Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Årets nykommer

Heisann alle sammen

Jaggu ble det noen dager (!) siden sist igjen...det er mye som skjer både i hverdagen og med OCRNorway.no. Jeg håper dere kanskje følger litt med der også, for det er stadig oppdateringer ute og går. Det siste vi holder på med nå er å fokusere på nye løp hver uke. Så langt har både X-run og Viking Race hatt hver sin uke. Og denne uken har vi fokus på neste års nykommer. Vi ser jo at hinderløp er kommet for å bli både i verden og i Norge. Stadig fler får øynene opp for denne idretten, og vi ser at de som tester med et løp, gjerne blir bitt og løper fler og fler løp.

Sesongen 2016 kommer til å bli rå i Norge. For det første strekker sesongen allerede nå seg fra tidlig april til begynnelsen av oktober. (dere finner kalender over alle løp HER) Med andre ord, nå trenger man faktisk strengt tatt ikke reise ut av landet for å løpe, man finner mer enn nok løp her hjemme, og vi ser nye løp hvert år. Iår var Barskingen nyankommeren, og i 2016 er det altså WOX som kommer hardt inn fra sidelinjen. De er allerede aktive på sosiale medier, teasere legges ut, hinderløpstreninger avholdes - og etter å ha sett videoen deres er jeg overbevist - dette kommer til å bli et rått løp:

Jeg har snakket litt med arrangørene og fått de til å skrive en liten snutt til meg om hva vi kan forvente oss:

- WOX Telemark er et obstacale race som skal finne sted i Telemark, nærmere bestemt Skien i Fritidsparken. Dato for løpet er 21/05 – 2016. De første gruppene begynner å løpe klokken 10.00 og det vil bli sluppet en gruppe hvert 5 minutt etter det.

- På WOX Telemark kan du delta individuelt eller som lag.
Individuelt er du ikke avhengig av å vente på andre, du kan løpe ditt eget løp og har kun deg selv å tenke på.
Som lag kan man spille på hverandres sterke sider og slik hjelpe hverandre gjennom løypa. Å ha et felles treningsmål skaper samhold og ekstra motivasjon til å ikke gi seg.
Det er siste personen på laget som passerer mållinjen som blir den gjeldene tiden for hele laget.

- Det vil være mennesker på hvert eneste hinder samt helsepersonell i løypen for å sikre deltagernes sikkerhet.

- Det er muligheter for dusj etter løpet (varm dusj så lenge det varer), og garderober hvor du kan skifte.

- Mat kan kjøpes på arrangement området.

- Det vil bli arrangert ett eget baneløp med hindre tilpasset barn, mer info kommer senere.

- Ulike leverandører av sportsutstyr/mat/underholdning vil ha stand, så her er det muligheter til å gjøre noen kupp på klær/utstyr etc.


Det er en 10 km lang løype hvor du vil ta deg igjennom grusvei, skog, myr, vann og sand.
Det er en stigning på 250 høydemeter hvor de første 200 høydemetrene vil forekomme på de første 5 kilometerne.
Det vil være to drikke stasjoner underveis hvor det er mulig å få noe rask energi.

Du vil møte 30 ulike hindre som utfordrer styrke, utholdenhet, og din tøffhet.
20 av hindrene vil bli publisert før løpet mens 10 av dem forblir en overraskelse frem til løpsdagen.


Her kommer de 20 som vil bli publisert:
- Mudmadness.
- SwampXtreme.
- SandXtreme.
- WarZone.

- Tiremadness.
- Hellfire.
- Monkeybars.
- Warriorcrawl.
- Warriorswim.

- Log carry.

- Monsterclimb.

- Containermadnsess.

- Tirerun.

- Over/under.
- Log climb.
- Warriorbalance.
- Wallclimb.
- Warriorclimb.
- American Xtreme.
- Warrior throw.


Du finner de her på FACEBOOK og hjemmesiden deres for på melding HER!

Aight - snakkes snart igjen, lover å holde dere litt mer oppdatert på hverdagen min igjen, selvom den er vel ikke akkurat superspennende om dagen...sånn konkurransemessig altså. For tempo nok er det både treningsmessig og ellers i hverdagen ;)

...og dere...sesongstart nærmer seg...31.januar braker det løs i Wolverhampton igjen - jepp thats true - vi stikker tilbake til England og feirer 30 års jubileum med selveste mr Tough Guy!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-01 06:03 Kommentarer (0)



Sesongavslutning og kvalifisert til Europamesterskap!

Heisann...nå ble det jammen en god stund siden jeg har vært innom her igjen. Det har vært så mye med den nye hjemmesiden OCRNorway og facebooksiden, så det har sugd litt krefter ut av meg, og ikke overlatt så mye mer til annen blogging. I tillegg så er sesongen nå over, og jeg forsøker å skape en balanse i hverdagen igjen etter ca 6 måneder med hinderløp og masse reising. ...og tro dere meg, det er mye å rydde opp i ;)

Men foruten det så har vi feiret sesongavslutning i Malmø for et par helger siden. Vi var spesielt invitert ned dit av Nordic Race, skulle tatt noen ord med de, men det glapp jammen litt. Men møtte så mange andre spennende personer likevel! Og ikke minst, fant vi ut da vi kom ned fredag kveld, Nordic Race malmø var et av de første kvalifiseringsløpene til OCR European championsship som er 12. juni i Nederland neste år! Jeg hadde kanskje håpet å kvalifisere meg helgen før i Tough Viking Oslo...men nå kom det altså plutselig en gyllen mulighet. Og jeg visste innerst inne at sånne gylne muligheter må jeg prøve å klemme mest mulig ut av!

Problemet var bare at løpet gikk på stranden i Malmø - det var flatt, paddeflatt - og 60% av løpet gikk i sanda! Jeg elsker jo å løpe på stranda...men det er på Mallorca om sommeren i mitt eget tempo! Nå visste jeg at tempo kom til å gå vanvittig mye fortere! Vi var jo tross alt i Sverige også...og som jeg har erfart flere ganger tidligere - du spøker ikke med de svenske tjejorna! De er noen råtasser!

Og som sagt så gjort - vi startet i eliten heldigvis, og det var topp 20 jenter som gikk videre. Med kløkt og spisse albuer, kom vi oss inn i startområdet i første pulje. De hadde nemlig delt opp de ulike puljene i enda mindre puljer igjen, dette for å spare oss for kødannelse underveis. Starten er om mulig den kuleste starten jeg noen gang har vært med på...ja kanskje nest etter Tough Guy da...men Nordic Race har jo Redbull med på laget og da må det jo bli fest! Så mens vi linet oss opp på startstreken og utålmodig ventet på startskuddet...fikk vi beskjed av speakeren om at vi kunne løpe når røykkanonene på sidene gikk av!!! Som noen sprengkåte hingster sto vi der og trippet...og med et brak gikk kanonene av og vi stormet ut fra start med noen ville jubelrop!

Tempo gikk akkurat så fort som jeg fryktet, og det var bare å begynne å telle jenter..det var et par som holdt et forryktende tempo, og et par jeg løp sånn py om pø med. Vi kom oss fort gjennom de første hindrene som bl a var en nettpyramide og et skråtak mikset opp med et virrvarr av strikker. Men enn så lenge så jeg i det minste ryggen på de beste jentene! (...ja til og med Supermann sin oransje t-shirt så jeg en stund)

...men så kom vi til kettlebell-hoisten...desperat lette jeg etter et ledig tau...og selvfølgelig valgte jeg det tauet som hadde tvinnet seg med to kettlebells. Jeg er jo vant med å måtte fire bjellene rolig ned i Spartan og Toughest - mens her var det bare å slippe de fra toppen...så måtte jo gå gæernt det. Og da så jeg plasseringene glapp i hopetall. Mens jeg slåss med to bjeller føyk ihvertfall 3 jenter forbi meg, og jeg peiset på som best jeg kunne da jeg endelig kunne løpe videre.

Nå bar det rett ned i et gjørmetangvanngrøftehullopplegg - det stinket - men vi skulle bære en sandsekk - og da var det bare å løpe forbi et par - helt til det ble så smalt at jeg ikke kom forbi...damn!

Og så var vi plutselig nede på stranda...for mitt vedkommende betyr det alvorlig brems i tempo...og jeg hadde egentlig bare lyst til å droppe hele greia! Usle 2 kilometer løpt og så bråbrems - nei - uaktuelt! Bare å løpe på. Som vanlig husker jeg jo aldri helt rett rekkefølge på hindrene, men det var noen vegger vi måtte over, vi måtte ut og bære dekk - samtidig som vi måtte komme oss under og gjennom vegger, vi måtte under piggtråd...

...vi måtte slepe med oss en betongkloss, skli ned en rørsklie som endte i sandgrøfter, vi måtte løpe ut i vannet og det kuleste - vi fikk svingt oss i ringene - og denne gangen satt det for meg og ;) Superhappy!

Ringer er bare så kult!!!

Så etter langt om lenge (eller faktisk bare drøye 4 kilometer) bar det opp på gressplenen igjen og over en containerboks - og etter å ha hoppet over noen giganttømmerstokker var vi ved the grand finale! Jeg tror sjelden jeg har vært så glad - men samtidig så motløs. For jeg var virkelig sliten nå. Jeg var sliten i kroppen etter hele sesongen og jeg var sliten etter 3 km på stranda...heldigvis hadde jeg samarbeidet med ei jente hele veien der vi måtte hjelpe hverandre...og jeg så at hun var like håpløs som jeg antagelig ville komme til å være. Så igjen tilbød jeg min hjelp, og med mye dytting og draing kom vi oss opp på XL-hinderet og kunne jobbe oss ned igjen, slå oss forbi gladiatorene og ENDELIG løpe i mål! Herregud så deilig!

Jeg hadde telt 5 jenter foran meg...og kunne fortsatt krysse fingrene - kunne det holde?

Nordic race hadde sørget for en genial greie...etter løpet kunne man nemlig sette seg inn i en mobil sauna!!! OMG liksom...og jeg som hadde vært så redd for at dette ble et kalt løp... innen vi hadde rukket å bli kalde var vi trygt på plass i saunaen og kunne forteller skrøner med flere andre.

Og etter en god stund, litt mer selfieskryt og litt filming med OCRDanmark - kunne jeg stolt konstantere at jeg som nr 12 av jentene er på vei til Nederland i 2016 om jeg ønsker det!

Så hvilken bedre avslutning kunne jeg få på sesongen - og hvilken bedre motivasjon for å gi 110% på treningen nå i off-seasontiden??? For å si det sånn...jeg er allerede godt i gang med å jobbe med å forbedre både kondisjonen og forhåpentlig tempoet - og ja ikke minst styrken min, den vil jeg ha tilbake, og kropp og ledd skal få hvile seg litt fra ringer, rigger og monkeybar. Men grepsstyrken...ja den skal jeg beholde!

KlemMari

//Outfit//

Publicerat: 2015-11-03 08:48 Kommentarer (0)



Velkommen til OCRNorway!

Endelig! Åhhh jeg har gledet meg så fært...den personlige bloggen min har nå fått seg en velfortjent pause, mens jeg nå skal konsentrere meg 100% om bloggen min her + den nye hjemmesiden til OCRNorway.no, Jeg er så spent på hva dere kommer til å synes om den, og jeg håper dere vil besøke den HER!

Målet med siden er å nå ut til alle hinderløpsentusiaster og andre som måtte være nysgjerrige. Jeg kommer fortsatt til å skrive løpsanmeldelser her og om treningen min, men i tillegg har jeg sneket meg til et lite "redaktørens hjørne" på OCRNorway.no

Utover dette vil dere finne link til alle løp i Norge (og kanskje etterhvert flere løp), dere vil finne en kalender som jeg oppdaterer jevnlig iforhold til løp, treninger, bootcamps og andre hinderløphappenings, dere vil finne løpsreviews fra alle løp folk reiser på rundt omkring i verden, dere vil finne atletprofiler og dere vil få treningstips.

Det blir bilder, videoer og mye mye mer! Jeg håper dere tar en tur innom og at dere liker det dere ser.

Dere finner oss også på facebook HER!

Og det er på ingen måte tilfeldig at siden slippes idag - det er nemlig starten på OCR World Championsshiphelgen i Ohio i USA. Jeg skulle så gjerne vært der og konkurrert med eliten, men dessverre holdt hverken økonomi eller tid til i år heller. Istedet stikker jeg og Supermann til Malmø for å sjekke ut Nordic Race og representerer Norge der nede mens vi heier på Håkon, Robin, Hege og Pablo som representerer Norge finfint. Dere får selvfølgelig en update fra dem på OCRNorway.no!

Tenk å ha stått på startstreken med verdens råeste damer...

Men en dag kanskje...dreams actually do come true...sometimes!

KlemMari

Publicerat: 2015-10-16 10:36 Kommentarer (0)



Spartan trifecta - mørbanket og lykkelig!

Bare la oss ha en ting klinkende klart før jeg starter å skrive om årets trifectaløp - jeg elsker Spartan Race! Så på lik linje som mye annet jeg skriver...jeg står i fare for å være litt subjektiv her ;)

Jeg har allerede skrevet litt til dere om opplevelsen underveis disse to helgene, og skal nå prøve å beskrive selve løpet litt mer objektivt:

Årets trifecta for Supermann og meg skulle altså finne sted to på følgende helger på Ashburnham place i sør-England. Det har allerede vært en rekke Sprint og Superdistanser andre steder i England, og vi kjente vel på kroppene våre at to så harde helger etter hverandre kanskje ikke var det lureste vi kunne gjøre. Men for å få den gjeve Trifectamedaljen må man altså fullføre alle 3 distansene innen samme år - Sprint (5 km +), Super (12 km +) og Beast (21 km +).

Eliten ut fra start - Supermann helt til venstre, i godt selskap av de beste av de beste som denne helgen stikker til California for å løpe verdensmesterskapet i Spartan race (og damn...vi kvalifiserte oss jo til dette og...men men...)

Fordelen med å ta trifecta på samme sted er at man etterhvert kjenner løypa. Noe endres selvfølgelig underveis, men i det store og det hele så løper man sprintdistansen, legger på en ekstra sløyfe for Superdistansen, og på Beast, løper man Sprint og superdistansen med en ekstra liten sløyfe. Dette gir en viss grad av forutsigbarhet i et løp som ellers er preget av mest mulig hemmeligholdelse. Løypelengden er som vanlig ukjent, kun med en minimumskilometer, hindrene er delvis ukjente - man vet selvfølgelig om signaturhindrene, men ikke når og hvor de kommer. Og det store spørsmålet er jo alltid - hva mer har de funnet på. For strengt tatt - i alle hinderløp er det kun arrangørens fantasi som setter grenser, dog innen rimelighetens grense selvfølgelig og innenfor det som regnes som relativt sikkert.

Stor takk til den som fant dette kartet et sted og offentliggjorde det, her ser dere lett hvordan de har lagt opp løypene for oss. Rød er sprint, blå er super og beast grønn løype. Man ser også her at de fleste hindrene er lokalisert i den røde og blå delen...og dette er vel kanskje det Spartan blir mest kritisert for hvis man skal ta det med en gang - det er et løp som på Beast-delen blir mye løping, og mye bæring av ting over lange avstander. Spartan Race er et løp som favoriserer de som liker å slite, og er et mer fysisk krevende løp sånn sett, kontra f eks Toughest der det er spekket med teknisk krevende hindre.

Løpet iår ble også av endel kritisert, da Beast skal være det mest krevende løpet, og endel mente faktisk at Super var hakket mer krevende. I tillegg hadde arrangøren (bevisst eller ubevisst) lagt opp til at Beast skulle være ekstremt krevende i år, og satte krav til at man måtte passere visse sjekkpointer innen fastsatte tidsfrister og at alle som startet etter kl 12 måtte starte med hodelykter. Derfor var forbauselsen stor (og lettelsen enda større), da vi klokka inn på rett under 21 kilometer...jeg må si meg helt godt fornøyd med den lengden på løpet jeg, men jeg kan heller ikke nekte for at jeg følte meg litt snytt for å skulle krabbe siste kilometeren i mål, som jeg hadde sett for meg... Men gleden er til å ta og føle på her...både fordi løpet var over og fordi jeg hadde klart det 3.siste hinderet med glans - det alltid fryktet spydkastet - for meg et sikkert burpeehinder, men altså når det gjaldt som mest satte jeg det:

Men la oss se litt på hindrene som vi pleier. Spartan er det løpet som likner mest på Viking Race her hjemme i Norge...det er en god del løping, det er mye terreng, og det er mye naturlige hindre i form av tømmerstokker, og annen teknisk løping. Og Spartan er vel det løpet som har flest av de klassiske OCR-hindrene:

Veggen:

Spartan har vegger i diverse høyder, de ikke så fryktede over, under, gjennom-kombinasjonen. Her er ikke høyden så ille og de fleste kommer seg greit gjennom her. Ca midt i sprintdistansen står to vegger av betydelig høyere klasse. Her kommer undertegnede seg fortsatt greit over, men jeg må jobbe betraktlig mer for saken og er like stolt hver gang jeg kommer over. I superdistansen møtte vi den inverterte veggen - altså skråstilt, men takket være et par tverrstokker kommer man seg også over denne relativt elegant. Og rett før mål kjører de grand finale, når man er som mest sliten, møter man den klassiske høye veggen, den selv gutta må jobbe for å komme over, og hvor jentene heldigvis i Spartan sine løp får lov til å få hjelp av en liten ekstrakloss, som heldigvis hjelper meg over i en anstendig positur!

Beast-dronninga Mona Strande og jeg tester formen!

På vei gjennom kombinasjonen over, under og gjennom!

Samarbeid er ofte nøkkelordet her!

Ropeclimb:

Tauet er en evig klassiker i alle løp - det må være klatring, og mange løp velger ulik tilnærming til dette. I mange løp er det bl a populært å legge tauklatringen til opp fra vann...men her på Ashburnham var det nok gjørme til å gjøre selv vanlig klatring utfordrene.

Her fra en treningsstasjon satt opp på løpsvenuen.

Traversewallen:

Også denne veggen finner man nå i diverse varianter, kun en enkel rett vegg, med hjørner, eller som Toughest, med skråvegg uten fotstøtte og med pinner eller hull å holde seg fast med. I likhet med tauet spilte gjørmen de fleste et puss her, og det var til enhver tid et godt knippe mennesker som lå og moret seg med burpees etter å ha sklidd ned fra de små treklossene...

Skader aldri å øve på teknikken her...men med 170 i puls og dekket med gjørme så gjenstår det å prestere når det gjelder...

Gjørmegrøfter + piggtrådkrabbing:

Jeg tar disse to klassikerne under et jeg, siden begge som regel medfører at man ser ganske så heftig ut etterpå, og er man ikke god på å holde rumpa nede, er det flere som hvert år fullfører med underbuksa hengende utenfor ;) For spartan bruker ekte piggtråd på krabbingene sine, og jo lengre løpet er, jo lengre er krabbingene ;)

Med sola midt i ansiktet er det fort gjort å feilberegne om man stikker hodet opp for å rette på kroppen ;)

På superdistansen måtte vi gjennom 2 x 4 gjørmegraver, hvorav den aller siste var så dyp at selv spartancrewet ikke hadde kommet seg opp da de testet den...heldigvis hadde regnet gitt seg da vi skulle løpe, og vi fikk krabbet oss opp, men det var høyt opp!

Monkeybaren:

Grøss og gru...jeg har til nå ALDRI klart å komme meg gjennom en eneste av Spartan sine monkeybarer. Og etter å ha lekt meg gjennom Toughest sin monkeybar, må jeg si at jeg liker dårlig Spartan sin stilasvariant. For stillaser er tykke å holde i, og så fort de blir litt våte er de ihvertfall for meg komplett umulig å komme meg gjennom. Og ja jeg er klar over at ikke alle nødvendigvis skal klare alle hindre, men det er forskjell på utfordrene hindre og umulige hindre. Nå skal det også sies at arrangørene i år hadde valgt å legge monkeybaren rett etter et svømmehinder, så det var ikke mulig å rekke å bli tørr på hendene. Dette førte dessverre til endel stygge ulykker, og under Beast var hinderet fjernet.

Ikke bare er stengene her veldig tykke for små jentehender (!), i tillegg hadde de utfordret oss med ulik lengde mellom stengene for å ødelegge en evt rytme man måtte klare å få til.

Dette er de klassiske hindrene vi alle visste kom til å møte oss et eller annet sted i løypa. Og så kommer overraskelsene:

Bæring:

Det er alltid masse bæring av diverse gjenstander på Spartan. Og i takt med lengden på løpene, økes også lengden på bæringen av gjenstandene:

Sprint:

- bære Spartan-sandsekken i en liten gjørmesløyfe (gøy å se alle som løp uten gjørmesko...svusj på rumpa kan man si!)

Super:

- bære Spartan-sandsekken i gjørmesløyfen

- bære tømmerstokk rundt en stor eng (ca 700-800 m)

- bære en myk plastikkbøtte etter å ha fyllt den halvfull med grus i ca 500 m (opp og ned gjørmebakker)

- bære en tømmerstokk i ca 2 km mens man forserer diverse hinder

Beast:

- bære den mye plastbøtten i gjørmesløyfen der man på de andre løpene bar sandsekken

- bære stokken rundt engen

- bære to mursteiner i ca 2,5 km gjennom diverse hindre

- bære to bildekk i ca 1 km gjennom diverse hindre - blant annet to balansehindre

- bære to stokker på skuldrene opp og ned en bakke

Apropos bæring - la oss snakke om atlaskulen! Jeg bare elsker atlaskulen! Jeg møtte den første gang på Spartan race ifjor og hadde da ikke fått med meg at det var jentekule og guttekule. Vel det er jeg smertelig klar over nå, og styrer alltid mot de litt mindre og adskillig søtere kulene. 50 kg for gutter og 30 kg for jenter - snagget iår var at vi skulle løfte den, bære den 10 meter, legge den ned, ta 5 burpees (WTF var vel akkurat de ordene jeg brukte da hindervaktene sa det til meg!), løfte den opp igjen og bære den tilbake. Dette hinderet var det nest siste...og når jeg da på Super allerede hadde gjort 150 (!) burpees, var de siste 5 et hat fra en annen verden! Men likevel - et hinder jeg digger, her er det rå styrke som gjelder og det er gøy!

My Hero - selveste mr Spartan Race UK - Richard Pringle - løp selv alle løpene på slutten av dagen og fullførte i ekte gjørmestil!

Vannhinder:

Ohhhhhhhhhh jeg elsker vannhindre, og anser meg selv som en god svømmer (ikke så rask, men god nok). Dog har jeg fått respekt fra vannet i både Tough Guy og Tough Viking, kaldt vann kan virkelig ødelegge hodet ditt skikkelig og rote til balansen din. Og på Toughest både i fjor og iår fikk jeg skikkelig panikk i møte med det kalde vannet kombinert med høy puls. Og med harde fakta om at de få dødsfallene som har vært i OCR-sporten har vært i vannhindre, og en nærdrukning i Tough Viking i år - så skal man ha respekt for vann. Og i år var de kanskje over gjennomsnittet dristige med to svømmedistanser på sprint og 3 svømmedistanser på super. På beast hadde de fått inn vester til de som ønsket det, og det var godt å se at selv store sterke menn svelget stoltheten og dro på seg vest. Det var en god svømmeavstand og dette kombinert med mange i vannet på en gang, og rikelig med vannliljer (i det minste på sprintdistansen) så var det til tider kaotiske tilstander. Det ryktes om en nærdrukning og gjennopppliving her også...

Like blid når man får øye på fotografene ;)

På beast hadde de byttet ut den ene svømmedistansen med ropetransfere - et hinder jeg ikke hadde testet før...men tenkte at ikke pokker om jeg skal gjøre burpees her...og det ble det heller ikke. Synes jeg gjorde en ganske så elegant og kjapp gjennomføring her...og dette er vel et av de få hindrene jeg virkelig hadde ork og tok meg tid til en liten posedown...

Om man skal si noe kritisk om dette hinderet, så var det at de kun tillot en om gangen pr tau...og boom da ble det major kø allerede på eliteheatet! Tør ikke tenke på hvordan det så ut der etterhvert!

Foruten disse to vannhindrene gikk vi x antall kilometer i diverse småelver rundt om på hele området, enten bare for å ha oss nedi en bekk/elv eller sammen med diverse ting å bære på. Også en hindertype jeg digger...hehe dette får ned farten på alle, og ved å bevege seg fort her kan man ta igjen endel deltakere ;)

Balansehinder:

Endelig skulle jeg få testet hinderet som Toughest stengte i høst pga regn...stokkebalansehinderet, der man går fra stokk til stokk (endene på stokkene altså) og virkelig fikk testet balansen sin. Jeg acet dette hinderet alle gangene, det var to ganger vi måtte ta det med bare kroppsvekt, og en gang bærende på to bildekk...damn da svettet jeg!

Hukommelsetesten:

Æhhhhhhhhhhhhh her så jeg burpeesene komme løpende mot meg! Jeg har ingen stor hukommelse å skryte av, og begynte nesten å gråte da vi etter ca 4 km ut i Beast ble møtt av en stor tavle der vi skulle lese av de to siste hindrene på startnummeret vårt og finne en kode vi skulle huske for x antall kilometer. Jeg skjønte umiddelbart hva det var, da Mona hadde fortalt om dette fra Paris. Koden min var Juliet - 199 - 2601. Jeg kommer antagelig til å huske den når jeg sitter krøket og senil på sykehjemmet... Heldigvis klarte jeg å komme på en måte å huske hele koden på, istedet for å blacke ut...og pretty damn stolt var jeg da jeg etter piggtrådhinderkrabbing kunne reise meg opp og si koden min, få high five av jentene som sto der og løpe videre! Wohoooo...nærmere å fly kommer man nok ikke!

De siste store hindrene vi møtte var slippery ramp, som et av de siste hindrene alle 3 dagene. Enkel men morsom hindring, som bare ser ekstra kul ut synes jeg ;)

Og på beast hadde de virkelig slått på stortromma - wohoooo - jeg visste nesten ikke hvilket ben jeg skulle stå på da jeg så riggen som sto rett nedenfor hovedbygningen :

Hahaha vi fikk litt kjeft da vi hadde moret oss litt her, men innen de rakk å jage oss vekk hadde vi både fått filmet litt og tatt noen kule bilder. Og selvom jeg bokstavlig talt gikk på trynet da jeg testet riggen, visste jeg at dette hinderet kom jeg til å ace på selve dagen, og som sagt så gjort - mens jeg så min argeste konkurrent ligge å ta burpees, svingte jeg meg elegant gjennom riggen! Fy flate så kult og for en følelse da jeg løpe vekk derifra!

Ohhh ja glemte nesten - som hinderløper er man vant til å se etter hinder over alt, og da vi kom til Ashburnham første dagen kjørte vi gjennom en stillasrigg som vi var overbevist om at måtte være et hinder...eller ikke. Vi måtte nesten le litt av oss selv da vi forventet oss at alt skulle være hindre...men jaggu du - på Super så viste det seg at det faktisk var et hinder, de hadde bygd et stillas tvers over veien som man rett og slett skulle klatre over. Ikke et klassisk hinder, ikke så utfordrene, men gøy nok likevel!

De to siste og de virkelige signaturhindrene til Spartan er spydet og ildhoppet! Spydet er virkelig en rysare, da man aldri kan være sikker på å sette det. Da vi snikøvde første kvelden vi var på Ashburnham traff jeg på 4 av 4 kast, men som jeg sa - det er helt annerledes når du kommer med 170 i puls, står ved siden av de du konkurrerer mot...og bommer!!! For i løpet av trifectahelgene bommet jeg på 4 av 5 kast!!!! Men jeg traff da det gjaldt som mest - siste spydkastet på Beast fikk meg til å hyle av lykke og kom altså med verdens største smil over ildhoppet som er det siste du gjør før du passerer mattene og lykkelig blir møtt av verdens kuleste speaker! Og btw...jeg håper virkelig noen har gitt den mannen 3 medaljer. Jeg tviler på at han har løpt, men etter å ha stått på på startstreken og ved mål gang 3 dager på rad, fra kl 09 - 23 eller noe om kvelden...ja for en prestasjon! Og uten han hadde det vært virkelig en stusselig målgang!

Henger dere fortsatt med??? Jeg håper og tror jeg har fått med de fleste hindrene vi har vært igjennom. Jeg håper dere har likt turen her sammen med meg, og kanskje noen har blitt fristet til å prøve? Iår var vi 5 som fullførte trifecta - hvor mange blir vi neste år?

Jeg fikk æren av å stå på pallen både under sprint og super, men denne gangen sto jeg med tårer i øynene og så denne dama ta en solid 2.plass - Mona Strande - du er flate meg råeste dama vi har i Norge, antagelig den sterkeste hinderløperen vi har og jeg er så stolt av å ha løpt (etter) deg i flere løp i år!

For en opplevelse dette har vært - og takk gode gud for at vi skal løpe et løp til snart, og enda mer takk for at sesongen allerede starter i januar 2016! Dette er så gøy!!!!

KlemMari

Publicerat: 2015-10-02 10:32 Kommentarer (0)



Spartan Race 2015 - opplevelsen

Kjære alle sammen! Da er vi tilbake alle som representerte Norge disse to helgene i England. Jeg skriver denne bloggen her på vegne av meg selv, men jeg håper og tror mange av ordene likegjerne kunne vært skrevet av de andre også. Jeg har ihvertfall kost meg maks med alle sammen, og for noen prestasjoner som har blitt levert! Igjen kan jeg jo bare snakke for meg selv, og jeg har ikke full oversikt over andre sine resultater gjennom hele sesongen, men med norske jenter på podiet begge helgene har vi ihvertfall markert oss godt der. Jeg er rimelig sikker på at vi har bidratt som humørspredere på Ashburnham place også gjennom helgene...og selv om kubbene mine nå har fått en aldri så liten hedersplass på spisebordet vårt...er det opplevelsene og menneskene vi har delt dem med som kommer til å sette de dypeste sporene. Og nettopp derfor velger jeg å starte denne lille miniserien om mine to Spartan Trifecta helger med nettopp opplevelsene vi har hatt der borte.

Veldig mange stiller oss spørsmål som "hvordan har dere råd til å reise så mye", "Skal dere på tur igjen?" "Skal dere løpe denne helgen også?"

Ja...vi har kanskje reist mye...vi har kanskje løpt mange løp. Iår har vi vært i England i januar for å løpe Tough guy, vi reiste hele familien på tur tilbake til England for å løpe Mudnificent 7, og nå da to helger...atter en gang til England for å løpe Spartan Race. Siste turen vår blir til Malmø for å løpe Nordic Race. Det er 4 helger på et år...ikke egentlig så ille synes jeg med tanke på at dette er det vi gjør, det er dette vi deler som mann og kone, det er våre turer for å kose oss sammen alene - vi er nesten aldri på fest eller sprell mer...vennekretsen har endret seg litt de siste årene...men det sies jo at man etterhvert lærer hvem som er de ekte vennene. Og da blir disse turene det vi gjør sammen og skaper opplevelser på. Vi bor på hotell, spiser på restaurant, koser oss med et glass vin og nyter livet. Vi er superheldige som faktisk har den samme interessen og kan tillate oss denne luksusen. Og om ikke mange år er drømmen at vi skal dele disse opplevelsene også med jentene våre...men foreløpig er det vår kvalitetstid sammen.

Det er en deilig flukt fra virkeligheten å kunne reise bort og leke litt igjen, også vi voksne trenger det!

Iår hadde Spartan uk arrangørene valgt ut Ashburnham place, som stedet som skulle huse både Spartan sprint og superhelgen + den mye omtalte Beast helgen. Tanken var at vi skulle kunne bo på løpsvenuen, og på den måten knytte mer sosiale bånd og med lettere tilgang til løpet. For oss var det Perfekt!

Ikke visste vi helt hva som ventet oss, ikke visste vi helt hvor dette var - og det kjennetegner vel mye av helgene våre i England, vi har nå reist på kryss og tvers, og sett steder og møtt folk vi aldri hadde trodd vi skulle møtt. Vi har vært i Wolverhampton, East Grinsted, Heart of England, og nå Ashburnham med mellomlanding i Battle og Hastings. Hvem bryr seg om London lengre liksom. England og engelskmenn har fått en helt ny betydning for meg! For noen fantastiske mennesker! Og så mange jeg kommer til å beholde i hjertet mitt!

Men Ashburnham da....togtur på 1 time og 40 mins fra Gatwick, så bytte av tog, nytt tog i 15 mins og så taxi i 15 mins...med andre ord - i midten av ingenting! Da vi svingte inn til Ashburnham place var det som å komme tilbake til middelalderen...vi kjørte ned en lang alle, helt til et stort herskapshus åpnebarte seg, en stor steintrapp foran og masse fine skulpturer. Det var skumring og solnedgang...du vet den belysningen man bare får når solen står på en helt spesiell plass på himmelen, magiske skyer og blikkstille vann...den følelsen! ...og null dekning på telefonen ;)

En rask innsjekk senere og vi hoppet i treningstøyet. Hvorfor jeg i det hele tatt hadde vært bekymret for aftenantrekket aner jeg ikke...for her var det ingen grunn til å skammes over å sitte i kosetøy på kvelden...det var faktisk bare kult å sitte med løpesko og hoodie over noen kopper te...ja for vin og øl var ikke til salg her ;)

...men altså kveldstrening...vi måtte jo bare ut og snikkikke litt på hva som ventet oss dagen derpå. Og jeg overdriver ikke om jeg sier at vi løp rundt som to små barn i verdens største lekebutikk..for i skumringstimen ble alt litt ekstra magisk, vi testet monkeybaren, tauene, vegger og spyd...verdens beste lekeplass for to hindergale voksne. Og enda bedre, vi møtte både racedirectoren, de fantastiske folkene som satte opp løypen for oss, vi møtte damene i reebok-bilen som skulle bli våre beste venner, vi møtte mannen som hadde kjørt i 9 timer med en megaskjerm, bare for å sette den fast i gjørma...

Og etter at vi hadde løpt fra oss ute på løpsvenuen...trakk vi inn og ble raskt kjent med noen herlige engelskmenn. Det tok ikke mange minuttene før skrønene satt løst, vi ble en stor herlig gjeng midt i foajeen, og i kjent hinderløpmiljøstil var det som vi hadde kjent hverandre hele livet. Og her kommer den ekstra stjernen til Spartanarrangørene iår - det var ikke noe luksushotell vi bodde på, snarere tvert i mot, man fikk litt sånn leirskolefølelse. Men hvem brydde seg, vi koste oss med herlige folk med samme interesse, fikk lagt oss i anstendig tid, sto opp og spiste frokost sammen, før vi tuslet bort til registreringen og fikk både nummerlapp (hårbånd), racetag og mer stemning før løpet. Ja for nå var jo alle her, og vi måtte ta obligatoriske selfies med både hverandre, arrangører og fotografer/gamle venner:

Starstruck med møte av selveste Mr Pringle - et ikon i Spartan UK!

Ja og hvem ellers - selveste Sjefen selv - mr Richard Burley - jeg blir alltid like glad når jeg ser han, med høyden sin, de karakteristiske gamasjene og kameraet sitt oser han av ro og orden - og har alltid full kontroll og alltid tid til et ord med gamle kjente.

Jeg vet at ord aldri kan gjenskape den stemningen som har vært...men likevel håper jeg dere har fått et lite innblikk i det sosiale på turen vår. Det å bo på løpsvenuen skapte en herlig ro før og etter løpet - jeg har ikke ord for hvor deilig det var å slippe å mase avgårde med taxi eller buss, å bare kunne skifte til rent og tørt tøy, for så å sitte og dingel rundt med fine folk, knipse bilder i Reebok-automaten, drikke smoothies, spise burger og shoppe tøy...ja for det skal sies...jeg gikk nok litt amok i Reebok-sjappa...jeg vet jeg ikke trengte mer tøy...men herregud...Spartankolleksjonen til jenter er bare helt rå...ja forsåvidt til gutta og altså...

Som seg hør og bør løper også arrangørene en æresrunde helt til slutt!

Maskoten min - Super-Pablo som boktstavlig talt var overalt i løypa og heiet meg frem! Aldri sett den mannen uten et smil jeg...og har du hørt han le! Nei fy flate Pablo - digger deg, og gleder meg allerede til neste tur med deg!

Jammen møtte vi ikke selveste mister Spartan også! Haha omringet av vikinger her gitt!

En helt fantastiskt tur, med flott folk - pain is temporary, but memories last forever! Dere er herlige alle sammen!

Imorgen skal jeg jobbe meg gjennom løypa vi har løpt gjennom tre løp nå!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-28 22:04 Kommentarer (0)



Spartan race trifecta - bring on the Beast!

Hei alle sammen

Nå ble det jaggu en stund siden jeg har skrevet her igjen. Siden sist har drømmer gått i oppfyllelse, følelsene har vært enorme og overveldene - og nå har angsten tatt meg!

Jeg skal skrive mer til dere om trifecta helgene i England til uka, da er det ferie og jeg skal prøve å hente meg inn litt igjen. Nå har det vært mye med både jobb, skole og løping. Jeg har ikke hatt tid til så mye annet enn å puste mellom slagene - men jeg kan love dere at vi har hatt det helt fantastisk!

Første helg i England er over, dette er liksom grand finale av sesongen, både Supermann og jeg har hjertet litt ekstra hos Spartan Race i sør-England, og igjen har vi møtt så utrolig mange flott mennesker, løpt to utrolig kule løp, vi har vært usedvanlig heldige med været og kort sammenfattet har hele forrige helg vært totalt episk!

For meg ble Spartan Sprint (6 km) og Spartan Super (14 km) en helt vanvittig kul opplevelse - jeg er veldig veldig klar over at de beste jentene som i Katie keeble, Lucy Martlew og Mona Strande ikke sto på startstreken sammen med meg...men likevel...som alle prøver å banke inn i hodet mitt...du konkurrerer med de som står på startstreken, du kan ikke tenke på hvis om atte dersom osv...jeg vet resultatlisten hadde vært annerledes da...men uansett - JEG VANT PÅ LØRDAG OG BLE NR 3 PÅ SØNDAG! Og selvom jeg ikke er den beste overall...så er jeg damn stolt likevel! Jeg løp det jeg kunne, jeg bommet dessverre på litt for mange hindre på søndagen, men likevel holdt det til å ta med 2 trofeer hjem! Og de skal jeg kose meg med! Jeg skal se på de, være stolt over meg selv og tenke på 2015 som året da jeg virkelig gjorde det så bra jeg kunne. Og hva mer kan jeg forlange av meg selv?

Til helgen skal siste brikken i puslespillet samles - det er Spartan Beast og i det engelske OCR miljøet eksploderte det igår da Spartan gikk ut og informerte om påbud om hodelykter, checkpointer og opptil flere svømmehinder. Spartan Beast i 2013 går som det hardeste så langt, både pga været og terrenget i Pippingford park.  Jeg løp Beast i fjor i Pippingford, jeg elsket terrenget...men ifølge ekspertene var det ikke i nærheten av så hardt som 2013 - og nå i 2015...ja nå tror jeg løpet blir ekstremt! Det ryktes om mellom 25-30 km, og at arrangørene har gjort sitt beste for å knekke oss ;) Det er sånn et ekstremløp skal være, jeg lo og hoppet da jeg snakket med arrangørene forrige helg...men nå har jeg altså plutselig fått et aldri så lilte angstanfall....jeg har aldri løpt så langt før i hele mitt liv, jeg gjorde 155 burpees på Spartan Super...jeg orker IKKE gjøre så mange på søndag som kommer. Jeg nekter. Jeg håper jeg rekker flyet hjem på kvelden...jeg skulle kanskje hatt med en camelback, men det rekker jeg faktisk ikke kjøpe (ei heller har jeg råd til det akkurat nå), jeg får stappe noen gel-packs i lomma...så får jeg bare krysse fingrene. Jeg er ikke redd for svømming, jeg er ikke redd for tauet, eller veggene - jeg vet vi skal bære langt og tung - det går bra. Jeg vet alt blir lengre, tyngre og mer ekstremt...men det jeg er mest redd for er vel om beina holder. Kan jeg holde pacen oppe, hvor fort går eliten ut, hvilke jenter står på startstreken (jeg forventer at Mona står øverst på pallen...men hvem flere står med henne???)...ja i det hele tatt...hele meg er en eneste stor bylt av nerver og spørsmål. På søndag kveld vet vi svaret...inntil det får jeg bare prøve å ikke bli syk, spise masse og tenke gode tanker!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-24 14:52 Kommentarer (0)



OCRNorway - EN side for å samle hele hinderløpnorge!

Den er underveis, blir laget i disse dager og lansert så snart den er klar. Facebooksiden er allerede oppe og går, dere finner den HER! Gå gjerne inn og titt, kom med tilbakemeldinger om hva dere ønsker på hjemmesiden, hva dere ønsker å lese om og om det er noen som ønsker å dele noe på siden.

Det kommer bl a til å bli

-informasjon om alle løp i Norge (og etterhver utlandet)

- videoer + bilder

- treningstips

- ukens atlet

- muligheter for å dele løpserfaringer

- løpsreviews

- kosthold

- klubber

- kles og skotips

- ja alt hva dere lesere måtte ønske!

Det vil også komme gode tilbud til dere lesere, foreløpig har vi fått tilbudskoden

mud15

fra Treningsshop.no. De fører bl a merkene GoFit og Ompu - og koden gir 15% rabatt til dere lesere.

Jeg skal personlig teste ut merket GoFit når jeg reiser til England og løper Spartan Trifecta over de neste to helgene, og skal helt klart komme tilbake med en vurdering av tøyet til dere!

Jeg er så supergira på dette prosjektet...mulig jeg har tatt meg litt vann over hodet, men har allerede fått så mange flotte mennesker som ønsker å være med å bidra, så jeg tror og håper resultatet kommer til å bli knall. Så fort siden er oppe og går gir jeg dere beskjed, inntil videre bli med oss på Facebook da vel!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-15 14:09 Kommentarer (0)



Sirkus Toughest - avslutter Norgessesongen med et brak!

Lørdag kl 1100 gikk startskuddet for eliten i Toughest Oslo 2015...jeg startet kl 1105 - da gikk startskuddet for elite jenter...jeg skal ikke bruke noe mye tid på å skrive så mye om dette - men for de som vil lese om mine følelser rundt nettopp det å starte i eliten for jenter så finner dere det HER!

Som vanlig ble gårsdagen tilbrakt i sofaen etter endt løp, og nettet ble spammet...festen er nemlig ikke slutt når man går i mål...nachspillet fortsetter på facebook, instagram og andre sosiale kanaler...bilder deles, statuser oppdateres og erfaringer utbroderes. Tidkrevende dette hinderløpgreiene! Men uansett...jeg må dele litt her også med dere!

For Toughest kommer inn fra storebror Sverige som en hinderløpgigant i Norge. Vi som er vant til løp med 500-1000 løpere, så blir det mye folk. Det er klart det blir en litt mer upersonlig opplevelse iforhold til både X-run og Viking Race som hjertet ligger nærmest - men likevel, for en opplevelse det var! Rubb og rake av det som kan krype og gå i hinderløpNorge var der idag - og da er det vanskelig at det ikke blir en fest! Været sviktet oss litt, var kaldt og regn, noe som selvfølgelig ødelegger endel, men vi varmet oss på hverandre, klemmer og DryRobes!

La oss gå litt systematisk til verks - først til pers - fasiliteter!

Som de fleste sikkert vet, lønner det seg å kjøre kollektivt til Kollen. Men likevel er det parkeringsmuligheter for oss som kommer litt lengre unna. Selve løpsvenuen er som på de fleste andre løp preget av toalettområder, bagasjeoppbevaring og endel boder fra diverse sponsorer - blåkläder, skins, icebug m.fl... Da vi kom tidlig på dagen øste regnet ned og det blåste heftig...så der folk minglet var inne ved Toughest shop'en. Her var det nok plass, godt og varmt og gode skiftemuligheter. Her ble også informasjonsmøte holdt for eliten og qualifiergruppene. Og etter løpet kunne man kjøpe diverse munnfuller som boller, kanelsnurrer, kaffe og brus. Dessverre fikk jeg ikke sjekket ut Toughest-shoppen, både pga kø og fordi de visstnok ikke tok kort der...og siste cash'en min ble brukt på parkeringen.

Informasjonsmøte...noe slikt hadde jeg aldri vært med på, men siden jeg på dette løpet skulle starte i eliten var det altså et informasjonsmøte. Her ble vi forklart reglene for dagen bl a:

- ikke lov å hjelpe hverandre

- du MÅ gjøre et helhjertes forsøk på hvert hinder

- reglene rundt fastlanene

Her ble vi også informert om hindre som var blitt endret/stengt pga været idag. OG vi fikk utdelt elitevestene!!!

Men la oss gå over til det de fleste er mest interessert i - Løypa! Toughest opererer litt annerledes enn andre hinderløp - for det første så vet vi på meteren at vi skal løpe 8 km. For det andre er kartet røpet på forhånd, så vi vet hvilke hindre som møter oss, og når de kommer. Dette kan vi sikkert diskutere til krampa tar oss...personlig liker jeg løpene der du må jobbe med psyken fordi du ikke vet hva som møter deg og hvor lenge du skal være ute og jobbe... Men samtidig er det jo utrolig behagelig å vite hvor langt et løp er og når sånn ca de ulike hindrene kommer. Så som vanlig...litt alt etter hva du liker!

Ved registreringen kunne de som var interessert se nærmere på de ulike hindrene vi møtte på vår vei - og jeg ramser opp noen:

- over-under-over-under (ugunstig med bare knær...)

- dipswalk (min store svakhet!)

- swamp (ja myrvann!)

- ringer (KULESTE HINDER!) - bra lengde iår!

- superkombo (oh my god - jeg elsket - armstyrke fra stang til stang og trapes over vann)

- under nett på rygg i oppoverbakke

- Jerrykannebæring

- høyballkombinasjon (wehoooo)

- monkeybar (oppover/nedover - og jeg ace'et!)

- trestokk-klatring

- vegg

- dragonback (fikk litt skrekken, men hoppet tilslutt og da er det jo egentlig veldig gøy!)

- platinumrigg (første strafferunde - skled av siste tauet..)

- krabbe (mer aua for knærne - blod nå!)

- 5 meter høyt hopp i vann (sykt kult!)

- tauklatring under bro (klassiker i en kul vri)

- bulgarian sandbag (tung deilig bæreklassiker!)

- sternum chek (pokkers drit...2 strafferunde)

- sklie ned unnarennet på Midtstubakken (yeah jeg fikk prøve før de stengte det - men fytti så redd jeg var!)

- rope-crossing (kul sak der jeg fikk gjort unna dagens kjernetrening!)

- opp nett i en liten foss (kult nok det og)

- upp-hill extreme (ja opp en heftig bakke rett og slett...godt nok hinder i seg selv det!)

- høyballkombo...igjen

- irish table (mohahaha jeg hang som en ape under - ikke så elegant som gutta gitt!)

- vegg

- spider walk (modifisert utgave takket være regn...men tok en strafferunde likevel jeg!)

- travers wall (sliten.no nå...strafferunde - begynner å hate sandsekker nå!)

- over-under-over-under

- UNNARENNET!

Pga elendig vær og knust telefon har jeg ikke fått tatt så mye bilder, men takket være flotte Magnus Ødegård har jeg noen å vise frem fra hindrene:


Nederst i sklia...syke saker! Her gikk det så fort at det var null kontroll, peelingen på ryggen er sikret og rumpa fikk en heftig massasje...men kom fort ned da og ingen skader skjedd!

Klassikeren krabbehinder...gjorde heftig vondt på kollen-grusen!

Need I say more? Slå i bjella på toppen!

Travers wall'en...hakket mer modifisert enn hva jeg er vant med...

En stakkars gjeng med slitere på vei opp siste hinder!

Den fryktede spiderwalken. Stor failrate her - selvom reglene ble endret litt pga regnet.

Litt behind the scenesinfo også...

Som dere ser var det mye gøy å ta seg til igår, og hindre av forskjellig vanskelighetsgrad. Takket være at jeg fikk gleden av å prate med Andreas Sjölin - en av arrangørene - igår fikk jeg et litt annet syn på Toughest enn jeg hadde ifjor. Før har Toughest kun vært en pengemaskin for meg, et stort løp som kommer inn fra sidelinjen og truer de helnorske løpene. Forsåvidt er det jo fortsatt konkurranse mellom løpene, men jeg håper nå endelig vi kan få til å få plass til alle løpene, både de store kommersielle og de små litt mer spesielle.

Men uansett - ved å prate litt med Andreas, kom jeg litt under huden også på dette løpet. Og det er det jeg synes er utrolig kult og veldig spennende, og gjør at jeg brenner enda mer for å få delt alt videre med dere og få vervet enda fler til sporten.

Også disse guttene har stått ute i øs pøs regn, dag, kveld og natt for å få til et løp for oss. De har testet hindre - igjen og igjen for å gjøre løypa sikker. Hindre ble stengt fordi de var uforsvarlige i regnet (respekt når det tas ansvar!), hindre ble modifisert fordi de skulle bli tryggere og regler ble gjort om for at det skulle være mulig å klare hindrene. Til og med underveis ble sikkerheten fulgt opp - den store spektakulære sklien ble stengt pga sikkerhet den også. Det var dessverre bare de første heatene som fikk testet den, jeg fikk æren, men er veldig glad de tok sikkerheten her på alvor, det gikk grisefort nedover og med null kontroll er det viktig at alt annet stemmer.

Jeg spurte Andreas litt om skader i løpene og lurte bl a på hvor liane-hindrene ble av fra ifjor - de ble da fjernet fra ifjor pga mange skader og at folk ikke hadde styrken til å klare dette. Igjen respekt av arrangøren å legge opp til et løp der sikkerheten blir prioritert. Det var endel hindre ifjor som var både høye og skumle, men dette synes jeg har blitt bedre iår. Alle riggene med monkeybars, ringer, trapeser ol var lavere enn ifjor og føltes tryggere. I tillegg var også de frivillige veldig aktive iår, og bl a på 5 meter-hoppe-i-vann-hinderet var de tydelige på at de som var dårlige til å svømme, eller ikke likte vann, ble oppfordret til å løpe en ekstra runde i skogen i stedet.

Og som de også skriver i reglene sine - det er viktig ved hvert hinder å vurdere din egen styrke og funksjonalitet, og heller velge en ekstra løperunde enn å prøve deg på hinder som du ikke mestrer.

Noe spesielt bra?


Jeg både gruet og gledet meg til de store hindrene til Tougest, ringene, monkeybar, superkombo og platinumriggen. Men da løpsdagen kom, og regnet øste ned, sank det inni meg - ville jeg komme til å klare et eneste hinder??? De fleste hindrene til Toughest er laget av metall og metall blir griseglatt i regn - og så sterk er jeg ikke. Jeg visste at ringene var teipet for godt grep, men monkeybar og alt det andre da...jeg grudde meg! Derfor var gleden helt overveldene da jeg kom til Superkomboen og alle stengene var teipet til godt grep - jeg hadde jo sjans! Bare å ta det pent og rolig - og jeg kom relativt elegant over! Så gøy! Og da jeg kom til monkeybaren, hadde jeg lyst til å ta en liten dans så glad ble jeg, stengene var smale nok til at jentehender også fikk grep, avstanden mellom dem var kort nok til at det var mulig å komme seg over - så med elegant apestil svingte jeg meg med ettarmsgrep først oppover og så nedover - fyttirakkern så stolt jeg var - skulle så ønske at noen filmet akkurat der - det var kanskje det råeste med hele løpet for min del!

Toughest velger å lage en løype som er utfordrene, men samtidig overkommelig - og ønsker du å prestere og bli enda mer utfordret har de laget en fastlane der hindrene er vanskeligere, men klarer du de kommer du deg raskere gjennom løypa, unngår kø og får en bedre plassering. Dette krever selvfølgelig mer av løpsarrangøren, men likevel tror jeg dette tilfredsstiller fler, de som ønsker plassering og å prestere har mulighet for dette, mens de som ønsker å ha det gøy og utfordre seg selv og kjenne på mestring får lov til det. Det har blitt et løp som har noe for alle.

Siden jeg har staret med terningkast for alle disse løpene mine så må jeg vel kaste terningen også her - jeg gir absolutt ikke noe trekk for hindre som ble stengt, dette ser jeg på som en styrke bak arrangøren. Men skal jeg velge å trekke for noe så må det være at jeg personlig liker veldig godt å løpe i skogen, Toughest er et veldig "rent" løp, med mye asfaltløping. Mange liker nok dette, det er lett å holde høyt tempo og få bra tider, det er lettere å løpe på asfalt, men jeg gir litt trekk for akkurat dette - så da tenker jeg vi ender på en 5+ på dette løpet.

Veldig bra gjennomført, god stemning, synlig arrangør, dj som holder humøret og motivasjonen oppe, herlig musikk og rett og slett en brakavslutning på årets løpssesong i Norge - vi gleder oss allerede til sesongen 2016!

KlemMari

Publicerat: 2015-09-06 11:21 Kommentarer (0)



X-run - nok en fantastisk familiedag!

X-run er pr idag det eneste løpet som har fokus på å arrangere et barneløp i tillegg til løpene til oss voksne. Det gir arrangørene en ekstra stjerne og klapp på skuldere fra meg. Filosofien som ligger bak alle hinderløp er å få folk opp av sofaen, samarbeide, kjenne på gleden ved å bevege seg og komme seg ut i naturen, kjenne på mestringsfølelsen og generelt bli i bedre form på en sunn måte. Og i dagens samfunn er dette viktigere enn noen gang,  og gjelder i høyeste grad den yngre generasjonen - ja og for å ikke snakke om...dette er de fremtidige hinderløperne.

Og når Norge igjen viser seg fra sitt aller beste med sol og deilig varme ligger alt til rette for at vi igjen skal få en reprise fra arrangementet på Eidsvoll som også var helt fantastisk.

X-run arrangerer i året 3 løp, Bergen i mai, Eidsvoll i juni og til sist Oslo i august. Jeg har dessverre ikke fått løpt X-run i Bergen før, men kanskje året 2016 skal bli debuten der borte? Eidsvoll var som dere helt sikkert har fått med dere, et helt vidunderlig sted - skogen var så utrolig deilig å løpe i, vann og en relativt flat løype.

Jeg visste av erfaring at Skullerud ville by på større utfordringer. Ikke minst også fordi vi nå skulle forsvare 1.plassen vår. Det, kombinert med fakta at kroppen var sliten og halvskrall, gjorde at jeg satt med supernerver på morgenen til løpet. Jeg visste at våre "argeste" konkurrenter hadde satt sammen et superteam, og jeg visste også at Oslo hadde satt ny rekord i antall deltagere. Ryktene sa noe om rundt 120 (!) lag! Og vi løper jo lag i X-run. Med flere deltagere blir automatisk nivået på løpet høyere...og jeg var så redd! Redd for å ikke være bra nok, redd for å svikte laget...redd for at vi skulle bli løpt igjen av Team Nutramino etter 3 km...hehe heldigvis gikk det ikke slik...

Litt raskt om fasilitetene på Skullerud...Skullerud ligger jo midt i herlige Østmarka, og kan by på både terreng, bakker, grusveier og ikke minst deilige vann. Perfekt for et hinderløp med andre ord. På Skullerud er det masse grøntarealet og en stor plass som gjør det hele veldig publikumvennlig. Mange av hindrene er lagt til dette grøntarealet, slik at publikum ikke kjeder seg. Løypen går også tidvis rett gjennom publikumsrområdet. I tillegg er jo løypa satt sammen av to runder, så det er hele tiden masse som skjer og masse å følge med på. Du finner Skullerudstua der, med muligheter for å kjøpe brus, kaker og litt enkel mat, det var satt opp griller og ble solgt hamburgere, det er garderober (og dusj) med wc der (luksus) og midt oppi alt dette - selvfølgelig en dj som underholder med god musikk og sekunderer løperne. En flott ramme for løpet!

Så litt om selve løpet:

I likhet med Viking Race har X-run vært ute i skogen og funnet mye natur til oss, mye stier, mye bakker, mye steiner, røtter og naturlige hindre. Det gjør løypa ekstra hard, men også kul. Det er alltid en fordel å være en god løper i disse hinderløpene, men jaggu settes også løperne på prøve i dette terrenget. Løypen var endret litt fra i fjor, noe som var helt ok for oss som har løpt på Skullerud 2 ganger før,  det skal være litt uforutsigbart, og det skal være krevende!

Vi som har vært med på X-run endel ganger før, kjenner mange av hindrene deres...og det er det ikke noe negativt i! Hindrene på X-run ER bra! La meg ramse opp noen av det som nå vel kan kalles signaturhindre:

- Mini-rampa: Dette er en liten råtass av et hinder, og både store og små blir utfordret her. Satt inn i en kombo av purkeheng og bæring av stokker, så får pulsen kjørt seg bra ja.

- Vegger: I likhet med Viking Race har også X-run en del vegger plassert rundt om i løypa - til forskjell har de satt på en X på veggene, slik at det er lettere å komme over, og man må ikke være to for å klare dem. Noen mener dette kanskje ikke er så bra, men jeg synes det nå engang er bra at folk også kan klare hindre alene, det er jo faktisk mange som løper singel også.

- Tau: Er selvfølgelig med! Alle hinderløp med respekt for seg selv har med tau. Og når det i tillegg legges på toppen av en bratt bakke og du treffer tauet med 170 i puls, ja da er det ekstra utfordrene.

- Vannhinder: Kanskje noe av det jeg digger mest med X-run. De har alltid med ett-to vannhinder. I Oslo har de balansering og trekke deg etter line. Her er det mye tid å hanke inn, i tillegg til at man får ned pulsen litt. Balansehinderet er dog krevende da man også her har høy puls når man kommer til hinderet, og det er bevegelig hvis man er flere utpå.

- Superkomboen Monkeybar-balanse-vegg. Et av de virkelig faste til X-run. Dette hinderet har vært med fra begynnelsen, og jeg bare elsker det. For det første holder X-run i motsetning til alle andre, seg til treverk på monkeybaren, det gjør at det faktisk er mulig å få tak her. I tillegg er stengene litt tynnere, slik at også jentefingre klarer å holde seg fast...ja til og med små barnefingre:

- Bære tunge ting: X-run har som regel alltid med en liten luring. Og den lille luringen er forskjellig fra løp til løp. Jeg synes helt ærlig at Eidsvoll var kulest iår, da hele laget måtte bære atlaskule opp en liten bakke i stafett-stil. I Oslo var det kun to runder med bæring, og da favoriserer det jo de som har sterke på laget. Men uansett - syra kom sprutende fra alle kanter da vi måtte løpe ut fra start, rett til farmers walk med to kettlebells a 16 kg, videre ut på en hard sløyfe i skogen, tilbake til publikumsområdet, bære atlassteiner to runder og så videre til purkeheng, rampa, stokkebæring før det bar opp og ut i skogen. Total syrefest!

Her er fineste Mona Strande in action, en av Norges desidert beste løpere!

- Høy balanse - elsket av barna, fryktet av de voksne! Mens ungene løper over dette hinderet som ingenting, ser man voksne løse det på diverse måter - noen balanserer forsiktig over, med eller uten hjelp, noen krabber, noen kryper...ja og blir hinderet vått...ja da vanker det mye strafferunder gitt!

- Småhindre - løypa ellers er jo også krydret opp med diverse småhinder som krabbing, klatring, hopp over stokker, flipping av dekk mm.

Iår viste jo som sagt sommernorge seg fra sin beste side, og alt lå virkelig til rette for en skikkelig fest, det var fler med en noen gang, noen gamle, noen nye, noen mer kjendiser enn andre - og det ble virkelig en fest!

Fineste Camilla aka Treningsfrue hadde også funnet veien hit med sitt lag team Treningsfrue...og jeg tror jaggu ikke det blir siste gang!

Piknikktepper og små grupper av mennesker lå strødd over hele området, og mens vi ventet på at de voksne skulle blli ferdige forberedte barna seg. Ja for når siste lag kom i mål var det nemlig deres tur, og for en løype de fikk - det var bæring av dekk, stokker, høy balanse, vegger, rampe, klatring og krabbing - og jammen vet jeg ikke hvem som koste seg mest av ungene eller denne fyren - Lars Martin - alle ungenes lekekamerat. Han er høyt og lavt og overalt, og ungene virkelig elsket han. Dere skulle sett det synet da han løp gjennom løypa for å demonstrere...med ca 150 unger løpende i en flokk etter han. Virkelig et syn for øyet og akkurat sånn det skal være!

Ungene fikk kjenne på både utfordringer og mestringsfølelsen akkura som vi voksne, og de elsker det - og selvfølgelig står Anita i mål når ungene kommer og deler ut medaljer...ja for medaljer er viktig!

Det er ingen tvil om at dagen ble mer enn vellykket...et skår i gleden for team Viking Race var at vi ikke klarte å holde øya oppe og løp feil et sted tidlig i løpet - det kostet oss 2.plassen ihvertfall...men det er en del av gamet - det går fort, man kan ikke lage motorvei i skogen, så det gjelder å følge med...ikke bare stole på de som løper foran deg (jeg vet ikke hvor mange ganger Eirik har terpet på nettopp dette...). Men da har man kanskje lært da ;)

Uansett - tusen takk til X-run for nok et meget meget solid og bra gjennomført arrangement!

Terningskast her...(dårlig på å være objektiv her og gitt) - må bli en 6'er!

KlemMari

Team Viking Race med en bunnsolid 3.plass i X-run sin Oslo-versjon!

PS - vil du forresten se første runde av løpet filmet i GO'pro kan du klikke HER og kose deg!

Publicerat: 2015-09-04 13:40 Kommentarer (0)



Viking Race - en episk helg

Det beste med å skrive blogg, er faktisk det å få lov å mimre tilbake til ting man har opplevd. Og denne helgen har vært intet mindre enn episk!

For 3.året på rad har Viking Race arrangert hinderløp, og for 2.året på rad har de fyllt en helg med både 5 og 10 km løp. Filosofien til Viking Race er å få folket opp av sofaen og være et løp alle kan mestre og fullføre. Og de ønsker at folk skal fullføre med godfølelse, slik at de kan være med å gjøre en forskjell i folks liv. Kanskje blir hinderløp det som skal til for å få de til å starte et nytt liv med mer lek, bevegelse og sunn aktivitet.

Men de må også utfordre litt, det er alltid folk der ute som liker å bli pushet litt ekstra, og det er da jeg vet løpsgeneral Andreas sitter og gnir seg i hendene, mens de små grå klekker ut spenstige ideer. Ifjor var det Wyller ned og opp, med istank i fjor og noen heftige hindre der som utgjorde den store forskjellen.

Takket være en liten tå innad i Viking Race familien, så har jeg litt inside info om årets store diskusjon...nemlig hvor årets løp skulle arrangeres. Det har jo vært Tryvann som har vært det store stedet...men iår var også Grefsenkollen et alternativ...men kunne det bli bra der? Fant folk frem? Var det bakker der? Kunne det bli et Viking Race der?

Her er Lene Mari, Helene og meg foran startområdet...som dere ser er det forsåvidt nok bakker her...og idyllen var til å ta og føle på.

La oss snakke litt fasiliteter først...på Tryvann satt vi på en stor asfaltplass..og det var kult nok det altså...men iår satt vi samlet på gressbakken med utsikt over startvenuen, vi hadde en stor parkeringsplass, det var kort gange fra bussen, vi hadde vannklosetter (!) - bare det er ganske luksus! - vi hadde Grefsenkollstua som serverte oss gourmetpølser og hjemmelagde kanelsnurrer - og iskald cola!!! Og sist men ikke minst...vi hadde Trollvann...et lite idyllisk vann som både var del av løypa og et sted vi kunne samles ved etter løpet - underveis i løpene både lørdag og søndag var det mange som gledet seg til å kunne hive seg uti det deilige vannet. Og som ekte vikinger var dette en god mulighet for å vaske (skylle av) sko og tøy etter løpet. Med andre ord - det var fantastisk på Grefsenkollen...jeg savnet ikke Tryvann!

Når man står sammen med selveste Race-direktøren og alle står i shades...ja da vet du det er en god dag!

Supermannen min, årets doble vinner Trond Vognild...og herlige Tore ;)

Men la oss gå over til det vi alle venter på - Hindrene! Alle hinderløp med respekt for seg selv har et signaturhinder...og Viking Race er intet unntak...ja de har vel strengt tatt to.Et hinder vi alltid vil møte på Viking Race er veggen! Den berømte veggen som vi alle frykter litt, og som for oss litt mindre spretne folka krever en god bit av samarbeid. Og det er dette Viking Race vil ha frem - teambuilding og samarbeid.

Det kommer anbefaling fra arrangørene om å søke om tillatelse før man "grabber" rumpa til noen på hindre...men løper man sammen kjentfolk går det som regel greit...her kan man ikke være sart på slike ting ;)

Alltid like glad når man kommer over!    

Vegger kan brukes til så mangt...noen skal man over, noen er høye, noen er lavere og noen kan man rett og slett krabbe under...

Antagelig den sprekeste av Viking Race gjengen, og mannen som har løpt løypa flere ganger enn noen andre - Isak - kan også kunsten med å gå lavt!

Men et av Viking Race sine virkelig signaturhindre er rett og slett naturen! Kjennetegnet er å legge løypa ut i skogen, bakker, kvister, steiner, røtter og greiner - noen ganger på sti, noen ganger utenfor stien. Som de informerte om før årets start - iår er løypa ekstremt krevende og vanskelig, den er farlig med bratte skrenter og muligheter for å skade seg - ta vare på hverandre ute i løypa! Og de sa det helt alvorlig...så vi skjønte vi skulle gjennom noe skikkelig heftig greier - og det skulle vi! Fyttigrisen...hadde jeg ikke hatt Supermann foran meg som peste meg inn til en pallplassering...så hadde jeg muligens tatt meg en liten pust i bakken - flere steder tenkte jeg at dette er ikke mulig - nå klarer jeg ikke mer...men det er utrolig hva man kan presse kroppen til! Og som Supermann sier - for å komme på pallen må du i kjelleren!

Når de i tillegg velger å avslutte hele herligheten med å bære vedkubber opp slalåmbakken...ja da vet du det skal gjøre vondt!

Men foruten bakker, naturlige hindre i naturen, vegger og kubbebæring - hva mer møtte vi underveis:

- klassikeren monkeybar

- trekantnettet

- istanken

- diverse krabbehinder

- balansehinder

- tauet

(bilde lånt fra Lenemariblogg )

- gjørmegraver

Denne karen her - Kenneth - er løype"maskinen" til Viking Race - mannen vi kan takke for kilometerne vi slet oss gjennom!

- ildhinder

Ildhinderet er legendarisk - det brukes i mange løp - vi snakker Spartan Race, Tough Guy, Tough Viking og ikke minst er vi så fornøyde med at dette nå ser ut til å ha blitt et av signaturhindrene også til Viking Race!

Og med denne karen her bak linsen foran bålet er vi også sikret oss legendariske bilder:

Richard - I have told you before what an awesome photagrafer you and your team are! So thank you again. Og takk til Viking Race som tar kostnaden med å leie inn fantastiske fotografer. VI DIGGER BILDENE VI FÅR!!!! Epic Action Imagery you rock!

Mens vi snakker bilder - vil jeg samtidig få takke Magnus Ødegård for flotte bilder, du er helt rå! Og Magnus og Kjell Arne - dere er jaggu ikke så verst dere heller - uten hobbyfotografer som dere så hadde minnene blitt svakere!

Så hvilket terningskast gir vi denne dagen da (har vi begynt med terningskast nå???)

- flotte folk

- en sykt kul og utfordrene løype

- bra hinder

- is i istanken tross 24 varmegrader!

- bra vær

- god stemning

- bål med flammer

- feite medaljer

- gratis (tekniske) t-shirts

- gratis bilder (!)

- episke minner

- badevann

Helt objektivt (or not) må jo dette bli en 6'er.  Men seriøst - jeg VET en liten brøkdel av hvor mye disse 4 folka her har jobbet for å få dette til for oss - og Andreas, Ena, Isak og Kenneth - ord kan ikke beskrive nok hvor utrolig bra folk dere er - tusen tusen takk for en helt uforglemmelig helg - jeg håper DERE og koste dere og at innsatsen deres er verdt resultatet. Vi er happy happy ihvertfall!

KlemMari

Ps...ja og for dere som har sagt "stakkars barn" inne i dere når dere hører at jentene mine "måtte" være med begge dagene...vel bonuspoeng til Viking Race - jeg tror ikke de kjedet seg mye:

Mer bildedryss finner dere på BLOGGEN og instagramkontoen min OCR_QUEEN

Aight - et til da - og samtidig en takk til 2XU for fantastisk raceantrekk ;)

Publicerat: 2015-08-24 22:06 Kommentarer (0)



87 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Thea Foss BækkevoldMer

September er her og høstens mange herlige løpe nærmer seg. Før den tid vil jeg imidlertid ta dere ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


| innholder sponsede produkter fra ASICS | Ny og hemmelig fødsel Jeg har tidligere sammenlignet ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser