Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Barskingen - OCR-løp i verdensklassen!

Lørdag kveld, mør i hele kroppen, solbrent i ansiktet og fullstendig mettet på opplevelser! Nettet koker over av bilder og meldinger fra dagens løp, og jeg må bare få begynt å dele opplevelsen med dere. Jeg er nødt til å dele dette innlegget i to, men skal starte med det dere kanskje vil vite mest om - selve løpet.

"Det finnes to typer hinderløpere - de som har deltatt på Barskingen, og de som ikke har det!"                                                                          Andreas Dietzel

Noen må liksom ha det litt ekstra gøy....

Dette var fjorårets utsagn om Barskingen, i 2015 arrangerte Mathilde og Robert hinderløp for første gang. De hadde ingen erfaring, hadde aldri løpt et hinderløp - de ville bare gjøre noe gøy. Det var med litt over 100 deltakere....

I år var det med nesten 500 deltakere, et meget anstendig antall deltakere for et norsk hinderløp, og i 2016 tok de Barskingen opp fra et lovende førstegangsløp, til et løp i verdensklassen! Barskingen har vokst på alle måter i 2016, og jeg både tror og vet at alle vi som deltok idag er skjønt enig om en ting - Barskingen er årets beste løp!

La oss gå litt systematisk til verks og prate fasiliteter! Nå kom vi dagen før til Barskingen, men for meg fremsto parkeringen på Barskingen som eksemplarisk. Og når man er avhengig av bil for å komme frem, er dette viktig. En annen viktig ting er toaletter...jeg var litt bekymret fredag kveld...da var det nemlig to stykk toaletter oppe ved garderobene..to stykker!?! Dette kunne bli krevende tenkte jeg. Men det var helt til jeg kom ned til eventområdet der alt skjedde - her var det jaggu en mobil toalettsak med 6 toaletter, vannklosetter og vann + såpe (!) til å vaske hendene med. Og med alle de nervøse magene som preger et OCR løp, så er toalettfasilitetene uendelig viktig. Første terningkast 6! Jeg sa såpe ikke sant! Viktig!

Garderobene...da jeg tittet inn der fredag kveld var det stupmørkt og jeg så nesten ingenting. Jeg fikk bare en formening om hvordan det var. Og jeg var allerede imponert. Lørdag morgen måtte jeg bare inn en tur til og titte, og da triller jeg dagens andre 6'er. Foruten "lenestoler" og korrekt skilting, var det omkledningsrom med forheng, krystallkrone i taket på hvert rom OG speil! Altså...Barskingen...dere overgår dere selv :)

Eventområde...jeg fikk dessverre ikke selv spradet så mye rundt da jeg selv faktisk hadde stand idag - salg av klær for Skins i leieren til teamet gjorde at det meste av tiden ble tilbrakt der. Men det var både salg av hoodies, og mat inne i hangaren, det var en dj og masse kul musikk, NOCCO hadde stand med noen av de råeste jentene med Christina Strøm Fjære og Fitnessgirl84 i spissen, hrmmm team OCRnorway hadde basen sin der - men hold dere fast - en helt sykt rå selfiramme var på plass! Halloooooo - altså Barskingen - ta imot terningkast 6 for 3.gang! Så kult, og jeg tror jaggu jeg var en av de første som fikk innviet den!

Denne dama altså - @fitnessgirl84 - et stort forbilde hva gjelder egenkroppsstyrke - respekt!

Men nå...la oss prate hinder og løype! Rakkestad er i mitt hode et relativt flatt område, men jaggu klarte de å dra oss gjennom over 400 høydemeter!!! Hvordan gikk det til?? Men jeg kjenner i beina at det stemmer! 433 høydemeter, x antall km med gjørme og enda x antall km med gressløping - og gressløping er omtrent noe av det verste du kan gjøre mot meg! Spesielt siste kilometeren, eller la oss heller si nesten 2...var frem og tilbake og frem igjen med (nesten) flat gressløping. Herregud...takk og lov for at siste sløyfa var litt mer oppløpt og i slak helling nedover. Men med lovnad om at vi så mål klarte jeg faktisk der å sette inn et 5.gir jeg ikke visste jeg hadde! Sykt kul følelse! Hva skal vi gi for løypa...masse oppover, masse gjørme, masse vann og masse teknisk løping...må jo bare bli en 6'er til det!

Hindrene...ok - bare for å ha en ting klart - det kan bare være et Toughest-løp. Toughest er et hinderløp som satser på mer og mer tekniske hinder, og det nytter ikke til enhver tid å sammenlikne seg med det. Men la oss likevel gjøre det bare for gøy...Barskingen har nemlig iår hatt et nært samarbeid med Bjarte Stubberud som driver Farm Ninja Challenge. Og Bjarte har som mål å ace alle fastlanehindrene i Toughest og dermed kan man faktisk dra noen linjer med sammenlikninger her. Iår fant vi blant annet en ninjarigg med komboen lang nok monkeybar for meg + ringer, vi fant irish table, vi hadde skråvegger (sponset av NOCCO), vi hadde vanlig vegg, vi hadde tauklatring (6 meter høyt!) og skrårampe, flere tekniske balansehindre, høyballkomboer både etter hverandre og oppå hverandre og . Det var bæring av vedkubber og klatring under nett både i gjørma, i vann og på jordet. For ikke å snakke om "treng fødsel" med flere rader med dekk etterhverandre.

Hege imponerer alltid!

For meg funker dette gull! Krevende nok, men absolutt overkommelig for de fleste!

Men så...Barskingen har nemlig sin egen vri på alt. For det første er det ikke noe metall i Barskingen - ja foruten stillaset tauet hang i - og dette er for meg verdt en liten Mozartkule midt inni alle 6'erne. For jeg HATER alle monkeybars av metall som man sklir rundt på i gjørma og regnvær. Og det blir så mye mer personlig med hjemmelagede hindre. Ja selv sjablongene er selvlagde og personlig malt på.

I tillegg skiller Barskingen seg ut på valg av alternative hindre...

- amerikanske fotballspillere

- løp gjennom Gjørmeporten

- diverse klatrehindre i skogen som henger løst og dermed skaper et ekstra krav til samarbeid

- hoppetau (!)

Thor har alltid tid til en flex for kamera!

- stylter (whaaat!)

- spiderweb

- spyling av brannmenn

- klatring over stillas (hmmm metall gitt) over veien

- løpe opp låvebroen og hoppe i høyet (altså seriousely!!)

- klatring opp nett

- under vann hinder

- vanntuneller ( ja i flertall)

- og la oss ikke glemme - ZIPLINEN! råeste hinderet!

Vet dere - er dere enige med meg...skal vi kaste en 6'er til?? ...vel nå er det jeg som bestemmer..så jeg gjør det jeg!

Hva med kø lurer du? I Barskingen er det ikke kø! Jeg aner ikke hvordan de klarer det...men vi startet sent på dagen, og møtte ikke kø et eneste sted! Terningkast 6!

Til slutt antagelig det viktigste i ethvert hinderløp - hindervaktene! Hindervaktene i Barskinge er i år som i fjor dedikerte, motiverer og følger med! Ikke prøv å juks, da blir du snakket til. Og som i alle hinderløp skjer det dessverre uhell...det hører liksom til med overtråkk, noen er uheldige å brekke en arm eller et bein...og et øyeblikk var vi redde for en brekt nakke i dag...Og da tas det på alvor, hinder stenges av, folk ledes rundt, det var kvalifisert medisinsk personell på stedet og brannvesen + ambulanse kom fort til stedet. Bra Barskingen! Og det var heldigvis ingen brekkt nakke!

Jo vent...det er en ting til som er viktig - BLING! Ja for vi hinderløpere har en alvorlig forstyrrelse hva gjelder medaljer. Det er veldig viktig for oss! VELDIG! Og råere medalje enn Barskingen sin finnes faktisk ikke! Mens andre hinderløp bestiller sine medaljer i Kina...lages Barskingen sine med hjerte og varme for hånd. Antagelig av enten Mathilde og Robert eller noen av deres familie eller venner!

Jeg overlater til Kondis å gå detaljert inn på vinnere og slikt...men la oss si det sånn, Team Skins grusa undertegnede sitt lag, men vi tok en finfin 2.plass. Fantastiske Mona Strande knuste på 8 km individuell damer og Kim Bråthen sikret seg 1.plass menn 8 km. Og min kjære Marie Kloster tok sin første velfortjente seier på 5 km damer. Stolt av dere alle sammen - og litt meg selv da ;)

Barskingen - det ble et lite innlegg selvom jeg egentlig ikke har ord for hvor bra dagen har vært. Nettet koker ikveld og kommer antagelig til å fortsette å koke i hele morgen når de offisielle bildene kommer rennende på. Og når nettet koker er det et stort kompliment, da har folk hatt det bra, de har hatt det mer enn bra, de er superfornøyd. VI er superfornøyde! Vi kunne ikke vært mer fornøyde! Barskingen tusen tusen takk for det dere har gitt hinderløpNorge idag - vi gleder oss allerede til Høstløpet selvom dere er litt slitne akkurat nå...så er vi allerede gira og ser frem mot neste løp hos dere. Og vær så snill...la det bli et Barskingen 2017 - vi trenger dere i hinderløpNorge!

KlemMari

Fotokred - Undertegnede, Mona Strande, Skins-Roger og Magnus Ødegård!

Publicerat: 2016-05-29 00:17 Kommentarer (0)



Debutanten WOX innfridde forventningene!

WOX eller Warrior Obstacle Extreme er kanskje et av de løpene som har "spammet" nettet mest siste halvåret. Forventningene (mine ihvertfall) var derfor skyhøye, og jeg var spent på om gutta fra Skien skulle innfri. Jeg har nå en god del løp på CV'en min og må innrømme at jeg ikke lengre er en newbie som lar meg imponere av alt jeg er med på. Kall meg kravstor eller hva du vil, men det er vel sånn det blir med erfaring. I tillegg sparrer jeg stadig med min store mentor Andreas Dietzel som alltid klarer å dra meg ned på jorda igjen om jeg lar meg rive med litt for mye.

Men altså - WOX. Lørdag 21.mai var ilddåpen og vi kjørte grytidlig nedover mot Skien i strålende vær. Endelig, jeg hadde fulgt nøye med på Yr.no og om gutta hadde noe som helst å gjøre med bestilling av vær, så var de nøye. For det skulle nemlig regne både dagen før og dagen etter, samt senere samme løpsdag. Men uansett hva andre folk måtte si og mene, så er min personlig mening at alt blir så mye hyggeligere med litt sol. Og da vi kom ned til Skien fritidspark og så fasilitetene så ble jeg uendelig glad på deres vegne. Et svært idrettsområde var avsatt til eventet, det var boder med mat, boder med klær og andre ting til salgs, benker man kunne sitte ved, musikk, dj og strengt tatt alt som hørte med. Og sol = god stemning.

Vi fant oss en benk og lagde base der. Vi var en god gjeng fra team OCRNorway som var kommet nedover, og det er alltid greit å ha en base da. I tillegg til at vi hadde våre to future OCR's med oss. Desto viktigere med en base og godt vær.

Heldigvis hadde vi klart å komme oss ned i anstendig tid, så vi rakk både en liten tur med Robin ut i løypa for å titte litt, og vi rakk å prate litt med gutta bak WOX. Utrolig kult å endelig møte noen personlig som man bare har pratet med på nettet siste halvåret. Og som alle andre arrangører jeg har møtt, var disse to både dedikerte, gira og spente på løpet. De var så spente på våre meninger etter løpet. Ja jeg møtte faktisk Magne ute i løypa da det var igjen 2 km og på vei opp en bratt bakke - "har vi klart å lage en bra løype for dere?" Er det ikke bare utrolig, disse menneskene jobber for knapper og glansbilder, står på døgnet rundt...for oss! De er så opptatte av hva vi tenker og mener om et løp, og det er så viktig for dem at folk er fornøyde! Og det var vi jo!

Eneste jeg hadde å si til Magne etter at løpet var over var...det var kanskje litt få hindre... Som både X-run og Viking Race før dem, har WOX fokusert på at naturen skal brukes med alle sine naturlige hindre. Og det jeg ofte glemmer er at 10 km er langt og det vil naturlig bli endel lange løpestrekker. Både Viking Race og X-run før dem har fått kritikk for nettopp dette. Men da jeg satte meg ned med Supermann senere samme kvelden og gikk gjennom alle hindrene viser det seg jo at de har jo definitivt nok hindre. Bare hør her:

- krabbe under nett i et vann

- svømme - dykke under hinder - svømme

- spiderweb

- 12 meter monkeybar (ekstra kred for å ha funnet et stillashinder som faktisk passer til jentehender og!)

- KingKong - rampe (straff - chickenrace ;)

- Puteløp (kom deg gjennom alle "putene" på arenaen

- Vegger - ikke bare 1 men 3 stykk etterhverandre

- Over - under - over

- Tømmerstokkbæring

- Jungelløp (naturlige hindre i skogen)

- Trang fødsel (klem deg gjennom dekkveggen) x 2

- Klatre over hinder i trærne

- Dekkløp - løp gjennom alle dekkene som ligger på bakken

- Powercrawl - ikke rør - ledningene er elektriske ;)

- Svømme 25-30 meter

- Paintball - 120 meter løping gjennom paintballfelt

- Sandtak  -løpe ned og opp igjen - HELT RÅTT!

- Høyballer

- Balanse - 25 meter line over vann

- Motbakkeløp med amerikanske fotballspillere + vannkanoner

Dette var hindrene de slapp kvelden før som vi visste kom. Ikke at jeg skjønte alle hindrene før jeg møtte de, men jeg ser jo nå igjen som jeg ramser de opp at det helt klart var nok av de. Om jeg skal være skikkelig kresen, så må jeg vel bare nevne at de hadde glemt det obligatoriske tauet. Men igjen - til deres unnskyldning hadde de funnet en rimelig god erstatning: Vi måtte nemlig ut i en bekk/vann ved en demning, svømme bort til noen lastestropper som hang ned muren, og komme oss opp. Skikkelig heftlig og tungt hinder - aldri gjort før, og elsket!

Sandtaket var vel også noe av det råeste jeg har vært med på. Bare synd det gikk så bratt nedover at jeg måtte holde blikket der. Utsikten var rå, og jeg skulle så ønske jeg hadde hatt kamera mitt der og få tatt et selfie til dere ;)

Siden jeg løp i eliten og ønsket så sårt å prestere bra, hadde jeg stemmen til Supermann i øret hele tiden "Det gjør vondt å vinne!" og "Det er i motbakkene du vinner!" Så takket være han gunna jeg på i oppoverbakkene og gikk kun der det var strengt tatt nødvendig, og motbakker hadde de klart å finne nok av, så jeg slapp å bekymre meg for at jeg ikke hadde hatt noen motbakkeøkt denne uken - jeg fikk økten min igår!

En kul greie til, som fikk meg til å tenke tilbake til Ghost squad og Tough Guy gårde, var en enslig mann som satt og trommet oss gjennom de siste 2 kilometerne. Superkul greie som gir deg litt mer piff siste biten inn mot mål når du virkelig trenger det!

Og da vi kom mot mål toppet hele racet seg. Jeg hadde gruet meg til dette i 9 km, og endelig var jeg der. Paintballhinderet. Jeg har aldri vært med på dette før heller, og at nettet kokte den kvelden de slapp det hinderet for flere måneder siden er vel en underdrivelse. Folk var kokos gærne og mange stilte spørsmål til sikkerheten rundt dette. Men alt var iorden, det var masket til alle - og som alle andre hindre er jo også dette frivillig. Hva straffen var her aner jeg ikke, jeg hadde nemlig ingen planer om å lure meg unna. Line spurte meg om det kvelden før, skal du ta straffen eller hinderet. Vel seff skal jeg ta hinderet -noe annet er jo "Juks" - i mine øyne ifht mine krav til meg selv. Og så full av adrenalin var jeg og med fokus så sterkt på mål, at jeg bare røsket til meg en maske og løp så fort jeg bare kunne. Skulle vært moro å tatt tiden her - ny pers på 100 meter antagelig. Og den lyden da gutta plaffet løs, og kjenne smerten da de traff - men fokus kun et sted - MÅL! Jeg visste både Robin og Supermann ventet på meg, jeg visste det var en rå dame i hælene på meg, og jeg ville så gjerne bevise at jeg kunne!

Et par kontainere sto i veien for arenaen og meg, fyllt med snø bare for gøy! Og så var det inn mot arenaen, og her visste jeg det ville bli blodhardt. Veggene deres var høye, veldig høye, og med en kødden bred kant på toppen som gjorde at du måtte komme deg ekstra høyt opp for å i det hele tatt klare å få tak før du skulle dra deg opp. Og klarte du det ikke vanket det burpees! Seff kom jeg alene inn på arenaen, og seff klarte jeg ikke veggen. Jeg kjente det reiv i brystet så vondt gjorde det, men med alles øyne på meg var det bare å holde æren oppe. Underveis ble jeg sekundert av supermann og heldigvis kom det en fra teamet inn bak meg, og sammen kom vi oss over de 3 veggene. Vi møtte nå det nest siste hinderet - det desidert verste - inspirert av american ninja - rampen. Jeg trodde de hadde glemt å henge ned tauet, men nei, her var det ikke noe tau, og aldri i verden om jeg skulle klare dette, men som seg hør og bør må man jo gjøre et forsøk. Jeg løp, satset, hoppet og bommet. Klarte heldigvis å unngå å gå på ryggen, men måtte ut i strafferunde "chickenrace" der jeg måtte over en liten vegg sammen med WOX sin egen kylling! Hehe herlig opplegg. Så var det bare putene igjen på stadioen, før siste spurt til mål. Og hvem annen en min nydelige Nora kom og løp sammen med meg inn til mål. Jeg bare elsker barna mine, og at de gidder å henge med mamma og pappa på løp. Verdens beste jenter!

Vel i mål, var det rett ned i knestående, over i fosterstilling, frem og tilbake fra rygg til mageleie. Det var tomt i sekken, jeg hadde gitt alt - medaljen vel fortjent. Ingen jente hadde tatt meg igjen, av 3 elitejenter var jeg 1. i mål - og totalt endte jeg på 5. plass av jentene. En kjapp googlerunde avslørte noen rå orienteringsjenter som kom og tok sklitakling på pallplassen min bakfra.

WOX - Telemark har levert til mer enn godkjent! Herlig dag, herlig stemning, herlig folk. En eneste kritikk går til tidtakingssystemet EQ-timing som sto for tidtakingen, manglende matte på begynnelsen av løpet gjør det hele til litt useriøst for min del, om folk bytter om på puljene sine blir også tidene og rankingen feil. Men leier man inn proffe folk og betaler for det, kan man ikke legge skylden her på arrangøren. Men vi har kommet så langt i sporten nå, at for noen er plassering også interessant og da er det viktig at slike ting også er på stell.

Jeg sier tusen takk til Lars og Magne for en herlig opplevelse og et knall løp. Jeg kommer definitivt tilbake neste år - og gleder meg til å løpe i Skiensskogene igjen!

Nå er det bare å se fremover - 5 dager til neste løp - Barskingen har ihvertfall et og annet å bevise! Som årets nykommer ifjor gleder jeg meg til å se hva de har å by på neste helg!

KlemMari

Vinner at herreklassen - seff selveste Robin Amundsen. Rå som vanlig

Herr og fru Weider fullførte jaggu med stil de og! Akkurat som planlagt ;)

//bilder private og fra WOX sin facebookside//

Publicerat: 2016-05-22 22:23 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



Viking Race - Fredrikstad - Vått, gjørmete og kaldt!

Men likevel en folkefest!!!

Jeg har et veldig nært og spesielt forhold til Viking Race, så å skrive et objektivt innlegg er alltid like vanskelig! Denne gangen er det også ekstra vanskelig fordi jeg sitter inne med inside information. Det var nemlig ikke gitt at det skulle bli et Viking Race i Fredrikstad...Men på tross av alle odds, gjorde ildsjeler det mulig. Da klokken var 1830 fredag ettermiddag kjørte jeg forbi en av arrangørene ved Viking Race containeren...jeg hadde merket meg at mye enda lå på bakken, og må helt ærlig innrømme at det gjorde meg både trist, bekymret og skeptisk. Jeg vet nå hvor mye jobb det ligger i å få et hinderløp opp å kjøre, selv for en relativt erfaren gjeng...og når jeg så Jakob stå der med et smil om munnen og si "dette går bra, det er gøy!" så lurte jeg innerst inne på når han kom til å legge seg inatt....han hadde lagt seg kl 03....

Jeg med flere hadde nok sett for oss sesongestarten med Viking Race i Fredrikstad til å bli et skikkelig episk event med sol og perfekt vær. Istedet ble det meldt dårligere og dårligere vær. Eneste positive (med været) var vel at det ikke blåste så fært! Hadde det gjort det tror jeg vi omtrent hadde fryst ihjel. Vi møtte opp ved Gamle Fredrikstad golfklubb for å hente startnummer lørdag morgen, og det skal sies at humøret til folk var det ingenting å si noe på. Facebook hadde allerede begynt å bli pepret med oppdateringer og spente folk, og i golfklubben var stemningen til å ta og føle på. Folk var gira, folk var spente og klemmer ble delt ut i hytt og gevær. I tillegg ble løpedrakter delt ut til Team OCRNorway, og jeg må si jeg frydet meg senere på dagen da facebokk virkelig ble overloadet med kule løpebilder at folk i den kuleste løpeoutfiten ever!

Noen er bare så hoppende glade ;)

Men - tilbake til løpet. At det er høyst nødvendig med telt måtte selv den stauteste vikingen i laget - Håvard - innrømme. Bootcamp Hønefoss har vel sjelden vært så populære som denne dagen! Ubergod stemning blir det lett når så mange folk presser seg sammen under et tak! Jeg skal ikke fortsette å dra frem været gjennom hele denne reviewen...men personlig liker jeg sol eller i det minste opphold på løpsdagen. Oppvarmingen ble gjennomført i Dry-robe og den ble værende på helt til the bitter end. Jeg visste med skrekk og gru at arrangørene hadde  Uplanlagt å dempe farta i feltet rimelig fort, og tanken på å bli enda mer våt og enda kaldere enn jeg allerede var, fristet uendelig lite. Da starten i tillegg ble utsatt med 15 mins var det godt å stå sammen med gode venner for å peppe hverandre opp...og Isak - du skal være veldig glad for at du er en så likanes kar ;) "Ikke drep meg nå for det jeg har å si..." hehe det kom nok noen stygge og fortvila blikk da han ga oss beskjed om forsinkelser. Men sikkerhet først og fremst, og mangel på funksjonærer på hindre er til risko for oss løpere, så da venter vi (gjerne) litt for å få alt på plass.

Men endelig var alt klart! Vi skulle starte! Som seg hør og bør må alle over den høyeste veggen til Viking Race for å komme til startstreken, dette kan vi og dette digger vi. Og jeg kanskje mest av alle, endelig klarer jeg nemlig veggen selv, og det er en uendelig god mestringsfølelse!

Utifra start gikk det fort i elitefeltet - men boom - rett i en nettunnell som effektiv dro ned farten til de beste.

Videre ble vi ledet ned i en liten bekk/gjørmegrøft. Her så jeg at det ble litt tvil utover i heatene hva som faktisk skulle gjøres, og som alltid blir ting litt urettferdig når folk løser ting ulikt, men eliteheatet gjorde som forventet og la seg ned på magen i gjørma og gikk under stokkene. Nok en effektiv måte å få ned farten på, og en sykt kald opplevelse!

En liten løpetur senere var vi nå kommet ut på en liten "øy" og måtte krysse tilbake til fastlandet over en vannseanse. Heldigvis slapp vi å svømme, med 4 grader i luften og regn holdt det å få vann til godt oppetter lårene - og vel oppe igjen møtte de kjente veggene oss, over, under og gjennom! Jeg kjente at kulda allerede begynte å hindre styrken min og måtte ta sats to ganger før jeg kom over. Og dette var jo en av de "små" veggene! Feltet var nå godt ut, de raskeste så jeg såvidt bare rumpa på langt der fremme, og jeg skiftet fokus fra prestasjon til gjennomføring. Jeg var så sliten og så kald og alt gjorde allerede vondt... kun ca en kilometer ut i løpet!

Når man skal vinne Viking Race gjelder det å gunne på fra start til slutt - her er vinner av herreklassen - Simon Løvås fra team Tough Viking

Men nå begynte moroa...eller altså...vi ble ledet inn i festningen! Aldri har det vært så tungt å løpe opp trapper og inn i festningen - og her hadde de virkelig brukt borgen godt. Vi måtte opp på muren to ganger, og den ene gangen via en benk som var snudd på skrå. Og med regn gjennom hele natten var den blitt råglatt! Full stans i den lille gruppen jeg nå løp sammen med, og i god Viking Race ånd måtte vi hjelpe hverandre. Solidarisk ventet vi til alle 3 var oppe, og deretter ventet nettet på oss. Kanskje det morsomste, men også faktisk det farligste hinderet! Siden kun toppen var festet, svinget hele nettet i takt med hvor folk var i nettet. Dette stilte store krav til samarbeid blant de som var i nettet. Når noen gikk over på motsatt side, vippet nemlig hele nettet og gjorde at de som var på motsatt side ble dratt med. Gøy, men også litt skummelt!

Team Bootcamp Hønefoss viser hvordan ekte teamwork fungerer!

Nå fulgte endel løping før de neste hindrene kom, men det var både tung løping i vått gress, løypen var ledet gjennom gjørme og vanndammer (små innsjøer...). På denne løpeturen ble vi også ledet gjennom en spiderweb...jeg digger den, men vet at Supermann hater den ;) og ikke minst krabbe under kargonett...alltid like kløn og alltid litt hat når man trer en fot, en hånd eller setter fast hestehalen i nettet ;)

Denne dama...Mona Strande også for team Tough Viking, vinner av dameklassen og bare helt rå! Her viste hun muskler nok en gang! BOOM!

Nå kommer vi over i siste del av løypa...og av alle ting de ikke hadde klart å få opp på løpet...så hadde de tydelig klart å bygge sammen alle veggene - over, under og gjennom - IGJEN. Og det var IKKE blitt noe mindre tungt kan jeg informere om. Men endelig kom et av mine ynglingshindre - bæring og bakke - i god kombo! Alltid en syrefest og alltid like gøy! Med to bildekk måtte vi ta oss opp en bratt bakke og ned igjen. Yess - endelig litt mestringsfølelse - men jaggu du, hu dama som lå foran meg bare matet og matet på, jeg klarte ikke å ta innpå henne, snarere tvert i mot, hun dro sakte men sikkert fra meg på sletten tilbake til Kongsten fort. Hadde jeg enda visst det jeg visste nå...det var nå under 1 km igjen! Nesten bare løping igjen, og da vi rundet inn mot målområdet var det kun en liten sprintetappe, en vegg og så mål - og der knelet jeg! Liggende på alle fire viste pulsklokka 4,45 km og 29:15 på tiden. Jeg var så skuffet over meg selv, men likevel - jeg gjorde mitt aller beste, og kunne ikke klart bedre. Det holdt til en sur 7.plass og jeg kan ihvertfall si meg sånn nogenlunde fornøyd.

Men nå kom det aller morsomste med hele dagen! I neste heat startet vi nemlig med Karoline. Hun er 11 år og skulle løpe sitt aller første voksne hinderløp! Med team Karoline fant vi foruten meg selv og henne, Supermann og Lars Martin. Og for en opplevelse det ble. Å løpe med henne, på lag og å samarbeide og motivere hverandre gjennom løypa, har antagelig vært noe av det største jeg har vært med på. Å se henne dra fra voksne damer, gasse på for å både ta igjen folk, hindre at folk tok igjen henne og jobbe seg gjennom smerten hun hadde deler av løpet. Hun fullførte alle hindrene selv, bar bildekk og jobbet seg under alle stokkene i det kalde vannet. Jeg var så utrolig stolt av henne da hun gasset i mål. Og det kuleste - da resultatene kom endte hun på en 42. plass av 100 herlige damer!!! Fy søren så stolt mamma jeg er nå, og vi gleder oss begge til neste løpsopplevelse sammen i Oslo!

Godt å ha en hånd å holde i <3

Familien Weiders - be awere - dette er ikke siste gang dere ser oss i løypa!

Takk til Viking Race for en herlig opplevelse som vanlig, litt trekk blir det selvfølgelig for mangel på de obligatoriske tauene og monkeybarene, og for litt kort løype, men pluss i boka for god stemning, fantasifull bruk av omgivelsene - og escape of the castle - vi digga det. Jeg vet at Oslo blir enda bedre i august og jeg vet at vi kan glede oss til Fredrikstad på nytt i 2017. Og jeg personlig håper ihvertfall det er sol da...og bare for å være sikker skal jeg kjøpe meg et telt!

OCRNorway.no kan dere også se videoen til OCRtube som kom helt fra USA for å filme Viking Race!

KlemMari

Takk igjen til Epic action imagery for episke bilder som alltid! Dere gjør det litt ekstra gøy!

Publicerat: 2016-05-07 22:49 Kommentarer (0)



Tusen takk Toughest for beste sesongstarten!

Heldige meg har allerede løpt 2 løp iår - og for den saks skyld allerede smugstartet sesongen...men offisielt så startet nok sesongen for de fleste i går - en gjeng av oss var i England, nærmere bestemt Pippingford park - og en god del andre fine folk var i Slottsskogen i Gøteborg og feiret starten med Tough Viking! Håper jeg kan få til en smugrapport til dere derifra også.

Men jeg startet altså med Toughest i Pippingford park syd for London.

Jeg har løpt i Pippingford park for 2 år siden, da Supermann og jeg løp våre første internasjonale løp med spartan race. Irriterende nok gjentar jeg for meg i selv at jeg sto så nærme mr Joe de Sena at jeg kunne gitt han en klem...men newbie som jeg var da visste jeg ikke engang hvem han var...nå derimot! Han slipper ikke unna neste gang!

Men tilbake til Toughest! Jeg har løpt 3 Tougest løp tidligere, 2 i Holmenkollen og 1 i Gøteborg  - av de tror jeg nok Gøteborg kommer høyest på listen. Men i helgen fikk jeg meg en ny all-time-high! Toughest i Pippingford park!

Jeg har drømt i et helt år om å løpe dette løpet, da jeg snakket med andreas i fjor og hørte de skulle ha de i Pippingford park var jeg ikke i tvil. Jeg skulle dit! Litt usikker var jeg dog på om jeg skulle klare å få det til. Men med en skikkelig krampe og kraftanstrengelse klarte jeg det, opp og ned til London på 1 1/2 døgn...Men det var verdt det. Toughest, Pippingford park og UK leverte varene! En spennende opplevelse skulle det være å se de beste av de beste i UK og Norden flekse muskler og løpeferdigheter. Ikke overraskende dominerer svenskene høyt på listen, de svenske jentene virker uslåelig, selv for de beste engelske jentene! Freya Martin, som jeg ikke så hælene på engang på Spartan Beast ifjor, kom på en finfin 4.plass, mens råe Agnethe Reymert (som btw grusa meg rått) kom på en fantastisk 20. plass. For når man løper Toughest er en 20.plass helt rått å få til. Selv kom jeg på en 34.plass og ligger pent der jeg pleier å ligge. Om jeg er fornøyd...nja det vet jeg ikke, men konkurransen er rå på damesiden (ja forsåvidt på guttesiden og!), og med tanke på hvem som er foran meg, så må jeg vel være fornøyd! Jeg gjorde ihvertfall så godt jeg kunne.

Elite gutter skulle starte hele sirkuset kl 10, og vi var på plass rett før 09. Vi la oss til øsregn og våknet til en duggfrisk solrik dag. Alt var perfekt...unntatt temperaturen - 3 grader var friskt og jeg var superglad jeg hadde valgt thermotoppen min fra Skins til å løpe med. Jeg rant litt bort da sola skinte på sitt beste underveis i løypa, men temperaturen sank fort i gjørma og i vannene. For vi ble våte ja!

Da vi kom frem til parken ble vi møtt av et fantastisk festivalområde. Noen har kritisert at det var for mye salgsboder der...men kjære vene, hvor kult er ikke det å tusle rundt å se på alt man evt kan kjøpe seg fra løpetøy, til sko og sokker, blader og ikke minst Dry-robes! I tillegg hadde de sørget for bord og benker som definitivt er en luksus til engelske gjørmeløp å være, det ble solgt mat, drikke og kaffe fra flere boder. I tillegg fikk vi både vann og proteindrikk da vi kom i mål. Jeg gir hele sirkuset terningkast 6 for festivalområdet. i tillegg fikk vi nummerlappene våre fort, og det var både doer og omskiftningsområder + bagasjeoppbevaring...eneste trekket jeg kan gi er at jeg ikke fant doene...men det var jo forsåvidt mitt problem...og når man er i skogen løser man jo det på en enkel måte;)

Når det gjelder stemning svikter aldri Toughest! Det er høy musikk (men ikke for høy), nedtelling til de ulike heatene starter over høytalere og en egen dj/speaker som til enhver tide sørger for å holde stemningen oppe! Og det er elektrisk når eliten starter! Utrolig kult å se både Håkon og Robin blant eliteguttene! Litt ekstra gåsehud å se Robin med elitevesten sin med tanke på alt han har jobbet for og slitt med på sin vei! Men han  klokket inn VM billetten sin, og det unner jeg han så mye!

Ekstra ydmyk er jeg selv for at jeg fikk stå der med elitevest igjen iår. Som representant for Team Skins kjente jeg noe enormt på presset, og jeg håper ikke de er skuffet over innstatsen min. Jeg ga det jeg hadde, og holdt i det minste plasseringen min, ja klatret faktisk to plasser fra Oslo og Gøteborg ifjor. Formen var ikke optimal i helgen, men jeg skal ikke komme med unnskyldninger - istedet skal jeg bruke erfaringene til å bli enda bedre. Jeg kjente på styrkene mine - og svakhetene mine. Jeg kjente på hva som har funktet å trene på i vinter, og jeg kjente på hva som skal jobbes enda mer med. Det er en drøy måned til EM, og jeg vet ikke hvor mye jeg kan klare å forbedre, men med Bjarte på Farm Ninja Challenge på lag og Robin i baklomma har jeg de beste som kan hjelpe meg!

Som vanlig husker jeg ikke alle hindre på min vei -  jeg går litt inn i en transe når jeg løper. Men heldigvis for meg så har jo alltid Toughest et løypekart som jeg kan støtte meg på - og ikke minst kan jeg ramse opp de hindrene som gjorde dype inntrykk...på godt og vondt!

Nå er jo kanskje virkelig et av hovedhindrene i Pippingford park terrenget, og det skal arrangørene ha for - de har virkelig klart å finne de verste bakkene og utnyttet terrenget 100% på best (eller verst mulig) måte. Vi måtte ut i bekker, gjørme og tilogmed vasse (til brystet) gjennom et iskaldt vann. Da jeg gikk med vann til midt på brystet var jeg faktisk glad for at den store sklia var stengt. Vannet var nemlig så kaldt at jeg tror det kunne vært opptil flere som hadde fått panikk når de landet i det iskalde vannet.

Men la oss snakke mestring - dere har sikkert fått med dere at jeg har øvet mye på boxjump i vinter - og jaggu høster jeg resultater av det nå. Selvom jeg var så sliten et par ganger at jeg så dobbelt, skvatt jeg lett opp både skråveggene og de andre veggene til Toughest. Men det kuleste var da jeg kom til irish table, der hang det to elitejenter og sprellet. Da de sprellet seg ut på strafferunder, tok jeg et dypt pust, hoppet opp, fikk et vidunderlig tak og var over på 1-2-3! Fytti grisen så kult! Løp en stund på det altså!

En annen ting jeg har øvet mye på i vinter er grepet. Det har ikke akkurat vært noe å skryte av! For meg har verken monkeybar, ringer, diverse rigger ol ikke vært noen selvfølge å komme gjennom, men helgens første platinumrigg med sidehengende trapezer gikk overraskende lett, jeg kom meg også relativt elegant gjennom monkeybaren og platinumriggen på eventområdet og ikke minst acet jeg ringhinderet helt på slutten som jeg hadde fryktet da jeg aldri hadde testet det før. Men jeg kjenner at grepet kan definitivt fortsatt øves på, det er ikke langt nær så optimalt som det bør være. Toughest hadde blant annet innført en ny fastlane som vi av en eller annen grunn ble tvunget til å kjøre (!) - vet ikke helt hva det heter, men den har de store hjulene man må svinge på for å komme seg fremover - hadde verken grepet her eller momentet til å svinge med så der ble det penalty gitt. Litt surt egentlig, for det vanlig hinderet der var noen ringer man skulle skli seg fremover med, burde ha gått bra.

Men Toughest innfridde som vanlig med kule hindre, jeg tror om jeg husker rett så hadde de ikke mindre enn 5 eller 6 rigger med morsome ting, i tillegg til tauklatring, dipswalk sternumchek og de andre "vanlige" hindrene.

Det jeg ellers likte veldig godt i år var at de virkelig fikk oss til å måtte vise muskler, en av mine styrker i hinderløp er nettopp tunge ting, og i helgen måtte vi bære det som bæres kunne - det var tømmerstokkbæring, jerrykanner, herkules hoist (40 kg), bulgarsk sandsekk og dekk. Damen som sto på dekkbæringen er vel den hindervakten som fikk mest skryt av dem alle, hun var et råskinn og ga tydelig beskjed om hvordan det skulle gjøres "hold dekket over hodet og ikke lov å touche skuldrene"! Og seff gikk det oppover bratt - rå øvelse når du både får den statiske biten med å holde noe tungt over hodt, balansebiten med å holde dekket på plass og holde tempo oppover.

Sist men ikke mist innfridde Toughest i London som et skikkelig gjørmeløp. Toughest pleier jo å være et relativt cleant løp, uten de store gjørmemengdene - men etter å ha kommet imål etter dette løpet, må jeg innrømme at jeg var sjeleglad for at jeg startet så tidlig som jeg gjorde. Å fullføre løpet utover i puljene med de gjørmemengdene vi var gjennom, ja det er intet mindre enn en rå prestasjon. Signaturhinderet deres Dragon back, var allerede råglatt da jeg kom dit og nesten umulig å holde seg på beina da man landet, det var mye gjørme generelt i løypa, og i tillegg hadde de gravd et anstendig antall gjørmegrøfter mot slutten av løypa, første del hadde de lagt noen tømmerstokker som jeg mirakuløst klarte å hoppe fra stokk til stokk og kom meg over...bare for å møte 4 nye store grøfter etter det, så gjørmefri ble jeg ikke om jeg hadde trodd det ;)

Jeg vil si at Toughest i London antagelig er det beste Toughest jeg har løpt noen gang, på tross av #fail på rampa (sklei veggimellom), sternum cheken (må finne ut av dette altså, kan ikke være umulig!) og ringene (tabbe å bruke kliss våte hansker!). Den store snakkisen er at endel hindre ble stengt, men for det første var arrangementet utsatt for sabotasje om natten der bl a vanntilførselen til sklia ble delvis saget over, bolter ble løsnet på en traversewall og løypa ble omrutet ut i skogen. En annen ting var at et par av hindrene ble stengt pga ustabilt grunnlag, det er veldig mykt i Pippingford, og i stedet for å risikere at hinderne seg og noen skadet seg, så valgte de å stenge bl a cargonettet. Jeg mener Toughest skal få ekstra kred her for å sette sikkerhet først. De har gjennom de årene jeg har løpt løpene, vurdert hindrene sine fortløpende og er flinke til å fjerne de hindrene som kan forårsake skade, eller som de ser ikke fungerer.

Så Andreas og Toughest - tusen takk for en fantastisk åpning av sesongen, dere innfridde til tusen og jeg gleder meg til både Oslo og Gøteborg senere i sommer!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-01 05:35 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser