Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Spartan Race 2015 - opplevelsen

Kjære alle sammen! Da er vi tilbake alle som representerte Norge disse to helgene i England. Jeg skriver denne bloggen her på vegne av meg selv, men jeg håper og tror mange av ordene likegjerne kunne vært skrevet av de andre også. Jeg har ihvertfall kost meg maks med alle sammen, og for noen prestasjoner som har blitt levert! Igjen kan jeg jo bare snakke for meg selv, og jeg har ikke full oversikt over andre sine resultater gjennom hele sesongen, men med norske jenter på podiet begge helgene har vi ihvertfall markert oss godt der. Jeg er rimelig sikker på at vi har bidratt som humørspredere på Ashburnham place også gjennom helgene...og selv om kubbene mine nå har fått en aldri så liten hedersplass på spisebordet vårt...er det opplevelsene og menneskene vi har delt dem med som kommer til å sette de dypeste sporene. Og nettopp derfor velger jeg å starte denne lille miniserien om mine to Spartan Trifecta helger med nettopp opplevelsene vi har hatt der borte.

Veldig mange stiller oss spørsmål som "hvordan har dere råd til å reise så mye", "Skal dere på tur igjen?" "Skal dere løpe denne helgen også?"

Ja...vi har kanskje reist mye...vi har kanskje løpt mange løp. Iår har vi vært i England i januar for å løpe Tough guy, vi reiste hele familien på tur tilbake til England for å løpe Mudnificent 7, og nå da to helger...atter en gang til England for å løpe Spartan Race. Siste turen vår blir til Malmø for å løpe Nordic Race. Det er 4 helger på et år...ikke egentlig så ille synes jeg med tanke på at dette er det vi gjør, det er dette vi deler som mann og kone, det er våre turer for å kose oss sammen alene - vi er nesten aldri på fest eller sprell mer...vennekretsen har endret seg litt de siste årene...men det sies jo at man etterhvert lærer hvem som er de ekte vennene. Og da blir disse turene det vi gjør sammen og skaper opplevelser på. Vi bor på hotell, spiser på restaurant, koser oss med et glass vin og nyter livet. Vi er superheldige som faktisk har den samme interessen og kan tillate oss denne luksusen. Og om ikke mange år er drømmen at vi skal dele disse opplevelsene også med jentene våre...men foreløpig er det vår kvalitetstid sammen.

Det er en deilig flukt fra virkeligheten å kunne reise bort og leke litt igjen, også vi voksne trenger det!

Iår hadde Spartan uk arrangørene valgt ut Ashburnham place, som stedet som skulle huse både Spartan sprint og superhelgen + den mye omtalte Beast helgen. Tanken var at vi skulle kunne bo på løpsvenuen, og på den måten knytte mer sosiale bånd og med lettere tilgang til løpet. For oss var det Perfekt!

Ikke visste vi helt hva som ventet oss, ikke visste vi helt hvor dette var - og det kjennetegner vel mye av helgene våre i England, vi har nå reist på kryss og tvers, og sett steder og møtt folk vi aldri hadde trodd vi skulle møtt. Vi har vært i Wolverhampton, East Grinsted, Heart of England, og nå Ashburnham med mellomlanding i Battle og Hastings. Hvem bryr seg om London lengre liksom. England og engelskmenn har fått en helt ny betydning for meg! For noen fantastiske mennesker! Og så mange jeg kommer til å beholde i hjertet mitt!

Men Ashburnham da....togtur på 1 time og 40 mins fra Gatwick, så bytte av tog, nytt tog i 15 mins og så taxi i 15 mins...med andre ord - i midten av ingenting! Da vi svingte inn til Ashburnham place var det som å komme tilbake til middelalderen...vi kjørte ned en lang alle, helt til et stort herskapshus åpnebarte seg, en stor steintrapp foran og masse fine skulpturer. Det var skumring og solnedgang...du vet den belysningen man bare får når solen står på en helt spesiell plass på himmelen, magiske skyer og blikkstille vann...den følelsen! ...og null dekning på telefonen ;)

En rask innsjekk senere og vi hoppet i treningstøyet. Hvorfor jeg i det hele tatt hadde vært bekymret for aftenantrekket aner jeg ikke...for her var det ingen grunn til å skammes over å sitte i kosetøy på kvelden...det var faktisk bare kult å sitte med løpesko og hoodie over noen kopper te...ja for vin og øl var ikke til salg her ;)

...men altså kveldstrening...vi måtte jo bare ut og snikkikke litt på hva som ventet oss dagen derpå. Og jeg overdriver ikke om jeg sier at vi løp rundt som to små barn i verdens største lekebutikk..for i skumringstimen ble alt litt ekstra magisk, vi testet monkeybaren, tauene, vegger og spyd...verdens beste lekeplass for to hindergale voksne. Og enda bedre, vi møtte både racedirectoren, de fantastiske folkene som satte opp løypen for oss, vi møtte damene i reebok-bilen som skulle bli våre beste venner, vi møtte mannen som hadde kjørt i 9 timer med en megaskjerm, bare for å sette den fast i gjørma...

Og etter at vi hadde løpt fra oss ute på løpsvenuen...trakk vi inn og ble raskt kjent med noen herlige engelskmenn. Det tok ikke mange minuttene før skrønene satt løst, vi ble en stor herlig gjeng midt i foajeen, og i kjent hinderløpmiljøstil var det som vi hadde kjent hverandre hele livet. Og her kommer den ekstra stjernen til Spartanarrangørene iår - det var ikke noe luksushotell vi bodde på, snarere tvert i mot, man fikk litt sånn leirskolefølelse. Men hvem brydde seg, vi koste oss med herlige folk med samme interesse, fikk lagt oss i anstendig tid, sto opp og spiste frokost sammen, før vi tuslet bort til registreringen og fikk både nummerlapp (hårbånd), racetag og mer stemning før løpet. Ja for nå var jo alle her, og vi måtte ta obligatoriske selfies med både hverandre, arrangører og fotografer/gamle venner:

Starstruck med møte av selveste Mr Pringle - et ikon i Spartan UK!

Ja og hvem ellers - selveste Sjefen selv - mr Richard Burley - jeg blir alltid like glad når jeg ser han, med høyden sin, de karakteristiske gamasjene og kameraet sitt oser han av ro og orden - og har alltid full kontroll og alltid tid til et ord med gamle kjente.

Jeg vet at ord aldri kan gjenskape den stemningen som har vært...men likevel håper jeg dere har fått et lite innblikk i det sosiale på turen vår. Det å bo på løpsvenuen skapte en herlig ro før og etter løpet - jeg har ikke ord for hvor deilig det var å slippe å mase avgårde med taxi eller buss, å bare kunne skifte til rent og tørt tøy, for så å sitte og dingel rundt med fine folk, knipse bilder i Reebok-automaten, drikke smoothies, spise burger og shoppe tøy...ja for det skal sies...jeg gikk nok litt amok i Reebok-sjappa...jeg vet jeg ikke trengte mer tøy...men herregud...Spartankolleksjonen til jenter er bare helt rå...ja forsåvidt til gutta og altså...

Som seg hør og bør løper også arrangørene en æresrunde helt til slutt!

Maskoten min - Super-Pablo som boktstavlig talt var overalt i løypa og heiet meg frem! Aldri sett den mannen uten et smil jeg...og har du hørt han le! Nei fy flate Pablo - digger deg, og gleder meg allerede til neste tur med deg!

Jammen møtte vi ikke selveste mister Spartan også! Haha omringet av vikinger her gitt!

En helt fantastiskt tur, med flott folk - pain is temporary, but memories last forever! Dere er herlige alle sammen!

Imorgen skal jeg jobbe meg gjennom løypa vi har løpt gjennom tre løp nå!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-28 22:04 Kommentarer (0)



Spartan race trifecta - bring on the Beast!

Hei alle sammen

Nå ble det jaggu en stund siden jeg har skrevet her igjen. Siden sist har drømmer gått i oppfyllelse, følelsene har vært enorme og overveldene - og nå har angsten tatt meg!

Jeg skal skrive mer til dere om trifecta helgene i England til uka, da er det ferie og jeg skal prøve å hente meg inn litt igjen. Nå har det vært mye med både jobb, skole og løping. Jeg har ikke hatt tid til så mye annet enn å puste mellom slagene - men jeg kan love dere at vi har hatt det helt fantastisk!

Første helg i England er over, dette er liksom grand finale av sesongen, både Supermann og jeg har hjertet litt ekstra hos Spartan Race i sør-England, og igjen har vi møtt så utrolig mange flott mennesker, løpt to utrolig kule løp, vi har vært usedvanlig heldige med været og kort sammenfattet har hele forrige helg vært totalt episk!

For meg ble Spartan Sprint (6 km) og Spartan Super (14 km) en helt vanvittig kul opplevelse - jeg er veldig veldig klar over at de beste jentene som i Katie keeble, Lucy Martlew og Mona Strande ikke sto på startstreken sammen med meg...men likevel...som alle prøver å banke inn i hodet mitt...du konkurrerer med de som står på startstreken, du kan ikke tenke på hvis om atte dersom osv...jeg vet resultatlisten hadde vært annerledes da...men uansett - JEG VANT PÅ LØRDAG OG BLE NR 3 PÅ SØNDAG! Og selvom jeg ikke er den beste overall...så er jeg damn stolt likevel! Jeg løp det jeg kunne, jeg bommet dessverre på litt for mange hindre på søndagen, men likevel holdt det til å ta med 2 trofeer hjem! Og de skal jeg kose meg med! Jeg skal se på de, være stolt over meg selv og tenke på 2015 som året da jeg virkelig gjorde det så bra jeg kunne. Og hva mer kan jeg forlange av meg selv?

Til helgen skal siste brikken i puslespillet samles - det er Spartan Beast og i det engelske OCR miljøet eksploderte det igår da Spartan gikk ut og informerte om påbud om hodelykter, checkpointer og opptil flere svømmehinder. Spartan Beast i 2013 går som det hardeste så langt, både pga været og terrenget i Pippingford park.  Jeg løp Beast i fjor i Pippingford, jeg elsket terrenget...men ifølge ekspertene var det ikke i nærheten av så hardt som 2013 - og nå i 2015...ja nå tror jeg løpet blir ekstremt! Det ryktes om mellom 25-30 km, og at arrangørene har gjort sitt beste for å knekke oss ;) Det er sånn et ekstremløp skal være, jeg lo og hoppet da jeg snakket med arrangørene forrige helg...men nå har jeg altså plutselig fått et aldri så lilte angstanfall....jeg har aldri løpt så langt før i hele mitt liv, jeg gjorde 155 burpees på Spartan Super...jeg orker IKKE gjøre så mange på søndag som kommer. Jeg nekter. Jeg håper jeg rekker flyet hjem på kvelden...jeg skulle kanskje hatt med en camelback, men det rekker jeg faktisk ikke kjøpe (ei heller har jeg råd til det akkurat nå), jeg får stappe noen gel-packs i lomma...så får jeg bare krysse fingrene. Jeg er ikke redd for svømming, jeg er ikke redd for tauet, eller veggene - jeg vet vi skal bære langt og tung - det går bra. Jeg vet alt blir lengre, tyngre og mer ekstremt...men det jeg er mest redd for er vel om beina holder. Kan jeg holde pacen oppe, hvor fort går eliten ut, hvilke jenter står på startstreken (jeg forventer at Mona står øverst på pallen...men hvem flere står med henne???)...ja i det hele tatt...hele meg er en eneste stor bylt av nerver og spørsmål. På søndag kveld vet vi svaret...inntil det får jeg bare prøve å ikke bli syk, spise masse og tenke gode tanker!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-24 14:52 Kommentarer (0)



OCRNorway - EN side for å samle hele hinderløpnorge!

Den er underveis, blir laget i disse dager og lansert så snart den er klar. Facebooksiden er allerede oppe og går, dere finner den HER! Gå gjerne inn og titt, kom med tilbakemeldinger om hva dere ønsker på hjemmesiden, hva dere ønsker å lese om og om det er noen som ønsker å dele noe på siden.

Det kommer bl a til å bli

-informasjon om alle løp i Norge (og etterhver utlandet)

- videoer + bilder

- treningstips

- ukens atlet

- muligheter for å dele løpserfaringer

- løpsreviews

- kosthold

- klubber

- kles og skotips

- ja alt hva dere lesere måtte ønske!

Det vil også komme gode tilbud til dere lesere, foreløpig har vi fått tilbudskoden

mud15

fra Treningsshop.no. De fører bl a merkene GoFit og Ompu - og koden gir 15% rabatt til dere lesere.

Jeg skal personlig teste ut merket GoFit når jeg reiser til England og løper Spartan Trifecta over de neste to helgene, og skal helt klart komme tilbake med en vurdering av tøyet til dere!

Jeg er så supergira på dette prosjektet...mulig jeg har tatt meg litt vann over hodet, men har allerede fått så mange flotte mennesker som ønsker å være med å bidra, så jeg tror og håper resultatet kommer til å bli knall. Så fort siden er oppe og går gir jeg dere beskjed, inntil videre bli med oss på Facebook da vel!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-15 14:09 Kommentarer (0)



Sirkus Toughest - avslutter Norgessesongen med et brak!

Lørdag kl 1100 gikk startskuddet for eliten i Toughest Oslo 2015...jeg startet kl 1105 - da gikk startskuddet for elite jenter...jeg skal ikke bruke noe mye tid på å skrive så mye om dette - men for de som vil lese om mine følelser rundt nettopp det å starte i eliten for jenter så finner dere det HER!

Som vanlig ble gårsdagen tilbrakt i sofaen etter endt løp, og nettet ble spammet...festen er nemlig ikke slutt når man går i mål...nachspillet fortsetter på facebook, instagram og andre sosiale kanaler...bilder deles, statuser oppdateres og erfaringer utbroderes. Tidkrevende dette hinderløpgreiene! Men uansett...jeg må dele litt her også med dere!

For Toughest kommer inn fra storebror Sverige som en hinderløpgigant i Norge. Vi som er vant til løp med 500-1000 løpere, så blir det mye folk. Det er klart det blir en litt mer upersonlig opplevelse iforhold til både X-run og Viking Race som hjertet ligger nærmest - men likevel, for en opplevelse det var! Rubb og rake av det som kan krype og gå i hinderløpNorge var der idag - og da er det vanskelig at det ikke blir en fest! Været sviktet oss litt, var kaldt og regn, noe som selvfølgelig ødelegger endel, men vi varmet oss på hverandre, klemmer og DryRobes!

La oss gå litt systematisk til verks - først til pers - fasiliteter!

Som de fleste sikkert vet, lønner det seg å kjøre kollektivt til Kollen. Men likevel er det parkeringsmuligheter for oss som kommer litt lengre unna. Selve løpsvenuen er som på de fleste andre løp preget av toalettområder, bagasjeoppbevaring og endel boder fra diverse sponsorer - blåkläder, skins, icebug m.fl... Da vi kom tidlig på dagen øste regnet ned og det blåste heftig...så der folk minglet var inne ved Toughest shop'en. Her var det nok plass, godt og varmt og gode skiftemuligheter. Her ble også informasjonsmøte holdt for eliten og qualifiergruppene. Og etter løpet kunne man kjøpe diverse munnfuller som boller, kanelsnurrer, kaffe og brus. Dessverre fikk jeg ikke sjekket ut Toughest-shoppen, både pga kø og fordi de visstnok ikke tok kort der...og siste cash'en min ble brukt på parkeringen.

Informasjonsmøte...noe slikt hadde jeg aldri vært med på, men siden jeg på dette løpet skulle starte i eliten var det altså et informasjonsmøte. Her ble vi forklart reglene for dagen bl a:

- ikke lov å hjelpe hverandre

- du MÅ gjøre et helhjertes forsøk på hvert hinder

- reglene rundt fastlanene

Her ble vi også informert om hindre som var blitt endret/stengt pga været idag. OG vi fikk utdelt elitevestene!!!

Men la oss gå over til det de fleste er mest interessert i - Løypa! Toughest opererer litt annerledes enn andre hinderløp - for det første så vet vi på meteren at vi skal løpe 8 km. For det andre er kartet røpet på forhånd, så vi vet hvilke hindre som møter oss, og når de kommer. Dette kan vi sikkert diskutere til krampa tar oss...personlig liker jeg løpene der du må jobbe med psyken fordi du ikke vet hva som møter deg og hvor lenge du skal være ute og jobbe... Men samtidig er det jo utrolig behagelig å vite hvor langt et løp er og når sånn ca de ulike hindrene kommer. Så som vanlig...litt alt etter hva du liker!

Ved registreringen kunne de som var interessert se nærmere på de ulike hindrene vi møtte på vår vei - og jeg ramser opp noen:

- over-under-over-under (ugunstig med bare knær...)

- dipswalk (min store svakhet!)

- swamp (ja myrvann!)

- ringer (KULESTE HINDER!) - bra lengde iår!

- superkombo (oh my god - jeg elsket - armstyrke fra stang til stang og trapes over vann)

- under nett på rygg i oppoverbakke

- Jerrykannebæring

- høyballkombinasjon (wehoooo)

- monkeybar (oppover/nedover - og jeg ace'et!)

- trestokk-klatring

- vegg

- dragonback (fikk litt skrekken, men hoppet tilslutt og da er det jo egentlig veldig gøy!)

- platinumrigg (første strafferunde - skled av siste tauet..)

- krabbe (mer aua for knærne - blod nå!)

- 5 meter høyt hopp i vann (sykt kult!)

- tauklatring under bro (klassiker i en kul vri)

- bulgarian sandbag (tung deilig bæreklassiker!)

- sternum chek (pokkers drit...2 strafferunde)

- sklie ned unnarennet på Midtstubakken (yeah jeg fikk prøve før de stengte det - men fytti så redd jeg var!)

- rope-crossing (kul sak der jeg fikk gjort unna dagens kjernetrening!)

- opp nett i en liten foss (kult nok det og)

- upp-hill extreme (ja opp en heftig bakke rett og slett...godt nok hinder i seg selv det!)

- høyballkombo...igjen

- irish table (mohahaha jeg hang som en ape under - ikke så elegant som gutta gitt!)

- vegg

- spider walk (modifisert utgave takket være regn...men tok en strafferunde likevel jeg!)

- travers wall (sliten.no nå...strafferunde - begynner å hate sandsekker nå!)

- over-under-over-under

- UNNARENNET!

Pga elendig vær og knust telefon har jeg ikke fått tatt så mye bilder, men takket være flotte Magnus Ødegård har jeg noen å vise frem fra hindrene:


Nederst i sklia...syke saker! Her gikk det så fort at det var null kontroll, peelingen på ryggen er sikret og rumpa fikk en heftig massasje...men kom fort ned da og ingen skader skjedd!

Klassikeren krabbehinder...gjorde heftig vondt på kollen-grusen!

Need I say more? Slå i bjella på toppen!

Travers wall'en...hakket mer modifisert enn hva jeg er vant med...

En stakkars gjeng med slitere på vei opp siste hinder!

Den fryktede spiderwalken. Stor failrate her - selvom reglene ble endret litt pga regnet.

Litt behind the scenesinfo også...

Som dere ser var det mye gøy å ta seg til igår, og hindre av forskjellig vanskelighetsgrad. Takket være at jeg fikk gleden av å prate med Andreas Sjölin - en av arrangørene - igår fikk jeg et litt annet syn på Toughest enn jeg hadde ifjor. Før har Toughest kun vært en pengemaskin for meg, et stort løp som kommer inn fra sidelinjen og truer de helnorske løpene. Forsåvidt er det jo fortsatt konkurranse mellom løpene, men jeg håper nå endelig vi kan få til å få plass til alle løpene, både de store kommersielle og de små litt mer spesielle.

Men uansett - ved å prate litt med Andreas, kom jeg litt under huden også på dette løpet. Og det er det jeg synes er utrolig kult og veldig spennende, og gjør at jeg brenner enda mer for å få delt alt videre med dere og få vervet enda fler til sporten.

Også disse guttene har stått ute i øs pøs regn, dag, kveld og natt for å få til et løp for oss. De har testet hindre - igjen og igjen for å gjøre løypa sikker. Hindre ble stengt fordi de var uforsvarlige i regnet (respekt når det tas ansvar!), hindre ble modifisert fordi de skulle bli tryggere og regler ble gjort om for at det skulle være mulig å klare hindrene. Til og med underveis ble sikkerheten fulgt opp - den store spektakulære sklien ble stengt pga sikkerhet den også. Det var dessverre bare de første heatene som fikk testet den, jeg fikk æren, men er veldig glad de tok sikkerheten her på alvor, det gikk grisefort nedover og med null kontroll er det viktig at alt annet stemmer.

Jeg spurte Andreas litt om skader i løpene og lurte bl a på hvor liane-hindrene ble av fra ifjor - de ble da fjernet fra ifjor pga mange skader og at folk ikke hadde styrken til å klare dette. Igjen respekt av arrangøren å legge opp til et løp der sikkerheten blir prioritert. Det var endel hindre ifjor som var både høye og skumle, men dette synes jeg har blitt bedre iår. Alle riggene med monkeybars, ringer, trapeser ol var lavere enn ifjor og føltes tryggere. I tillegg var også de frivillige veldig aktive iår, og bl a på 5 meter-hoppe-i-vann-hinderet var de tydelige på at de som var dårlige til å svømme, eller ikke likte vann, ble oppfordret til å løpe en ekstra runde i skogen i stedet.

Og som de også skriver i reglene sine - det er viktig ved hvert hinder å vurdere din egen styrke og funksjonalitet, og heller velge en ekstra løperunde enn å prøve deg på hinder som du ikke mestrer.

Noe spesielt bra?


Jeg både gruet og gledet meg til de store hindrene til Tougest, ringene, monkeybar, superkombo og platinumriggen. Men da løpsdagen kom, og regnet øste ned, sank det inni meg - ville jeg komme til å klare et eneste hinder??? De fleste hindrene til Toughest er laget av metall og metall blir griseglatt i regn - og så sterk er jeg ikke. Jeg visste at ringene var teipet for godt grep, men monkeybar og alt det andre da...jeg grudde meg! Derfor var gleden helt overveldene da jeg kom til Superkomboen og alle stengene var teipet til godt grep - jeg hadde jo sjans! Bare å ta det pent og rolig - og jeg kom relativt elegant over! Så gøy! Og da jeg kom til monkeybaren, hadde jeg lyst til å ta en liten dans så glad ble jeg, stengene var smale nok til at jentehender også fikk grep, avstanden mellom dem var kort nok til at det var mulig å komme seg over - så med elegant apestil svingte jeg meg med ettarmsgrep først oppover og så nedover - fyttirakkern så stolt jeg var - skulle så ønske at noen filmet akkurat der - det var kanskje det råeste med hele løpet for min del!

Toughest velger å lage en løype som er utfordrene, men samtidig overkommelig - og ønsker du å prestere og bli enda mer utfordret har de laget en fastlane der hindrene er vanskeligere, men klarer du de kommer du deg raskere gjennom løypa, unngår kø og får en bedre plassering. Dette krever selvfølgelig mer av løpsarrangøren, men likevel tror jeg dette tilfredsstiller fler, de som ønsker plassering og å prestere har mulighet for dette, mens de som ønsker å ha det gøy og utfordre seg selv og kjenne på mestring får lov til det. Det har blitt et løp som har noe for alle.

Siden jeg har staret med terningkast for alle disse løpene mine så må jeg vel kaste terningen også her - jeg gir absolutt ikke noe trekk for hindre som ble stengt, dette ser jeg på som en styrke bak arrangøren. Men skal jeg velge å trekke for noe så må det være at jeg personlig liker veldig godt å løpe i skogen, Toughest er et veldig "rent" løp, med mye asfaltløping. Mange liker nok dette, det er lett å holde høyt tempo og få bra tider, det er lettere å løpe på asfalt, men jeg gir litt trekk for akkurat dette - så da tenker jeg vi ender på en 5+ på dette løpet.

Veldig bra gjennomført, god stemning, synlig arrangør, dj som holder humøret og motivasjonen oppe, herlig musikk og rett og slett en brakavslutning på årets løpssesong i Norge - vi gleder oss allerede til sesongen 2016!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-06 11:21 Kommentarer (0)



X-run - nok en fantastisk familiedag!

X-run er pr idag det eneste løpet som har fokus på å arrangere et barneløp i tillegg til løpene til oss voksne. Det gir arrangørene en ekstra stjerne og klapp på skuldere fra meg. Filosofien som ligger bak alle hinderløp er å få folk opp av sofaen, samarbeide, kjenne på gleden ved å bevege seg og komme seg ut i naturen, kjenne på mestringsfølelsen og generelt bli i bedre form på en sunn måte. Og i dagens samfunn er dette viktigere enn noen gang,  og gjelder i høyeste grad den yngre generasjonen - ja og for å ikke snakke om...dette er de fremtidige hinderløperne.

Og når Norge igjen viser seg fra sitt aller beste med sol og deilig varme ligger alt til rette for at vi igjen skal få en reprise fra arrangementet på Eidsvoll som også var helt fantastisk.

X-run arrangerer i året 3 løp, Bergen i mai, Eidsvoll i juni og til sist Oslo i august. Jeg har dessverre ikke fått løpt X-run i Bergen før, men kanskje året 2016 skal bli debuten der borte? Eidsvoll var som dere helt sikkert har fått med dere, et helt vidunderlig sted - skogen var så utrolig deilig å løpe i, vann og en relativt flat løype.

Jeg visste av erfaring at Skullerud ville by på større utfordringer. Ikke minst også fordi vi nå skulle forsvare 1.plassen vår. Det, kombinert med fakta at kroppen var sliten og halvskrall, gjorde at jeg satt med supernerver på morgenen til løpet. Jeg visste at våre "argeste" konkurrenter hadde satt sammen et superteam, og jeg visste også at Oslo hadde satt ny rekord i antall deltagere. Ryktene sa noe om rundt 120 (!) lag! Og vi løper jo lag i X-run. Med flere deltagere blir automatisk nivået på løpet høyere...og jeg var så redd! Redd for å ikke være bra nok, redd for å svikte laget...redd for at vi skulle bli løpt igjen av Team Nutramino etter 3 km...hehe heldigvis gikk det ikke slik...

Litt raskt om fasilitetene på Skullerud...Skullerud ligger jo midt i herlige Østmarka, og kan by på både terreng, bakker, grusveier og ikke minst deilige vann. Perfekt for et hinderløp med andre ord. På Skullerud er det masse grøntarealet og en stor plass som gjør det hele veldig publikumvennlig. Mange av hindrene er lagt til dette grøntarealet, slik at publikum ikke kjeder seg. Løypen går også tidvis rett gjennom publikumsrområdet. I tillegg er jo løypa satt sammen av to runder, så det er hele tiden masse som skjer og masse å følge med på. Du finner Skullerudstua der, med muligheter for å kjøpe brus, kaker og litt enkel mat, det var satt opp griller og ble solgt hamburgere, det er garderober (og dusj) med wc der (luksus) og midt oppi alt dette - selvfølgelig en dj som underholder med god musikk og sekunderer løperne. En flott ramme for løpet!

Så litt om selve løpet:

I likhet med Viking Race har X-run vært ute i skogen og funnet mye natur til oss, mye stier, mye bakker, mye steiner, røtter og naturlige hindre. Det gjør løypa ekstra hard, men også kul. Det er alltid en fordel å være en god løper i disse hinderløpene, men jaggu settes også løperne på prøve i dette terrenget. Løypen var endret litt fra i fjor, noe som var helt ok for oss som har løpt på Skullerud 2 ganger før,  det skal være litt uforutsigbart, og det skal være krevende!

Vi som har vært med på X-run endel ganger før, kjenner mange av hindrene deres...og det er det ikke noe negativt i! Hindrene på X-run ER bra! La meg ramse opp noen av det som nå vel kan kalles signaturhindre:

- Mini-rampa: Dette er en liten råtass av et hinder, og både store og små blir utfordret her. Satt inn i en kombo av purkeheng og bæring av stokker, så får pulsen kjørt seg bra ja.

- Vegger: I likhet med Viking Race har også X-run en del vegger plassert rundt om i løypa - til forskjell har de satt på en X på veggene, slik at det er lettere å komme over, og man må ikke være to for å klare dem. Noen mener dette kanskje ikke er så bra, men jeg synes det nå engang er bra at folk også kan klare hindre alene, det er jo faktisk mange som løper singel også.

- Tau: Er selvfølgelig med! Alle hinderløp med respekt for seg selv har med tau. Og når det i tillegg legges på toppen av en bratt bakke og du treffer tauet med 170 i puls, ja da er det ekstra utfordrene.

- Vannhinder: Kanskje noe av det jeg digger mest med X-run. De har alltid med ett-to vannhinder. I Oslo har de balansering og trekke deg etter line. Her er det mye tid å hanke inn, i tillegg til at man får ned pulsen litt. Balansehinderet er dog krevende da man også her har høy puls når man kommer til hinderet, og det er bevegelig hvis man er flere utpå.

- Superkomboen Monkeybar-balanse-vegg. Et av de virkelig faste til X-run. Dette hinderet har vært med fra begynnelsen, og jeg bare elsker det. For det første holder X-run i motsetning til alle andre, seg til treverk på monkeybaren, det gjør at det faktisk er mulig å få tak her. I tillegg er stengene litt tynnere, slik at også jentefingre klarer å holde seg fast...ja til og med små barnefingre:

- Bære tunge ting: X-run har som regel alltid med en liten luring. Og den lille luringen er forskjellig fra løp til løp. Jeg synes helt ærlig at Eidsvoll var kulest iår, da hele laget måtte bære atlaskule opp en liten bakke i stafett-stil. I Oslo var det kun to runder med bæring, og da favoriserer det jo de som har sterke på laget. Men uansett - syra kom sprutende fra alle kanter da vi måtte løpe ut fra start, rett til farmers walk med to kettlebells a 16 kg, videre ut på en hard sløyfe i skogen, tilbake til publikumsområdet, bære atlassteiner to runder og så videre til purkeheng, rampa, stokkebæring før det bar opp og ut i skogen. Total syrefest!

Her er fineste Mona Strande in action, en av Norges desidert beste løpere!

- Høy balanse - elsket av barna, fryktet av de voksne! Mens ungene løper over dette hinderet som ingenting, ser man voksne løse det på diverse måter - noen balanserer forsiktig over, med eller uten hjelp, noen krabber, noen kryper...ja og blir hinderet vått...ja da vanker det mye strafferunder gitt!

- Småhindre - løypa ellers er jo også krydret opp med diverse småhinder som krabbing, klatring, hopp over stokker, flipping av dekk mm.

Iår viste jo som sagt sommernorge seg fra sin beste side, og alt lå virkelig til rette for en skikkelig fest, det var fler med en noen gang, noen gamle, noen nye, noen mer kjendiser enn andre - og det ble virkelig en fest!

Fineste Camilla aka Treningsfrue hadde også funnet veien hit med sitt lag team Treningsfrue...og jeg tror jaggu ikke det blir siste gang!

Piknikktepper og små grupper av mennesker lå strødd over hele området, og mens vi ventet på at de voksne skulle blli ferdige forberedte barna seg. Ja for når siste lag kom i mål var det nemlig deres tur, og for en løype de fikk - det var bæring av dekk, stokker, høy balanse, vegger, rampe, klatring og krabbing - og jammen vet jeg ikke hvem som koste seg mest av ungene eller denne fyren - Lars Martin - alle ungenes lekekamerat. Han er høyt og lavt og overalt, og ungene virkelig elsket han. Dere skulle sett det synet da han løp gjennom løypa for å demonstrere...med ca 150 unger løpende i en flokk etter han. Virkelig et syn for øyet og akkurat sånn det skal være!

Ungene fikk kjenne på både utfordringer og mestringsfølelsen akkura som vi voksne, og de elsker det - og selvfølgelig står Anita i mål når ungene kommer og deler ut medaljer...ja for medaljer er viktig!

Det er ingen tvil om at dagen ble mer enn vellykket...et skår i gleden for team Viking Race var at vi ikke klarte å holde øya oppe og løp feil et sted tidlig i løpet - det kostet oss 2.plassen ihvertfall...men det er en del av gamet - det går fort, man kan ikke lage motorvei i skogen, så det gjelder å følge med...ikke bare stole på de som løper foran deg (jeg vet ikke hvor mange ganger Eirik har terpet på nettopp dette...). Men da har man kanskje lært da ;)

Uansett - tusen takk til X-run for nok et meget meget solid og bra gjennomført arrangement!

Terningskast her...(dårlig på å være objektiv her og gitt) - må bli en 6'er!

KlemMari

Team Viking Race med en bunnsolid 3.plass i X-run sin Oslo-versjon!

PS - vil du forresten se første runde av løpet filmet i GO'pro kan du klikke HER og kose deg!

Publicerat: 2015-09-04 13:40 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Mari WeiderMer


Hjerte mitt har knust i tusen biter to ganger siste årene. Første gang var da Andreas Dietzel ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Jeg legger meg helt flat. Det er altfor lenge siden jeg har skrevet her og i det hele tatt, "gjort ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Hei og god tirsdag! Det finnes løpere som løper fort og konkurrerer, men så finnes det også de ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser