Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Klar for den X-faktoren?

Helgen nærmer seg med lynskritt, og heldige meg fikk ferie tidligere enn forventet. Oppkjøringen mot denne helgen har derfor vært helt perfekt med både avslapning, rydding og orden i huset, pakking til ferie, løpeturer og styrketrening! Gudene skal vite at jeg ikke er den som har det mest ryddige huset - men det er jammen deilig når det er ryddig og rent og pent også! Det gir ro i sjelen også og ekstra overskudd og god samvittighet når det gjelder trening og jentene! Med andre ord fine dager.

Men nå kommer løpet jeg både gleder meg mest til - og frykter mest. Dette løpet er et av de løpene vi satser mest på og ønsker en god plassering på. Ifjor ble det en 2.plass på X-run i Oslo, og det er klart at vi da ønsker å forsvare denne plassen. Vanligvis har X-run vært det løpet vi har startet sesongen med, og det har alltid gjort fryktetlig vondt og er kanskje grunnen til at jeg frykter det så mye. Dog nå har vi allerede løpt to løp, og jeg burde være med psykisk klar.

Nå er det første gang vi løper løpet på Eidsvoll, og jeg er derfor litt Newbe igjen...det er en grunn til at løpet kaller seg X-run - vi kjenner ikke avstanden vi skal løpe, vi kjenner ikke løypa og vi kjenner ikke alle hindrene, ei heller når de kommer eller rekkefølgen! Veldig mange X'er altså! Men dette er sånn de store løpene kjører i utlandet - det regnes nemlig som en del av hele greia, det å ikke kjenne til løype og avstand. Og det gir faktisk etterhver en aldri så liten frihetsfølelse - det handler etterhvert om å lære seg til å tømme hodet og bare løpe og nyte løpet i seg selv uten å henge seg opp i rammer!

Jeg er veldig spent på løypa på Eidsvoll...jeg har altså ikke løpt løpet der oppe før, men jeg vet fra mange år tilbake at det er en god del bakker i området rundt skistadioen...så jeg tipper at det ikke er noen svakhet å ha noen bakkekilometer i beina - så gjenstår det å se hvem som er sterkest til slutt, og hvor langt de har tenkt å "pine" oss iår ;)

Det er fortsatt ledige plasser - og husk i slutten av august møtes vi igjen i Oslo på Skullerud for 3.året på rad.

Og for ikke å glemme - til Lørdag skal endelig jentene få utfolde seg også. X-run er nemlig foreløpig det eneste hinderløpet som har avholdt barneløp. Det var en knallsuksess ifjor og som Eirik sa "DET skal vi ihvertfall gjøre igjen!" Helt rått å se alle barna og hvor utrolig kult de syntes det var å få lov å leke de også!!! Mine to gleder seg ihvertfall veldige - mine to fremtidige hinderløphåp!

Sees vi på lørdag? Er du klar for å kjenne på X-faktoren? Hvor tøff er du? Egentlig???

KlemMari

Publicerat: 2015-06-10 12:27 Kommentarer (0)



Dagen derpå...mitt første motbakkeløp!

Jeg har alltid vært fascinert av motbakkeløp, jeg vet det er skikkelig hat, det gjør forferdelig vondt, og jeg vet at det er ikke her jeg henter de store prestasjonene. Men det er litt tøfft da! Det er liksom de kule som løper motbakkeløp. Noe som virkelig hadde vært kult å prestere er jo Skåla opp...Supermann fnyser av meg da jeg sier det - for det er jo virkelig et skikkelig smerteløp - og ikke for sarte sjeler. Men likevel... Men i Rælingen har vi BOM - Bjønnåsen opp mesterskapet! Det arrangeres i år for 6. året av familien Kongsnes - mine fine flotte gamle naboer. Dessverre har det aldri før passet å løpe, men iår klarte de å legge det til en dag jeg kunne! Dagen etter Barskingen...

 

Så mens andre hinderløpere kanskje satt hjemme og slikket sår og pleiet såre muskler, dro jeg med meg Supermann opp i Marikollen - igjen var han nok ute av komfortsonen - men jaggu er det kult å se han slite litt og (jeg slet endel jeg og da ;)

Iår var det 103 som fullførte dette motbakkeløpet. Det flotte med arrangementet er at det er for alle - de som pusher grenser og setter syke tider opp til toppen (13.27 i damer 17+ og 11.35 i herrer 17+), og for familier og de som vil ta det som mosjon eller restitusjon som vi valgte... Det er 1,9 km med saftig terreng så man kjenner at man lever. Heldigvis for meg så var dette motbakkeløpet ikke bare motbakker, det var partier underveis med både litt nedover og bortover så jeg rakk å få igjen pusten litt. Dumme meg som ikke løp med pulsbelte - skulle vært gøy og se, og da kunne jeg jo ha pushet meg enda mer kanskje?

Knallbra arrangement synes jeg, nummerlapp, tidtaker, fellesstart, bra merket løype, tydelige merkinger av hver 500 m (TAKK FOR DET!) og fantastisk mottagelse på toppen med medalje og jubel! Herlig herlig - dette blir reprise neste år håper jeg!

3 av den flotte Kongsnesgjengen som gjør dette helt på frivillig basis!!! Hurra for flotte folk!

Og hvordan presterte gamlemor...vel 6.plass av 18 damer (klasse 17+...whaaaaat) og 3 minutter bak vinneren med 16.27 i tid! Jeg er knallfornøyd! Skal knuse den tiden neste år... ;)

Klem Mari

Jøss...gjørme idag og gitt ;)

Publicerat: 2015-06-08 21:58 Kommentarer (0)



Gjørmefaktor 15!

I det annerkjente hinderløpmagasinet Obstacle Race Magazine - ORM -  i England graderer man alltid hinderløpene med gjørmefaktor fra 1-10 - og igår vil jeg gi en gjørmefaktor på 15! Barskingen i Rakkestad var et løp jeg virkelig gledet meg til. Jeg hørte dessverre om de litt sent iår - skulle virkelig ha sett at flere hadde fått kjennskap til dette løpet. På løpsdagen var vi 135 påmeldte - og jeg tror samtlige sitter igjen med en enorm lykke og mestringsfølelse. Vi har fått en god del teasere på hinderløphjemmesiden vår - de har blitt fremstilt på en humoristisk måte, men de har tirret hinderløpantennene mine og virkelig gjort at jeg så frem til dagen!

Vi fikk en litt kronglete start da GPS'en vår sendte oss langt inn i dypeste Østfold, men takket være fantastiske lagmedlemmer og fine arrangører fikk vi lov å starte litt senere - så nøyaktig kl 1118 startet team Viking Race - litt laber oppvarming hadde vi fått, men pulsen var ihvertfall høy nok - og stemningen i laget helt upåklagelig!

Det fantastiske team Viking Race med undertegnede (fra ve), Martin Weider, Jørgen Aastorp Andersen, Marie Kloster og Ruben Sørnes!

Alle hinderløp har forskjellige regler og det er egentlig ganske morsomt - da kan man velge og vrake litt etter hva man vil, eller rett og slett bare nyte at alle løp er litt forskjellige. På Barskingen fikk alle på laget individuell tid - mens gjeldene lagtid var når sistemann kommer imål. For meg oppmuntrer dette til god lagånd - når svakeste leddet blir sterkeste, og samarbeid og motivasjon lønner seg for å få laget raskest og best mulig gjennom løypa. Supermann løp for oss jentene denne gangen, og fungerte som en motivator og pushet oss rundt de 5 blodharde gjørmete kilometerne - jeg vil gå så langt som til å si at 4,5 km av løypa gikk i alt fra ankel til knehøy gjørme, myr eller sumpterreng. Resultatet ble en finfin 3.plass - hadde vi pushet oss enda litt til, var det kun 2 usle minutter ned til 1.plassen, så klart at man kjente litt på det. Men alle i teamet gjorde sitt aller beste, og da er 3.plass en meget god plassering. I tillegg fikk vi 2. og 3. beste jentetid - kun 30 sek ned til vinneren der og - så tar med det på merittlisten.

Men nok skryt til laget - over til arrangørskryt! Barskingen ble arrangert på Åstorp gård i Rakkestad. Ingen av arrangørene hadde noe hinderløpserfaring fra før - men likevel ble arrangementet en stor suksess! Både Supermann og jeg har jo løpt endel løp nå, både i Norge og i utlandet, og dette hadde internasjonal standar over seg. De føyer seg nok kanskje mer inn i rekken over gjørmeløp - men så utrolig kult - i Norge har vi så langt ikke hatt et ekte gjørmeløp, men jaggu har vi fått det nå. Og som Andreas Dietzel sier (også med bred erfaring fra løp i utlandet) - Barskingen har potensiale til å bli Norges svar på Tough Guy! Som noen kanskje husker blir Tough Guy arrangert på en privat gård, der hindrene står året rundt. Barskingen har noe av det samme på gang - de kommer til å la endel hinder stå og skal bruke området til eventer og teambuilding. Kan isåfall absolutt anbefales. Og som jeg sa til dem - neste år forventes det en 5 km's løype og en 10 km's løype!

La oss snakke gjørme... Enhver hinderløper med respekt for seg selv digger gjørme! Og igår fikk jeg nok gjørme for en liten stund. Som sagt tipper jeg at kanskje 4,5 km av løypa gikk i gjørme, myr og sump - for ikke å snakke om bekk. I likhet med Tough guy har de fokusert på mange av de samme hindrene - naturlige hindre i ulendt terreng, løping i kronglete myrer og sump som gjør at løping nesten er tilnærmet umulig på enkelte steder! Kudos til vinneren som hadde en tid på 34.45!!! Ikke skjønner jeg helt hvordan det er mulig - men bøyer meg i gjørma! I tillegg til de naturlige hindrene, hadde Barskingen gravd diverste gjørmegrøfter (også en fordel man har når man arrangerer på privat eiendom) - og de hadde til og med laget en egen gjørmetunell!!! Vill jubling på team Viking Race da vi så dette! Helt fantastisk!!! Gøy, gøy, gøy!!!

Så over til kanskje det viktigste - Hindrene! Det er alltid like spennende å se hva slags hindre som kommer, hvordan de er laget, regler, hindervakter osv. Her vil jeg ikke kunne klare å gi noe kritikk for noe! Barskingen hadde valgt å gi oss endel teasere, så noen hindre hadde vi kanskje gjettet oss til, vi fikk lov til å stemme over et par hindre - så her også hadde vi noe å glede oss til, men mye var hemmelig. Til sammen lovte de oss 40 hindre - både naturlige og lagde - det er ca 125 meter det mellom hvert hinder! Det er endel hindre som ansees som obligatoriske:

- Veggen: Den kom på slutten, som også de kuleste løpene har, når du er som mest sliten kommer den høyeste veggen og suger krefter ut av deg

- Over/under: Også et kjent og kjært hinder - du skal enten ta deg over hinder eller krabbe under, eller begge deler på en gang - her hadde de litt av hvert og opp til flere ganger

- Skråvegg eller rampe: Her var det en skråvegg (meget glatt sådann etter alt regnet) med tau på, som man skulle løpe opp og dra seg opp resten. Og som alle hindervaktene sa - samarbeid lønner seg!!

- Monkeybar - Jepp den var med, relativt lang, laget av stillaser (muligens eneste som kan gi bittelitt trekk - er kulere med tre synes jeg personlig), sykt glatt pga regn og gjørme - failrate på 70 % ca og kun 2 (!) jenter som klarte (undertegnede var IKKE en av de råtassene)

- Bæring: Oh yess!! Her er det full pott fra min side. Det ligger en haug med trestokker der - ALLE var kontrollveid og veide 10 kg - og ALLE måtte bære sin egen stokk. Det ryktes at ikke alle lagene gjorde dette, men da vi spurte om en kunne bære to, fikk vi tydelig beskjed fra hindervaktene at nei - alle måtte bære sin egen. Det var et godt stykke å bære, en 100 meter kanskje, så la man den fra seg, løp en god sløyfe videre, før man etterhvert kom tilbake og måtte bære den gjennom hindre videre tilbake! Digga!!!! Såpass tung at man får syre, men samtidig så lett at man kan løpe hvis man orker det, og så lett at alle skulle kunne klare dette!

- Krabbing: Dette fikk vi til gangs gjort, det var to x nett vi måtte krabbe under, det siste av en anstendig lengde også, i tillegg til en gjørmetunell, et par lave trange ganger og et rør i elva! Skrubbsår på knærne og hull i tightsen kan kryssses av på to-do-listen!

- Klatring: : Også en klassiker - og godkjent i et eget hjemmelaget nett!

Morsomme originale hindre:

- Zipline: Herregud så kult. De hadde laget 3 zipline-linjer over et lite vann. Gode håndtak å holde i, pen fart over vannet og lett å komme helt over. En utrolig kul opptur midt i løpet! Jeg bare elsket det!

Balansevippehinder: Dette var en tricky en - her skulle du balansere opp en relativt bratt smal planke, opp på toppen og så vippe planken ned på andre siden. Aldri gjort før, var litt skummelt på glatte planker, men igjen et hinder det lønte seg å samarbeide godt på og

- Klatrehinder på løse stokker: Alle hindrene var utrolig gjennomførte og nøye laget. Flere ganger måtte vi klatre over løse stokker som hang mellom trær og vaiet akkurat nok til å utfordre litt

- Dekklabyrint: Kult! Ikke så vanskelig kanksje, men absolutt nok til å senke farten og ødelegge rytmen i løpingen - det hang midt i skogen mellom to trær en haug med dekk ned fra en stokk, som man måtte komme seg gjennom. Morsom variant!

Her var det ikke dekke, men en tau-labyrint vi skulle gjennom...

- Høyballer: Ja jeg vet ikke nøyaktig hva de heter, men dere vet de store hvite sakene man ser ligge overalt på jorder gjennom sommeren - som er fulle av høy. De lå rundt i løypa som hindre man måtte komme seg over og klatre på. Og jeg kan informere om at for oss som er 165 cm høye, så er disse høyballene akkurat høye nok til å utfordre oss på å hoppe opp. Men igjen et morsomt hinder og et originalt påfunn.

 Publikumsvennlig? For meg er dette også viktig - for det første er dette en viktig faktor for oss som har barn og vil ta de med så de kan se mamma og pappa løpe, da er det nitrist å ikke se annet enn start og mål for de små søte - ei heller for de som passet dem. Men i likhet med Spartan Race, Tough Guy og X-run her hjemme, tok løypa halvveis en liten sving inneom gårstunet med flere morsomme hindre der. Gøy for publikum og gøy for oss å bli heiet på. I tillegg hadde de også lagt innspurten langs en gårdsvei inn til gården så vi ble møtt av to små glade jenter som løp oss inn til mål! Herlig og en fantastisk slutt på et herlig løp for min del!

Hindervaktene! Jeg har mast og mast så mange ganger om hvor viktige hindervakter er i et slikt løp! Hindervaktene har mange oppgaver - de skal forklare hva man skal gjøre, de skal se for seg at folk er sikre, de skal se for seg at folk løser hinderet på rett måte og ikke minst skal de motivere! Igjen full pott til Barskingen - jeg håper dere som stilte som frivillige hindervakter leser dette: Well done!!! Dere var så flinke, dere motiverte, dere var rettferdige og dere var flinke til å forklare. Veldig veldig bra - og jeg håper dere hadde det like gøy som oss!

Foto: Joachim Høyer; Rakkestad avis

Coach Dietzel i god stil...

Så...hva gjenstår å si..Jeg velger igjen å sitere Coach Dietzel - "Det finnes to typer hinderløpere i Norge, de som har deltatt på Barskingen og de som ikke har gjort det!" Jeg er stolt av å være en av de 135 som kan skryte på meg den historiske første og mest originale hinderløpsmedaljen fra Barskingen 2015!

Det ryktes om et barneløp i høst - og hvis vi maser nok kan vi kanskje få overtalt de til å arrangere et løp til for oss på høsten???

Klem Mari

 ps..og for dere som måtte være interessert, har jeg laget en liten film fra løpet igår - her er min opplevelse fra Barskingen 2015:

Publicerat: 2015-06-07 18:47 Kommentarer (0)



Tough Viking Oslo - min opplevelse!

Herregud så kult!!! Da startskuddet gikk kl 10 på Tryvann i helgen hadde jeg sikkert 180 i puls allerede, adrenalinet strømmet i strie strømmer gjennom kroppen. Jeg var klar, så utrolig superklar!!! Været var jo absolutt ikke det beste - jeg var klar over at det skulle regne, og det gjorde det til gangs! I strie strømmer, men vi hadde jo de fine flotte Dryrobes'ene våre, og jeg er ganske sikker på at en god del var misunnelige på dem. De holdt oss i det minste varme helt frem til start. De gikk faktisk fint an å varme opp i også!

Her er jeg sammen med hinderløpkollega Lene Mari og Supermann

I startområdet møtte vi så mange av de vi har chattet med på nett, diskutert og lagt planer med på hinderløpgruppen "Norske hinderløpere" - og bare det ga et ekstra rush! Så kult å endelig møte likesinnede - folk som er like gale og dedikerte som oss.

Jeg har allerede skrevet en artikkel for Kondis om selve løpet - dere kan lese den HER - men la meg også ta dere litt gjennom løypa bare så dere får en feeling av hva Tough Viking hadde å by på:

I det vi stormer ut fra start (det går jo alltid alt for fort...så jeg måtte prøve å holde igjen litt) - møtte vi første hinder etter allerede 20 meter - American football! De er et av signaturhindrene til Tough Viking og besto av et lag amerikanske fotballspillere i fullt utstyr som gjorde sitt aller beste for å bremse oss, det gikk så sperregittrene gikk veggimellom.

Heldigvis var vi allerede på toppen så vi passerte bare Tryvannstårnet før det bar nedoverbakke - neste hinder var monkeybarsene - alltid spennende å se om man klarer - jeg kløna det til med en kardinalfeil og datt dessverre ned - 30 push-ups!

Videre krabbing under camonett - piece of cake - men man blir deilig og gjørmete da - og knærne får kjørt seg. Skader ikke å øve på krabbeteknikker før disse løpene!

Så møtte jeg mitt livs mareritt - jeg trodde det var DET ene hinderet jeg IKKE skulle slite noe - tømmerstokkbæring! Jeg har acet all bæring på alle andre løp, og føler jeg ganske sterk. Derfor tok jeg eplekjekk tak i den første og beste stokken uten å vurdere om det var noen lettere...BIG mistake - BIG!!! Første alarmklokke burde jo ha gått av da jeg måtte ha hjelp av hindervakta til å få stokken opp på skulderen i første omgang - og da jeg begynte å gå, og så hvor langt vi skulle gå fikk jeg klump i magen - DETTE GÅR IKKE! Og det gjorde det heller ikke! Før jeg var kommet halvveis "mistet" jeg stokken og slåss som en gærning for å få den opp igjen, fikk hjelp og kom meg litt videre. ca halvveis mistet jeg den igjen - og nå fikk jeg den ikke opp. Fant ut at skulle jeg i det hele tatt komme meg frem måtte jeg flippe stokken, så godt og vel 50-70 m flippet jeg denne stokken og var rimelig råtten i beina da jeg skulle løpe videre - og nå gikk det oppover igjen!

Nå er jeg første til å innrømme at jeg har elendig hukommelse så strengt tatt skulle Supermann ha skrevet dette - for akkurat når myra kom, akkurat når vi løp i sump og vann, akkurat når det gikk opp og når det gikk ned har jeg vel strengt tatt fortrengt...når jeg løper disse løpene går jeg litt inn i en transe og bare konsetrerer meg om å komme meg fremover og la bena gå. Men jeg minns at vi nå løp gjennom et våtere parti før vi kom til det nå så mye omtalte vannhinderet - Rope transfere. Dette ble stengt pga en nestenulykke - og var vel den tingen som man kan kritisere Tough Viking mest for. Det var ikke båt i vannet, det var ikke kasteline og ambulansepersonellet hadde ikke lov å gå i vannet (!) - så da en deltaker fikk panikk og gikk under flere ganger mens han slo rundt seg - var det heldigvis flere frivillige som hadde sett dette scenarioet for seg - det var 4 grader i vannet og mange valgte å snu underveis å ikke fullføre dette. En 17 år gammel frivillig gutt hoppet i vannet og svømte ut til deltakeren med panikk og fikk sammen med andre deltakere reddet vedkommende opp. Heltestatus spør du meg - og det er ikke meg bekjent så langt om denne gutten fikk noe påskjønnelse av TV - men klapp på skulderen, heder og ære - ja det får han ihvertfall av meg! Jeg kom meg dog over - men fytti så kaldt det var. Det gjaldt bare å dra seg rolig over med lina, puste med magen og holde fokus. Jeg digger hinderet - men Tough Viking - sett en båt på vannet neste gang!

Nå trodde jeg strengt tatt de verste hindrene måtte være over - det var noe balanse på tau mellom trær, det var balansehinder på bommer, og det var mer krabbing...

Igjen - Supermann - beklager rekkefølgen her altså!

Nederst i en av slalåmbakkene så jeg plutselig røyken - ohhhhhhhhhhhhh ildhinderet!!! Kult - ildhinder er jeg også vant til fra både Viking Race og Spartan Race. Jeg digger det - men vet at folk kan ha en tendens til å tryne oppi! Her var det to rader med ild (trodde jeg) - det ble utfordring! Jeg er kun vant til en! I tillegg fyret de med høyballer som røyklegger noe voldsomt så sikten var tilnærmet 0! Hopp nr 1 gikk bra, hopp nr 2 gikk bra - men WHAAAAT - mer røyk - flate det er en rad nr 3!!! Og da jeg landet der...var fortsatt sikten lik 0! Tuller dere - er det enda en rad...jeg så ikke lengre noen ting, hadde inhalert mer røyk enn luft på et minutts tid, så istedet for å lete etter rad 4 måtte jeg skjene ut til venstre og evakuere hinderet...

...godt neste hinder bare 50 meter unna var i vann tenkte jeg. Helt til jeg så hinderet - 4 rader (igjen) med flytetønner av ca 50 cm's bredde som vi skulle under. Jeg var nå sliten, omtåka av røyken og andpusten. Kom meg i vann (fortsatt kaldt nok) og tok sats, fikk dratt meg under flytetønnene, rolig en etter en med et godt åndedrag mellom hver. Jeg vet det ble tatt bilder her, og jeg gleder meg til å se - men tror jeg likner mest på en fortvila drukna katt enn en uberkul hinderløper!

Ethvert hinderløp med respekt for seg selv har vegger. Mentor Andreas Dietzel sverger til de høye klassiske treveggene som man finner på bl an Spartan Race. Disse krever samarbeid for en stor del mennesker (deriblant undertegnede) å komme over - og for mange arrangører er det dette de vil formidle! De råeste kommer seg seff lett over uansett! Tough Viking hadde også vegger...og ikke mindre enn 4...og de var inverterte - dvs at de heller mot oss da vi skulle over. Dette er en kinkig vegg som jeg møtte på Spartan Beast for første gang - og nå møtte jeg den igjen, men i en mye glattere og kipere utgave....kom meg delvis opp...og der ble jeg hengende - heldigvis for meg kom det to kjekke unge menn med ekte gentlemannsmanøvre- de hjalp meg over og jeg bukket og skrapte før jeg løp videre!!! Gutta igjen - tusen tusen takk!

Tauet er jo også min styrke! Jeg har aldri bommet på et tau - og har sverget på at jeg ALDRI skal ta en eneste refleksjonsburpee noen gang for et tau! Men jaggu du...om det var regnet, gjørma, hanskene eller hva vet jeg ikke - men tauet var som såpe og etter to forsøk skjønte jeg at dette ble umulig! 30 push-ups til! Takk for det!

Nå skjønte jeg at det etterhvert måtte nærme seg slutten, jeg kjenner jo terrenget endel fra å ha løpt Viking Race her oppe 2 år på rad...og da dekkplippen kom ble jeg nesten glad! Dette skulle ihvertfall gå lett...og det gikk ihvertfall - lett jogg opp bakken - hvis det ikke var lagt til noe snag nå så var det mål neste - ja bare med unntak av et hinder til da - 10 000 volt strømhinderet - signaturhinderet over alle - takk for vind, hold til venstre og i MÅÅÅÅÅÅL!!!! Jaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaaa - godt fornøyd med egen innsats der - et par nybegynner kardinalfeil som kostet meg noen minutter - men hvem bryr seg idag. Det holdt tilslutt til en offisiell 10 plass...det har vært mye rot og jeg tror det kunne vært topp 5 - men nytter ikke å gråte over det - neste helg er jeg klar som et egg - da er det Barskingen i Rakkestad - Team Viking Race stiller mannsterke - 3 rå gutter og 2 ganske så awesomme damer!!! Klare som få til å kicke ass!!! Vi sees der da dere!

KlemMari

 For mer bilder og offisiell løpsvideo fra Oslo sjekk ut facebooksiden til Tough Viking!

Publicerat: 2015-06-03 10:08 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


|Sponset innlegg| Jeg husker da datteren min var ca 4 år, kom hjem fra barnehagen og sa: «mamma, si ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Eller det er absolutt ikke sant for jeg var jo med på Ecotrail 80 km 😊 men det var noe helt ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei :-D Etter 2 uker med feber, vond hals og dårlig form er jeg endelig tilbake med løpeskoene på ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser