Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

En annerledes løper

...ja og det er jeg faktisk utrolig stolt av. I en gullalder av 39 år skjønner jeg at toget forlengst har forlatt stasjonen hva gjelder å bli verdens beste...ja eller for den saks skyld noe enormt god løper. Men følelsen å være i mitt livs beste form, selv etter 39 år, som turnusarbeidende, alt for lite søvn og to barnsmamma gift med brannmann også i turnus...ja den er helt enorm. Ja for jeg er i bedre form nå enn da jeg var 18! Jeg ser bedre ut, jeg løper fortere, jeg er sterkere - og jeg føler meg rett og slett amazing! Og der er kort sagt ganske så kult!

Men jeg er ikke en ren A4 løper - og det synes jeg er enda kulere. For jeg digger å løfte litt jern, være sterk, ha synelige muskler - og alle sier at dette kan dårlig kombineres med løping - men jeg skal fortelle dere noe annet! For nettopp det å være hinderløper krever at man BÅDE er en god løper med god utholdenhet og løpsstyrke - men også at man er smidig, har balanse og koordinasjon OG ikke minst styrke. Det er en fordel å ha en sterk rygg, det er en fordel å være sterk i låra, det er en fordel å kunne løfte sin egen kroppsvekt og det er en fordel å like å slite! Og jeg liker å slite! Ja så lenge det er gøy!

Og bootcampen til Viking Race igår var gøy! Kjempegøy som vanlig! De folka der er noe for seg selv. Uten å tjene en krone på det drar de igang trening for alle som vil, og det med et stort smil om munnen og et enormt engasjement! Og med seg på laget har de Oslo Kettlebell Gym som langt i fra er noe dårligere - ja de lasser faktisk bilen full av kettlebells nok til å fore ca 15-20 folk med bjeller! (og igår tror jeg de fikk en rimelig utakknemlig vaskejobb også etter treningsøkta) OKG driver kyndig veildning av oss og sørger for at teknikken sitter før treningen starter. Og det morsomme - vi vet aldri hva som venter oss.

Her sammen med 2 av selveste kjernen i Viking Race - bare elsker disse menneskene altså <3

I går ble vi delt inn i to grupper - en som startet i Tufteparken og en som startet med kettlebellsene.

I Tufteparken gjorde vi blant annet en sirkel med bakkeintervall, dips og apegang. Det ble også pull-ups og hengende beinhev...og jeg lover dere syra fløt i armene før vi beveget oss ned til kettlebellfolka.

Du kimser ikke av opplegget til Isak altså...her er det all in or nothing!

Yeah!

Herlige Helene er som alltid en solstråle jeg bare digger og ler meg ihjel av ;)

Fine Line - for en sprudlene herlig jente <3

Her ble vi delt inn i 3 grupper - og skulle gjøre 3 oppgaver

- spensthopp (bortover)

- farmers walk med kettlebellsene i hvilende på skuldrene

- bear crawl

Ett minutt på hver stasjon - et minutts aktiv pause mellom hver stasjon med rolig jogg. Gjentatt x 2

BOOM mister!!!

...Yeah...

(Jeg må innrømme at disse gutta (og ei jente) har kjørt oss hardere før, men det var mørkt, kaldt og vått...så det er greit for denne gangen ;) 

Alt i alt ble det en herlig treningsøkt - fokuset for en hinderløper er nettopp å klare å jobbe tungt med høy puls og syre - og det fikk vi da jobbet litt med igår - så da er vel alt bare bra! Ja og i tillegg så var vi jo en gjeng herlige folk - alltid gøy å trene sammen med andre dedikerte mennesker!

Takk for en sporty kveld alle sammen - dere er helt fantastiske :)

KlemMari 

Meg sammen med  mitt fantastiske Team Viking Race - the Weiders! Dere finner oss på X-run Eidsvoll og Tough Viking Oslo!

//Tights//

Publicerat: 2015-02-27 03:05 Kommentarer (0)



Free freezing Winter Viking Race Boot Camp

En spontan henvendelse fra en ivrig hinderløper, resulterer i gratis vinterbootcamp for DERE! Viking Race har siste to somrene nå i samarbeid med Team Physixs og Oslo Kettlebell gym arrangert gratis bootcamp på St.hans haugen. Det har vært stor suksess og god stemning!

Og nå gjør de det altså igjen - bare denne gangen på vinteren!

Kle godt på deg - det blir

- bakkeintervaller

- burpees

- egenvektstrening i Tufteparken

- vikingøkt med OKG

Jeg garanterer deg smil, latter, fine mennesker, høy puls og for ikke å snakke om total gangsperre dagen derpå!

Møt opp og bli med på en herlig treningsøkt

TORSDAG 26.FEBRUAR FRA 17-1900 I TUFTEPARKEN PÅ ST. HANSHAUGEN

KlemMari

...og ps...jaaaaaa du får kjøpt de uberkule "Jeg trener til Viking Race"- t-shirtsene der - 150 kr stk!

Publicerat: 2015-02-24 15:08 Kommentarer (0)



Kvalitet OG kvantitet

Vinterferien er over og influensaen har forlatt åstedet! Det er på tide å la energien renne over og med det skal jeg systematisere løpingen min på samme måte som jeg gjør med styrketreningen. Jeg har jo løpt endel, og forsøkt å gjøre ting rett...men som Supermann til stadighet forteller meg så er det ikke bare selve treningen som teller, men faktisk at man gjør ting rett og har kvalitet på treningen sin. For å ha den fremgangen jeg selv ønsker iår så skal jeg derfor prøve på noe nytt - nemlig følge et systematisk program iforhold til løpingen min og på denne måten forhåpentlig bli en bedre, sterkere og raskere løper.

En fortsatt viktig del av løpstreningen min kommer til å være 4 x 4 bakkeintervall! Dette har jeg fått innprentet fra flere steder at er en viktig treningsmetode for å øke hjerte- og lungekapasiteten, og på den måten bli en mer utholdene løper.

Utover dette kommer jeg hver uke til å legge inn rolige langkjøringsøkter 2-3 pr uke - og for å spare tid blir dette å gjøre på vei til jobb. Jeg har en travel hverdag med begrenset tid til trening og mye av min treningstid da blir ofte til eller fra jobb. Genial måte å trene på spør du meg, penger spart ved å ikke kjøre bil, det samme med miljøet - og ikke minst enkel og kjapp treningsøkt!

Siste del av løpetreningen min blir intervalltreninger - en blanding av raske korte intervaller, og litt raskere lengre intervaller.  Jeg vet at for å nå målene mine trenger jeg både mengdetrening for å få nok mil i beina til å løpe de lange løpene, og kvaliteten bak treningen for å bli raskere og mer utholden.

Et av virkemidlene jeg kommer til å ta i bruk som jeg ikke har gjort på lenge, er å bruke pulsbelte - skal jeg løpe rolige økter er jeg redd jeg må ned i "kjipe-tempo" og det er ikke så lett når jeg er vant til å løpe etter mottoet "jo fortere jeg løper, jo fortere kommer jeg frem!"

Programmet jeg kommer til å bruke fant jeg hos Shape-up og jeg kan bare røpe at jeg likte det jeg så - nettopp fordi jeg så at dette kan jeg klare!

Jeg vet det er mange der ute som antagelig er mye bedre på løping enn jeg noen gang kan håpe på å bli - så hvis noen har lyst til å hjelpe meg på min vei - ta gjerne kontakt med meg!

Som avslutning på denne uken har jeg fått unna en økt med raske intervaller (10 x 40/20), en langkjøring (10 km - mølle) og idag 4 x4 bakkeintervall + 25 mins rolig nedkjøring (mølle). Imorgen blir det pause og så starter jeg neste ukes program på tirsdag!

Ha en strålende uke alle sammen!

KlemMari

Publicerat: 2015-02-22 19:36 Kommentarer (0)



Tough guy - siste kapittel

Da er det 3.gangen jeg begynner på dette innlegget. To ganger har den andre datamaskinen slettet det for meg...men jeg gir meg ikke! For dette er nemlig egentlig ikke siste kapittel...men mer begynnelsen på et nytt eventyr.

Da vi reiste til England sverget vi vel egentlig alle på at dette var første og siste gangen vi skulle gjøre. Det måtte med på hinderløpCV'n, men så skulle vi atter vende nesen mot varmere løp.

Meeeeeeeeeeeeeen fulle av adrenalin og skrønehistorier på kvelden, sammen med gode venner, nye bekjentskaper og litt vin og mat....ja da begynte vi kanskje å tvile....det var jo tross alt 30 års jubileum snart og alle greier. Og innen vi alle hadde landet på puta kvelden vi kom hjem var det allerede bestemt...vi måtte bare få lønning først, men så var det bare å melde seg på igjen. Eventyret måtte oppleves igjen!

Nå har jeg tatt dere gjennom følelser, selve løpet...og da gjenstår kun litt harde fakta for dere som evt vil være med oss neste år:

Informasjon:

Man kan ikke si at man ikke får nok informasjon, tidvis grenser det til spam...og jeg må vel helt klart innrømme at jeg ikke har lest halvparten av mailene jeg fikk. Problemet ble etterhvert å finne igjen til vesentlige mailer som faktisk måtte leses.

Beliggenhet:

Tough guy venuen ligger altså på mr Mouse sin gård i Wolverhampton - antagelig ikke verdens navle, men vi kommer for å løpe ikke for å dra på sightseeing. Hvis du ønsker sightseeing kan du jo gjøre som vi gjorde første gangen, og ta en ekstra natt i selve London. Nå var det fly til Heathrow og så tog rett til Wolverhampton. Men siden dette antagelig er et av de største arrangementene i byen visste alle hva det dreide seg om, hvor vi skulle og servicen var upåklagelig.

Hotellet vi bodde på var 5 mins unna med taxi og en 15-20 mins på beina. Med andre ord perfekt beliggenhet og her var vi samlet med flere andre Tough guy deltakere fra flere andre land. Det var faktisk så mange som bodde her at Mr Mouse kom en tur innom på kvelden for å hilse på!

Selve arrangementet:

Veldig veldig bra - og bærer preg av å ha arrangert i nesten 30 år. Vi kunne hente startpakken kvelden før noe som reduserer stresset på selve løpsdagen noe voldsomt. Det var masse frivillige, både før, underveis i løpet og etterpå, noe som gjorde det lett å være løper. Det var gode forhold både til å skifte og å oppholde seg på etter løpet. Det var både bespisning og drikke å få kjøpt før og etter løpet. Ja og for penger kunne man oppgradere seg til varm garderobe og varm dusj.

Det var godt merket hvor vi skulle stå ifht hvilken pulje vi startet i, det eneste som var litt uklart var når vi faktisk startet - litt fravikende informasjon om dette.  Men det løste seg greit med at røkla løp...og da var det bare å henge på ;)

Medaljen:

Noe av det flotteste jeg har fått...ja jeg er helt overbevist om at den er av 100% gull!

Selve løpet:

Dette har jeg vel strengt tatt beskrevet før, men vil bare igjen presisere hvor bra hindrene var. På tross av sine enorme størrelser var jeg ikke et sekund redd. Antagelig fordi hindrene står på samme sted år etter år er de bygget av meget solid materiale, og er veldig forseggjorte. På de glatte tømmerstokkene var det festet tau som gjorde at man både hadde noe å dra seg opp med, holde seg fast i og hindret at man skled. Det var hindervakter over hele løypa og godt merket løype så aldri noen tvil om hvor man skulle.

Publikum var i en klasse for seg, virkelig en folkefest i denne byen, så gjennom hele løypa sto det folk over alt og virkelig gjorde løpet til en lek. Det er ubeskrivelig hvor mye det betyr å få upbacking når løpet er på sitt tyngste. Møte et vennlig blikk, få et heiarop og et klapp på skulderen.

Teamet:

Vi løp alle sammen to og to i dette løpet - det var ikke noe hinder man ikke ville klare alene, men akkurat på dette løpet tror jeg faktisk på viktigheten av å løpe sammen. Både lengden på løpet, tyngden og det mentale med løpet gjør at det å ha et kjent og trygt ansikt underveis som enten motiverer deg, eller som trenger motivasjon er viktig. Og ikke minst etter løpet - det å ha en person som passer på og hjelper til å med å få på tørt og varmt tøy - helt ubeskrivelig! Det å være nedkjølt til den grad vi var, gjør at du både blir irrasjonell, likeglad og hjelpesløs. Godt å være to da!

Så...hva tenker dere nå...flere som blir med og joiner Team Norway i januar 2015?

KlemMari

Publicerat: 2015-02-15 16:37 Kommentarer (0)



Tough guy - en vanvittig løpsopplevelse!

Da er det vel på tide å dele litt mer av opplevelsen Tough guy - the original med dere. Jeg ser at nettet strømmer over med artikler, blogg og bilder fra løpet - og tro dere meg, det er ikke uten grunn. Senest i dag har mentor Andreas Dietzel (Viking race) sluppet en artikkel for kondis.no og igår kom innlegget hans for New England Spathens. Pr dags dato har han nok løpt flere løp enn meg, men jeg jobber hardt med å ta igjen forspranget...selvom han antagelig har løpt et par løp jeg ikke kommer til å løpe...nettopp fordi jeg har surret meg bort i noen av de kuleste løpene som eksisterer idag - og tanken på å skulle ta et skritt tilbake i vanskelighetsgrad frister ikke.

Trifecta ifjor tente en ild i blodet mitt...en ild som krever stadig mer for å fortsette å brenne. Og årets Tough Guy var som å helle bensin på bålet bokstavlig talt!

Bare for å ta en rask oppsummering av litt harde fakta - Tough guy arrangeres av Billy Wilson aka Mr Mouse på hans landsted. Som dere kanskje forsto var dette landstedet et enormt område som han har gjort om til en gedigen lekeplass. Han kaller seg selv en "Provider of fear" nettopp pga de enorme hindrene og de mentale utfordringene han kjører oss igjennom. Dette kombinert med den engelske januarkulden og en isende vind får man en failrate på 30%. I årets løp startet ca 4700 og ryktene sier at ca 1400 måtte bryte eller ble tatt ut av løpet. I 2017 feirer løpet 30 år og er således det eldste hinderløpet som eksiterer og regnes som hinderløpets vugge.

Men la meg ta dere gjennom løypa - jeg garanterer ikke at noen av hindrene kommer i rett rekkefølge...men dere får ihvertfall en formening om hvordan løpet er.

For meg har fjoråret med Spartan trifecta handlet om å bli mentalt sterkere, og jeg må si meg veldig fornøyd med utviklingen. Jeg liker å sammenlikne hinderløp litt med yoga - i yoga er nemlig den ultimate tilstanden å kunne lukke omverdenen ute og kun konstrentrere seg om det man skal. I en stor del av hinderløpene så er nettopp det å ikke vite hvor langt man skal og ikke minst hva man skal underveis - en stor del av den mentale utfordringen. Det gjelder å bare løpe, "nyte" og konsentrere seg om det man skal, og koble ut hverdagen, smerte, kjedsomhet (?) og syre.

Foto - Phil O'Conner

Mr Mouse tok denne mentale utfordringen enda et skritt videre, men ved å koble ut hodet funket det greit for meg. Jeg har min faste hinderløppace godt innarbeidet, og har jobbet mye med bakkeløping. Derfor skremte ikke de første 10 km meg...det var ca 10 km med veldig mye løping og jeg fikk igjen bevist at løpstrening må til for å prestere godt i hinderløpet. Vi startet med å løpe frem og tilbake (bokstavlig talt) på de enorme jordene hans, vi løp opp og ned av enorme grøfter fyllt med gjørme (du satte deg lett fast hvis du valgte feil sted), på toppene av grøftene var det store trestokker man måtte over før det bar ned i neste grøft igjen...og det mentale - man så ikke ende på det...jeg har ikke tall på hvor mange grøfter det var etter hverandre. Og så løp vi litt igjen...

Så var det en slak oppoverbakke...og der var det som en slange av mennesker som svingte seg opp og ned bakken - heldigvis slak nok til at man kunne løpe oppover...og grand finale der...krabbe under nett oppover før man igjen la ut på en god løpestrekning. Underveis nå hadde vi forsert et av mr Mouse sine store hindre med tømmerstokker lagt oppå hverandre - høyt hinder!

Etter en god løpestrekning kom vi til flere grøfter igjen...om mulig dypere enn de forrige..og takk til mr Mouse som hadde hengt ut tau vi kunne bruke til å dra oss opp med. Og videre...jaaaaaaaa løpe løpe og løpe litt til. Og nå kom grand finale for meg...det var med skrekkblandet fryd jeg så ormen lange igjen...uendelig denne gangen...opp og ned, opp og ned...opp og ned...jeg forsøkte å telle hvor mange ganger vi skulle opp den bratte skråningen...men det var umulig...kan det ha vært 10 ganger??? Hva vet jeg...men igjen...det gjelder å nullstille hjernen og med Supermann sine ord i hodet "Det er i bakkene du vinner!" så gutset jeg alt...hufse opp og løpe ned...riste ut syra og gå løs på neste hufs med blank hjerne! Digg, digg, digg! Og så....løpe videre. Nå inn i skogen...antagelig det hardeste både mentalt og fysisk for meg - det kom flere grøfter, igjen bratte, høye og uten tau denne gangen - takk gode gud for at Supermann dro meg opp av alle grøftene! Innimellom i skogen var det visst noe skyting som gikk meg hus forbi...men det som IKKE gikk meg hus forbi var alle de utallige nettene vi skulle under igjen og igjen og igjen...det mantale spillet var virkelig satt igang for fullt. mr Mouse passet på at virkelig slite oss ut fysisk og psykisk før "moroa" startet!

De siste 6 km besto nemlig av alle de gigantiske hindrene mr Mouse hadde bygget på gården sin - opptil 10 meter høye og stå store at man kunne velge veier man ville ta opp eller ned på hindrene - ja de var faktisk så store at man visste ikke engang alltid at man hadde et valg...veldig snodig følelse å sitte å se på videoen av Jon Albon (vinneren av årets løp!)- der han passerer hindre vi ikke hadde sett engang - men ikke var jeg lei meg for å gå glipp av monkeybaren han passerte! Ildhoppet derimot gikk jeg ufrivillig glipp av :(

Men inni dette virrvarret av enorme hindre måtte jeg gjennom definitivt det verste jeg antagelig noen gang har gjort...vannhinderet der man måtte under med hodet 4 ganger....siste dykket var så vondt at jeg ikke skjønner hvordan jeg klarte det...men å bryte var hele tiden helt uaktuelt! Så under kom jeg, fikk svømt inn til land (mange av vannene var så dype at jeg måtte svømme der guttene gikk!) og eneste fokuset var tauet som hang ned i vannet og som jeg fikk dratt meg opp med. I knestående noen minutter mens verden snurret rundt og rundt...helt til en stemme jeg kjenner godt fikk dratt meg tilbake til virkeligheten "Går det bra jenta mi?!?" Supermann var der og fikk meg opp igjen og videre i løpet! Dette er et type løp jeg kanskje ikke vil anbefale å gjøre alene - det å ha noen å løpe med, noen som motiverer, trøster og får deg til å løpe de ekstra skrittene - helt uvurderlig! Supermann og meg - Team Viking race - the Weiders! Uslåelig!

Etter dette vannhinderet fulgte en grusom seanse der vi måtte balansere på et uendelig antall planker over vann og der man enten kunne slenge seg over til neste balansehinder..eller falle i vannet...og jeg fallt mye i vannet...igjen takk gode gud for valg av våtdtrakt og for Supermann som motiverte! Jeg sa 6 km isted ikke sant...så vi måtte innimellom slagene igjen løpe endel...bl a måtte vi gjennom de samme grøftene vi startet med...og var de gjørmete isted, ja så var de "grusomme" nå etter at 5000 mennesker hadde løpt der...ved en glipp sto jeg plutselig med gjørme til livet og brukte sikkert 5 mins på å komme meg løs. Har jeg sagt at det er en fordel å snøre skoene godt...så mange stakkarer som lette etter skoene sine ;) Vi løp også gjennom et langt elveleie der vi løp med vann til midt på leggen...brrrrr kaldt på tærne!

Før vi kom til mål måtte vi også gjennom et torturkammer (the vietcong tunnels) med strøm og kjegler hengende ned fra taket...vi måtte krabbe gjennom tunneler av bildekk (traaaangt), tunneler av betongrør (ikke få panikk her!), vi måtte hoppe over store betongrør (syyyrefest)...ja og litt mer gjørme var det sikkert! For nå gikk alt på autopilot...siste hinder jeg husker som jeg tenkte "aldri i livet!" Det var å gå på planken og hoppe ut i vannet...ikke fa...om jeg skulle under med hodet...så meget uelegant hang jeg meg ned fra planken og slapp meg nedi...svømme mot land...opp en sklie og MÅÅÅÅÅÅÅÅL! Og der sto Supermann og ventet på meg - eneste tanken jeg hadde i hodet var "Gi meg nå den sinnsyke medaljen!"

Var så digg å komme i mål...men enda skjønner jeg ikke helt hvordan vi klarte å få på oss tørt tøy...å komme seg ut av alt det våte, få koordinert de iskalde fingrene til å ta på ny sportsbh, sokker og ny genser....men det gikk...og himmelsk hvor godt det var! For ikke å snakke om hvor digg det var med en varm kaffe latte og sitte i målområdet og vente på resten av gjengen!

For en opplevelse!

KlemMari

...som dere ser er løpsbildene tatt av Phil O'conner...dessverre ligger det uendelig mange bilder ute og i et svare virrvarr så er bare noen få jeg har fått screenshotet...når jeg finner alle jeg skal ha blir det å kjøpe de! Er jo bare nødt til det ikke sant ;)

Publicerat: 2015-02-08 19:09 Kommentarer (0)



Tough Guy - the original - Opplevelsen!

Hei alle sammen. Det tok noen dager før jeg kom igang med skrivingen etter helgen. Ikke fordi jeg ikke har hatt noe å skrive om, men rett og slett fordi hverdagen tok meg litt. Og nettopp derfor vil jeg starte å skrive litt om følelsene og opplevelsen ved Tough guy - the original!

Ifjor reiste jeg rundt med Supermann og sammen var vi team Weider - og det var fantastisk! Vi hadde det helt tipp topp og kjempegøy. Men nå reiste vi altså 3 stykker sammen fra Norge, møtte fjerdemann i London og sistemann på selve løpsarenaen. Og sammen var vi team Viking Race/team Norway. Og det å reise en gjeng sammen på tur gjorde virkelig reisen enda bedre. Det gjorde heller ikke noe at kjemien var upåklagelig - jeg sier nemlig ikke at vi er de enkleste å reise på tur sammen med, men det er jo ikke alltid alt stemmer - men denne gangen var alt såre vel og stemningen knall fra start til ende.

Vi reiste med fly fra Oslo til London og tok tog derifra til Wolverhampton - absolutt ikke verdens navle - så det var kveld da vi kom frem. Planen om å sjekke inn på hotellet, spise og så hente startpakken, ble gjort litt om og det ble en kjapp middag i byen (på byens "beste" restaurant/utested) før vi skulle prøve å få hentet startpakken. Vi ble nogenlunde mette, og det som ikke ble fyllt opp av relativt næringsrik mat, ble erstatte med et par tunge pannekaker, guinnes og vin. Stemningen var dermed om mulig enda bedre da vi forlot restauranten og hoppet inn i en taxi. 

"Do you know the "tough guy place", spurte vi, og med tanke på at dette arrangementet antagelig var det største som ble arrangert i Wolverhampton, så visste jo sjåføren det og kjørte oss til en gård og satte oss av i stummende mørke. Det eneste vi så var hverandre, noe juletrebelysning som ikke var tatt ned...og ja..en gård. Takket være vår eminente medreisende Kenneth som for øyeblikket bor i England, fikk vi tatt en telefon og ble få minutter senere møtt av en ung fyr som geleidet oss rundt hjørnet på gården...og himmelen åpenbarte seg! Ja ihverfall for oss som er hinderløpsentusiaster!

Det er mye jeg må forklare etterhvert om dette løpet - men Mr Mouse som er arrangøren av løpet, eier altså hele dette stedet som Tough guy blir holdt på, og derfor står hindrene oppe året rundt. Og alt skjer på hans gård. Det første som møter oss er derfor dette:

Månen lyser opp gårsplassen for oss, et gigantisk hinder reiser seg opp foran oss - et hinder vi alle har sett bilde av - og andektig holder vi pusten et lite øyeblikk før vi raskt går ned mot hinderet som kun er lyst opp av stjerner og månen - vi forsøker desperat å forevige synet med de usle mobilene våre - men dette var det beste vi klarte:

Og for dere som IKKE har sett dette gigantiske hinderet slik det bør fremstilles...vel her er det:

Som vi gledet oss...jeg tror nesten vi fikk en litt sånn barnslig glede som bare barn får på julaften der vi snoka rundt på gården - "åhh se der..." "...og der.." og "åhhhhhhhhhh se der er Mr Mouse!!!" Jeg hadde vel kanskje hatt et lite håp om et glimt av Mr Mouse himself i løpet av turen, men at han skulle passere meg nærmere enn en meter var ikke i mine villeste fantasier...og tro ikke at vi var hensynsfulle eller beskjedne!! Neida vi fikk bilde med han alle sammen - selfitime liksom:

Meget stolt og preget Andreas Dietzel (Viking Race)

Ikke så mye mindre preget herr og fru Weider!

Helt øre og flirete som en gjeng småunger fikk vi endelig hentet det vi skulle og etterhvert surret oss til å praie en taxi tilbake til hotellet og sjekket inn. Et kjapt slagmøte i baren, før vi i lykkerus snublet i seng i anstendig tid! Men ble det noe søvn...ikke mye nei - adrenalinet hadde allerede begynt å kicke inn!

Jeg skjønner at dette nesten kunne blitt som en liten bok...og jeg har nesten ikke lyst til å fatte meg i korthet heller...så jeg fortsetter litt til...

Etter en ekte engelsk frokost løpsdagen, gikk vi på rommene for å gjøre oss klare - vi kjørte altså neopren både Supermann og jeg, og etter endel svetting, noe anstrengt stemning og noen litt mindre pene ord (fra meg) dura vi ut for å vente på de andre - og kort tid etter kommer en i Supermannunderbukser ut og en Norwaytights til! Det blir demonstrert litt copoeira (!) for å stedfeste stemningen og så trykker vi oss inn i en taxi til. Og bare for å gjøre dette enda litt mer billedlig...se for dere engelske taxier (= små biler) og 3 store karer + en blondine klemme seg inn i disse = latterkrampe all the way! Stakkars disse engelskmennene må jo ha trodd at vi nordmennene var gale...og det var vi kanskje - høye på adrenalin som vi var!

Vel fremme på gården til Mr Mouse blir vi igjen stående å måpe...mens vi igjen kommer med x antall "Åhhhhhhhhh se der!" For himmelrike som åpenbarte seg kvelden før viser seg å være enda større enn vi trodde - for Mr Mouse har ikke bare laget et gigantisk hinder...nei alle hindrene var store og større enn store - det hele var som en gigantisk lekeplass for voksne - og ikke engang den noget eksentriske Mr Mouse hadde holdt igjen på noe! Her var tau, balanseliner, netting, klatrestokker, torturkammer, lange trange ganger, vann, vann og mer vann...og strøm...strøm meg her og strøm meg der! Skulle tro vi var en gjeng med kuer som skulle føres rundt...eller hei - kanskje det var nettopp det vi var!

Stemningen var på topp selv da vi forsøkte å ta oss til rette i fjøset vi hadde fått til å skifte i - det hørte liksom med til all "galskapen", så tanken på at dette kom til å bli grisekaldt å skifte i etterpå skøyv jeg elegant til siden...ingen sorger på forskudd takk!

Det tok oss ikke lang tid å miste de andre...men å skulle løpe sammen når ca 3000 mennesker ble sluppet løs på likt hadde vel vært utopi likevel - så Supermann og jeg gjorde i det minste vårt beste for å holde sammen.

Jeg kan vel ikke gå i detalj på alt...og ihvertfall ikke nå når jeg kommer til selve løpet snart - mer om det i neste innlegg...men jeg kan ihvertfall oppsummere hele opplevelsen med Tough guy på denne måten - 3 dager med smil, latter, tull og tøys, nye bekjentskaper innen OCR på kryss av landegrenser er knyttet, opplevelser brent inn i hukommelsen, adrenalin pumpende gjennom årene sørget for søvnløshet store deler av reisen, mestringsfølelsen var enorm og gleden enda større ettersom løpet skred frem og endte i låven til Mr Mouse - kulden fulgte oss hele tiden, men ble lett ignorert av tanken på det edle gullet vi hadde sett på facebook kvelden før:

Verdt å fryse litt for denne medaljen...eller hva sier dere???

Vel...dette ble kanskje mye babbel - men såpass måtte det bli!

I del 2 av Tough guy skal jeg guide dere så godt jeg kan gjennom løpet! Og jeg lover dere...det blir antagelig ikke så mye kortere :)

Klem Mari

Foto tatt av Phil O'Conner photagraphy

Publicerat: 2015-02-05 04:17 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


|Sponset innlegg| Jeg husker da datteren min var ca 4 år, kom hjem fra barnehagen og sa: «mamma, si ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Eller det er absolutt ikke sant for jeg var jo med på Ecotrail 80 km 😊 men det var noe helt ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei :-D Etter 2 uker med feber, vond hals og dårlig form er jeg endelig tilbake med løpeskoene på ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser