpere, og det er alltid gøy å se eliten starte! Håper bare værgudene gidder å spille på lag med oss iår!

Det som kanskje blir aller mest stas i høst er å løpe sammen med Team OCR norway! Fra vårløpene og gjennom sommeren har vi vokst fra en sped ide i april til over 100 medlemmer nå i august! Det er så utrolig kult, og laget er så fantastisk bra. Med teamdrakter fra Skins, egne racevester som lyser opp i løypa og nå vårt eget teamtelt fra Smarttelt.no - er vi klare til å virkelig rocke de siste løpene i Norge! Jeg gleder meg ihvertfall sykt, og jeg håper du stikker innom og hilser på oss om du kommer forbi! Det skal vanskelig gjøres å gå forbi oss! og jeg lover deg - du blir møtt med åpne armer av verdens herligste og mest inkluderende gjeng!

Så da sees vi i løypa? ...ikke glem å meld deg på da!

KlemMari

Publicerat: 2016-08-14 11:08 Kommentarer (0)



Ja, jeg er stolt! #spartaneurochamps

Det er ikke ofte jeg sier det, jeg blir oppfordret til å bli flinkere til å si det, men nå er jeg det virkelig! Jeg er stolt! Jeg er stolt av meg selv og min prestasjon forrig helg. Det var utrolig stort å være med i EM i hinderløp i Nederland i juni, og jeg slikker fortsatt sårene over armbåndet mitt som forsvant. Men likevel var dette større for meg. Spartan Race er sammen med Viking Race symbolet på den gleden og den forskjellen hinderløp har gitt Supermann og meg. Da vi løp vårt første Spartan Race i 2014 var vi allerede bitt av basillen, men ble blown away av størrelsen på løpet i UK. Vi ble glad i engelskmennene, vi ble glad i England (har egentlig lært meg å si UK) - og i England fikk vi venner som antagelig er med oss for livet.

Spartan Race har også en spennende filosofi skapt av grunnleggeren Joe de Sena. Du blir ikke bare utfordret fysisk, men til gangs mentalt også. Spartan Race får deg til å gjøre ting du i din villeste fantasi ikke ville trodd at du skulle gjøre. Jeg sier bare ordet bøtte. Er det en ting nemlig som alle kommer til å huske fra Spartan Race 2016 i Skottland, så er det bucketcarry. Egentlig fortjener det hinderet et helt eget blogginnlegg, så fært, vondt og grusomt var det. Men samtidig lo og tullet vi oss gjennom det, nettopp fordi vi måtte, det var ingen vei utenom.

"Bucketcarry is mandatory!"

Det var ingen vei utenom, du kunne ikke velge å ta burpees. Fyll bøtta di med grus og bær!

"Bearhug! Not on your shoulders, and surtanly not on your head. Carry it bear hug!"

Rød bøtte til jenter og sort bøtte til gutter, ca henholdsvis 30 og 40 kg. Fyll bøtta til hullene dekkes, ut og gå, mister du bøtte og ergo grusen, og du kommer tilbake og det lyser gjennom hullene - så får du ikke straff i form av burpees (som er vanlig på Spartan race) - nei du får fylle bøtta på nytt og gå ny runde!

Haha nå må jeg nesten le her jeg sitter, dette blir faktisk et eget innlegg om Bucket Carry. Skulle sjekke kjapt på Strava for dere hvor langt vi bar denne berømte bøtta de ulike dagene. Vi løp altså sprint distansen på lørdag, som er 5 km +, dvs vi vet ikke hvor langt vi skal løpe over 5 km...lørdag 23.juli løp vi 8,5 km! Sprint distansen skal være det løpet som alle kan fullføre og som ergo er lettere enn beast, som da er for de virkelig drevne og som utfordrer deg i det lengste fysisk og mentalt. På lørdag bar vi bøtta i 400 meter. Rundt på en stor gresslette. Det var utrolig mentalt krevende, siden du så hele løypa du skulle bære, det ble liksom aldri slutt - og du så hvordan alle slet meter for meter med den tunge bøtta! Jeg brukte 9 minutter og 24 sekunder på denne turen lørdag. Det kjentes ut som en evighet!

Søndagen var vi blitt fortalt at det skulle være to bucket carry. Takk gode gud for at disse gutta elsker å dra deg i beine og skrøne. De elsker nemlig å hype opp løpet litt ekstra og skape litt ekstra drama og forventninger rundt det hele. Men ca halvveis, etter 9,6 km kom vi til den forhatte og beryktede bøtta. Vi fylte opp med sand, trakk pusten godt og forsøkte så godt vi kunne å få et godt tak rundt bøtta. En ting er jo nemlig vekten med disse hindrene, en annen ting er at de er så utrolig klønete og vonde å holde. Og alt er vått og sandete, så de sklir også veggimellom. Men nå kommer noen morsomme tall...da jeg sjekket strava hadde nemlig noen laget en sekvens her allerede.

EC (eurochamps) Fucking Bucket ;)

Jeg ler og ler da jeg ser navnet på sekvensen. For det som skjedde her var nemlig at vi ble ledet inn i et lite skogholt, men både røtter, stubber og stammer som lå i veien for oss. Det var ikke noen rett frem sti å gå på idag. Sekvensen var 600 meter lang og jeg brukte 28 minutter og 34 sekunder på runden ;) Det gir meg en hastighet på 42 minutter pr kilometer. Dævver. Nå kan jeg godt unnskylde meg litt med at jeg hadde noen tynne engelske damer foran meg og noen franske som ikke sa annet enn "Merde!" og tok pauser hver 3. meter...men dog...dette var beinhardt! MEN! Her kommer også første lærepenge! Jeg må bli sterkere igjen!!! Altså...28 minutter...Supermann brukte 18.01! Og beste jenta Gilly Marshall 12.04! Og Jon Albon...tynne lille mannen...brukte ikke mindre enn 11.11!!! Hva gir du meg??? Nei nå må det løftes vekter igjen!

Altså...hva skulle jeg egentlig skrive i dette innlegget...ikke om bøtta...men hvor stolt jeg var. (Og jeg er tydeligvis ikke direkte stolt over denne bøttebæringen da altså!). Men...

Lørdagen stilte jeg på startstreken i Elite. En pulje jeg pleier å starte i. Kanskje ganske blærete å melde seg på i den, men i hele fjor og året før der har jeg vist meg verdig. Med min 1. og 3. plass ifjor viste jeg ihvertfall da at jeg hadde noe i det heatet å gjøre. Iår var jeg mer usikker...og da jeg kom til startområdet og så de damene som spradet rundt, ble jeg enda mer usikker. Her snakker vi topptrente damer, og jeg begynte å bekymre meg for om jeg i det hele tatt skulle komme sist inn...starten gikk fort, som den alltid gjør i sprintheatene, og så gikk det rett opp. Altså vi snakker rett opp, for her i skottland var det bakker. Massevis. Jeg skal forsøke å ta dere med gjennom løypa imorgen, men nå tar vi en sånn spol-raskt-fremover knapp, og jeg kom meg gjennom med kun 30 burpees, til og med den kjipe monkeybaren deres klarte jeg med stil. Stolt som en hane løp jeg mot mål, ble møtt av Supermann som heiet meg frem siste meterne...og jeg løp inn til en finfin 6.plass. Ikke no pall, ikke no kubbe - men en diggbar 6.plass. Jeg beviste igjen at jeg hadde noe å gjøre i dette heatet. Og DET er verdens beste følelse!

Søndagen må jeg også ta mer om i et annet innlegg - men bare for å ha det helt klart og...at man kan bli stolt over en 29.plass..hehe det er vel noe snodig. Men igjen...å få lov som 40 år gammel tobarnsmamma å stå på startstreken med Europas råeste damer! Ja fy søren det er jeg stolt av, og av 53 damer som startet ble jeg altså nr 29. DET er innafor det ;)

KlemMari

Foto: Epic Action Imagery

Publicerat: 2016-07-28 06:12 Kommentarer (0)



Back on track!

Hei alle sammen!

Da er jeg tilbake igjen etter ferien...ja strengt tatt liker jeg å se på det som ferie enda, men fakta er at jeg må en liten tur innom jobben i ny og ne ;) Men så lenge barna har fri fra skolen, så er livet så mye lettere hva kommer til hvile og trening. Det høres sikkert egoistisk ut, men jeg tror mange med meg er enige om at hverdagen kan være både travel og slitsom, og at trening innimellom kan kjennes ut som et ork. Selv for meg som elsker å trene.

Men med 4 uker fri bak meg, mye hvile og myyyye god mat så burde alt nå ligge til rette for den ultimate oppkjøringen de siste to ukene før Europamesterskapet i Spartan race. Det eneste jeg kan angre på er alt jeg IKKE har gjort så langt. Og nå er det liksom for sent for alt som kunne/skulle/burde ha vært gjort. Coach Robin pleier å trøste meg med å si at det helt sikkert er en grunn for at jeg ikke har fått gjort alt jeg ønsket meg, og vi kan godt si det sånn. Men fakta fa.. er av og til at sofaen var så god å ligge på, det var flaut å ta push-ups eller hang-ups der og der - eller ja rett og slett det ble ikke til.

Men nå er jeg tilbake, nå er jeg igang -  og målet er å sanke flest mulig kilometer nå før Skottland, få kjørt endel bakkeintervaller og få minnet grepet mitt på at det bare må klore seg fast for å skaffe meg færrest mulig burpees på de skotske viddene! Siste up-daten fra Spartan Race nå er at det kommer splitter nye hindre, og det er jo selvfølgelig gøy - gøy med alt som er nytt heter det. Men jaggu er det skummelt og! Med EM i hinderløp i Nederland friskt i minnet...er jeg livredd for at noen av de teknisk vanskelig hindrene kommer. Jeg har også testet noen nye hindre i Toughest...og vet at hinderløpssporten bare blir mer og mer krevende. Heldigvis har jeg fått pushet grenser hos Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, og er ikke lengre så "grønn" som jeg var på noen utfordringer...men likevel - blir spennende å se hvor mange burpees det blir totalt helgen om snaue to uker!

Ønsker dere å følge oppkjøringen min så er jeg både på snap - OCRNORWAY - på instagram @ocr_queen og ikke minst på bloggen www.ocrnorway.no

KlemMari

 

Publicerat: 2016-07-13 08:22 Kommentarer (0)



Gjesteinnlegg på bloggen #ChickenRace #BootcampHønefoss

Heisann alle sammen.

Da har jeg endelig fått logget meg på nett her nede på Mallorca. Jeg har jo faktisk gått til innkjøp av en bærbar Mac for å kunne skrive på farten, men likevel blir det mest blogging fra telefonen på meg.

Siden jeg har ligget og latet meg med slaraffenliv her nede, gikk jeg dessverre glipp av antagelig et av årets høydepunkt - Chicken Race 2016, arrangert av Bootcamp Hønefoss. Jeg har lest og fulgt med på nett så godt det lot seg gjøre, og de inntrykkene jeg sitter igjen med er at det var en rå dag, med masse herlige folk - ja stort sett det meste innen OCR verden i Norge var samlet der...minus et par essensielle da ;) Meeeen -heldige meg har fått to fantastiske mennesker til å skrive til dere, Tim og Camilla, to ildsjeler i team OCR Norway og to mennesker jeg har lært meg å legge tett til hjertet mitt og sette umåtelig pris på. Her kommer deres versjon av Chicken Race 2016:

Chicken Race 2016 – for en dag! FOR ET LØP!

Vi ble bedt om å skrive om vår opplevelse av hinderløpet Chicken Race i Hønefoss.

Bootcamp Hønefoss av holder sine treninger i en nedlagt militær hinderløype på Helgelandsmoen. Utallige timer ligger bak oppussing av hinderne og dette har ført frem til en av de råeste treningsanleggene for hinderløpere i Norge.

Forventningene til dette løpet var store og arrangørene hadde lovet en folkefest… Og for en fest det ble!!! Rundt 800 løpere i alle aldre koste seg maks denne dagen også takket være værgudene som sendte knallsol og rundt 28 varmegrader. Det kan jo ikke bli bedre!!

Det første som møtte oss var et vel planlagt event område med diverse salgsboder med mat, klær og diverse. Det ble også tilbudt gratis massasje til såre og vonde OCR kropper. Innsjekkingen og utdeling av timer og chips med startnummer gikk som smurt.

Vi møtte frem et par timer før racet da mingling med Team OCR Norway sine medlemmer er en viktig del av løpet for oss. Det var nesten 30 stk fra Team OCR Norway som stilte til start i forskjellige distanser og til litt forskjellige tider!


Relaxing og litt matinntak før race!



Vi er sååå klare for gjørmeløp!

Arrangementet startet med en 2km familiehinderløype der det så ut som både foreldre og spesielt barna koste seg i, her var det kryping i gjørme, maskoter, masse heiing, hopping og klatring. Det var utrolig bra arrangert og veldig bra for sporten at man inkluderer absolutt alle aldre inn i et slikt arrangement!




De neste heatene som gikk av stabelen, var 8 km hardcore hinderløp broiler class. Her stilte begge to til start i første pulje i Eliteklassen. Da startskuddet gikk, skjøt eliten av sted i høyt tempo og satte standarden for dette løpet.


 

Det første hinderet var et vannhinder som man skulle krype under noe tau. Enkelt og greit, men allerede her begynte pulsen å øke, deretter bar det opp en bakke under et nett og rett ut i skogen. Etter en liten stund kom vi til en stålport som skulle forseres, et morsomt innslag syntes vi. Det var gode lange strekk med løping mellom hindrene så all løpetrening  gjorde utslag i dette løpet . Løpet inneholdt alle elementer man kunne ønske seg som for eksempel: gjørme, kryping, klatring, Roman Rings, Monkey bars, bæring av tømmerstokker og sandsekker. Dette løpet hadde noen spesielle signatur hindre, man ble etter hvert ledet inn i den gamle militære hinderløypa som lå inne på event området, noe som var veldig publikumsvennlig og samtidig gjorde at løperne fikk masse heiarop og ekstra boost! Det må sies at dette løpet var ganske hardt, selv for eliten, da varierende underlag som sand, gress, gjørme, vann og forstyrrende hindre som ødelegger løperytmen gir høy puls. Herlig!

 


(såå glad for å løpe i vann!)

Den morsomste delen av løpet for Tim sin del var War Zone hvor man ble møtt av et militært befal og fikk beskjed om å løpe av sted med sandsekk på skulderen. Her var det også veisperring kryss man måtte klatre over samt militære lastebiler med mer. Tim tjenestegjorde i Hønefoss i 1997-98 og gliste bredt da det var som å være tilbake igjen.

 

Camilla fikk også noen fantastiske oppturer i dette løpet da hun suste igjennom noen av hindrene hun har slitt med tidligere uten problemer! Det er alltid digg å gjennomføre et løp med ny mestringsfølelse på hindre!

 



Hindret som overrasket oss mest var vannhinderet som besto av masse store bildekk som var festet sammen og skulle forseres, det var langt, slitsomt og utrolig morsomt! Det var mange som knotet bort masse tid her.

 

Løpet ble avsluttet ved å løpe igjennom militæranlegget og svinge oss igjennom Roman rings til applaus fra medløpere og publikum, det var utrolig kult!

 

 

Vi er meget fornøyde med egen innsats og Camilla løp inn til en knallbra 10 plass i kvinneklassen og Tim løp inn til en 11 plass sammenlagt (tid 51:58!)

De siste start-gruppene denne dagen var 5 km, denne distansen anbefales særlig om man er nybegynner eller stiller til start for første gang. Mange av de samme hindrene, men litt mindre løping gjør løpet mindre anstrengende.

 



 

Det er vel på tide å oppsummere her og vi sliter med å finne noe negativt her, enda vi prøver å være kritiske. Det sier vel mye om kvaliteten på dette løpet og den formidable jobben arrangørene har lagt ned. Etter å ha snakket med andre Team medlemmer og løpere så har vi heller ikke funnet noe negativt verdt å nevne.

Som en del andre arrangører også tidligere har fått merke så er hærverk og stjeling av veiskilter o.l dessverre også en del av dette arrangementet og personell måtte ut kl.0300 på natten og reparere løypemerking som noen bare måtte ødelegge. Meget trist, men super applaus til Stig Jarle Johansen og Bootcamp Hønefoss for å ha ordnet opp i dette på forbilledlig måte!

 

Et hvert løp med respekt for selg selv har et «selfie-stand» - det et er must å ta morsomme bilder for å forevige gjørmeløpetJ

 




 

Resultater:

8 km kvinner

Connie Riis (Andebu) 53:49

Agnethe Reymert (Bootcamp Hønefoss) 54:17

Margrethe Hansen (Team Skoppum)  57:28

 

8 km menn

Sverre Haugli (Økonomihuset) 43:40

Espen Kilda (Skjetten) 43:55

Brage Malm Monstad (Reistad) 44:42

 

5 km kvinner

Louise Konitzer (Bootcamp Hønefoss) 42:17

Wenche Selbo (Hegnar Media) 42:49

Martine Sofie Stangenes (Brønnøysund) 44:08

 

5 km menn

Ole Aalde (Fossekallen IL) 38:33

Mohamad Aziz Ahmad (Snyta) 40:36

Kjetil Grime (Trox Auranor B.I.L) 41:06

 

Dette var et løp vi har gledet oss veldig til! Men hvem er vi?

Tim Roar Fauske Team OCR Norway;  42 år, kampsport bakgrunn. Løpt bl. a Toughest Oslo, Toughest London, Barskingen i Rakkestad, Tough Viking

 

 

Camilla Raade, Team OCR Norway;  44 år. Halvmaraton-løper, div. gateløp. Løpt bl.a X-Run, Tough Viking, Barskingen, Bootcamp Challenge Sverige, OCR European Championships i Holland.

 

Vi takker for oss og gleder oss vilt til neste år!

 

(Pssst! Hold av 24.juni 2017 for DETTE kan du ikke gå glipp av!

 

Alle bilder levert av Bootcamp Hønefoss, Foto Moije og SkinsNorge


Publicerat: 2016-07-03 23:32 Kommentarer (0)



Vil du være med på tur?

Sommerferien står og banker på døren min her - skal bli himmelsk deilig iår kjenner jeg. Kanskje nå, mer enn noengang før trenger jeg ferie. Og å komme tilbake til den deilige stranden min er som å komme til paradis - lett jogg om morgenen og slaraffenliv i bølgene resten av dagen - og på kvelden vasse med bare tær i solnedgangen...

Men - jeg har blitt bedt om å lokke dere med på tur, ja de prøver å lokke med seg meg og, så tiden vil vise om jeg klarer å få være med. Jeg har nemlig IKKE Tough Mudder på merittlisten min over hinderløp jeg har deltatt i. Og Tough Mudder anses som både et glimrende introløp til hinderløp - og til teambuilding. Tough Mudder har nemlig som sin greie at de ikke har tidtaking på løpene sine, det oppfordres til å løpe lag og å hjelpe hverandre gjennom løypen. Sammen med Spartan Race er Tough Mudder et av de eldste og største hinderløpene på verdensbasis.

Og nå har du mulighet til å bli med på tur. Helgen 9-11.september kan du løpe Tough Mudder i Manchester i England sammen med flere andre gjennom Mercato-akademiet:

Gi deg selv muligheten til å oppleve verdens mest berømte hinderløp, Tough Mudder, i Manchester 9.-11. september 2016!

Tough Mudder er den ultimate hinderløpsopplevelsen som gir deg alt av utfordrende og spennende hindre, den gode følelsen av mestring og - kanskje viktigst av alt - den gode følelsen av å ha oppnådd noe helt utenom det vanlige sammen med andre på teamet ditt.

Vi arrangerer for fjerde år på rad vår gruppetur til Tough Mudder og har fått lang og god erfaring i å legge alle forhold til rette for at du kun skal konsentrere deg om en eneste ting - at du og dine lagkamerater skal få den absolutt beste opplevelsen av Tough Mudder North West 2016.

Vi har en pakke som inneholder:

  • 2 overnattinger på hotell i Trafford, Manchester
  • Informasjonsmøte med 2-retters middag og 1 valgfri drikke fredag kveld
  • Seiersfest med 3-retters middag og 3 valgfri drikke lørdag kveld
  • Bussreise t/r hotell - Tough Mudder
  • Lett bevertning på bussen
  • Informasjonsbrev med treningstips og praktisk info i forkant av reisen
  • Reiseleder med 3 gangers erfaring fra Tough Mudder

Du ordner selv:


Aight - Og med det tar jeg sommerferie! Jeg er tilbake om et par uker med siste oppkjøring til EM i Spartan race helgen 23-24.juli i Skottland! Vil du følge meg underveis i ferien finner du meg både på 
- snap - OCRNORWAY - 
- instagram - OCR_QUEEN
- sommerbloggen på ocrnorway.no
Ha en herlig sommer så lenge!
KlemMari

Publicerat: 2016-06-17 11:38 Kommentarer (0)



Så var det hele over... #ocreuropeanchampionsship2016

12.juni 2016 i Berendonk, Wijchen, Nederland ble det første uavhengige europamesterskapet i hinderløp avholdt. Det var 617 deltakere fra 23 ulike land som deltok. Jeg var en av dem!

Nå 2 dager etter konkurransen er jeg fortsatt tom innvendig, og utrolig skuffet over meg selv. Jeg leser og leser på nett, ser bilder av blide fjes, skuffede fjes - jeg vet følelser som glede, sorg, skuffelse og sinne har preget søndagen. Arrangøren av OCREC fikk sine 40% finisher med armbånd, men kun 14% av disse var jenter (20 stk) - og jeg var IKKE en av dem.

For øyeblikket tenker jeg bare på hva jeg kunne gjort annerledes, hva jeg burde ha øvet mer på, jeg har jo visst om mine svakheter lenge, jeg vet jeg jeg kunne gjort for å bli bedre, og på en måte kan jeg ikke slutte å irritere meg over prioriteringer som alt handler om - men samtidig så må jeg bare innse også at selv min kropp har sine begrensninger. Jeg gjorde ikke jobben godt nok på forhånd, jeg hadde nesten et år, brukte det ikke godt nok -og da må jeg bare bite tenna sammen og være fornøyd med at jeg fikk lov til å være med på dette eventet i utgangspunktet.

Når jeg nå har sutret fra meg, så la oss snakket om festen! For det var en fest! Vi var 7 deltakere fra Norge, det satte oss ikke på noen liste over flest deltakere pr land, men jaggu utmerket vi oss ikke likevel. Vi hadde to flott utøvere som kom i mål med armbåndet - både Erik Woodward og Kristian Garberg Skjerve klarte ildprøven. Hege Henriksen var den beste norske damen, som kom seg helt til det siste kombinasjonshinderet før mål, og røyk ut på den nest siste treskoen (etter 20 burpees senere den dagen fikk hun dog med seg treskoen hjem!) Camilla Raade var en outsider som kvalifiserte seg på Tough Viking i Oslo en uke før EM, og hun vant desidert overlegent gledessprederprisen - makan til solstråle skal du lete lenge etter. Hun hadde som mål å løpe, kose seg, og komme hjem med medalje! Og det klarte hun. I tillegg hadde hun krefter og ork nok til å serve oss andre vinnerskaller ute i løypa da vi både gikk tom for energi og drikke - denne jenta er helt rå, og jeg er så stolt av henne.

Mona, Martin og jeg måtte gi tapt for henholdsvis den fryktede Gunnors struggle på tross av diverse krampetreninger før EM - og et stokk-nett-stokk hinder som sugde kreftene ut av selveste Supermann. Jeg vet ikke hvem det var mest bittert for, Mona og meg som måtte løpe halve løpet uten armbånd og motivasjon, eller Superman som ga fra seg båndet kun 3 km fra mål!

Men EM skulle skille klinten fra hveten - bare synd som Mona sa "bare kjedelig at det var så lite hvete igjen;)"

Kl 08 satt vi i bilen og vendte snuten mot eventområdet. Vi hadde vært der før, i mars under Strong Viking, og antagelig er strong viking det råeste løpet jeg noen gang har vært med på. Det hardeste, det lengste (utenom beast i Spartan) og det kuleste! Det var strong viking løp denne helgen også, og både lørdag og søndag ble Water edition avholdt - EM kom til å bruke noen av hindrene til strong viking, men også legge til noen egne. Vi var gira. Vi var så uendelig spente, og jeg må nok innrømme at noe av mitt problem lå i at Supermann og jeg hadde sett på presentasjon av løypa kvelden før, og jeg var positiv. Dette var jo do-able! Jeg kunne klare det, og jeg ville klare det. Jeg ville så gjerne ha det nye fine blå lekre armbåndet mitt med meg hjem og skryte av det!

Eventområdet lå omkranset et liten innsjø i Berendonk, et lite tettsted i Nederland. Området er utrolig idyllisk og perfekt for å avholde EM. På eventområdet lå noen av de kuleste hindrene lett spredd utover - Flying Ragnar, Fjorddroppen, de to store surviavalhindrene, finalehinderet, the weaver, krabbehinder og noe bæring. Perfekt for tilskuere. Det var også som vanlig en rå dj, musikk som pumpet ut over området, det var mat og drikke å få kjøpt, det var aktiviteter for barna, hindre å teste ut, og butikker der man kunne kjøpe stæsj! Vi elsker stæsj!

Da vi kom frem, fikk parkert bilen (på en noe ukonservativ måte - takk Hege!) og kom oss inn i leiren for EM, møtte vi så mange herlige mennesker - vi møtte selvsagt selveste Mr Mouse som hadde tatt turen over, vi møtte løpsarrangøren Bas, vi møtte speakeren mr Muddy highlander fra skottland som er den beste OCR-speakeren i verden, vi møtte Arnel som fortsatt var på sin rundreise i Europa for å filme nordiske løpe for OCRTube.com og vi møtte så mange mange herlige av våre OCR-venner fra både danmark, sverige, uk mm. Som jeg har sagt så mange ganger før - for meg er OCR-løpene nesten like mye det sosiale rundt som selve løpene. 

Vi fikk beskjed å møte opp kl 0925 ved startområde for en safety-briefing...hehe OCR og safety er liksom ikke to ord som egentlig hører hjemme i samme setning, men uansett. Det ble tale fra Bas, fra mr Muddy Highland og ikke minst fra selveste Mr Mouse som både sa og gjorde ting som fikk Bas til å rødme og snu seg bort et lite øyeblikk...men stemingen var til å ta og føle på. Det var elektrisk og nå var det like før det hele startet. Mye kritikk har selvfølgelig kommet i ettertid - gjør det ikke alltid det? Men i et tappert forsøk på å unngå kø, hadde arrangøren bestemt seg for å slippe avgårde 10 og 10 deltakere hvert minutt...dermed ble det ikke førstemann i mål, men man måtte vente til alle kom i mål før man kunne kåre en vinner....tanken var god, men dessverre fungerte det ikke helt etter planen. Det ble kø endel steder, spesielt på det siste hinderet og de store kombinasjonshindrene - og takket være deltakere som gjorde sitt beste for å jukse seg til en plassering, så har først de fullstendige resultatene begynt å komme nå to døgn etter målgang. Men...uansett...

Til dundrene gåsehudskapende musikk og mr Muddy Highland, ble vi peppet ut over de første høye veggene og over walkwayen som førte oss videre ut i løypa. 16 km og med nærmere 60 hinder som skulle ta oss i mål mange timer senere, med sand, gjørme, blod, svette og tårer i øynene - med OCR-kisses på de unevneligste steder.

- Rope Climb.

Første hinder vi møtte var tauklatring, klassisk og greit nok. Bjelle på toppen og så var det bare å løpe videre.

- Muddy Hurdles/barb wire

Ikke tro at vi skulle slippe unna noe gjørme selv om vi var EM-utøvere nei. Her måtte vi løpe gjennom både knoklete hard gjørme, lårdyp grøtaktig gjørme, over gjørmebakker og under piggtråd. Da jeg så deltakerne fra water edition komme ut fra skogen dekket i en lekker gulbrun gjørmedrakt på lørdagen og lurte på hvor de hadde vært hen...vel så fikk jeg svaret mitt her. De hadde også plassert noen stokker ute i gjørma som vi måtte over. For såvidt ikke noe stort problem dette heller.

- Invertet wall/skråvegg

Midt i gjørmekaoset sto det en skråvegg med tau på, forsåvidt ikke noe vanskelig hinder, men når både du selv og hinderet er dekket med gjørme blir det råglatt. Takk for knuter på tauet som man kunne bruke til å få feste med og komme seg over

- Under stokker

Da vi kom ut på stranden måtte vi under noen stokker før vi kom til det første store hinderet:

- Storm the castle / rampe med tau

Da vi løp Strong viking var det ikke tau her og jeg mistet armbåndet mitt her i mars, takket være taustumper de hadde hengt ned her ble hinderet lett for meg, og jeg kunne lykkelig løpe videre!

- Ropeclimp UFO:

Her hadde de hengt opp tau, ikke så veldig lange, men med en rund treplate et godt stykke opp på tauet, ca 50 cm i diameter, denne måtte forseres og så ta på toppstokken for å få godkjent hinderet. Ikke et så veldig vanskelig hinder dette heller, men man kjenner det jo i armene når man må jobbe litt ekstra

- Flying Ragnar:

Så kommer det første hinderet jeg gruet meg litt til...eller grugledet, for det ser jo helt rått ut egentlig. Man skulle hoppe opp og ut til en trapes, i det øyeblikket man toucher denne begynner den å pendle og man bli slengt i en bue opp mot en bjelle man må treffe med hodet, hender eller føtter før man slipper seg ut i vannet. Jeg syntes den så lett nok ut på film, men da jeg kom opp på plattformen merket jeg at både høyden sugde litt ut av meg, og det så så høyt ut opp til trapesen - ikke mindre enn 6 forsøk måtte jeg ha her før jeg klarte å bli hengende fast og traff bjella. En helt rå følelse og med et jungelhyl de antagelige hørte langt opp i EM-leiren kastet jeg meg ut i vannet og svømte til land. LETT...eller ;)

- Ice man:

Istanken, denne kjenner vi, vannet var iskaldt ifht det digge vannet i innsjøen, et dykk under en vegg så var vi ferdig, egentlig ikke noe stress, men jeg må jo være ærlig på at pusten begynner å gå litt ekstra her.

- Liten sløyfe ut i skogen og så til første survivalhinder - Monkeysteps:

Kombinasjonen - monkeybar over i noen tauslynger og tilbake i monkeybar. Snagget her var at tauslyngene hang så lavt at man måtte fire seg ned til de via tauet og på samme måte klatre opp tauet for å komme seg opp til monkeybaren. Her tror jeg faktisk vi jentene hadde en fordel med å være små og lette. Easy match!

- Wreck bag/hurdles:

Lett jogg og nå skulle vi bære. Wreck bagene veide 22 km og skulle fraktes langs stranden, under og over noen stokker, før de ble lagt i en haug og vi ble ledet opp...

- Fjorddroppen:

Sklie....jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har sagt hvor mye jeg hater sklier. Ikke at jeg er så redd egentlig, men likevel, på toppen stiger pulsen og jeg er livredd å få en annen deltaker i hue i vannet. Heldigvis var jeg alene på toppen her, og måtte bare bruke et par minutter på å puste før jeg slapp meg ned den sykt lange og bratte sklia...men vet dere - det gikk bra! Superbra...og jeg begynte å bli høy på meg selv. En livsfarlig følelse!

- Wreck bag

Tilbake til bagene våre, opp igjen, ut i vannet og tilbake til der vi hentet de, gjennom noen sandgrøfter og så kunne vi løpe videre. Nå kom det virkelig kule!

- Mega-kombi 2

Dette var et fantastisk survivalhinder bestående av stokker, nett, tau mm, der man skulle åle seg opp, krype under og over og gjennom over en relativt lang avstand. Her var det vi møtte køen virkelig for første gang og her brukte folk lang tid. Jeg kom meg relativt greit gjennom det hele, helt til slutten av hinderet, da hadde jeg sånn pump i underarmene at jeg måtte sitte og hvile noen minutter før jeg turde å bruke armene på den siste tautraversen. Her var det ikke lov å bruke beina og heller hvile litt ekstra og ace på første forsøk, enn å falle ned og gjøre alt en gang til.

Nå var vi ca 5 km ut i løpet og en liten løpetrase før vi kom til neste hinder:

- Viking Jump

Lett, opp 5 meter (æhhh høyt igjen jo!), hoppe og svømme inn til land! Fortsetter å være høy på meg selv, mange jenter har nå mistet armbåndet og mang heier på Norway og bena flyr videre til neste hinder!

- Walls 2.0:

Hege og jeg løper sammen igjen nå, og viser hva vi vikingene er laget av - boom - vegger er ikke noe problem for oss, en smadret pupp dog (glad jeg ikke har silikon liksom), men happy feet videre!

- Gunnors struggle:

BOOM!!! Da var vi her...og til min store skrekk ser jeg Mona står her... WTF! Hun startet 30 mins før oss liksom! Er det virkelig så vanskelig??? Jeg har jo øvd, men kjenner til min fortvilelse at stokken er tykkere enn jeg husker, det er trestokker vi skal hoppe på, og jeg begynner å få vondt i magen. Er det her det skal ende??? Første forsøk...grepet glipper et par meter fra mål...faller ned, stokken ruller tilbake...jaja seff vi skal kippe fremover i oppoverbakke og ja...jeg ser fortvilet på Mona, ikke noe trøst å finne...prøve med hansker da? Hvile litt og nytt forsøk...kommer omtrent like langt, i det grepet begynner å glippe er det kjørt, det er ingen mulighet å få grepet tilbake!

På tiden vi står her kommer etterhvert både racedirectoren, og flere andre - vi får beskjed om at sweeperen er på vei. WHAT - allerede -  min første kritikk til løpet! Vi startet sist, og så kommer sweeperen så fort. Jeg hadde jo bare brukt litt tid på Flying Ragnar, og ellers acet alle hindrene - forsøkene går nå over til å bli av litt mer desperat karakter - på et forsøk var jeg faktisk helt over, hadde foten på siste trestokk - men skle tilbake! POKKER! Sweeperen kommer tilslutt, jobber seg gjennom hinderet, vi får et siste forsøk - og så røyk armbåndet. DEN følelsen, all energi forlot kroppen, jeg ble helt tom, sint på meg selv, skuffet og så lei meg - men felte ikke en tåre. Var bare tom og begynte målløst å løpe videre. Mona løp seff raskt fra meg, og jeg følte meg helt alene i verden. Var helt overbevist om at de andre snart var i mål, stresset begynte å ta meg, jeg hadde enda 8 km igjen, masse hinder - skulle jeg bryte? Ikke få medalje? Hva betydde egentlig den medaljen? Jeg var jo ikke verdig? Men bryte? Og hvor skulle jeg bryte, jeg var jo langt ute på landet....

- Thors odysse / strong wall:

Javel, denne kan jeg fra mars. Sandsekk på ryggen, vond, tung jævel, oppe en bratt bakke, og på toppen en sykt høy vegg med bare grep midt på veggen, får hoppet opp, tar tak, heiser meg opp, drar opp beina - og der henger jeg. Tankene i hodet mitt - tørst, sliten, varm, wtf - hvorfor gidder jeg - jeg hører stemmene rundt meg "Ohhhh she´s gonna make it!" før jeg sakte slipper meg ned...og hører skuffelsen rundt meg "ohhhhhh...." Hvorfor skal jeg slite med dette, skriv opp nummeret mitt og la meg fortsette!

- Log road:

Lett...10 stokker etterhverandre vi skulle over, mate inn kilometer - nærmer meg mila nå.

- Two bars:

Denne kjenner jeg og, da jeg sto og stønnet under stengene skulle de begynne å skrive opp nummeret mitt - "No way, I can do this!" hoppet opp, svingte opp bena, klatret opp på toppen og over øverste stangen! Sånn - lett jogg videre. ...men fortsatt uten armbåndet! Sur!

- Wall - jump - rope - over:

Et kult kombohinder jeg hadde gledet meg til, veggen var køddent glatt og fikk meg til å grynte irritert, sto lenge før jeg endelig kom meg opp, jeg SKULLE ta dette hinderet, så var det å hoppe fra veggen over i et tau, klatre opp på stokken, vri seg over (shit så skummelt det var) og så klatre ned på andre siden. Yess - klarte det!

- Save yourself / water cage:

To latterlig lette hinder, krabbe gjennom en plasttunnell og ligge på ryggen og dra deg under et jerngitter - jaja så har man gjort det og. Lett og gøy å ha testet...men fortsatt ingen glede...

- Log drag:

Ser skummel ut, med 3 eller 4 tømmerstokker etterhverandre, men vi vikingjentene er sterke, dette er lett...det begynner å blåse og regne stormaktig...typisk...og de andre står vel i mål og venter utålmodig på trege meg! I det jeg skal slippe stokkene, stopper jeg og slipper den ene rett på akillisen...fy fa...så vondt...tårene presser på...ikke la dem se deg gråte, stopper gråten i halsen, får nesten ikke puste, begynner å hyperventiliere på vei ut i vannet.... Skjerp deg nå Mari - hyperventilerer du uti her drukner du - og det er tullete!

- Swim:

Lett...10 drag over en liten elv...hah...ingen ting for norske vikinger! Gi meg et fossefall liksom!

- Twigs:

Denne hadde jeg gledet meg til...stokker som hang ned som man skulle forflytte seg mellom - 8 stykk tror jeg - i siste liten hang de opp taustumper i toppen fordi det var for vanskelig, og for de som har vært i Tryvann på sort løype, dette ble lett da. Men ufokusert og umotivert fallt jeg seff av siste stokken, slo ryggen og ble enda surere. Gir fa...skriv nummer ned, jeg gidder ikke ta den en gang til - det er en haug som venter på meg i mål! Må løpe fortere!

- Dragon tails /rope transfere

Denne er jo lett da, stramme fine tau...men fyttihelvete så langt alt skulle være da. Sykt vondt på brystbeinet, og når man de siste meterne gjør et dustet forsøk på å bytte stilling går det som det må gå, plask i vannet og gidder ikke gå tilbake!

- Canopy crawl:

Denne kjente jeg bare på, do-able, men herregud så tungt, man skulle ligge under en tømmerstokk, dra seg bort til et nett, forflytte seg over i nettet, henge under og så videre tilbake under en stokk igjen. Her måtte Supermann gi bort sitt armbånd. Det begynner (!) å bli virkelig tungt nå.

- Rope climb XL:

Nok et hinder jeg ikke er bestevenn med, et ekstra tykt tau der man ikke får brukt vanlig fotlås...grepsstyrke hvor er du?

- Tyreflip:

Ja takk, endelig lov å bruke styrken sin igjen, lett, flipp flipp frem og tilbake! BOOM!

- Barb wire crawl:

En lett liten krabb opp en bakke, under piggtråd og så videre inn i et sumpområde. Nå hører vi musikken og mennesker begynner å vise seg igjen. 

- The weaver:

Jepp denne kan jeg også, dekket i gjørme og sand - blæææ - nå er sikkert de andre skikkelig kalde og sure på meg!

- Final obstacle - et megakombo survivalhinder - avsluttes med ringer og treskomonkeybar:

15 mins å vente minst, særlig - jeg tasser i mål. Tas i mot av verdens beste mr Muddy Highlander, får beste bamseklemmen ever og "Well done", noen forsøker å tre en medalje over hodet mitt, tar den bestemt i hånden og begynner å speide etter supermann og jentene + Mona og Hege - ingen her...nei nei de sitter vel og venter i bilen da! Henter t-shirten min og går for å gi medaljen min til jentene, de har fortjent den mer enn meg...

Dette innlegget begynner allerede å bli alt for langt, så lang historie videre litt kortere - da jeg kom til bilen sto Supermann og skiftet. What, han hadde akkkurat kommet i mål med Mona! Og Hege var fortsatt ute! Vi skiftet så fort det lot seg gjøre, trøstet et par stusselige jenter som hadde ventet lenge på mamma og pappa og løp tilbake til mål (løp??? Eh nei men gikk fort da). Og der holdt jaggu Hege på gitt. Siste hinderet, hun var så sliten, sweeperen var på vei, og hun fikk et siste forsøk, mens sweeperen satt og kostet hinderet. Mens sykt mange folk så på, speakeren omtrent gikk amok, racedirectoren sto spent og fulgte med, gjorde Hege + to jenter til et siste forsøk på monkeybaren, 2 av 3 datt ned og dessverre var Hege en av de. Men hun var så rå, hun hadde kommet seg helt til slutten, var så sliten, men med Hinderløpsvenner live på facebook fra Norge ble hun heiet frem og måtte gi tapt for den nest siste treskoen på det aller siste hinderet. Vi er superstolte av deg Hege - godt nok for oss! Men dessverre...ingen blå bånd på festen den kvelden.

KlemMari

Publicerat: 2016-06-14 18:36 Kommentarer (0)



Tough Viking 2016 - Storebror leverer varene

Ja hva annet kunne man forvente på en dag som denne! Lørdag 4.juni gikk Tough Viking Oslo - hills edition av staben på Tryvann i strålende sol! I sterk kontrast til fjorårets 2 grader og vannrett sludd! Jeg må innrømme at jeg hadde et litt ambivalent forhold til Tough viking før start iår...ifjor var vi nemlig ikke helt venner - både været og faktum at jeg ikke har fjerneste ide om hvem arrangøren egentlig er, gjorde at jeg ikke fikk det forholdet til løpet som jeg har med andre løp. Og ja, jeg er vel rimelig bortskjemt der, med tanke på at jeg har så utrolig godt forhold til de aller fleste løp nå, både i Norge og i utlandet - det er lett å sette høye krav da.

Men, vi ventet besøk fra utlandet til Tough viking i år, vi var en herlig stor gjeng fra team OCRNorway som sto på startstreken og sola skinte fra mer eller mindre skyfri himmel. Bare å dra på seg gliset da og senke forventningene et lite hakk. Vi hadde nemlig vært og smugtittet litt kvelden før, og hva fikk vi se - jo den herlige store rampa som kanskje er signaturhinderet til Tough Viking. Det manglet ifjor, og jeg frydet meg over å se det iår! Jeg måtte bare teste det kvelden før, barbeint og i fotsidt skjørt - og vi ble bestevenner med en gang ;) Så rampen skremte meg ikke!

Det gjorde derimot hele løpet generelt. Tough Viking er nemlig et av kvalikløpene til OCR European championsship til helgen, topp 20 i hvert kjønn kvalifiserer seg. Nå er jeg allerede kvalifisert, men jeg vet det er folk derute som har kritisert meg for å få hjelp av supermann på et par løp (det er absolutt lov det altså...), og derfor ønsker jeg også å bevise at jeg duger alene og! Så topp 20, klare alle hindrene alene og slå et par personer sto høyt på listen min for helgen...ja også nyte litt da. Det er det som er så kjipt når man hele tiden skal prestere - den store nytelsen faller litt gjennom. Man har liksom ikke tid til å ta seg et øyeblikk å nyte utsikten, kjenne gleden ved et kult hinder osv. Men jeg skulle prøve det idag da...og klarte det litt innimellom ;)

Adrenalinet begynte å koke allerede da vi sto på startstreken...elitestart med Supermann, Mona, Kim og Camilla blant annet. Musikken pumper ut, speakern pepper oss opp og plutselig begynner nedtellingen. Vi ser at de amerikanske fotballspillerne er gira og klare til å slå hardt ned på første feltet som kommer....og sekunder senere stormer feltet ut fra start. Jeg har det ikke travelt, vi skal løpe dobbelt så langt som det steinharde løpet ifjor, og holder meg litt bakpå - de første kan få lov å slåss med de store gutta - og jeg kommer meg relativt helskinnet gjennom.

Men fortsatt er tempo sykt høyt, jeg prøver å ikke la meg rive med, folka løper som om de skal løpe en 800 m...men faktum er at det gjenstår 9700 meter....roooo ned.

Og allerede har jo endel kritikk begynt å komme - mye løping, mye terreng, mye bakker og ikke så avanserte hindre. Men hallo...om du melder deg på Tough Viking i Tryvann, hills edition - hva forventer du deg da? Det blir bakker, og mange av dem! Det som beroliget meg var at de aller fleste gikk i de verste bakkene - ja med enkelte unntak da, som de beste gutta og beste jenta - Mona Strande - som overlegent gruste oss andre! Og når grusingen er så gjennomført som den var her, så er det en glede å se Mona stå der med den etterlengtede pokalen i hendene! Jeg unner henne den så mye!

Men tilbake til hindrene og løypa! I år som ifjor hadde de pepret løypa med krabbehinder...og jeg kan love dere at det var heftig. Et av krabbehindrene var i et illeluktende myrhull...her kunne man seriøst bli redd for å bli syk dagen derpå! Andre steder var nettingen festet så stramt at du måtte ned i flat ålestilling i lyngen for å passere!

Et av de første hindrene var Reebok blades. Jeg hadde gruet meg, har hang jeg som en hjelpesløs apekatt ifjor, og mestringen var enorm da jeg tok et lite hopp, en liten pull-up, svingte benet opp og var over! Wow - så lett og så kult! Hvorfor hadde de ikke fler!!! Nesten så jeg ville snu og ta det en gang til. Lett jogg videre med et smil om munnen. Jeg kan alene også!

Iår som ifjor lå det fortsatt snø i Wyller, og vi måtte gjennom snønetting to steder, ikke så vanskelig, men kult fordet. Det var skrånetting, heller ikke så avansert, men nok til å bryte opp farten. I en nedoverbakke møter vi nok et type krabbehinder - under bukker som sto etterhverandre med kjipt mellomrom, så langt fra hverandre at du måtte opp mellom hver bukk, samtidig så nær hverandre at du ikke hadde sjans til å få noe flyt...hehe og det er det her vi snakker om, hinderløp bryter om løpingen din og ødelegger kontinuiteten :)

Som seg hør og bør må vi bære tung ting, og iår hadde de gitt oss jerrykanner og ledet oss ut i en liten sløyfe i en myr :) Jeg bare smiler, Thor strength var også med, eller Herkules hoist som den heter andre steder, dra en kettlebell opp iværet - LETT! Smiler videre!

Istedet for Irish table, hadde de her Turkish table (sponset av tyrkisk pepper, synd det ikke var smaksprøver der!), et hinder jeg ble skikkelig stuss på, kunne jeg klare dette? Et lite hopp opp, grep??? Nei - helt glatt tak...shit! Men igjen, en liten pullup, bruk av underarmen til å låse med og så svinge beinet opp -wow så kult! Jeg klarte det alene igjen! Yess...dog litt verre å komme ned...hehe satt og dinglet litt for lenge der oppe, men hoppet til slutt og løp fornøyd videre!

Det var slak line, det var ildhopp, det var spyling av brannmenn, dipswalk og masse masse mer bakkeløping. Det nærmet seg sakte men sikkert slutten, og jeg lurte på når monkeybaren skulle komme! Jeg grudde meg for var sikker på at det var den samme kjipe metallmonkeybaren de hadde ifjor - smilet ble om mulig enda bredere da jeg så de hadde tatt med seg den kule gule opp og ned og opp igjen monkeybaren sin fra Sverige! Så utrolig kult, her går det faktisk an å få skikkelig grep og den er lett for de som kan, men akkurat passe utfordrene for oss andre!

Og nå nærmet det seg el grand finale:

Rampen og 10 000 volt hinderet. På rampen møtte min venn Arnel meg som reiser rundt i Europa og filmer løp -"lets do this Mari!" og sekunder senere var jeg på toppen! Yess - igjen - kun ned, gjennom strømmen og i mål!

Jeg har egentlig ingenting til overs for strøm, det er bare et kjipt hinder som gjør vondt - men det ser jo unektelig kult ut da - strømhinderet til Tough viking! De første meterne inn ble jeg glad "Det er jo ikke strøm her!" ...inntil - POW - joda det var det, jeg skente av meg selv ut mot siden og kom meg gjennom kun med et par "spark i ræva"...og der var mål - medalje, redbull, proteindrikke og tårer i øynene.

Jeg hadde løpt så bra jeg kunne, jeg hadde bevist for meg selv at jeg klarte hindrene alene og faktisk ganske så elegant. Det hele endte på en 10.plass og jeg var så glad at jeg nesten gråt! Ingen pallplass, men en stor seier for meg! Og en skikkelig god følelse i siste løpet før EM! Så utrolig deilig.

Og Tough Viking, selvom hindrene deres ikke er de mest avanserte, så har dere en deilig balanse som gjør at selv de mindre erfarne hinderløperne kjenner mestring, mens de litt mer erfarne kan kose seg med monkeybar, dips og verdens høyeste rampe. Takk for at jeg endelig fikk testet den! Gleder meg til 2017!

KlemMari

Ps...og takk til team OCRNorway - dere gjorde dagen helt perfekt!

Foto: Tough Viking, Magnus Ødegård og privat

Publicerat: 2016-06-07 05:48 Kommentarer (0)



131 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 ... 14 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


| innholder sponsede produkter fra ASICS | Ny og hemmelig fødsel Jeg har tidligere sammenlignet ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


I sammarbeid med Visit Sweden og Västsverige For straks to uker siden hadde jeg en herlig ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Hva skal til for å være en løper egentlig? Er det noen «minstekrav» for å innlemmes i definisjonen ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser