Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Vil jeg erobre Skottland?

Hei alle sammen!

Da stikker the Weiders på tur igjen. Denne gangen hele familien og vi har litt av noen planer. Jentene skal atter engang gjøre seg fortjent til sine oransje medaljer på Spartan race kids race...selvom jeg må innrømme høyt og tydelig at det klør i fingrene etter å heller melde de på sprinten. Det hadde vært en så utrolig rå opplevelse å få gjøre sammen med dem. Men jeg vet jo inderlig godt at det er endel hinder der de ikke vil kunne klare av fysiske årsaker...bucket carry er umulig for de i endel år til fremover (den er jo nesten umulig for meg...), i tillegg er monkeybaren skikkelig kødden (langt mellom barene og tykke stenger)...og det er mye tung bæring. Men det som er så flott med Spartan race sitt barne løp er at det er så himla godt tilrettelagt for barn, så det er på ingen måte synd på de. Hvis du har lyst til å lese mitt innlegg for Spartan race om barneløpet deres finner du det HER!

Men...mor og far skal gjennom adskillig verre ting...ja nå er jeg ikke bekymret for Supermann i det hele tatt. Han har vel nå gjort noe av det råeste av det råe hinderløpsporten kan tilby med Ironviking ifjor høst og The ultimate Sufferingrace iår. Begge løpene var ultraløp med distanse på ca 45 km...og med tidslimit han acet med god margin på begge løpene. Sistnevnte sendte han direkte til både EM og VM så det er rått!

Men jeg derimot...har ikke satt min fot over 30 km...dvs JEG SKAL FÅ KJØRT MEG! Ultrabeast er målet denne helgen. Skottland, Edinburgh, The Nine Mile farm, 42 km +, ca 80 hinder og 3000 høydemeter. I regn!!! Pokkers yr.no melder om regn hele dagen, og om jeg gruet meg før, så gruer jeg meg enda mer nå. Regn + tekniske metallhinder = Fail og 30 burpees. Kommer til å bli maaaaange burpees kan jeg informere om. Men det er viktig for meg å klare løpet. Jeg må fullføre første runden på 7 timer og neste innen 8. Vi har totalt 15 timer på oss før cut-off...ifjor brukte jeg ca 4.12 på første runden...så målet mitt er egentlig under 10 timer, men vi får se. Om jeg klarer det vil isåfall min 2. brikke i endurance trifectaen være på plass.

Om du vil kan du følge oss på

Snapchat - ocrnorway

Instagram - @ocrqueen

Blogg - ocrnorway.no

Skal også visstnok være noe livegreier på facebook. Skal se om jeg finner ut av det.

Så... see you at the finishline!

Aroo fra Mari

Publicerat: 2017-07-20 12:22 Kommentarer (0)



Verdens første hinderløpbryllup!

Jeg har ikke nok superlativer for denne helgen! Det er bare å være ærlig på at ord blir fattige, selvom den frasen begynner å bli rimelig utslitt etterhvert. 

Men ENDELIG kunne jeg også få overvære Bootcamp Hønefoss! Det er flaut å si det høyt, men jeg har aldri vært der før! Siden hinderløp kom til Norge i 2013, har de sakte men sikkert bygd opp, ikke bare en solid treningsarena, men kanskje Norges mest profesjonelle helnorske hinderløp. Ikke mindre enn 1600 løpere var innom Helgelandsmoen iløpet av lørdagen, og med sol fra blå himmel, en utrolig rå hinderløpcamp og et løp så utrolig bra lagt opp - ja da fryder et dedikert hinderløphjerte seg.

Jeg kunne skrevet masse om løpet i seg selv, men det kan dere heller lese om på bloggen min på ocrnorway.no. Idag vil jeg dele Camilla og Tim med dere. De møttes faktisk første gangen her på Helgelandsmoen på hinderløptrening. Og om det ikke var kjærlighet ved første blikk, så var det kanskje kjærlighet ved første monkeybar? Og På Barskinghelgen i mai 2016 kom det første offisielle kysset...det første av et utall mange. For dette paret skjuler ikke følelsene sine for verden. De kysser, holder hender og utveksler varme, kjærlige blikk til enhver tid, uansett hvor og når de er. Derfor ble det også naturlig for de å skulle dele sin kjærlighet med hele hinderløp-Norge og planene var igang. De skulle utveksle sine JA til hverandre under Bootcamp Hønefoss sitt løp chicken race/bootcamp survivor i 2017. Altså denne helgen.

Det er vel ikke første gangen noen har giftet seg i forbindelse med et hinderløp, men jeg/vi (etter endel research) mener bestemt at dette er verdens første organiserte hinderløpbryllup. Og alle var invitert...hehe altså 1600 løpere med følge. Heldigvis (!) for Tim og Camilla så hadde vel ikke alle fått dette med seg, så partyteltet med plass til 200 gjester ble fyllt godt opp, men vi slapp å sitte på fanget til hverandre. Etter vielsen ble griller fyrt og kaker servert...og kanskje ikke minst - badestampene ble fyrt opp. For at badestampene var mest poppis utover de sene kvelds og nattetimene var det ikke tvil om. Hinderløpquiz, taler og masse herlig skrøning er alltid på sin plass. Et høyst utradisjonelt bryllup, men fy søren så utrolig gøy det var, og akkurat som brudeparet selv ønsket seg.

Men la oss snakke litt om selve vielsen. Etter premieutdelingen gikk vi rett over på vielsen. Stolt og utrolig rørt hadde Supermann og jeg æren av å få stå på scenen som forlovere for disse flotte menneskene som i løpet av dette året har kommet til å bety så mye for oss. Selvfølgelig var det en hinderløpportal på scenen, det var en utrolig flott pastor som viet dem og sørge for musikken ved selv å synge og spille gitar. Og da Tim og Camilla kom på scenen var det til rocka religiøse toner som fikk gåsehuden til å reise seg og rockefoten begynte å krible. Dresskoden var dressforbud, og alle gjestene inkludert brudeparet var kledd casual i treningstøy. Selve vielsen var tåredryppende og med en utrolig flott personlig tale fra presten, ringer ble utvekslet - sorte alternative i Tungsten -et av de sterkeste metallene som finnes, perfekte for hinderløpparet!

Og brudekaken...selvfølgelig en fantastisk hjemmelaget hinderløpkake, med hindre, burpeezone og stakkars hinderløpere som druknet i gjørme/sjokolade!

Og alt omkranset av hinderløpere som fortsatt var ute i løypa, monkeybars, rampe, rigg og den aller flotteste av alle, hinderløpfamilien vår!

Takk Tim og Camilla igjen for en fantastisk helg! Vi hadde det helt vidunderlig!

Og en minst like stor takk til alle på Bootcamp Hønefoss som ga oss det råeste og kuleste løpet, som ga oss den beste arenaen for Norges første hinderløpbryllup - og for alt dere gjør for oss hinderløpere!

KlemMari

Publicerat: 2017-06-25 23:28 Kommentarer (0)



Nå er vi igang dere!!!

Det har vært noen travle uker nå folkens. Men jeg klager IKKE! For endelig er vi igang! Jeg har allerede siste ukene vært med på  hinderløp:

22. april - MudRun Skien

30. april - teamkonkurranse på Farm Ninja Challenge

6. mai - Toughest Malmø

(13.mai - Holmenkollstafetten)

19-21.mai - Spartan Weekend med Super, Hurricane Heat og sprint distanse (denne helgen skal jeg dele med dere i et helt eget innlegg - for den var så utrolig kul at jeg nesten ikke kan få satt ord på den!)

Det har vært noen helt råe helger, og jeg kan virkelig ikke få skrytt nok av arrangørene. Man trenger ikke lengre reise utenlands for å få skikkelig kvalitet på løpene. De norske løpene er nemlig både profesjonelle, oppfinnsomme og begynner virkelig å få et anstendig antall deltagere! Nå er ikke Toughest eller Malmø norsk, men 7000 deltakere på et skandinavisk løp er da fordundre meg helt rått.

Og nå er nedtellingen i full gang - lørdag er det nemlig Barskingen for 3.gang! Med over 1100 deltakere! Slå den a dere. Og yr.no melder sol og 21 grader. Jeg sier FOLKEFEST!

"Det finnes de som har deltatt på Barskingen, og de som ikke har. For så bra var det!"

Dette utsagnet er for meg episk, det kommer fra min kjære mentor Andreas Dietzel og er fra 2015. Året Barskingen ble arrangert for første gang. Vi var vel under 100 deltakere og regnet øste ned som jeg aldri har opplevd det før. Likevel var løpet noe av det råeste og kuleste jeg hadde vært med på. Og året etter hadde de klart å beholde sjarmen, men samtidig klart å gjøre løpet mer profesjonelt, og ikke minst fått inn masse nye hindre.

Jeg vet det er nye hindre i år. Jeg har fått noen hint, men de er strenge disse arrangørene altså, her er det ingen forskjellsbehandling, og vet du, jeg tror de sitter der nede i Rakkestad og koser seg, og gleder seg til vi skal sendes inn i de dype gjørmete skoger og oppleve ting vi aldri har gjort før. Jeg gleder meg som en unge til å se hva de har forberedt til oss.

Siden værgudene virkelig har bestemt seg for å slå på stortromma iår, blir det spennende å se hva slags eventområde vi møter i år. Som seg hør og bør regner jeg med at endel av sponsorene har stands her. Nocco blant annet vil sørge for god sprudlene drikke. Og har dere lyst til å slå av en prat med oss i team OCR Norway er dere hjertlig velkommen bort i teamteltet vårt - det er ikke til å ta feil av for å si det sånn!

Og ikke minst - i år som ifjor, har Barskingen sørget for at vi blir tatt godt vare på etter løpet. Det vil være 4 naprapater til stedet fra Nitelva helsesenter. De tilbyr oss 15 minutters massasje etter endt løp, og ut dagen idag er det mulig å forhåndsbooke behandling ved å vippse 200 kr til 104317. Du sparer da 50 kr, og du vil bli tildelt en time etter når du løper. Skikkelig ekstraservice altså med andre ord. Personlig trenger jeg sårt en liten Recharge etter løpene mine om dagen, og synes dette er et knallbra tilbud ihvertfall jeg har tenkt å benytte meg av. Forøvrig har jeg også en konkurranse gående på instagram - @ocr_queen - der du og en venn kan vinne en behandling hver etter Barskingen i år! Trekker en vinner ikveld så du har enda en mulighet til å være med!

Treningsuka denne uken har ikke vært mye å skryte av, men de sier hvile er viktig og - og jaggu fikk jeg ikke erfare at det kanskje stemmer også. Gårsdagens easy breezy løp til jobben kjentes bra, Garmin ga meg tommel opp og det var en riktig så fornøyd frøken som kom frem til jobben med et smil om munnen ;)

Om du skal til Barskingen imorgen - kom og si hei da vel!

KlemMari

Publicerat: 2017-05-26 06:56 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 8 - X-run

...hvor skal jeg begynne...jeg har faktisk ikke en anelse. X-run er et av de virkelig store løpene for meg. Som jeg har beskrevet før har jeg et elsk/hat forhold til dette løpet. Elsk - fordi jeg elsker alt med løpet, menneskene bak løpet, hindrene, naturen og terrenget løpene legges i. Ja hele atmosfæren rundt X-run er magisk! Så hvorfor hat...hehe ganske enkelt fordi X-run er det løpet vi alltid har løpt lag i. Supermann, meg og en stakkars annen utvalgt. Vi løper mix lag og vi løper ikke for gøy! Vi løper for å gjøre det så bra som vi kan gjøre det. Og da går det fort, og når det går fort i Østmarka - ja da gjør det vondt. Kommer det en sjelden gang en grusvei i lett helling nedover kommer det alltid høyt og tydelig fra Supermann som alltid ligger og drar "Nå skal det gå fort, dette er bare en transportetappe!" Så for de som hviler der...vel det gjør ikke vi. Men herregud vi har stått på pallen både her og der - og ikke minst smakte førsteplassen på Eidsvoll himla godt. Helt til Oslo 2016 knuste alle forventninger. En knallhard kamp mot faste konkurrenter endte på toppen og aldri tror jeg vi har vært så glade noen gang før!

For det er noe spesielt å gjøre det bra i et løp man har løpt så lenge det har eksistert i Norge. X-run var sammen med Viking Race det løpet som startet hinderløpmoroa i Norge. Og vi har vært med de hele veien, nære bånd har blitt knyttet til arrangørene og dermed løpet. Det er et løp som bare må væres med på, og som er noe vi gleder oss litt ekstra mye til.

Men hva er det som er så spesielt med X-run da. La oss begynne med stemningen. Jeg tror at X-run må ha inngått en egen avtale med værgudene, for å vidt jeg husker så har det alltid vært strålende vær på X-run, både på Eidsvoll, i Bergen og i Oslo. Og godt vær gjør det hele alltid litt ekstra spesielt. Og når de i tillegg ønsker å gjøre løpene sine mest mulig publikumsvennlige med masse hinder på en slette så det blir ekstra gøy både for de som løper og de som heier når sola skinner fra blå himmel! Ja også blir det så kule bilder ;)

Terrenget! X-run har i 2017 løp i Bergen 3+4.juni og Oslo 26 + 27. august. Bergen har jeg dessverre ikke løpt, men på bakgrunn av hvordan de legger løpene sine i Oslo (og tidligere) Eidsvoll, så vet jeg at de bruker skogen og terrenget for alt det er verdt. Løypene går på stier, utenom stier, på grusveier, opp skråninger, ned bakker og ikke minst i vannet. X-run er et av de få løpene som har superkule vannhinder - som regel har de et laaaaangt balansehinder i vann, der sjansen for bading er stor. I tillegg har de ofte et svømme/dra seg langs line hinder som kjøler deg godt ned når topplokket og kroppen koker. På vannhindrene kan man både vinne og miste dyrbar tid....X-run er kanskje ikke det mest gjørmete løpet i Norge, men det gjør ingenting synes jeg, digg med et løp der man kan løpe så mose og kvister fyker også!

Hindrene! x-run har trehinder! Jeg elsker trehinder og hater metall! Hindrene til X-run blender perfekt inn i naturen og er både krevende på sin egen måte, men samtidig gjennomførbart om man løper alene. Vegger f eks har den berømte X-en på seg som man kan bruke til å komme over. Men det tar sin tid likevel. I tillegg har de endel signaturhinder - kombinasjonen monkeybar-balanse-vegg er en klassiker inne på sletta, rampen (hvem elsker ikke rampen og skrekken på vei opp som går over i ekstase på toppen), purkehenget (fantastisk hinder) - ja og X'en da. Hva står X'en for...du kjenner ikke løypa, du vet ikke lengden, og du vet ikke hva som møter deg når. Som regel kommer det et nytt hinder av året, og hva det er, ja det må du ofte vente med å finne ut. Ifjor var det en ny skråvegg...som ihvertfall gjorde at jeg var glad jeg løp lag!

Hva mer....åh jo - de har skjønt det! Fra at barna måtte vente til alle de voksne var ferdig løpt, hinderne modifisert og sjekket - så har de nå fått sin egen dag. Søndagen er barnas dag, og gjett om de elsker det! Barna deles inn i 3 alderskategorier

- 7-9

-10-12

- 13-15

De må gjennom et utvalgt nummer av de samme hindrene som de voksne, og gjett om de koser seg. Og vel gjennomført, bærer det over mållinja der Anita står og venter med medalje. Ja for barna får medalje i motsetning til oss voksne...no bling liksom...eller vent...siste nytt nå er at vi og skal få!!! Alle skal få!!!

Nei dere - X-run må bare oppleves, en fest av en annen verden, mer litt sånn festivalpreg over hele Skullerudsletta ihvertfal - og jeg håper og tror at værgudene er med oss i år også!

Håper vi sees!

KlemMari 

Publicerat: 2017-05-01 11:04 Kommentarer (0)



"Det er en idrett med masse gøy!"

Headingen er rett og slett rappet rett ut av avisen som skrev om Mud Run Norway i helga. Og så utrolig deilig å lese, det er et lavbudskjettløp, målet er å gå i null og at folk skal ha det gøy. Likevel tviler de ikke på å kalle det en idrett. En idrett med masse gøy!

Dette leste jeg fredag kveld, dagen før Mud Run Norway i Skien. Et løp jeg så vidt har hørt om ifjor. Og et løp jeg brått bestemte meg for å løpe. Det var noen som ønsket meg nedover, og plutselig tenkte jeg - hvorfor ikke! Og fikk tak i billetter til både meg og jentene. Den siste tiden før løpet, har også Mud Run selv lagt ut flere teasere. Teasere som fikk meg til å bli gira. For fra å være et løp jeg egentlig ikke helt visste hva jeg skulle forvente meg av, så ble det til et løp jeg hadde store forventninger til.

Forventningene ble heller ikke mindre da vi kjørte inn mot banen på lørdag og jentene i baksetet plutselig ropte - Der er det!!! Og visst var det, det var musikk, det var en svær åker som var pløyd til ære for oss, det var hinder, på hinder, på hinder - det var peg, det var vegger, det var monkeybar, ringer, ninjasteps OG vanntanker (i flertall). Jeg må innrømme at jeg bokstavlig talt nesten datt ut av bilen, like ivrig som jentene, og sammen raste vi rundt på banene og sa "se der, og der og der!" Sola skinte fra nesten blå himmel og det eneste som bekymret meg var at vinden blåste apekatter fra nord! Det var grisekaldt!

Til en utrolig digg forandring for min del var det ikke tidtaking her, vi ble sendt avgårde puljevis med ca 6-8 personer i hver pulje og fokus på hele løpet var at folk skulle ha det gøy. Men arrangøren la heller ikke skjul på at de ønsket å utfordre oss. Da jeg "sutret" litt over vannet på starten av løpet (mest fordi jentene ble så himla kalde ute i skogen) fikk jeg beskjed - "Ifjor startet de stående i en vanngrav!" ...så lot jeg det ligge. Og mens jeg sto og ventet på startnummeret vårt, kom Bobby bort til meg og sa "Vær forsiktig...skogen lever!" med et glimt i øyet. Jaja tenkte jeg...jeg har da løpt hinderløp i skogen før! Men...jammen måtte jeg bite i meg de ordene da vi hadde brukt ca 40 minutter på snaue 2 km! Etter å ha først pepret oss ihjel med hinder inne på startområdet (beina skalv til slutt etter å ha hjulpet jentene opp og over div høye vegger), ble vi sendt ut i skogen...altså i skogen da! Ingen stier, ikke noe var ryddet, var det en bekk skulle vi ut i den, ja vi måtte tilogmed ned på alle 4 og kravle oss gjennom en bekk med tømmerstokker over. Helt rått, men tempoet gikk noe voldsomt ned. For det var ikke akkurat platt terreng heller - på de 7 km samlet vi faktisk ikke mindre enn 400 høydemeter ;) Opp og ned og opp igjen! Og da snakker vi skråninger, ikke bakker! Sånn krabbe og holde seg fast i røtter-skråning!

Men la oss snakke hinder...det er jo derfor vi løpet hinderløp ikke sant! Jeg lovte egentlig å løpe med Go'pro i helga, men i all ståheien så glemt jeg dessverre det. Jeg må innrømme at jeg forbannet uendelig mange ganger i løpet av løpet, for det var så mye nytt og gøy og oppfinnsomt. Et hinder behøver ikke være kjempefancy og dyrt for å være gøy! Nå er jeg dessverre litt dårlig på å huske nøyaktig alle hinder og i korrekt rekkefølge, men her er noen av de hindrene vi måtte gjennom:

Fra start gikk det bortover og rett til noen "enkle" stokker man skulle over og videre i krabbenett - det var mange krabbenett kan jeg love dere. Og de var strammet godt så man ble ikke bare tvunget ned på alle fire, men nesten ned i åling på det verste.

Var de ikke snille, de hadde pløyd opp store deler av gresset så det ble "bedre" løpebane for oss...ja også vannet de den litt...bare sånn at det ble litt gjørme liksom ;)

Etter bare noen få meter var det rett oppi ikke 1 men 2 containere fyllt med isvann, fy så kaldt det var, og etter det kom hindrene:

- 2 x vegger

- monkeybar/ringer/lastestropper

- ninjasteps

- nett/krabbe/nett

- høyballer

- skråvegger

- rampe

- peg

- traversewall

- dekkbæring

- dekktrekking

- dekkflipping

- krabbe under biler x flere

- rør å krype gjennom

- sklie på presenning

- skli ned gjennom rør

Ja jeg må si det - til å være et så lavterskelløp, på kun 7 km var det helt utrolig hva de hadde klart å få til. Til og med ute i skogen sto det hinder, plutselig dukket en monkeybar opp, så var det et klatrehinder, spiderweb og ikke minst diverse gjørmehull vi måtte over, bekker å gå i og ved et sted var det lagt stokker i kryss over en bekk med presenning over. Man ble tvunget ned på magen i det iskalde vannet, det var god klaring til å puste i, men likevel kjente man litt på klaustrofobifølelsen når man ålte seg gjennom isvannet!

Alt i alt har MudRun gutta klart å samle sammen over 70 hindre til oss, noen selvlagde, noen naturlige - og for dere som ikke fikk gleden av å være med i helga - ikke vær lei dere, det kommer en mulighet til - 16.september er det nemlig dags igjen! Så bare å holde av - følge med på FACEBOOKSIDEN deres!

Når yngstedattera di stikker fra deg på slutten av løpet, er det utrolig godt at det er med andre som tar ansvar og sørger for trygg landing i det kalde vannet! Sikkerhet var det aldri tvil om, det var mer enn nok hindervakter både inne på slette og ute i skogen!

Her er det bare gøy gøy gøy - og det beste er at fokuset skal kun være på å ha det morsomt og mestre ting! Jeg liker det!

KlemMari

Takk MudRunNorway for vel levert løp! Gleder meg til 2017!

Publicerat: 2017-04-27 05:34 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 5 - MudRunNorway

På tampen før påsken setter inn vil jeg gi dere et lite tips om et helt nytt hinderløp i år. Som dere ser av hva arrangøren skriver om løpet sitt under her, så er det et løp perfekt for dere som lurer på om dere skal tørre å prøve et hinderløp, for dere som vil ha det gøy uten press på tidtaking og plassering og ikke minst for hele familien! Jeg har selv endelig fått orden på sysakene mine og stikker nedover til Grenlandstraktene med jentene og skal kose meg med dem på dette løpet. Det er kun en ting å si "Jeg gleder meg stort!" (og som Nora sa da hun så medaljen..."Se! Det står Nora på den!" Ja for vi sier aldri nei til en kul bling gjør vi vel!!!

Mud Run MUD RUN er terrenghinderløp som er fylt med spenning, adrenalin og moro for alle og familien. For de som fortsatt lurer på om de skal prøve seg på et hinderløp, er dette den perfekte anledningen. Mud Run fokuserer på å introdusere OCR sport for nybegynnere. På MUD RUN er det ikke tidtakning , her er fokuset på ha det gøy samtidig som du får brukt kroppen i naturlige omgivelser. Konkurransen er på en strekning på 7 km med 40 hinder. (Vi kommer til å lage en EXIT på 5 km for dei som ønsker det ). Nedre aldersgrense er 10 år. Barn under 16 år må løpe med en voksen. Det er mulig å løpe individuelt/lag/familie. Terreng og hindrene Mud Run byr på er i naturlige omgivelser og med naturlig hindere som vann, gjørme, skogen osv. Mud Run byr på terreng hinder, krabbehinder, rør, dekk, vegger mm.

Det er begrenset med plasser på dette arrangmentet.Alle de første 50 som melder seg på får en gratis MUD RUN T-SKJORTE så her gjelder det å være raskt ute med påmelding. Alle som deltar får medalje. Teamet er Bobby Saskin S, Kristian Molyneux og Jens Henning i tillegg til mange gode hjelpere. Photo: Marius Johannessen.


Er det noen fler som skal hit? I så fall kom og hils på!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-12 04:17 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 3 - Chicken race/Bootcamp Survivor

Det gikk jo brått ikke så fort dette her med Norske hinderløpserien min. Beklager det altså, men jaggu dere så har de fleste fått et fantastisk godt fotfeste, og mange nærmer seg allerede utsolgt. Det er liksom slutt på det å vente til siste liten med å bestemme seg, skal du være med på noe nå så må du melde deg på i tide!

Denne gangen er det altså Bootcamp Survivor sin tur. Løpet til Bootcamp Hønefoss gjengen. Og hva skal jeg si...eller kanskje skal jeg la Stig (løpsgeneralen) si det - "Det måtte et bryllup til for å få Dronninga hit!" Ja Dronninga er liksom meg da, og true (men flau) story...jeg har faktisk ALDRI vært på Hønefoss!!! Shame on me! Dedikert hinderløper som aldri har vært på et av de mest velorganiserte stedene i Norge som driver med hinderløp. Ja for denne gjengen tar ikke pauser! Her er det aktivitet 365 dager, om det er styremøter, bygging av nye hindre, oppussing av gamle hinder, arrangering av treninger ute eller inne - ja eller arrangering av løp. For her er det løp i flertall! I år er det nemlig ikke mindre enn 3 arrangementer der:

- 8.april - sesongåpning

- 24. juni - Chicken race/Bootcamp survivor + Norges første (verdens første???) hinderløpbryllup

- 28. oktober - Nightcrawler OCR (syyyyykt bra arrangement i 2016!)

Jeg kan da som sagt ikke personlig si noe om løpet som ble arrangert i fjor - MEN jeg har fulgt gjengen tett fra sidelinjen og hatt en fantastisk dialog med Stig som er hovedprimusmotor til at hele Bootcamp Hønefoss ble vekket til liv...og vet dere - denne gjengen fortjener mer enn et lite blogginnlegg her på Runners World eller Kondis for den saks skyld, de fortjener en helt liten serie om seg, de burde være på tv - ja de burde virkelig få den klappen på skuldrene de fortjener.

For fra å være en forlatt militær hinderløype som sto og forfallt, har den med en helt vanvittig dugnadsånd blitt pusset opp til en råflott hinderløpsarena, og i tillegg nå da 3 løp i året. De har også sørget for å oppdatere den gamle originale hinderløypen med nymotens hinder som den svære riggen med ringer. Og i år har de lovet oss nye flotte rigger - så vi har mer gøy i vente. I tillegg spritet de opp løpet i juni i fjor med hinder som

- high five sone

- badeandbasseng

- dekkhinder i vann

- ja og jeg mistenker at det var noen burpees inne i bildet.

Bootcamp survivor ble i år valgt ut til å bli et kvalifiseringsløp til hinderløp-EM siste helg i juni, og det valget ble nettopp gjort på bakgrunn av det utrolig velorganiserte løpet, og hindrene. Her finner du alle de originale militære hindrene som vi hinderløpere forventer oss i et ekte hinderløp:

- vegger

- monkeybarer

- tau

- skråvegger

- irish table

- bære

- krabbe

- cargonett

- vann

- gjørme

- balanse

- ja og burpees...Stig elsker burpees...vi andre...nja litt usikker...

I år som ifjor er det flere løp/distanser samme dag - dette gjør at alle kan finne det de ønsker.

Bootcamp Survivor 8K: 8km hardcore hinderløp
Bootcamp survivor 5K: 5 km hinderløp, med eller uten tidtaking
Chicken Race: Ca 2 km familieløype for absolutt hele familien.

Ifjor var det en vanvittig festdag med helt utrolig flott vær, og jeg ønsker meg nettopp dette været en gang til!!! Det er gøy med regn og gjørme...men det blir liksom litt ekstra stas og godstemning med sol fra blå himmel!

Spør du meg er det ikke noe å lure på vedrørende påmelding til dette løpet - uansett hvilken distanse du vil løpe - dette løpet står høyt på min bucket liste i år, og ENDELIG skal jeg altså få kommet meg hit. Jeg skal løpe 5 km med jentene mine, og jeg må si det høyt og tydelig - mens de andre løper hverandre ned i eliten, så skal jeg kose meg glugg ihjel hver meter av de 5000 jeg skal gjennom, jeg skal leke meg på hindrene, har jeg lyst til å ta et to ganger skal jeg vurdere det, jeg skal nyte jentene mens de leker seg gjennom hindrene og jeg skal BARE ha det gøy! Fy søren som jeg gleder meg!!!

Lurer dere på hvor dere skal melde dere på...Sjekk under her da vel:

Påmelding: https://reg.eqtiming.no/?EventUID=30605
Spørsmål om påmeldinger etc; post@bootcamphonefoss.no eller 41314151. 
www.chickenrace.no 
www.bootcampsurvivor.no
www.bootcamphonefoss.no

Men dere - er det noen som savner noe...har jeg glemt noe??? Nei...jeg sparer bare det beste til sist - hinderløpbryllup!! Norges første! Jeg har relativt god oversikt, men jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært et hinderløpbryllup ever noen gang i verden. Jeg vet det har vært mange frierier på målstreken av bl a Spartan...men bryllup...usikker! Men 24. juni blir det bryllup. Tim og Camilla skal endelig få hverandre - på ekte! Og jeg...hehe ja jeg har fått æren av å være forlover sammen med Supermann! Såååå stolt.  

Vel folkens - jeg har ikke så mye mer å si jeg - for min del siste helg før sommerferien starter, med antagelig det meste som kan krype og gå innen hinderløpsnorge, på et av de beste stedene, blant de beste arrangørene - ja ikke gjør samme feilen som jeg har gjort med å ikke få surret meg opp dit! Bootcamp Hønefoss is the place. Og ja - alle er invitert i bryllup ;)

KlemMari

Publicerat: 2017-03-14 21:56 Kommentarer (0)



Pilgrimsreisen til the Skye

I januar var facebook sprayet ned av hinderløpere som reiste til Wolverhampton. Det var ny deltakerrekord på det (såkallt) aller siste Tough guy. Tiden vil vise om det stemmer, men i år ville ihvertfall alle ha en bit av Mr Mouse. Og det fikk vi. Det er rart med det...Wolverhampton har liksom vært vårt...men i takt med at hinderløpbølgen har eksplodert rundt oss, skulle plutselig "alle" dit. Jeg gledet meg, men samtidig litt skeptisk. Ville det besudle mitt elskede Wolverhampton? Det er de forbudte tankene...jeg vet det...fra å være litt Den ene, så er det plutselig allemannseie... Men på tross av at Wolverhampton tilsynelatende var oversvømt med Skandinavere...så ble den siste Tough guy opplevelsen vår perfekt, vi fikk tilbrakt helgen med noen av de beste menneskene, og vi fikk avsluttet et kapittel vi vel ikke ville avslutte, men all good things come to an end? Igjen...time will show.

Mange snakket om pilgrimsreise til Tough Guy. Tough Guy er jo det første, og det originale hinderløpet. 30 år har det eksistert, 30 løp har vært avholdt - og det er kanskje naturlig for folk å se på det som en hellig reise hit. For meg har det mer vært en stor sosial ting. Jeg føler at en pilgrimsreise er noe skal være en utvikling, det skal skje noe med deg underveis. En åndelig eller kulturell vekkelse.

I am a Spartan.

Av alle hinderløp jeg har løpt så er kanskje Spartan det som er meg kjærest. Det er som å komme hjem hvert eneste løp jeg løper, hver eneste gang vi lander i England, setter oss på toget og kjører til nye spennende steder vi aldri ville reist til hadde det ikke vært for Spartan. Vi har møtt mennesker som har satt dype spor, og som enten vil være en del av livet vårt så lenge vi lever, eller leve videre som gode minner i hjertene våre. Mange har spurt meg hvorfor jeg skal gjøre det jeg skal gjøre i år, og jeg vet kanskje ikke svaret på det riktig enda - The Why - Hvorfor som skal være klippen min på min vei gjennom mørket. For det kommer til å bli mørkt i august. Det kommer til å bli noe av det hardeste og råeste jeg noen gang kommer til å gjøre i hele mitt liv. Og Mr Joe De Sena har lovet meg at alle de som fullfører Agoge kommer til å gå ut på den andre siden som nye versjoner av seg selv. Man vil lære seg selv å kjenne på en helt ny måte, lære seg hvor langt man kan strekke seg og hva man faktisk kan tåle å gå gjennom.

Jeg vet ikke hvem jeg kommer til å være når jeg kommer ut på den andre siden, eller hva som skjer. Er det starten på noe nytt eller er det begynnelsen på slutten? Hva jeg vet er at reisen allerede er igang. Pilgrimsreisen min til mitt Mekka - Isle of Skye - er begynt. For hver styrkeøkt jeg tar er fokuset mitt å få en sterkere kropp som kan tåle det jeg skal gjennom om 6 måneder. Hver intervalløkt er myntet på å bli en raskere løper for å tilfredsstille mine behov på mellomstasjonene på vei mot the Skye. Og på hver langkjøring jeg har, er alle demonene og alle stemmene i hodet mitt med meg. Demonene fra tidligere tider som forteller meg at jeg ikke kan, som forteller meg hvor dårlig jeg er og som sier "Det klarer du aldri!" De som psyker meg ned og som gjør sitt aller beste for å få meg til å føle meg bitteliten. Men på den andre siden sitter stemmene i hodet mitt, skytsenglene mine som heier meg på, som kaller meg rå, og som sier "Du er et forbildet!" "Er det noen som kan klare dette så er det deg!" De som forhåpentlig kommer til å være de som gjør at jeg kan klare dette. De som vil lyse opp veien for meg når jeg ikke ser alle steinene for bare mørket.

Jeg merker at reisen allerede gjør noe med meg. Jeg endrer meg mentalt fra trening til trening, og jeg håper jeg engang i august finner roen og kjenner at jeg er klar for å møte Agoge. Og jeg tror at uansett om jeg fullfører eller ikke - så vil Agoge endre livet mitt for alltid. Stedet, menneskene og Krypteia.

KlemMari

Publicerat: 2017-03-04 08:55 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 2 - The Beast

I Skudenenshavn blir det for 3.gang arrangert hinderløp i august 2017. Og løpet er allerede utsolgt (644 påmeldter pr dags dato!!!)! Bare det sier sitt! (spørsmålet alle stiller seg er...åpner de for flere plasser?) Jeg har løpt veldig veldig mange løp nå, men dessverre - og jeg sier dessverre høyt og tydelig -har jeg ikke fått løpt dette løpet. Rett og slett har det ikke passet de to første årene, og iår...ja nå har jeg plutselig ingen gode unnskyldninger...annet enn at løpet faktisk er utsolgt...og at jeg igjen må prioritere hva jeg skal gjøre rent økonomisk og tidsmessig. Det er jo så uendelig mye man vil gjøre nå!

Men - la oss snakke The Beast. På tross av at jeg ikke har noen selvopplevd erfaring med løpet, har jeg snakket nok med arrangørene og hørt nok om hvor utrolig proff gjeng det er som arrangerer. De utvider og utvikler seg fra år til år. Og når jeg leser løpsbeskrivelser av løpet, ja så er det faktisk ikke et eneste hinder jeg savner. De har med alle de essensielle og grunnleggende hindrene som SKAL være i et godt arrangert hinderløp, de har med mer teknisk krevende hinder, de har slitehinder, de har vannhinder og de har terreng og bakker. Og de har fastlanes og armbånd! (akkurat hva gjelder armbåndet, er dette kanskje det eneste jeg kan sette fingeren på, jeg mener utifra standaren som kommer fra både VM og EM, så burde man ikke kunne vinne uten armbåndet! Men det er min mening, og det blir spennende å se hva de gjør iår)

Som Line Hofoss Holm skriver: 

The Beast skal være utfordrende nok for de beste og gjennomførbart for de fleste. En godt tegn på et godt hinderløp. Her får man testet styrke, utholdenhet, konsentrasjon, balanse og mental styrke. Løpet er designet på best mulig måte for å gi alle, uansett nivå, maksimal mestringsfølelse. Følelsen vi alle jakter på i disse løpene!


Kanskje noe av det viktigste for meg nå fremover så har også The Beast barneløp! Delt inn i 3 nivåer så alle skal finne sin plass og få brynt seg på jevnaldrene. Barna er den neste generasjon hinderløpere, det er de som skal ta over arven og all moroa, og hvorfor skal de av alle stå på sidenlinjen og se på de voksne leke??

En annen morsom ting er at The Beast kjører aldersklasser. Ikke mange norske løp gjør det, antagelig både fordi det foreløpig er snevert og for få påmeldte hvert lag. Istedet for å ha mange små grupper, har The Beast delt inn aldersgruppene mye bredere, men aldersklasser er nå engang aldersklasser og det synes vi er stas!

Er du like nysgjerrig på The Beast som meg - vel gå inn på hjemmesiden deres HER og kryss fingrene for åpning av flere plasser - eller følg med på facebooksiden deres HER!

KlemMari

Publicerat: 2017-02-10 12:21 Kommentarer (0)



Enduranceåret 2017

Hei alle sammen!

Jeg lovte dere å fortelle litt mer om planene mine eller våre i 2017. For jeg er jo ikke bare meg, jeg er oss med meg og Supermann. Sammen har vi nå i år skiftet fokus (litt) fra konkurranser til utholdenhetseventer. Vi skal begynne på prosjektet med å fullføre Spartan Race sin Perfekte Delta.

Delta er en triangel der vi har fullført den ene siden som innebar å løpe de 3 distansene til Spartan Race og fikk da spartan race trifecta.

Den neste siden som skal fullføres fra mai - august er Endurance siden - den består av 2 utholdenhetseventer på henholdsvis 4 og 12 timer. 4 timers eventet går hovedsakelig på samarbeid, mens 12 timers eventet utfordrer deg på både evne til å samarbeide, det mentale og som enkeltutøver. Den siste brikken på Endurancesiden går på å gjennomføre et fullmaraton - ultrabeast - i Edinburgh i Skottland med 42 km og over 3000 høydemeter.

Når vi har gjennomført dette, er siste utfordringen vår i 2017 å fullføre Agoge. Agoge er en 60 timers utfordring som har litt av det samme prinsippet som i militæret, man må samarbeide, bære tungt og langt, ha med seg alt man trenger og om man ikke orker mer kan man «bjelle» seg ut. Agoge er det ultimate og toppen av det man kan nå inne Spartan Race sin stige! Joe De Sena som er grunnleggeren av Spartan Race er ute etter å teste utøverne og flytte grenser, men også å utfordre enkeltindivider, få de til å få et nytt syn på seg selv og bli utfordret til å flytte grenser og komme ut som et nytt menneske.

«To complete the Spartan Agoge, a person must overcome mental and physical obstacles that aim to develop the body, mind and spirit. Most people will need to undertake months of training and self-discovery to earn this coveted achievement.

It is advised that entrants have completed various endurance events and intellectual challenges. This could mean developing perseverance, camaraderie, and leadership through military training, or it could mean completing various Spartan Race and Spartan Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-races?article=5109) distances.

Learning during The Agoge training centers around:

* Purpose: Having a clear intention or objective in life.

* Commitment: Dedicating oneself to a fulfilling, healthy, and meaningful life through action.

* Resiliency: Adapting to change and overcoming stress and adversity repeatedly.

* Knowledge: Gaining information, facts and situational awareness through lived experiences.

The Spartan Agoge brings together every physical and mental strength as well as everything a person has learned in life. Finishers become innovative thinkers, prudent risk-takers, and expert decision-makers. They will embody the Spartan Code, a code of honor and respect that breeds trust and inspires action. Most importantly, they become masters of themselves.

Spartan Endurance Challenges Offered:

* Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37037) : 3-4 hour Team Building event

* HH12HR (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37041) : 12 hour Team Building and individual testing event

* Ultra Beast: (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37030) 41KM (or more) obstacle race

* Agoge: 60-hour event that builds physical, tactical, mental, and team-based strength through training, testing, and evaluation.»

Dette blir det råeste året vi kommer til å ha innen hinderløp, og kun et event står igjen på bucket listen når dette er fullført - Worlds Toughest Mudder - et løp vi håper å få fullført i 2018. 

Så, når dette er skrevet så håper jeg fler kanskje kan forstå min trening om dagen. Jeg møter mange forskrekkede blikk på min vei til og fra jobb, grytidlig med dekket mitt på slep. Jeg kommer til å fly rundt hjemme med en bøtte fyllt med grus, og se ikke bort ifra at du kommer til å møte meg på Kiwi med 12 kgs kettlebellen min. Jeg vet det er ekstremt og jeg vet det høres sært ut, jeg satt og forklarte en kollega på jobb hva vi skulle i 2017, og mens jeg satt og pratet, gikk jeg litt ut av meg selv, hørte på det jeg sa, og skjønte at dette høres ikke bra ut. Du kan rett og slett ikke sitte å fortelle folk om det du skal gjøre, for det høres seriøst for sært ut. Så langt har vel de fleste akseptert galskapen med å krabbe i gjørme og under piggtråd mm...men at man skal betale i dyre dommer for å fryse og ha vondt og bli pushet til det ytterste i over flere døgn...ja det skjønner jeg at folk ikke forstår. Men nettopp derfor er det så deilig å ha en blogg, her kan jeg dele med dere, så kan dere enten velge å lese og følge, eller riste på hodet over galskapen og bla om til neste side ;)

Men jeg håper selvfølelige dere vil følge meg på min reise videre!

Har du også lyst til å støtte meg og kanskje til og med være med på å oppfylle alle mine drømmer i 2017, så har jeg opprettet denne siden her på sponsor.no, der du kan bidre med en liten sum som vil hjelpe meg på min vei til enduranceåret 2017!



KlemMari 

Publicerat: 2017-01-15 10:30 Kommentarer (0)



87 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Thea Foss BækkevoldMer

September er her og høstens mange herlige løpe nærmer seg. Før den tid vil jeg imidlertid ta dere ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Nå har det gått noen uker siden sist jeg skrev. Da var det slutten av august og jeg hadde ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser