Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Viking Race - en episk helg

Det beste med å skrive blogg, er faktisk det å få lov å mimre tilbake til ting man har opplevd. Og denne helgen har vært intet mindre enn episk!

For 3.året på rad har Viking Race arrangert hinderløp, og for 2.året på rad har de fyllt en helg med både 5 og 10 km løp. Filosofien til Viking Race er å få folket opp av sofaen og være et løp alle kan mestre og fullføre. Og de ønsker at folk skal fullføre med godfølelse, slik at de kan være med å gjøre en forskjell i folks liv. Kanskje blir hinderløp det som skal til for å få de til å starte et nytt liv med mer lek, bevegelse og sunn aktivitet.

Men de må også utfordre litt, det er alltid folk der ute som liker å bli pushet litt ekstra, og det er da jeg vet løpsgeneral Andreas sitter og gnir seg i hendene, mens de små grå klekker ut spenstige ideer. Ifjor var det Wyller ned og opp, med istank i fjor og noen heftige hindre der som utgjorde den store forskjellen.

Takket være en liten tå innad i Viking Race familien, så har jeg litt inside info om årets store diskusjon...nemlig hvor årets løp skulle arrangeres. Det har jo vært Tryvann som har vært det store stedet...men iår var også Grefsenkollen et alternativ...men kunne det bli bra der? Fant folk frem? Var det bakker der? Kunne det bli et Viking Race der?

Her er Lene Mari, Helene og meg foran startområdet...som dere ser er det forsåvidt nok bakker her...og idyllen var til å ta og føle på.

La oss snakke litt fasiliteter først...på Tryvann satt vi på en stor asfaltplass..og det var kult nok det altså...men iår satt vi samlet på gressbakken med utsikt over startvenuen, vi hadde en stor parkeringsplass, det var kort gange fra bussen, vi hadde vannklosetter (!) - bare det er ganske luksus! - vi hadde Grefsenkollstua som serverte oss gourmetpølser og hjemmelagde kanelsnurrer - og iskald cola!!! Og sist men ikke minst...vi hadde Trollvann...et lite idyllisk vann som både var del av løypa og et sted vi kunne samles ved etter løpet - underveis i løpene både lørdag og søndag var det mange som gledet seg til å kunne hive seg uti det deilige vannet. Og som ekte vikinger var dette en god mulighet for å vaske (skylle av) sko og tøy etter løpet. Med andre ord - det var fantastisk på Grefsenkollen...jeg savnet ikke Tryvann!

Når man står sammen med selveste Race-direktøren og alle står i shades...ja da vet du det er en god dag!

Supermannen min, årets doble vinner Trond Vognild...og herlige Tore ;)

Men la oss gå over til det vi alle venter på - Hindrene! Alle hinderløp med respekt for seg selv har et signaturhinder...og Viking Race er intet unntak...ja de har vel strengt tatt to.Et hinder vi alltid vil møte på Viking Race er veggen! Den berømte veggen som vi alle frykter litt, og som for oss litt mindre spretne folka krever en god bit av samarbeid. Og det er dette Viking Race vil ha frem - teambuilding og samarbeid.

Det kommer anbefaling fra arrangørene om å søke om tillatelse før man "grabber" rumpa til noen på hindre...men løper man sammen kjentfolk går det som regel greit...her kan man ikke være sart på slike ting ;)

Alltid like glad når man kommer over!    

Vegger kan brukes til så mangt...noen skal man over, noen er høye, noen er lavere og noen kan man rett og slett krabbe under...

Antagelig den sprekeste av Viking Race gjengen, og mannen som har løpt løypa flere ganger enn noen andre - Isak - kan også kunsten med å gå lavt!

Men et av Viking Race sine virkelig signaturhindre er rett og slett naturen! Kjennetegnet er å legge løypa ut i skogen, bakker, kvister, steiner, røtter og greiner - noen ganger på sti, noen ganger utenfor stien. Som de informerte om før årets start - iår er løypa ekstremt krevende og vanskelig, den er farlig med bratte skrenter og muligheter for å skade seg - ta vare på hverandre ute i løypa! Og de sa det helt alvorlig...så vi skjønte vi skulle gjennom noe skikkelig heftig greier - og det skulle vi! Fyttigrisen...hadde jeg ikke hatt Supermann foran meg som peste meg inn til en pallplassering...så hadde jeg muligens tatt meg en liten pust i bakken - flere steder tenkte jeg at dette er ikke mulig - nå klarer jeg ikke mer...men det er utrolig hva man kan presse kroppen til! Og som Supermann sier - for å komme på pallen må du i kjelleren!

Når de i tillegg velger å avslutte hele herligheten med å bære vedkubber opp slalåmbakken...ja da vet du det skal gjøre vondt!

Men foruten bakker, naturlige hindre i naturen, vegger og kubbebæring - hva mer møtte vi underveis:

- klassikeren monkeybar

- trekantnettet

- istanken

- diverse krabbehinder

- balansehinder

- tauet

(bilde lånt fra Lenemariblogg )

- gjørmegraver

Denne karen her - Kenneth - er løype"maskinen" til Viking Race - mannen vi kan takke for kilometerne vi slet oss gjennom!

- ildhinder

Ildhinderet er legendarisk - det brukes i mange løp - vi snakker Spartan Race, Tough Guy, Tough Viking og ikke minst er vi så fornøyde med at dette nå ser ut til å ha blitt et av signaturhindrene også til Viking Race!

Og med denne karen her bak linsen foran bålet er vi også sikret oss legendariske bilder:

Richard - I have told you before what an awesome photagrafer you and your team are! So thank you again. Og takk til Viking Race som tar kostnaden med å leie inn fantastiske fotografer. VI DIGGER BILDENE VI FÅR!!!! Epic Action Imagery you rock!

Mens vi snakker bilder - vil jeg samtidig få takke Magnus Ødegård for flotte bilder, du er helt rå! Og Magnus og Kjell Arne - dere er jaggu ikke så verst dere heller - uten hobbyfotografer som dere så hadde minnene blitt svakere!

Så hvilket terningskast gir vi denne dagen da (har vi begynt med terningskast nå???)

- flotte folk

- en sykt kul og utfordrene løype

- bra hinder

- is i istanken tross 24 varmegrader!

- bra vær

- god stemning

- bål med flammer

- feite medaljer

- gratis (tekniske) t-shirts

- gratis bilder (!)

- episke minner

- badevann

Helt objektivt (or not) må jo dette bli en 6'er.  Men seriøst - jeg VET en liten brøkdel av hvor mye disse 4 folka her har jobbet for å få dette til for oss - og Andreas, Ena, Isak og Kenneth - ord kan ikke beskrive nok hvor utrolig bra folk dere er - tusen tusen takk for en helt uforglemmelig helg - jeg håper DERE og koste dere og at innsatsen deres er verdt resultatet. Vi er happy happy ihvertfall!

KlemMari

Ps...ja og for dere som har sagt "stakkars barn" inne i dere når dere hører at jentene mine "måtte" være med begge dagene...vel bonuspoeng til Viking Race - jeg tror ikke de kjedet seg mye:

Mer bildedryss finner dere på BLOGGEN og instagramkontoen min OCR_QUEEN

Aight - et til da - og samtidig en takk til 2XU for fantastisk raceantrekk ;)

Publicerat: 2015-08-24 22:06 Kommentarer (0)



Det er store sjanser for at jeg kommer til å dø til helgen...

...og om det skjer - så vil jeg bare si at det har vært en ære å skrive her og i Runners World generelt!

...mohahahaha...neida - jeg har ingen planer om å dø...men alt innen gråting, spying og kollapse over mållinjen må være tillatt! Mulig vi snakker gledestårer over å ha overlevd...tårer over de flotte folka jeg kommer til å løpe med, tårer pga egen prestasjon (på godt eller vondt!)...men jeg tror vi kan sette tårer som høyt oppe på skjema over ting som kommer til å skje.

Etter tårer, kommer glede! Glede, mestring og latter. Det kommer til å bli mye latter - og enda mer glede! For jeg gleder meg jo som en unge! Herregud - det er jo Viking Race denne helgen og X-run neste helg. Men jeg vet ikke helt hva jeg har begitt meg ut på - på X-run har vi jo en førsteplass å forsvare - og dermed har vi sikret oss en maskin av ei dame, sterk som fy og O2-snapper fra hun klarte å gå - og med samme (om ikke verre) konkurranseinstinkt som Supermann. Vi skal ut på den store ildprøven imorgen og det blir spennende å se hvordan vi matcher hverandre formmessig...enten blir det knallbra og et råsterkt team - men i verste fall kommer jeg til å tygge jord og støv mens jeg hører ekkoet igjen og igjen "Mari...Mari...henger du med???" Jeg frykter...men igjen - det er jo X-run - min store Hat/elsk konkurranse - blir jo knall uansett!

Men først er det Viking Race - 5 km med team Weider på lørdag, og 10 km med team Awesome på søndag! Så i enkle linjer - lørdag blir smerte og søndag blir helt sykt kult! Team Awesome rocka Viking Race ifjor med både bra plasseringer og mye liv og røre! Iår har vi med oss noen nye rå damer - Maskin 1 - Marianne Aas Krog som da sammen med Supermann skal løpe med meg på X-run, og maskin 2 - Lillian Dramsdahl - dama jeg løp mot på X-run Eidsvoll...men smart som jeg er, istedet for å konkurrere mot denne dama, så løper vi på lag! Og til sist - knoll og tott! Hehe Helene og meg fra ifjor! Vi danner uansett en elegant baktropp - og går for å i det minste gruse noen gutter på veien mot mål! Nei folkens, dette kommer til å bli så gøy - de neste helgene kommer til å inneholde absolutt alt - konkurranser, moro og vennskap! Det er kanskje noe av det herligste med denne idretten, nye vennskap knyttes, både på kryss av landegrenser og med folk man nesten er naboer med. Gutter, jenter, damer, menn, unge, gamle, tykke, tynne - her er det plass til alle - og det er bare herlig!

Gleder meg så fært til å oppdatere dere etterhvert som løpene unnagjøres - er dere ekstra nysgjerrige kommer jeg nok til å spamme både BLOGGEN og instagram (OCR_QUEEN) på grensen til det patetiske! Følg med da vel - eller enda bedre - BLI MED!

KlemMari



Publicerat: 2015-08-18 22:37 Kommentarer (0)



Er du klar til å bli gira??? #vikingrace

EARN YOURSELF THE RIGHT TO CALL YOURSELF A REAL VIKING!

Viking Race is an obstacle course race that takes place in the rugged forests of Norway where Vikings roamed a 1000 years ago. Viking Race brings you back to the time when running, crawling, climbing and carrying heavy stuff was a normal part of every day life!


Man blir møkkete av hinderløp, man blir sliten, får blåmerker, skrubbsår og i verste fall en forstuet ankel eller to! Men man blir også gira, høy på adrenalin, glad, stolt, tilfredsstilt... og lurer på når i all verden kan jeg gjøre dette igjen!!!!

Vel du kan ihvertfall gjøre det 22 og 23.august 2015 sammen med disse gale menneskene....

Jeg vet det er mange mennesker der ute som lurer på om dette er noe de klarer. Jeg vet det er mange der ute som har kjempelyst, men mener de må trene mer først. Jeg vet det er mange der ute som er nysgjerrige på HVA er egentlig et hinderløp. De har sett bilder og er fristet...men er fortsatt usikker.

Men vet dere hva??? DET ER GØY Å LØPE HINDERLØP. Ferdig snakka! Og er du fortsatt usikker kan jeg anbefale dere Viking Race - her blir det arrangert en 5 km på lørdag og en 10 km på søndag. Det geniale her er at arrangørene legger opp til at 5 km skal være en dag alle kan mestre og som skal være mest gøy og litt slit. Mens på søndag arrangeres 10 km som fortsatt er fullt overkommelig, men som kommer til å være hakket mer utfordrene enn 5 km. Og er du ekstra kul og ekstra tøff...ja da løper du begge distansene - kun da kan man regne seg som en ekte viking!

Sjekk ut video her!

KlemMari

Publicerat: 2015-08-09 16:39 Kommentarer (0)



Mudnificent 7 - "it's not a race it's a festival!"

Jeg bare likte den frasen så utrolig godt - i helgen gikk altså det aller første Mudnificent 7 av stabelen i England - nærmere bestemt i Heart Park, rett ved siden av Heart of England Conference center. Og hvor bra passer ikke det, når en taxisjåfør bekreftet, at jo det ligger faktisk i hjertet av England, nøyaktig midt i England - når dette løpet blir arrangert av 7 av de største hinderløpsarrangørene i England. Jeg har skrevet nærmere om disse 7 arrangørene HER.

Men tilbake til frasen - "It's not a race, it's a festival!" Det var en deltaker som hadde sagt det til Supermann underveis i en av køene...For hvis vi skal starte med det negative først (alltids greit å bli ferdig med det først...) så var nok det aller første Mudnificent 7 preget av myyyyye kø. Litt i meste laget for min del...allerede i eliteheatet begynte køene, og da kan man bare forestille seg hvordan det ble utover i løpet. Og dette er vel også det arrangørene har fått mest kritikk for, flaskehalser som skapte lange ventetider - jeg skjønte fort at tiden og plassering har absolutt ingenting å si i dette løpet, hvis man ikke løp ut som de 50 første hadde man ikke sjans på noen plassering. Men heldigvis, som alltid, i engelske hinderløp, er stemningen god. Så da gikk vi heller for festivalstemningen, enn konkurranseånden.

Dette var det som møtte oss da vi kom til Heart Park. En stor deilig innsjø med start og mål på hver sin side av sjøen, en pitstop på en liten øy midt ute i vannet så vi, og på motsatt side av vannet, expo-området med himmelriket for oss hinderløpere. Her sto alle utstillere man bare kan drømme om, og pengene kunne lett fått bein å gå på om man hadde vært løssluppen. Her var Dry-rob med hinderløpkåpene sine, her var alle de store hinderløpene, her var x antall ulike næringsdrikker, treningsmat, her var løpstøy i alle varianter, varmetøfler, kroppsengangsvask mm. Kunne gått berserk, og hadde nok gjort det hadde jeg ikke hatt med jentene. Foreløpig synes de det er kjedelig å titte på slikt, og satt heller kursen mot trampolina, gladiatorborgen, eller klatretårnet - ja for det manglet ikke på ting å gjøre for barna her heller.

Det herlige med barn er at språk er ikke så nøye, så de fulgte nøye med da klatremennene forklarte på herlig engelsk hva de skulle gjøre, og klatret avgårde ;)

For første gang i vår engelske hinderløpshistorie, hadde vi altså jentene med oss, og tidvis var det nok en utfordring. Et øyeblikk var ting gøy, og et annet var det litt mer kjedelig. Og det faktum at Supermann var ute i 1 time og 30 minutter før jeg da fikk spurtet ut i påfølgende heat, og enda verre faktum - at jeg brukte nesten 3 timer på min runde i løypa - gjorde at dagen ble lang for jentene. Men heldig for meg, fulgte de meg litt rundt i løypa, og det er jo alltid gøy når man ser kjentfolk i løypa og får litt ekstra push på seg. Men jeg vet også at de synes det er gøy å se på, og det verste er vel nesten at de også vil prøve hindrene istedet å se på vi voksne gjøre alt gøy - resultat - begge jentene hadde gjørmete sko og sokker...som lille Nora sa "Jeg måtte jo også få gjørmete sko!" Hehe...javist måtte hun.

Vel...nå merker jeg at dette sporer helt av her - jeg spurte akkurat Supermann - "hvordan skal jeg klare å holde dette kort??" Det er jo så mye jeg vil dele med dere, jeg vil så gjerne få dere til å kjenne på bare en liten bit av den følelsen det er å løpe hinderløp i England! Eller gjørmeløp som de ofte kalles her borte. Obstacle Course Magazine, som forøvrig er ansvarlig for dette løpet, har alltid en gjørmeskala de måler de ulike løpene i. Jeg trodde Tough Guy var et ganske heftig gjørmeløp, og skrøyt på meg at Barskingen var Norges første gjørmeløp - men jeg skjønner nå at Mudnificent 7 var mitt aller første gjørmeløp. Jeg har alltid vært fascinert at alle disse gjørmebildene som florerer på nett, men alltid trodd at disse menneskene har gjort seg til på et vis, badet litt ekstra i gjørmen for fotografene...meeeen...nei - de har altså ikke det ;)

Da Supermann kom i mål, syntes jeg at han var ganske så gjørmete, og som han sa - "Det er ille, virkelig ille, du slipper ikke unna - og det er mange steder. Du må bare blunke unna gjørma, og krysse fingrene for at vi ikke blir syke imorgen!" (vi ble altså ikke syke...bare for å ha sagt det!) Og jeg så jo dette altså...alle som løp rundt i løypa så jo ikke ut...hvordan hadde de klarte det?

Vel la oss si det på denne måten:

Store hindre med the point of no return...

...og med kun en utvei! Gjørme!

Ikke mindre enn to sklier måtte vi gjennom som endte i et gjørmebad. 2 eller 3 steder der du måtte under med hele kroppen, inkludert hodet for å gjennomføre hinderet - med resultatet dere ser over! Og jeg lover dere, å løpe videre med gjørme i øynene, nesa, munnen og ørene var en opplevelse i seg selv. Det morsomme er jo at alle ser like ut, og jeg kan bekrefte at gjørme er avslørende...vi så nok adskillig mer av hverandre enn vi hadde tenkt i utgangspunktet ;) Men desto bedre stemning i løypa og i køene.

Så hvordan var egentlig hindrene på Mudnificent 7? Jeg var jo veldig spent da vi kom til løpsvenuen. Jeg forventet meg mange hindre, og ble ikke skuffet. Det var mange hindre! Jeg vet ikke hvor mange nøyaktig, og selvfølgelig var det ulik kvalitet over hindrene - noen var rå og vel gjennomførte, bl a som disse to skliene vi var gjennom var, det var to monkeybarer - en "simpel" variant med stige oppe i trærne som skapte både kø og tildels endel stygge fall, men også en "standard" monkeybar av stillaser som sto godt planetet på bakken. Det var en god del tauhindre noen kule og bra som det der tauene var spent mellom trærne og man kunne gå opp til flere på hvert tau, men også de der du skulle ligge på de, men der de var så slappe at man slepte bakken. Det var vegger i lassevis, og all gjørmen skapte en vanskelighetsgrad som gjorde at jeg i hvertfall ikke savnet den standard høyden vi bl a finner på Spartan og Viking Race. Vi måtte over skråtak med tau, også superglatte av gjørme og selv de sterkeste guttene skle i bakken. Det var morsomme balansehinder av planker spent fast på strikker, det var klatrevegghus som utfordret litt, det var en relativt enkel traversewall og det var endel klatrenett av ymse kvalitet.

Men et av de kuleste jeg husker akkurat nå, var et nett der vi skulle hoppe ca 1,5 meter og lande i nettet, måtte trekke pusten et øyeblikk - og den følelsen man fikk da man landet i nettet og klamret seg fast som Spiderman - hehe akkurat den følelsen man skal få på hinderløp - og akkurat den følelsen som gjør at man vil gjøre det en gang til, og en gang til, og en gang til!

I tillegg må det jo nevnes diverste krabbevarianter under kargonett, gjennom ymse tuneller, mørke, med røyk, med gjørme og med råttent kjøtt/poteter (her vanket det også litt kritikk...kanskje litt drøyt hinder...). Men hvilket hinderløp har ikke krabbehinder i metervis, du har jo ikke vært gjennom et hinderløp uten blåmerker på knær og legger!

Så hvordan var selve løpsprofilen til løpet? Mellom køene på hindrene var det herlige transportetapper i engelsk skog, ca 90 % av løypa gikk i skogen, på en blanding av myk skogsbunn, på røtter og over kvister og greiner, i gjørme og kun med noen små deilige hellinger her og der. Perfekte løpeforhold å hente seg inn på mellom hindrene. Akkurat passe avstander. Og lengden...vi var fortalt 7 km...men det viste seg at totalen kom på rett over 9 km... Om dette var en glipp fra arrangørene eller rett og slett en hendig liten vri på løpet vet jeg ikke, men jeg har lært meg at hinderløp i England følger sjelden og aldri spillereglene for nøyaktige kilometeroppgivelse. Som regel er kilometerantallet regnet som et av "hindrene", og for å være helt ærlig, jeg bryr meg ikke - jeg nyter løpet, hindrene og skulle vel egentlig ønske at det aldri tar slutt...

Så hvilken karakter gir jeg Mud7? Endel trekk for kø og venting, noe som et stykke ute i løpet, førte til at jeg frøys mer enn hva gøy var...så vil jeg likevel gi det en god velfortjent tommel opp. Jeg hadde det gøy, ble utfordret på mye nye ting, fikk testet nye hindre, fikk badet i gjørme og møtt mange fine mennesker - og alt rundt hele arrangementet fløyt helt knirkfritt! Well done Carl og Kevin - håper vi sees igjen neste år!

KlemMari

//takk til ByMoxy for at dere vil ha meg som deres OCR-atlet, og takk til 2XU for fantastisk treningstøy og herlig racetopp//

Publicerat: 2015-08-03 22:45 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser