Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Under 3 uker igjen til neste konkurranse!

Hei alle sammen! Beklager at jeg har vært borte en liten stund, men etter at mobilen hadde slettet to innlegg til dere fant jeg ut at mobilblogging her inne rett og slett ikke var så enkelt. Og med en deloaduke på fjellet uten data ble det bare sånn. Men nå er jeg tilbake, og allerede godt igang med treningen.

Etter "helvetesuka" med intervaller og en langkjøringsuke etter det, var kroppen kjørt. Og jeg kjente det skulle bli utrolig deilig med ferie. Og Skeikampen svikter aldri, en uke med en god kombinasjon mellom langrenn, slalåm, god mat og hvile. Men jeg har delt uken min med dere på OCRNorway, så er dere gira på noen deilige vinterbilder kan dere lese om det der.

Nå har jeg imidlertid full fokus på trening igjen. Og jeg er så utrolig heldig, en kjapp chat med Coach Robin idag, og vi var enige om opplegget neste uke. Jeg hadde egentlig trodd jeg måtte finne ut av det selv nå, og hadde litt planer i hodet, men å få planene bekreftet av Sjefen sjæl og få noen visdomsord på veien er aldri feil. Så etter en langkjøring på fredag i sone 2 + en langkjøring i dag i sone 1 skal neste uke by på:

- 2 x intervaller på terskel

- 1 progressivt løp

- resten rolig

Som coachen sa, det er kun 3 uker igjen til første konkurranse nå, jeg vet ikke helt hva jeg har av forventninger til meg selv der, jeg tror jeg først og fremst skal ha det gøy, men kjenner jeg meg selv rett så blir jeg vel fristet litt av de 3 fartsfantomene jeg reiser sammen med ;) Tror forresten det blir et nokså rått løp, 1,9 mil med x antall hindre og x antall liter gjørme - Strong Viking Mud Edition!

De har avslørt et par heftige hindre allerede, bl a et som gjør at jeg nå er pokka nødt å henge opp chinsbaren min i kjelleren igjen! Jeg er nødt til å få tilbake litt av den styrken igjen nå til løpene som kommer som perler på en snor fremover.

Imorgen er første dag av uken, og jeg feirer med intervaller + en styrkeøkt, tror det blir en knallåpning av uken. Er dere klare for å bli med meg videre nå!?! Formen skal spisses og med mye som skjer er det bare å sette treningen i et system og være fokusert på det som skal skje!

Og btw...gjett hva mer jeg skal...siden jeg har blitt medlem av team Skins, som har endel av hovedfokuset sitt på Toughest-touren...så har jeg faktiskt klart å få det til så jeg tar en roadtrip helt alene til London!!!! Kjære mamma....kan du passe to små søte jenter en natt ;) Men fyttigrisen så gøy det skal bli. Jeg skal fortelle mer om det imorgen! Mye gøy som skjer nå!

KlemMari

...sjekk gjørmestripene i håret...dævver - er visst ikke noe som tar rotta på dem ;)

Publicerat: 2016-02-28 19:46 Kommentarer (0)



Evaluering av 4 uker med løpecoach

Kjære Robin!

4 uker går fort. For fort synes jeg! Men likevel synes jeg vi har kommet et godt stykke på veien. Du har fått meg så langt ut av komfortsonen som noen noen gang har klart. Men det er en rar ut-av-komfortsonen-følelse. For som regel har effektiv trening for meg hvert preget av høy puls, masse svette, nær-dødenopplevelser, kvalme, smerte osv. Men din ut av komfortsonen har handlet om å få meg til å skjønne at trening ikke nødvendigvis må gjøre vondt. Snarere tvert imot! De to første ukene våre sammen var preget av mye frustrasjon - jeg var frusterert i hodet mitt, og psyket meg ut og ned på løpeturene mine. Jeg kunne løpe i 60 minutter og nesten ha lyst til å gråte. Jeg visste det var under en måned igjen til første konkurransen min, og jeg følte alt treningen min som jeg hadde lagt ned ble brutt ned. Jeg følte jeg ikke trente, og trodde alt var bortkastet. Frustrasjonen min preget nok bloggingen min, og du fikk nok noen frustrerte meldinger. "Du er en som må bremses!" var svarene jeg fikk, noe som ikke gjorde frustrasjonen mindre. Jeg ville jo heller trene mer! Mye vil ha mer har alltid vært mottoet!

Men de første ukene gikk forbi, vi nærmet oss første konkurranse, og jeg ble sluppet litt opp i soner, jeg fikk til og med en terskeløkt rett før konk. Også en rar følelse, tidligere har jeg trodd at man skulle ta det pent og rolig de siste dagene før konkurranser, men istedet fikk jeg en digg intervall økt for å få fart på beina - det gjorde underverker for psyken min også - og i tillegg sto jeg uthvilt og klar på startstreken til sesongens første konkurranse. Jeg løp med pulsklokka mi, bare for gøy, og for å følge litt med på tid og avstander. De første 5 km ble gjennomført i sone 5, så ikke rart jeg var sliten. Men etterhvert som hindrene kom, falt også pulsen og jeg fikk igjen spruten i beina. Du skrev til meg idag Robin, at et at målene dine var å få meg til å kjenne formen min og ikke bare løpe slavisk på puls. Morsomt er det da å se at når man føler man er klar til å løpe hardt igjen, så stemmer det bra med pulsen. Og de siste 300 meterne til mål kan jeg takke Supermann, Órn og Håkon for  - "kom igjen Mari!" og "Hu jenta foran deg er nr 5 Mari!" - kommentarene fikk meg til å gire opp, gi det lille ekstra og parkere den jenta i siste bakke! Deilig! Sesongstarten endte som 9 beste jente, 241 overall og jeg vant min aldersgruppe som målet var! Formen min var visst ikke blitt ødelagt likevel.

Foruten å få meg til å forstå hvordan man skal trene kondisjonstrening, har du også fått meg til å henge mye Robin. Jeg vet jo hvor viktig det er, men det er liksom noe med det, når man får et program satt opp som man skal følge, og ser at hoveddelen som skal fokuseres på er grepsstyrke, kjernemuskler og bein. Her må jeg nok innrømme at jeg må legge inn litt ekstra på resten av kroppen også, jeg har noen svakheter som må passes på at ikke oversees, men sum a summarum skal jeg klare å få til en finfin balanse med hjemmetrening og trening på sats - som forhåpentlig gjør meg til en sterkere hinderløper mot sesongstart om noen måneder.

Det siste vi har jobbet med Robin har vært tøying og løpsspesifikke øvelser som skulle få meg til å bli en sterkere, smidigere og raskere løper. Her har jeg nok mest å jobbe videre med - den berømte A-skip-en og B-skip-en tror jeg at jeg trenger personlig veiledning på ;) men jeg kjenner at tøyingen gjør godt. Og det beste her er at jeg for det første blir pushet til å gjøre dette mer, og at det er øvelser jeg kjenner fra før. Så deilig å få en bekreftelse på at det jeg kjenner gjør godt for kroppen også er riktig.

Jeg fikk melding fra deg idag Robin om hvordan coachingen har vært - bra, dårlig, hva kunne vært gjort annerledes? Vel - jeg er meget godt fornøyd! For det første har jeg fått nytt program hver søndag så jeg har fått tid til å sette meg inn i det jeg skal gjennom uken som kommer, noe har jeg av og til måttet stokke om, og det har pushet meg litt ekstra - jeg har gjennomført økter jeg egentlig ikke "har hatt tid til". Det har vært godt å ha en å snakke med underveis, det har vært godt å ha deg på chat-en. Du har svart meg raskt og støttet meg på hvordan formen har vært. Det er godt å ha en som står bak meg, backer meg opp, pusher meg, setter meg på plass når jeg trenger det, og å ha en som roser meg og ønsker meg lykke til når jeg skulle konkurrere. Det kjennes bra ut. Jeg har også underveis fått korte snutter med teori når jeg har vært på mitt vrangeste, og det er viktig for å skjønne hvorfor man gjør som man gjør. Jeg er en person som må vite hva jeg driver med, for å godta det jeg skal gjøre.

Men jeg ble altså tatt på sengen idag. Jeg hadde forberedt meg på at idag var det sikkert rolig langkjøring og ga beskjed til Supermann at jeg skulle ut og løpe i sone 1, men en dobbeltkontroll hos deg - ga meg stikk motsatt beskjed - "Hvis beina er gode nok til det, så kan du kjøre 4 x 8 min på terskel!" Wohooooo - lykkelig jente dro avgårde til sats, for jeg må innrømme at jeg er nok en intervalljente som koser meg glugg ihjel på mølla, selvom det gjør aldri så vondt underveis!

Jeg har lært mye på disse ukene, jeg har kommet langt mentalt, jeg har kjent på relativt store treningsmengder (for meg) på kroppen, jeg har kjent på hvor mye tid og krefter det koster å bli god på løping - men jeg er ikke skremt - jeg vil ha mer, jeg vil bli bedre, sterkere, raskere, smidigere - ja jeg vil kort sagt løpe videre med deg Robin!

Tusen takk for 4 bra uker - nå er det full fokus mot Strong Viking, Nederland, 19 km og masse heftige hinder i midten av mars - og ikke minst skal verdens beste team på tur, Supermann, Mona, du og jeg - det blir rått!

KlemMari

PS. til dere som har fulgt meg disse 4ukene - om dere trenger en liten ekstra push ut av komfortsonen, lyst på litt ekstra motivasjon, lyst til å få litt ekspertise inn i treningen deres så kan jeg absolutt anbefale å prøve en coach en kortere eller lengre periode!

Publicerat: 2016-02-07 15:37 Kommentarer (0)



Påmeldt 2017!

Hei alle sammen!

Da var det jaggu gjort gitt. Jeg er hjemme igjen, ren og pen, negler skrubbet, hår vasket, tøy hengt opp til tørk og det meste har mirakuløst blitt ganske så rent igjen. Jeg har så mye å fortelle dere, men foreløpig er jeg litt i en liten boble - som vanlig er kræsjet med hverdagen som en front-mot-front på motorveien - og det var derfor takknemlig med denne meldingen på facebook:

Beste gaven jeg kunne fått på en mandag ihvertfall! Wolverhampton we will be back i 2017! Jeg klarer nesten ikke å vente! Tusen takk kjæresten min - du er bare best og vet hva en OCR-jente ønsker seg! (ikke diamanter ihvertfall...)

Opdateringer finner dere også på OCRNorway og jaggu har jeg ikke kommet meg på snap og - OCRNorway

KlemMari

Ps...jeg vet ikke helt plasseringen min enda - men jeg vet ihvertfall at jeg ikke gjorde skam på det norske fine flagget jeg løp med! Og det er kult!

Publicerat: 2016-02-02 11:13 Kommentarer (0)



Konkurranseintervaller!

Idag var siste økt på planen fra Coach Robin. Selvom jeg nå begynner å bli overbevist om hvordan man skal trene, både etter opplæring fra coachen, dobbeltkontroll hos andre kyndige og + litt egenlektyre - så kan jeg jo ikke si annet enn at jeg digger digger digger å bli sluppet opp i sone 4. Jeg tenkte jeg skulle opp i en 12 km/t...og var bare ûberhappy da jeg faktisk rotet til det første draget og fant ut at jeg måtte skru mølla opp på hele 14,5 km/t! Planen var 4 x 1 km i sone 4, og jeg endte da opp med 4 godkjente drag + et halvveis! Wohoooo - det kjentes veldig veldig godt! Så en styrkeøkt i kveld og rolig sone 1 til jobb imorgen! Så er det pause og reise på lørdag - og POW -TOUGH GUY 2016 på søndag! Kjenner jeg begynner å glede meg nå! 

Btw...testet ut noen nye sokker fra Ronhill også som kanskje skal med - sliter med å finne sko til neoprensokkene mine, og da er Supreme sokken til Ronhill et godt alternativ, teknisk kombinert med ull, med ekstra varming på tå og hæl. Vi får se - jeg har jo på ingen måte begynt å pakke en truse til turen engang, så ikveld og imorgen må jeg begynne å finne frem litt stæsj!

Det er ikke så mye mer å si - dagen idag er definitivt mye bedre enn gårsdagen - den kan egentlig bare puttes i do - eneste positive bare den digge styrkeøkte på kvelden og bamseklemmen fra Supermann når jeg kom hjem fra jobb. Noen dag er er bare sånn...ja dere vet...ikke bare har man stått opp med feil bein - men man har faktisk tatt salto og tryna ut av senga! Så takk for at dagen idag er mye bedre!

Håper dere har en herlig dag og!

KlemMari

Ps...siden dagen igår var så dritt - gikk jeg glipp av DETTE flotte innlegget til Coach Robin! Her kan du lese alt om trening i de ulike sonene - jeg synes det er så spennende å dykke inn i denne verden og sluker alt jeg kan få rått. Har virkelig skjønt at jeg har gjort veldig mye feil i min trening så langt - og gleder meg til å fortsette å trene mye mer målrettet enn jeg noengang har gjort!

Publicerat: 2016-01-28 09:46 Kommentarer (0)



Når ting plutselig blir litt mer alvor...

//Inneholder sponsede produkter//

God morgen alle sammen.

Takk og lov for at vi fortsatt er i januar måned og det er leeeenge igjen (!) til sesongstart - ja med unntak av ekstremløpet Tough guy om nøyaktig 8 dager da... Jeg har fortsatt lang tid til å trene opp både kondisjon, tempo og bakkestyrke, jeg har god tid på å utvikle grep og teknikk - og ikke minst holde kroppen skadefri med diverse fine øvelser.

Husker dere jeg skulle i et spennende møte på mandag...og så ble det skjøvet til torsdag - vel torsdag kunne jeg altså etter litt orientering rundt på House of Oslo, sjekke inn på Skins headquarters! Møte var avtalt med de to herlige gutta Johan og Roger. Jeg hadde vel sett for meg en liten tjitt-tjatt, men da det var over - begynte alvoret. Det kjentes litt ut som et jobbintervju...og det er lenge siden jeg har vært på jobbintervju...det var ikke de klassiske spørsmålene om gode og dårlige egenskaper...men jaggu ikke langt unna.

- så var skjer med OCR_queen da?

- hva kan du gi oss?

- hva er planene dine i år?

- hva kan du prestere?

- kan du vinne?

osv osv...æhhhhhhhhhh svett i henda! Men med god støtte fra Supermann og et brennende engasjement for sporten som jeg håper tidvis skinte igjennom - fikk jeg etter ca 1,5 timer en hight five og "velkommen til team Skins-Norge"! Og to gode klemmer da!

Wow - shit just got real! Om jeg har hatt press på meg selv, så har jeg det ihvertfall nå. Men som jeg har sagt til dere før, og det holder jeg ved - jeg tør ikke sette mål for sesongen - ikke annet enn at jeg skal trene for å bli en bedre og sterkere hinderløper. Så får vi se hva det kan bringe med seg - jeg vet nemlig at veldig veldig mange andre jenter der ute også trener som bare det - og det er maaaange bra folk der ute! Men engasjementet mitt - ja det skal du lete lenge etter!

Og større motivasjonsfaktor skal du lete lenge etter. Men først skal jeg komme meg gjennom Tough guy - men håper jo seff jeg kan klare å gjøre de litt stolte allerede nå!

BTW...jeg sa det skulle bli litt endringer på OCRNorway.no - jeg har nemlig nå begynt å introdusere OCRNorway-bloggerne - og da jeg sto opp etter nattevakt hadde jaggu Supermann skrevet sitt første blogginnlegg - om det er noen som kan slå meg i sitt engasjement for hinderløp, ja så er det denne mannen. Han er denne ukens atlet - og du kan lese innlegget hans HER! Jeg vil anbefale det - han er en bra fyr altså (åpenlyst...siden jeg er gift med han da ;)

Ha en herlig lørdag!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-23 08:53 Kommentarer (0)



Gårsdagens cheatday!

Snille coachen min som har satt opp treningsprogram til meg så godt han kan utifra to turnusliv og to små jenter som stadig gjør mer og mer etter skolen - er litt av et puslespill og akkurat denne uken her var et lite mareritt. Så på tross av at han gjorde så godt han kunne, har jeg allerede stokket litt om på øktene - jeg tror jeg har grønt lys til det, så lenge jeg fullfører uken!

Tirsdag sto det egentlig fri på planen min (eller slalåm egentlig da), men siden det passet meg sånn tok jeg rolig langtur da og så hadde jeg "fri" igår istedet. Men siden jentene skulle trimme selv havnet jeg på sats...med løftesko...og sugen på litt god gammeldags sirkeltrening - jeg var på lillestrøm og der elsker jeg å lage meg små sirkeltreninger og gårsdagens Cheatday så slik ut:

- skulderrehab/oppvarming

- sirkel med: Markløft/boxjump/kettlebell swing

- nedtrekk enarms

- taulek

- rygghev

- stående roing

Som dere ser jobber jeg mye med ryggen. Jeg er avhengig av å ha en sterk rygg både i jobben min, ifht hinderløp og ifht skuldrene mine. Jeg fikk beskjed her i høst om at skulderskaden min var blitt ytterligere forverret/smertefull pga manglende styrke i øverste del av rygg. Så cheatdayen min kom nok ryggen til gode - og jeg var superhappy happy jente!

Det er lenge siden jeg har trent boxjump nå, det kjentes stivt og tungt ut de første hoppene, men med gradvis øking via vektskiver - endte jeg tilslutt på personal best igår og den følelsen er helt himmelsk - du krøker deg sammen, strekker ut, satser og flyyyyyyr! Herregud så gøy! Jaggu skal det bli mye boxjump bak i hagen til sommeren gitt!

Da er det snart på tide å løpe ut døren, to økter i dag, en laaaaaang rolig løpetur, en styrkeøkt i kveld - og midt i mellom der et møte i Oslo og feiring av Supermann! Han har fått sin gratulasjon på OCRNOrway.no idag <3

Ha en herlig dag alle!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-21 08:15 Kommentarer (0)



Sone 3 løping = lykke på jord

Pling sa det i mailboksen min da ukens program dumpet ned til meg søndag ettermiddag!

Som vanlig var det 5 løpeøkter til meg (+ evt en lengre gåtur), og jeg kan ikke nekte for at jeg hoppet litt i sofaen av lykke da jeg så intervaller (jeg elsker intervaller) OG sone 3 i samme setning! Yess - en kjapp sjekk av sonene mine fortalte meg at jeg kunne få lov til å få nesten 160 i puls! Lykke på jord, da måtte jeg da kunne klare å få til et nogenlunde tempo ut av den økten i det minste!

Og enda morsommere - på slutten av uken fikk jeg lov til å kjøre en hardøkt! Best mulig tid og gjerne sone 4 (!) store deler av økten! Holy! Og utover dette fikk jeg faktisk lov å bevege meg litt ut av sone 1 - så Robin - jeg er happy nå!

Jeg måtte stokke litt om på dagene, og derfor kom intervalløkten på mandagen. Helt fin start på uken altså. Jeg var spent på hvilket tempo jeg kunne komme meg opp i - intervallene skulle vare i 8 minutter - og jeg tippet kanskje jeg kunne klare 12 km/t, men ville teste ut 11 km/t først. Og vet dere - der holdt jeg meg perfekt innen grensen gitt. jeg fikk 4 fine topper, og koste meg underveis, sliten ja, men absolutt overkommerlig. En skikkelig godøkt!

Til ære for en god kollega - bare digger det bildet her ;)

Som vanlig avsluttet jeg (jaja jeg tar det på slutten av økten jeg da) med litt tøy og bøy, jeg må si jeg hater mountainclimberen (eller yoga plex), men jeg kjenner at jeg virkelig har godt av dette. Målet er å få gjort unna denne tøy og bøy økten hver dag - selv på treningsfrie dager...og som jeg sier til Supermann, man kan ikke være perfekt med en gang, men jeg jobber med saken. Så altså - tøying nr 1/7 er i boks!

Det er nå under to uker til vi skal løpe Tough guy igjen i Wolverhampton, jeg er klar, men samtidig skjønner jeg ikke helt hvorfor i all verden vi skal gjøre dette en gang til?!?! Vi klarte oss jo fint ifjor...så hvorfor utsette seg for dette igjen...må være en slags sånn syk galskap som driver oss. Blir nok en helt rå opplevelse igjen...og jeg gleder meg seff...men må jo si jeg tok meg i å kjenne litt på det da jeg sto og leste gjennom blekka til Mr Mouse igår...det er kommet nye regler, nye hindre...så noe nytt vil det altså bli. Og vi som løper i front squad MÅ løpe en viss rute (hindrene her er så store at man faktisk kan ta flere løsninger på ulike hindre) for å få godkjent. Hvis ikke blir vi diskvalifiserte...det hadde jo vært katastrofe! Uansett...gleder meg til å treffe Sarah igjen fra Tyskland - vi møttes under Spartan i fjor høst og vi skal løpe sammen nå i Wolverhampton - blir superkos!

Aight - det blir litt endringer på OCRNorway.no iløpet av de neste dagene - jeg håper dere kommer til å synes det er gøy - så stikk gjerne innom og sjekk ut siden vår! 

KlemMari

...jepp så henger jeg her da...ordre fra sjefen! Blir skikkelig mør i armene!

Publicerat: 2016-01-19 16:39 Kommentarer (0)



Avslutter denne treningsuken i -25 herlige grader

Når klokken ringer 0515, og du kjenner på skuldrene at det trekker og er kjølig - har man bare lyst til å trekke dyna over hodet og bli der. Men du vet at løpetøyet ligger klart, sekken er pakket - og det går faktisk ikke noen buss til jobben...ei heller står bilen i garasjen!

OG...ikke minst har jeg gledet meg til å løpe idag, nettopp fordi jeg får lov å bevege meg opp i sone 3 idag! Det vil for meg si puls opp til nesten 160! Såååååååååå herlig og så befriende!

...må dog si at skuffelsen sto litt i taket da jeg endelig kom meg avgårde. Antrekket besto av thermaltoppen til Skins, dressen jeg skal løpe i Wolverhampton med, en mellomjakke, en goretexjakke, ørevarmere, buff, ullvotter med vindvotter utenpå og ullsokker + løpesekken min med frokost, lunsj og skiftetøy i. Puh...bare å bevege seg er en treningsøkt i seg selv, og resultatet - alt for høy puls (igjen) på selv latterlig lavt tempo. Men nå skal det jo sies at med 25 minusgrader så er det visst tillatt med lavere tempo og man skal visst oppnå ok treningseffekt likevel. Garmin bekrefter dette og gir meg en 4,1 i treningseffekt da økten er ferdig.

Oppsummeringen over uken er jeg tross alt fornøyd med. Jeg har følt at det kanskje ikke har vært så mye trening, men det er det geniale med å føre nøye dagbok - man ser tilslutt at man har hatt en ok uke. Det ble nesten 4 mil løping tilsammen, 5 løpeøkter hvorav 3 ga treningseffekt mellom 3-4, og 2 restitusjonsøkter.

Jeg er superspent på hva neste uke skal bringe og gleder meg til mailen med treningsprogrammet kommer. Jeg vet ihvertfall at jeg skal en tur på sats solli imorgen og leke apekatt med ei flott jente. I tillegg har jeg et spennende lunsjmøte som jeg håper bærer frukter!

Aight - da må dere bare ha en herlig dag - jeg skal ha min daglig tøy og bøysession - målet i tillegg til å bli en bedre løper, er også å bli en mer smidig løper. Og her er det jaggu en jobb som skal gjøres!

KlemMari

Ps...må nesten få lov til å komme med en liten snikreklame og! (sponset link) - idag kom endelig nye varer til Treningsshop - en tights jeg har ventet så lenge på. Den ser rådigg ut og kommer fra OMPU. Ompu er virkelig et stort merke innen hinderløp, og det er ikke uten grunn, den er superdigg å ha på, og jeg gleder meg som en unge til å teste de!

lurer på om ikke denne skal bli med til Wolverhampton ja...

Publicerat: 2016-01-17 09:38 Kommentarer (0)



Jeg ønsker meg...

...en løpecoach!

Ja...så enkelt, men likevel en luksus jeg vet jeg ikke kommer til å unne meg umiddelbart. Utrolig hvor mye ting egentlig koster når man begynner å summere sammen alt vi bruker på denne hinderløphobbyen vår nå. Påmeldinger, reise, hotell, mat osv...ja det blir en del.

Men likevel føler jeg at jeg står og stanger mot veggen, med de treningsmengdene jeg legger ned burde jeg jo bli noe bedre synes jeg, enn det jeg ihvertfall subjektivt føler. Og i tillegg er jeg elendig på å presse meg selv...testløp osv...det gjør jo ordentlig vondt! Mye mer gøy med roooolig langkjøring i den berømte sone 1.

Ja og hva er egentlig denne berømte sone 1? Hvis bare denne forkjølelsen min slipper taket nå, så er jo egentlig planen å kjøre laktat og maxO2 test på tirsdag. Bare så utrolig irriterende å bli syk akkurat nå..når man har vært frisk som en loppe absolutt hele høsten så måtte jo forkjølelsen komme nå. Men uansett...grugleder meg - jeg tenker bare det i seg selv å få litt forklaring på alle disse sonene og pulsgrensene vil gjøre susen for motivasjonen min de neste månedene.

Ikke at jeg egentlig mangler motivasjon, langt derifra, men det er så mye mer gøy å vite at man trener "riktig" og ikke famler i mørket. Nettopp derfor hadde jo prikken over i'en virkelig vært å ha en coach som kunne fulgt meg de neste månedene. Men takk til Runners World likevel da...har rotet meg frem til det "gamle" løpeprogrammet de la ut i fjor, på Helle Aakesens vei mot halvmaraton. Jeg brukte jo det endel ifjor, og tenker at det skader ihvertfall ikke å myse litt på det igjen og børste støv av gamle kunster.

Så får vi se da, om jeg evt unner meg en ny laktat/maxO2 test til våren, har skjønt så mye nå ihvertfall at det er et veldig konkret mål på hvordan man trener! Og som jeg sa på OCRNorway...så får vi se om jeg tør å dele resultatet... ;)

KlemMari

Publicerat: 2016-01-09 08:44 Kommentarer (0)



Mine beste øyeblikk i 2015

Året 2015 har kanskje vært DET kuleste året ever noengang for min del. Ja da må vi selvfølgelig trekke fra sånne øredøvende minner som når barna ble født, mitt eget bryllup osv osv...når vi ser bort i fra de tingene (som selvfølgelig er de aller aller viktigste) - så står jeg igjen med et år som jeg nesten egentlig ikke vet hvordan jeg skal starte. Det er alltid en reel sjanse for at man glemmer noe eller noen som absolutt burde vært nevnt...men jeg tar sjansen!

2015 er året der jeg har løpt flest hinderløp noen gang, la meg gi dere en kjapp oversikt:

- Tough Guy - Wolverhampton

- Tough Viking - oslo

- Barskingen - Rakkestad

- X-run - Eidsvoll (1.plass lag mix)

- Mudnificent 7 - Heart of England

- Viking Race 5 + 10 km - Oslo (3. og 6.plass)

- X-run - Oslo (3.plass lag mix)

- Toughest - oslo

- Spartan sprint, super og beast (1. 3. og 6. plass elite)

- Nordic Race - Malmø (12.plass og kvalifisert til EM 2016)

- Toughest Gøteborg (sesongavslutning)

14 løp totalt - og det må jeg si meg meget godt fornøyd med. Ekstremt vil nok noen si...og jeg må vel kanskje innrømme at ja det er litt ekstremt, det er det. Besatt av hinderløp...må bare ha det...bare må ha...problemet er at man blir høy av å løpe hinderløp - høy på adrenalin. Og har man først kjent på denne rusen så er det ingenting som kan få kroppen til å glemme det. Man vil ha det igjen, og det fort - akkurat som en hvilken som helst annen junkie!

Men hva mer...hinderløp har ikke bare gitt meg adrenalinrush, hinderløp har også gitt meg masse nye venner. Venner jeg ikke ser hver dag, men som jeg likevel vet at er bra folk jeg liker å ha i livet mitt. Ja noen "prater" jeg faktisk nesten hver dag med - gjennom helgen i England da vi tok trifecta i september møtte vi 3 gutter og ei jente som vi nesten daglig prater med. Vi har planlagt neste løp sammen, og forsøker å få sesongen 2016 til å bli en sesong der vi skal løpe flere løp sammen, både i England og i Norge! True OCRfriends <3

Men tilbake til mine beste øyeblikk i 2015...jeg skal forsøke å komme meg gjennom året:

- Tough guy i Wolverhampton...her var det så utrolig mye kult som skjedde...men foruten fullførelse av dette ekstreme løpet så må jeg si at møtet med Mr Mouse sent på kvelden da vi kom ned inne på gården hans var utrolig stort. Å stå der inne i en låvebygning og plutselig møte denne kreasjonen av en mann. Han er på ingen måte en A4 person...og det var så kult å møte han. Men også å treffe mannen bak dokumentaren "rise of the sufferfest" Scott Keanally var utrolig kult!!! Selfi med han, supermann og coach Dietzel var helt rått! Ja til og med å få lov å stå foran kamera i 5 minutter var helt surrealistisk - vi kommer neppe med på filmen...men vi er i hvertfall med i grovmaterialet ;)

- Tough Viking i Oslo var kanskje det løpet som ga meg minst av alle løpene jeg har løpt i år. Jeg vet ikke hva det var, for løpet i seg selv var kult nok, traseen var rå og folkene som løp var fine nok. Men mulig kombinasjonen elendig vær, et par kongetabber fra min egen side og rett og slett ikke psyken på plass er nok til å ødelegge godfeelingen fra løpet....men et lite flash skjedde her...jeg så lyset...eller Mona Strande som hun også heter. For både Martin og jeg la nemlig merke til denne råtassen av en dame og googlet litt rundt til vi fant henne. Og bare minutter etter var vi "venner" på face...så noe godt kom det da ut av det løpet og!

- Barskingen i Rakkestad - hvor skal jeg begynne??? Opplevelsen her av å løpe lag med herlige Jørgen, Ruben, Supermann og Marie. Vi kom desidert sist, vi startet desidert sist...men vi knuste! Og kom i mål til en finfin 3.plass. Men akkurat plasseringen her var ikke så viktig -  her var det bare opplevelsen av hvor utrolig kult det var å løpe det aller første barskingløpet. Arrangørene viste at de var kommet for å bli, og den gode klemmen fra Mathilde og varmen de utstrålte ga meg nesten mer rush enn adrenalinet under løpet i seg selv. Men skal jeg trekke ut en ting fra løpet...ja så må jeg si at kombinasjonen vedkubbe + høyball var ganske så rå her...ja og ziplinen selvfølgelig! Ja og det å løpe de siste 100 meterne til mål sammen med jentene mine! Stort!

- X-run på Eidsvoll juni 2015! Denne dagen er en merkedag for Supermann og meg. Vi har kjempet så lenge for en topplassering på X-run, vi har snust på toppen flere ganger...men den følelsen av at alt stemte, kroppen fløt gjennom skogen, komme ut på toppen av skogen mot selve slettene, høre stemmen til Eirik presentere oss, høre han heie på oss inn den siste rundingen inn mot mål, vite at skal det noen gang gå veien så er det nå - se mål nærme seg, se Anita stå der og ta oss i mot, passere målstreken med armene under mål, komme med urbrølet og løpe rett i armene til Anita og høre stemmen hennes "Hvor glad er du nå?" DETTE øyeblikket er et av de råeste i 2015! Å vinne sammen med Supermann, Pablo og være blant noen av de fineste folka jeg vet...helt priceless!

Mud 7 i England...også et løp der kanskje ikke de største opplevelsene sto i kø...JEG sto mye i kø, og det ødela dessverre en god del for meg, å bruke 3 timer på 9 km er jo en bragd i seg selv...men det råeste med Mud 7 var sklia...en enormt høy oppblåsbar sklie. Da jeg satt på toppen av den sklia vet jeg ikke egentlig hvordan jeg turde å sette utfor, men antagelig var det noe sånnt som "Det er jo ingen som har dødd enda..." som gjorde susen...og det gjorde jaggu ikke jeg heller...jeg slo meg jo ikke engang...og kul video fikk jeg takket være Supermann ;)

Viking Race 5 km...nå begynner vi å snakke. Foruten seieren på X-run så begynner de virkelig store opplevelesene å komme nå! Viking Race 5 km har også virkelig vært et av de løpene der jeg har vært sulten på en bra plassering. Takket være aircondition på flyet var jeg skikkelig forkjøla og formen var ikke bra, men takket være enorm support fra Supermann og drahjelp fra rumpa til Mona Strande, ble det kanskje igjen en av de største opplevelsene dette året. Å igjen stå sammen med noen av mine aller beste venner, mine to små nydelige og Supermann, å bli ropt opp til 3.plassen, gå opp og få klem av Andreas mens han hvisker i øret mitt "Pallplass jo..." - ja nok et minne jeg aldri kommer til å glemme!

Viking Race 10 km...nå høres det ut som jeg er en skikkelig stor ekkel streber som bare vil ha prestasjoner...vel jeg vil det noen ganger...men idag ville jeg ha en ting: Ildhopp sammen med Helene min! Og det fikk jeg! Etter 10 km der jeg hadde henne i hælene hele veien, der vi motiverte hverandre i 10 hele km akkurat som i fjor, nådde vi målet vårt - hånd i hånd brølende til kamera over ildhinderet! Og ekstra bonus - selveste sjefen sjæl fra Epic Action Imagery satt og tok bilder av oss - Mr Richard Burley!

X-run i oslo var en nervepirrende affære, vi skulle forsvare 1.plassen vår, og det er vel bare å være ærlig på at vi nok var litt skuffet da vi endte opp med 3.plass - et par kardinalfeil underveis, litt knoting, og ikke god nok løpeform fra undertegnede gjorde sitt til at 1.plassen glapp! Men når skuffelsen var svelget unna og fokus ble lagt på jentene ble alt bra igjen! Jentene løp sitt beste hinderløp noen gang, de ga jernet begge to, de var rå og vi var så stolte. I tillegg må jeg si at det var utrolig kult for meg at min kjære kjære Trine kom og så på oss løpe! Tusen takk vennen, det varmet så godt å ha deg der! Du er best og du viser det gang på gang på gang!

Toughest i Oslo - sorry...men nå blir jeg blærete igjen...værgudene var IKKE med oss, og vi kunne vel strengt tatt ikke hatt kipere vær, regn, kaldt vær og vind! Lite hyggelig! MEN, rått rått rått - jeg var blitt funnet verdig til å starte i eliten sammen med bl a Mona og noen av de andre av verdens beste hinderløpjenter! Shiiiiit - starstruck! Men enda bedre - å se blikket til Supermann da han så meg komme med elitevesten, se blikket hans da han så meg meg den, følelsen da han tok bilder av meg, filmet oss da vi startet, og lese det han hadde lagt ut på facebook i det øyeblikket! Vite at han var STOLT over meg! Stolt over den jobben jeg hadde gjort for å komme dit! DET betydde mer enn noe annen medalje noen gang kan bety!

Spartan Trifecta 2015. Denne helgen ble episk. Den ble uforglemmelig. Jeg kan nesten ikke begynne å trekke frem minner engang...Denne helgen var bare så stor! Episk er det eneste dekkende ordet!

- reise på tur med Pablo og Mona

- bli kjent med Iain, Alex, Charlie, Aron og Sarah

- bli kjent med de engelske jentene Amy og Sharon som jeg knivet om pallen med 3 dager på rad

- møte igjen Richard Burley 

- møte Selveste Mr Pringle himself - og få diverste klemmer og "You've smashed it!"

- bli kjent med gjengen som satte sammen hele løpet for oss

- tiden sammen med Reebok-jentene

- sitte i solveggen med Pablo, Iain og Sarah etter Sprinten

- timene på kveldene da vi satt og skrønet og pimpet te....

- timene vi lekte oss på det store området mellom løpene

- dagene vi tilbrakte på lekeplassen til mr Pringle - Hastings et nydelig sted!

- timene vi brukte på å komme oss fra London til Ashburnham

- treffe spydet på det siste og avgjørende hinderet på Beast

- bilturene sammen med Aron hjem til Gatwick

Men antagelig...kanskje det desidert største denne sesongen var på Spartan Sprint...da jeg kom i mål, ble møtt av speakeren som ga meg verdens største klem samtidig som han annonserte over høytalerene "first lady to finish! We'll talk to you later!" Richard Burley som snurret meg rundt og ba meg posere for vinnerbildet, Richard Pringle som kom meg i møte og smilte stolt og sa "You've smashed it!", Pablo som kom løpende og sa "Du VANT!!!"...og til slutt ende opp hos Supermann som ga meg en bamseklem og gratulerte. Jeg skjønte ingenting, var helt ute av meg selv, og det eneste jeg kunne si var "nå må dere slutte, jeg har ikke vunnet, det er ikke mulig, slutt å gi meg forhåpninger!" Mens pablo fortsatte å hoppe rundt meg å insistere på at jeg vant! For tilslutt å ende opp på høyballpodiet, på toppen, med Amy og Sharon sammene med meg! DET var så stort det, kommer nok aldri til å skje igjen, men fytti som jeg skal ta vare på det minnet!

Nordic Race...løpet vi ble bedt om å løpe, helgen der Supermann og jeg virkelig skulle kose oss i Malmø alene på kjærstetur, løpet som vi plutselig fant ut at var kvalifiseringsløp til EM, helgen der vi koste oss på restauranter med god mat og vin, helgen der vi ble kjent med Cai Denny fra OCREurope, helgen der vi møtte igjen Aron fra England, helgen der vi løp sammen med episke Herbert aka kaoz, helgen der jeg kvalifiserte meg til EM! Helgen der vi gikk og nøt Malmø by, Supermann og jeg. Løpet der vi atter en gang hadde det så utrolig kult med så utrolig mange flott folk, løpet der tempoet var høyt, marginene ørsmå, løpet der nivået var  høyt på tross av at de beste var i Usa og løp VM. Løpet der vi endte opp i en transportabel sauna og satt og fortalte skrøner sammen med Supermann, Aron og vinneren av herreklassen! Godt nok for meg og verdt 12 timer i bil!

Toughest Gøteborg 2015! Sesongen var egentlig slutt, kroppen sliten og pengene borte. Men takket være en instagramkonkurranse fikk jeg på torsdag kveld melding fra Herbert, "Du vant!" ...hææ? ...eh hurra...eller pokker! Ikke hadde jeg råd til å reise, absolutt ikke råd til å ta inn på hotell, ikke egentlig tid heller, og alene-hjemme-helg med jentene...meeeen...et gratis løp. Toughest i Gøteborg...sesongavslutning, jaktstart på Toughesttouren..."alle" skulle dit...Pablo, Mona, Camilla, Jørgen, Elisabeth, Marius, Herbert....ja og jeg???? Jeg måtte jo bare! Og foruten et forrykende show, rått å se Albon løpe, rått å se Mona starte i jaktstarten, rått å se elitejentene nok en gang, utrolig kult å løpe løypa, en vanvittig mestringsfølelse å klare rampen på første forsøk - så var nok hele opplevelsen her å være på roadtrip med jentene det beste! Jentene mine er min aller beste venner, jeg har det så herlig sammen med de, og at de nå er blitt så store at vi kan reise på tur ikke bare som mamma og to barn, men som 3 venninner....ja det er så så så utrolig stort! Girlpower!

Og med det er en helt syk sesong over! Jeg vet ikke hvordan i det hele tatt 2016 kan toppe dette. Men om jeg får reist til EM, om jeg klarer å kvalifisere meg til European championship i Spartan race, og får til å reise dit, om jeg får løpt Viking Race med Helene min igjen, om jeg får løpt over målstreken sammen med Sarah i Wolverhampton, om jeg får møtt de engelske vennene mine igjen i Skottland, og ikke minst - NÅR jeg får se jentene få sine første oransje Spartan medaljer i juli - ja da er det mulig 2016 topper 2015...vi får se ;)

Takk for at dere følger med meg!

KlemMari

Publicerat: 2015-12-27 17:02 Kommentarer (0)



87 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Thea Foss BækkevoldMer

September er her og høstens mange herlige løpe nærmer seg. Før den tid vil jeg imidlertid ta dere ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser