Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Nå er vi igang dere!!!

Det har vært noen travle uker nå folkens. Men jeg klager IKKE! For endelig er vi igang! Jeg har allerede siste ukene vært med på  hinderløp:

22. april - MudRun Skien

30. april - teamkonkurranse på Farm Ninja Challenge

6. mai - Toughest Malmø

(13.mai - Holmenkollstafetten)

19-21.mai - Spartan Weekend med Super, Hurricane Heat og sprint distanse (denne helgen skal jeg dele med dere i et helt eget innlegg - for den var så utrolig kul at jeg nesten ikke kan få satt ord på den!)

Det har vært noen helt råe helger, og jeg kan virkelig ikke få skrytt nok av arrangørene. Man trenger ikke lengre reise utenlands for å få skikkelig kvalitet på løpene. De norske løpene er nemlig både profesjonelle, oppfinnsomme og begynner virkelig å få et anstendig antall deltagere! Nå er ikke Toughest eller Malmø norsk, men 7000 deltakere på et skandinavisk løp er da fordundre meg helt rått.

Og nå er nedtellingen i full gang - lørdag er det nemlig Barskingen for 3.gang! Med over 1100 deltakere! Slå den a dere. Og yr.no melder sol og 21 grader. Jeg sier FOLKEFEST!

"Det finnes de som har deltatt på Barskingen, og de som ikke har. For så bra var det!"

Dette utsagnet er for meg episk, det kommer fra min kjære mentor Andreas Dietzel og er fra 2015. Året Barskingen ble arrangert for første gang. Vi var vel under 100 deltakere og regnet øste ned som jeg aldri har opplevd det før. Likevel var løpet noe av det råeste og kuleste jeg hadde vært med på. Og året etter hadde de klart å beholde sjarmen, men samtidig klart å gjøre løpet mer profesjonelt, og ikke minst fått inn masse nye hindre.

Jeg vet det er nye hindre i år. Jeg har fått noen hint, men de er strenge disse arrangørene altså, her er det ingen forskjellsbehandling, og vet du, jeg tror de sitter der nede i Rakkestad og koser seg, og gleder seg til vi skal sendes inn i de dype gjørmete skoger og oppleve ting vi aldri har gjort før. Jeg gleder meg som en unge til å se hva de har forberedt til oss.

Siden værgudene virkelig har bestemt seg for å slå på stortromma iår, blir det spennende å se hva slags eventområde vi møter i år. Som seg hør og bør regner jeg med at endel av sponsorene har stands her. Nocco blant annet vil sørge for god sprudlene drikke. Og har dere lyst til å slå av en prat med oss i team OCR Norway er dere hjertlig velkommen bort i teamteltet vårt - det er ikke til å ta feil av for å si det sånn!

Og ikke minst - i år som ifjor, har Barskingen sørget for at vi blir tatt godt vare på etter løpet. Det vil være 4 naprapater til stedet fra Nitelva helsesenter. De tilbyr oss 15 minutters massasje etter endt løp, og ut dagen idag er det mulig å forhåndsbooke behandling ved å vippse 200 kr til 104317. Du sparer da 50 kr, og du vil bli tildelt en time etter når du løper. Skikkelig ekstraservice altså med andre ord. Personlig trenger jeg sårt en liten Recharge etter løpene mine om dagen, og synes dette er et knallbra tilbud ihvertfall jeg har tenkt å benytte meg av. Forøvrig har jeg også en konkurranse gående på instagram - @ocr_queen - der du og en venn kan vinne en behandling hver etter Barskingen i år! Trekker en vinner ikveld så du har enda en mulighet til å være med!

Treningsuka denne uken har ikke vært mye å skryte av, men de sier hvile er viktig og - og jaggu fikk jeg ikke erfare at det kanskje stemmer også. Gårsdagens easy breezy løp til jobben kjentes bra, Garmin ga meg tommel opp og det var en riktig så fornøyd frøken som kom frem til jobben med et smil om munnen ;)

Om du skal til Barskingen imorgen - kom og si hei da vel!

KlemMari

Publicerat: 2017-05-26 06:56 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 8 - X-run

...hvor skal jeg begynne...jeg har faktisk ikke en anelse. X-run er et av de virkelig store løpene for meg. Som jeg har beskrevet før har jeg et elsk/hat forhold til dette løpet. Elsk - fordi jeg elsker alt med løpet, menneskene bak løpet, hindrene, naturen og terrenget løpene legges i. Ja hele atmosfæren rundt X-run er magisk! Så hvorfor hat...hehe ganske enkelt fordi X-run er det løpet vi alltid har løpt lag i. Supermann, meg og en stakkars annen utvalgt. Vi løper mix lag og vi løper ikke for gøy! Vi løper for å gjøre det så bra som vi kan gjøre det. Og da går det fort, og når det går fort i Østmarka - ja da gjør det vondt. Kommer det en sjelden gang en grusvei i lett helling nedover kommer det alltid høyt og tydelig fra Supermann som alltid ligger og drar "Nå skal det gå fort, dette er bare en transportetappe!" Så for de som hviler der...vel det gjør ikke vi. Men herregud vi har stått på pallen både her og der - og ikke minst smakte førsteplassen på Eidsvoll himla godt. Helt til Oslo 2016 knuste alle forventninger. En knallhard kamp mot faste konkurrenter endte på toppen og aldri tror jeg vi har vært så glade noen gang før!

For det er noe spesielt å gjøre det bra i et løp man har løpt så lenge det har eksistert i Norge. X-run var sammen med Viking Race det løpet som startet hinderløpmoroa i Norge. Og vi har vært med de hele veien, nære bånd har blitt knyttet til arrangørene og dermed løpet. Det er et løp som bare må væres med på, og som er noe vi gleder oss litt ekstra mye til.

Men hva er det som er så spesielt med X-run da. La oss begynne med stemningen. Jeg tror at X-run må ha inngått en egen avtale med værgudene, for å vidt jeg husker så har det alltid vært strålende vær på X-run, både på Eidsvoll, i Bergen og i Oslo. Og godt vær gjør det hele alltid litt ekstra spesielt. Og når de i tillegg ønsker å gjøre løpene sine mest mulig publikumsvennlige med masse hinder på en slette så det blir ekstra gøy både for de som løper og de som heier når sola skinner fra blå himmel! Ja også blir det så kule bilder ;)

Terrenget! X-run har i 2017 løp i Bergen 3+4.juni og Oslo 26 + 27. august. Bergen har jeg dessverre ikke løpt, men på bakgrunn av hvordan de legger løpene sine i Oslo (og tidligere) Eidsvoll, så vet jeg at de bruker skogen og terrenget for alt det er verdt. Løypene går på stier, utenom stier, på grusveier, opp skråninger, ned bakker og ikke minst i vannet. X-run er et av de få løpene som har superkule vannhinder - som regel har de et laaaaangt balansehinder i vann, der sjansen for bading er stor. I tillegg har de ofte et svømme/dra seg langs line hinder som kjøler deg godt ned når topplokket og kroppen koker. På vannhindrene kan man både vinne og miste dyrbar tid....X-run er kanskje ikke det mest gjørmete løpet i Norge, men det gjør ingenting synes jeg, digg med et løp der man kan løpe så mose og kvister fyker også!

Hindrene! x-run har trehinder! Jeg elsker trehinder og hater metall! Hindrene til X-run blender perfekt inn i naturen og er både krevende på sin egen måte, men samtidig gjennomførbart om man løper alene. Vegger f eks har den berømte X-en på seg som man kan bruke til å komme over. Men det tar sin tid likevel. I tillegg har de endel signaturhinder - kombinasjonen monkeybar-balanse-vegg er en klassiker inne på sletta, rampen (hvem elsker ikke rampen og skrekken på vei opp som går over i ekstase på toppen), purkehenget (fantastisk hinder) - ja og X'en da. Hva står X'en for...du kjenner ikke løypa, du vet ikke lengden, og du vet ikke hva som møter deg når. Som regel kommer det et nytt hinder av året, og hva det er, ja det må du ofte vente med å finne ut. Ifjor var det en ny skråvegg...som ihvertfall gjorde at jeg var glad jeg løp lag!

Hva mer....åh jo - de har skjønt det! Fra at barna måtte vente til alle de voksne var ferdig løpt, hinderne modifisert og sjekket - så har de nå fått sin egen dag. Søndagen er barnas dag, og gjett om de elsker det! Barna deles inn i 3 alderskategorier

- 7-9

-10-12

- 13-15

De må gjennom et utvalgt nummer av de samme hindrene som de voksne, og gjett om de koser seg. Og vel gjennomført, bærer det over mållinja der Anita står og venter med medalje. Ja for barna får medalje i motsetning til oss voksne...no bling liksom...eller vent...siste nytt nå er at vi og skal få!!! Alle skal få!!!

Nei dere - X-run må bare oppleves, en fest av en annen verden, mer litt sånn festivalpreg over hele Skullerudsletta ihvertfal - og jeg håper og tror at værgudene er med oss i år også!

Håper vi sees!

KlemMari 

Publicerat: 2017-05-01 11:04 Kommentarer (0)



"Det er en idrett med masse gøy!"

Headingen er rett og slett rappet rett ut av avisen som skrev om Mud Run Norway i helga. Og så utrolig deilig å lese, det er et lavbudskjettløp, målet er å gå i null og at folk skal ha det gøy. Likevel tviler de ikke på å kalle det en idrett. En idrett med masse gøy!

Dette leste jeg fredag kveld, dagen før Mud Run Norway i Skien. Et løp jeg så vidt har hørt om ifjor. Og et løp jeg brått bestemte meg for å løpe. Det var noen som ønsket meg nedover, og plutselig tenkte jeg - hvorfor ikke! Og fikk tak i billetter til både meg og jentene. Den siste tiden før løpet, har også Mud Run selv lagt ut flere teasere. Teasere som fikk meg til å bli gira. For fra å være et løp jeg egentlig ikke helt visste hva jeg skulle forvente meg av, så ble det til et løp jeg hadde store forventninger til.

Forventningene ble heller ikke mindre da vi kjørte inn mot banen på lørdag og jentene i baksetet plutselig ropte - Der er det!!! Og visst var det, det var musikk, det var en svær åker som var pløyd til ære for oss, det var hinder, på hinder, på hinder - det var peg, det var vegger, det var monkeybar, ringer, ninjasteps OG vanntanker (i flertall). Jeg må innrømme at jeg bokstavlig talt nesten datt ut av bilen, like ivrig som jentene, og sammen raste vi rundt på banene og sa "se der, og der og der!" Sola skinte fra nesten blå himmel og det eneste som bekymret meg var at vinden blåste apekatter fra nord! Det var grisekaldt!

Til en utrolig digg forandring for min del var det ikke tidtaking her, vi ble sendt avgårde puljevis med ca 6-8 personer i hver pulje og fokus på hele løpet var at folk skulle ha det gøy. Men arrangøren la heller ikke skjul på at de ønsket å utfordre oss. Da jeg "sutret" litt over vannet på starten av løpet (mest fordi jentene ble så himla kalde ute i skogen) fikk jeg beskjed - "Ifjor startet de stående i en vanngrav!" ...så lot jeg det ligge. Og mens jeg sto og ventet på startnummeret vårt, kom Bobby bort til meg og sa "Vær forsiktig...skogen lever!" med et glimt i øyet. Jaja tenkte jeg...jeg har da løpt hinderløp i skogen før! Men...jammen måtte jeg bite i meg de ordene da vi hadde brukt ca 40 minutter på snaue 2 km! Etter å ha først pepret oss ihjel med hinder inne på startområdet (beina skalv til slutt etter å ha hjulpet jentene opp og over div høye vegger), ble vi sendt ut i skogen...altså i skogen da! Ingen stier, ikke noe var ryddet, var det en bekk skulle vi ut i den, ja vi måtte tilogmed ned på alle 4 og kravle oss gjennom en bekk med tømmerstokker over. Helt rått, men tempoet gikk noe voldsomt ned. For det var ikke akkurat platt terreng heller - på de 7 km samlet vi faktisk ikke mindre enn 400 høydemeter ;) Opp og ned og opp igjen! Og da snakker vi skråninger, ikke bakker! Sånn krabbe og holde seg fast i røtter-skråning!

Men la oss snakke hinder...det er jo derfor vi løpet hinderløp ikke sant! Jeg lovte egentlig å løpe med Go'pro i helga, men i all ståheien så glemt jeg dessverre det. Jeg må innrømme at jeg forbannet uendelig mange ganger i løpet av løpet, for det var så mye nytt og gøy og oppfinnsomt. Et hinder behøver ikke være kjempefancy og dyrt for å være gøy! Nå er jeg dessverre litt dårlig på å huske nøyaktig alle hinder og i korrekt rekkefølge, men her er noen av de hindrene vi måtte gjennom:

Fra start gikk det bortover og rett til noen "enkle" stokker man skulle over og videre i krabbenett - det var mange krabbenett kan jeg love dere. Og de var strammet godt så man ble ikke bare tvunget ned på alle fire, men nesten ned i åling på det verste.

Var de ikke snille, de hadde pløyd opp store deler av gresset så det ble "bedre" løpebane for oss...ja også vannet de den litt...bare sånn at det ble litt gjørme liksom ;)

Etter bare noen få meter var det rett oppi ikke 1 men 2 containere fyllt med isvann, fy så kaldt det var, og etter det kom hindrene:

- 2 x vegger

- monkeybar/ringer/lastestropper

- ninjasteps

- nett/krabbe/nett

- høyballer

- skråvegger

- rampe

- peg

- traversewall

- dekkbæring

- dekktrekking

- dekkflipping

- krabbe under biler x flere

- rør å krype gjennom

- sklie på presenning

- skli ned gjennom rør

Ja jeg må si det - til å være et så lavterskelløp, på kun 7 km var det helt utrolig hva de hadde klart å få til. Til og med ute i skogen sto det hinder, plutselig dukket en monkeybar opp, så var det et klatrehinder, spiderweb og ikke minst diverse gjørmehull vi måtte over, bekker å gå i og ved et sted var det lagt stokker i kryss over en bekk med presenning over. Man ble tvunget ned på magen i det iskalde vannet, det var god klaring til å puste i, men likevel kjente man litt på klaustrofobifølelsen når man ålte seg gjennom isvannet!

Alt i alt har MudRun gutta klart å samle sammen over 70 hindre til oss, noen selvlagde, noen naturlige - og for dere som ikke fikk gleden av å være med i helga - ikke vær lei dere, det kommer en mulighet til - 16.september er det nemlig dags igjen! Så bare å holde av - følge med på FACEBOOKSIDEN deres!

Når yngstedattera di stikker fra deg på slutten av løpet, er det utrolig godt at det er med andre som tar ansvar og sørger for trygg landing i det kalde vannet! Sikkerhet var det aldri tvil om, det var mer enn nok hindervakter både inne på slette og ute i skogen!

Her er det bare gøy gøy gøy - og det beste er at fokuset skal kun være på å ha det morsomt og mestre ting! Jeg liker det!

KlemMari

Takk MudRunNorway for vel levert løp! Gleder meg til 2017!

Publicerat: 2017-04-27 05:34 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 5 - MudRunNorway

På tampen før påsken setter inn vil jeg gi dere et lite tips om et helt nytt hinderløp i år. Som dere ser av hva arrangøren skriver om løpet sitt under her, så er det et løp perfekt for dere som lurer på om dere skal tørre å prøve et hinderløp, for dere som vil ha det gøy uten press på tidtaking og plassering og ikke minst for hele familien! Jeg har selv endelig fått orden på sysakene mine og stikker nedover til Grenlandstraktene med jentene og skal kose meg med dem på dette løpet. Det er kun en ting å si "Jeg gleder meg stort!" (og som Nora sa da hun så medaljen..."Se! Det står Nora på den!" Ja for vi sier aldri nei til en kul bling gjør vi vel!!!

Mud Run MUD RUN er terrenghinderløp som er fylt med spenning, adrenalin og moro for alle og familien. For de som fortsatt lurer på om de skal prøve seg på et hinderløp, er dette den perfekte anledningen. Mud Run fokuserer på å introdusere OCR sport for nybegynnere. På MUD RUN er det ikke tidtakning , her er fokuset på ha det gøy samtidig som du får brukt kroppen i naturlige omgivelser. Konkurransen er på en strekning på 7 km med 40 hinder. (Vi kommer til å lage en EXIT på 5 km for dei som ønsker det ). Nedre aldersgrense er 10 år. Barn under 16 år må løpe med en voksen. Det er mulig å løpe individuelt/lag/familie. Terreng og hindrene Mud Run byr på er i naturlige omgivelser og med naturlig hindere som vann, gjørme, skogen osv. Mud Run byr på terreng hinder, krabbehinder, rør, dekk, vegger mm.

Det er begrenset med plasser på dette arrangmentet.Alle de første 50 som melder seg på får en gratis MUD RUN T-SKJORTE så her gjelder det å være raskt ute med påmelding. Alle som deltar får medalje. Teamet er Bobby Saskin S, Kristian Molyneux og Jens Henning i tillegg til mange gode hjelpere. Photo: Marius Johannessen.


Er det noen fler som skal hit? I så fall kom og hils på!

KlemMari

Publicerat: 2017-04-12 04:17 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 3 - Chicken race/Bootcamp Survivor

Det gikk jo brått ikke så fort dette her med Norske hinderløpserien min. Beklager det altså, men jaggu dere så har de fleste fått et fantastisk godt fotfeste, og mange nærmer seg allerede utsolgt. Det er liksom slutt på det å vente til siste liten med å bestemme seg, skal du være med på noe nå så må du melde deg på i tide!

Denne gangen er det altså Bootcamp Survivor sin tur. Løpet til Bootcamp Hønefoss gjengen. Og hva skal jeg si...eller kanskje skal jeg la Stig (løpsgeneralen) si det - "Det måtte et bryllup til for å få Dronninga hit!" Ja Dronninga er liksom meg da, og true (men flau) story...jeg har faktisk ALDRI vært på Hønefoss!!! Shame on me! Dedikert hinderløper som aldri har vært på et av de mest velorganiserte stedene i Norge som driver med hinderløp. Ja for denne gjengen tar ikke pauser! Her er det aktivitet 365 dager, om det er styremøter, bygging av nye hindre, oppussing av gamle hinder, arrangering av treninger ute eller inne - ja eller arrangering av løp. For her er det løp i flertall! I år er det nemlig ikke mindre enn 3 arrangementer der:

- 8.april - sesongåpning

- 24. juni - Chicken race/Bootcamp survivor + Norges første (verdens første???) hinderløpbryllup

- 28. oktober - Nightcrawler OCR (syyyyykt bra arrangement i 2016!)

Jeg kan da som sagt ikke personlig si noe om løpet som ble arrangert i fjor - MEN jeg har fulgt gjengen tett fra sidelinjen og hatt en fantastisk dialog med Stig som er hovedprimusmotor til at hele Bootcamp Hønefoss ble vekket til liv...og vet dere - denne gjengen fortjener mer enn et lite blogginnlegg her på Runners World eller Kondis for den saks skyld, de fortjener en helt liten serie om seg, de burde være på tv - ja de burde virkelig få den klappen på skuldrene de fortjener.

For fra å være en forlatt militær hinderløype som sto og forfallt, har den med en helt vanvittig dugnadsånd blitt pusset opp til en råflott hinderløpsarena, og i tillegg nå da 3 løp i året. De har også sørget for å oppdatere den gamle originale hinderløypen med nymotens hinder som den svære riggen med ringer. Og i år har de lovet oss nye flotte rigger - så vi har mer gøy i vente. I tillegg spritet de opp løpet i juni i fjor med hinder som

- high five sone

- badeandbasseng

- dekkhinder i vann

- ja og jeg mistenker at det var noen burpees inne i bildet.

Bootcamp survivor ble i år valgt ut til å bli et kvalifiseringsløp til hinderløp-EM siste helg i juni, og det valget ble nettopp gjort på bakgrunn av det utrolig velorganiserte løpet, og hindrene. Her finner du alle de originale militære hindrene som vi hinderløpere forventer oss i et ekte hinderløp:

- vegger

- monkeybarer

- tau

- skråvegger

- irish table

- bære

- krabbe

- cargonett

- vann

- gjørme

- balanse

- ja og burpees...Stig elsker burpees...vi andre...nja litt usikker...

I år som ifjor er det flere løp/distanser samme dag - dette gjør at alle kan finne det de ønsker.

Bootcamp Survivor 8K: 8km hardcore hinderløp
Bootcamp survivor 5K: 5 km hinderløp, med eller uten tidtaking
Chicken Race: Ca 2 km familieløype for absolutt hele familien.

Ifjor var det en vanvittig festdag med helt utrolig flott vær, og jeg ønsker meg nettopp dette været en gang til!!! Det er gøy med regn og gjørme...men det blir liksom litt ekstra stas og godstemning med sol fra blå himmel!

Spør du meg er det ikke noe å lure på vedrørende påmelding til dette løpet - uansett hvilken distanse du vil løpe - dette løpet står høyt på min bucket liste i år, og ENDELIG skal jeg altså få kommet meg hit. Jeg skal løpe 5 km med jentene mine, og jeg må si det høyt og tydelig - mens de andre løper hverandre ned i eliten, så skal jeg kose meg glugg ihjel hver meter av de 5000 jeg skal gjennom, jeg skal leke meg på hindrene, har jeg lyst til å ta et to ganger skal jeg vurdere det, jeg skal nyte jentene mens de leker seg gjennom hindrene og jeg skal BARE ha det gøy! Fy søren som jeg gleder meg!!!

Lurer dere på hvor dere skal melde dere på...Sjekk under her da vel:

Påmelding: https://reg.eqtiming.no/?EventUID=30605
Spørsmål om påmeldinger etc; post@bootcamphonefoss.no eller 41314151. 
www.chickenrace.no 
www.bootcampsurvivor.no
www.bootcamphonefoss.no

Men dere - er det noen som savner noe...har jeg glemt noe??? Nei...jeg sparer bare det beste til sist - hinderløpbryllup!! Norges første! Jeg har relativt god oversikt, men jeg er jaggu ikke sikker på om det har vært et hinderløpbryllup ever noen gang i verden. Jeg vet det har vært mange frierier på målstreken av bl a Spartan...men bryllup...usikker! Men 24. juni blir det bryllup. Tim og Camilla skal endelig få hverandre - på ekte! Og jeg...hehe ja jeg har fått æren av å være forlover sammen med Supermann! Såååå stolt.  

Vel folkens - jeg har ikke så mye mer å si jeg - for min del siste helg før sommerferien starter, med antagelig det meste som kan krype og gå innen hinderløpsnorge, på et av de beste stedene, blant de beste arrangørene - ja ikke gjør samme feilen som jeg har gjort med å ikke få surret meg opp dit! Bootcamp Hønefoss is the place. Og ja - alle er invitert i bryllup ;)

KlemMari

Publicerat: 2017-03-14 21:56 Kommentarer (0)



Pilgrimsreisen til the Skye

I januar var facebook sprayet ned av hinderløpere som reiste til Wolverhampton. Det var ny deltakerrekord på det (såkallt) aller siste Tough guy. Tiden vil vise om det stemmer, men i år ville ihvertfall alle ha en bit av Mr Mouse. Og det fikk vi. Det er rart med det...Wolverhampton har liksom vært vårt...men i takt med at hinderløpbølgen har eksplodert rundt oss, skulle plutselig "alle" dit. Jeg gledet meg, men samtidig litt skeptisk. Ville det besudle mitt elskede Wolverhampton? Det er de forbudte tankene...jeg vet det...fra å være litt Den ene, så er det plutselig allemannseie... Men på tross av at Wolverhampton tilsynelatende var oversvømt med Skandinavere...så ble den siste Tough guy opplevelsen vår perfekt, vi fikk tilbrakt helgen med noen av de beste menneskene, og vi fikk avsluttet et kapittel vi vel ikke ville avslutte, men all good things come to an end? Igjen...time will show.

Mange snakket om pilgrimsreise til Tough Guy. Tough Guy er jo det første, og det originale hinderløpet. 30 år har det eksistert, 30 løp har vært avholdt - og det er kanskje naturlig for folk å se på det som en hellig reise hit. For meg har det mer vært en stor sosial ting. Jeg føler at en pilgrimsreise er noe skal være en utvikling, det skal skje noe med deg underveis. En åndelig eller kulturell vekkelse.

I am a Spartan.

Av alle hinderløp jeg har løpt så er kanskje Spartan det som er meg kjærest. Det er som å komme hjem hvert eneste løp jeg løper, hver eneste gang vi lander i England, setter oss på toget og kjører til nye spennende steder vi aldri ville reist til hadde det ikke vært for Spartan. Vi har møtt mennesker som har satt dype spor, og som enten vil være en del av livet vårt så lenge vi lever, eller leve videre som gode minner i hjertene våre. Mange har spurt meg hvorfor jeg skal gjøre det jeg skal gjøre i år, og jeg vet kanskje ikke svaret på det riktig enda - The Why - Hvorfor som skal være klippen min på min vei gjennom mørket. For det kommer til å bli mørkt i august. Det kommer til å bli noe av det hardeste og råeste jeg noen gang kommer til å gjøre i hele mitt liv. Og Mr Joe De Sena har lovet meg at alle de som fullfører Agoge kommer til å gå ut på den andre siden som nye versjoner av seg selv. Man vil lære seg selv å kjenne på en helt ny måte, lære seg hvor langt man kan strekke seg og hva man faktisk kan tåle å gå gjennom.

Jeg vet ikke hvem jeg kommer til å være når jeg kommer ut på den andre siden, eller hva som skjer. Er det starten på noe nytt eller er det begynnelsen på slutten? Hva jeg vet er at reisen allerede er igang. Pilgrimsreisen min til mitt Mekka - Isle of Skye - er begynt. For hver styrkeøkt jeg tar er fokuset mitt å få en sterkere kropp som kan tåle det jeg skal gjennom om 6 måneder. Hver intervalløkt er myntet på å bli en raskere løper for å tilfredsstille mine behov på mellomstasjonene på vei mot the Skye. Og på hver langkjøring jeg har, er alle demonene og alle stemmene i hodet mitt med meg. Demonene fra tidligere tider som forteller meg at jeg ikke kan, som forteller meg hvor dårlig jeg er og som sier "Det klarer du aldri!" De som psyker meg ned og som gjør sitt aller beste for å få meg til å føle meg bitteliten. Men på den andre siden sitter stemmene i hodet mitt, skytsenglene mine som heier meg på, som kaller meg rå, og som sier "Du er et forbildet!" "Er det noen som kan klare dette så er det deg!" De som forhåpentlig kommer til å være de som gjør at jeg kan klare dette. De som vil lyse opp veien for meg når jeg ikke ser alle steinene for bare mørket.

Jeg merker at reisen allerede gjør noe med meg. Jeg endrer meg mentalt fra trening til trening, og jeg håper jeg engang i august finner roen og kjenner at jeg er klar for å møte Agoge. Og jeg tror at uansett om jeg fullfører eller ikke - så vil Agoge endre livet mitt for alltid. Stedet, menneskene og Krypteia.

KlemMari

Publicerat: 2017-03-04 08:55 Kommentarer (0)



Norske hinderløp del 2 - The Beast

I Skudenenshavn blir det for 3.gang arrangert hinderløp i august 2017. Og løpet er allerede utsolgt (644 påmeldter pr dags dato!!!)! Bare det sier sitt! (spørsmålet alle stiller seg er...åpner de for flere plasser?) Jeg har løpt veldig veldig mange løp nå, men dessverre - og jeg sier dessverre høyt og tydelig -har jeg ikke fått løpt dette løpet. Rett og slett har det ikke passet de to første årene, og iår...ja nå har jeg plutselig ingen gode unnskyldninger...annet enn at løpet faktisk er utsolgt...og at jeg igjen må prioritere hva jeg skal gjøre rent økonomisk og tidsmessig. Det er jo så uendelig mye man vil gjøre nå!

Men - la oss snakke The Beast. På tross av at jeg ikke har noen selvopplevd erfaring med løpet, har jeg snakket nok med arrangørene og hørt nok om hvor utrolig proff gjeng det er som arrangerer. De utvider og utvikler seg fra år til år. Og når jeg leser løpsbeskrivelser av løpet, ja så er det faktisk ikke et eneste hinder jeg savner. De har med alle de essensielle og grunnleggende hindrene som SKAL være i et godt arrangert hinderløp, de har med mer teknisk krevende hinder, de har slitehinder, de har vannhinder og de har terreng og bakker. Og de har fastlanes og armbånd! (akkurat hva gjelder armbåndet, er dette kanskje det eneste jeg kan sette fingeren på, jeg mener utifra standaren som kommer fra både VM og EM, så burde man ikke kunne vinne uten armbåndet! Men det er min mening, og det blir spennende å se hva de gjør iår)

Som Line Hofoss Holm skriver: 

The Beast skal være utfordrende nok for de beste og gjennomførbart for de fleste. En godt tegn på et godt hinderløp. Her får man testet styrke, utholdenhet, konsentrasjon, balanse og mental styrke. Løpet er designet på best mulig måte for å gi alle, uansett nivå, maksimal mestringsfølelse. Følelsen vi alle jakter på i disse løpene!


Kanskje noe av det viktigste for meg nå fremover så har også The Beast barneløp! Delt inn i 3 nivåer så alle skal finne sin plass og få brynt seg på jevnaldrene. Barna er den neste generasjon hinderløpere, det er de som skal ta over arven og all moroa, og hvorfor skal de av alle stå på sidenlinjen og se på de voksne leke??

En annen morsom ting er at The Beast kjører aldersklasser. Ikke mange norske løp gjør det, antagelig både fordi det foreløpig er snevert og for få påmeldte hvert lag. Istedet for å ha mange små grupper, har The Beast delt inn aldersgruppene mye bredere, men aldersklasser er nå engang aldersklasser og det synes vi er stas!

Er du like nysgjerrig på The Beast som meg - vel gå inn på hjemmesiden deres HER og kryss fingrene for åpning av flere plasser - eller følg med på facebooksiden deres HER!

KlemMari

Publicerat: 2017-02-10 12:21 Kommentarer (0)



Enduranceåret 2017

Hei alle sammen!

Jeg lovte dere å fortelle litt mer om planene mine eller våre i 2017. For jeg er jo ikke bare meg, jeg er oss med meg og Supermann. Sammen har vi nå i år skiftet fokus (litt) fra konkurranser til utholdenhetseventer. Vi skal begynne på prosjektet med å fullføre Spartan Race sin Perfekte Delta.

Delta er en triangel der vi har fullført den ene siden som innebar å løpe de 3 distansene til Spartan Race og fikk da spartan race trifecta.

Den neste siden som skal fullføres fra mai - august er Endurance siden - den består av 2 utholdenhetseventer på henholdsvis 4 og 12 timer. 4 timers eventet går hovedsakelig på samarbeid, mens 12 timers eventet utfordrer deg på både evne til å samarbeide, det mentale og som enkeltutøver. Den siste brikken på Endurancesiden går på å gjennomføre et fullmaraton - ultrabeast - i Edinburgh i Skottland med 42 km og over 3000 høydemeter.

Når vi har gjennomført dette, er siste utfordringen vår i 2017 å fullføre Agoge. Agoge er en 60 timers utfordring som har litt av det samme prinsippet som i militæret, man må samarbeide, bære tungt og langt, ha med seg alt man trenger og om man ikke orker mer kan man «bjelle» seg ut. Agoge er det ultimate og toppen av det man kan nå inne Spartan Race sin stige! Joe De Sena som er grunnleggeren av Spartan Race er ute etter å teste utøverne og flytte grenser, men også å utfordre enkeltindivider, få de til å få et nytt syn på seg selv og bli utfordret til å flytte grenser og komme ut som et nytt menneske.

«To complete the Spartan Agoge, a person must overcome mental and physical obstacles that aim to develop the body, mind and spirit. Most people will need to undertake months of training and self-discovery to earn this coveted achievement.

It is advised that entrants have completed various endurance events and intellectual challenges. This could mean developing perseverance, camaraderie, and leadership through military training, or it could mean completing various Spartan Race and Spartan Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-races?article=5109) distances.

Learning during The Agoge training centers around:

* Purpose: Having a clear intention or objective in life.

* Commitment: Dedicating oneself to a fulfilling, healthy, and meaningful life through action.

* Resiliency: Adapting to change and overcoming stress and adversity repeatedly.

* Knowledge: Gaining information, facts and situational awareness through lived experiences.

The Spartan Agoge brings together every physical and mental strength as well as everything a person has learned in life. Finishers become innovative thinkers, prudent risk-takers, and expert decision-makers. They will embody the Spartan Code, a code of honor and respect that breeds trust and inspires action. Most importantly, they become masters of themselves.

Spartan Endurance Challenges Offered:

* Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37037) : 3-4 hour Team Building event

* HH12HR (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37041) : 12 hour Team Building and individual testing event

* Ultra Beast: (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37030) 41KM (or more) obstacle race

* Agoge: 60-hour event that builds physical, tactical, mental, and team-based strength through training, testing, and evaluation.»

Dette blir det råeste året vi kommer til å ha innen hinderløp, og kun et event står igjen på bucket listen når dette er fullført - Worlds Toughest Mudder - et løp vi håper å få fullført i 2018. 

Så, når dette er skrevet så håper jeg fler kanskje kan forstå min trening om dagen. Jeg møter mange forskrekkede blikk på min vei til og fra jobb, grytidlig med dekket mitt på slep. Jeg kommer til å fly rundt hjemme med en bøtte fyllt med grus, og se ikke bort ifra at du kommer til å møte meg på Kiwi med 12 kgs kettlebellen min. Jeg vet det er ekstremt og jeg vet det høres sært ut, jeg satt og forklarte en kollega på jobb hva vi skulle i 2017, og mens jeg satt og pratet, gikk jeg litt ut av meg selv, hørte på det jeg sa, og skjønte at dette høres ikke bra ut. Du kan rett og slett ikke sitte å fortelle folk om det du skal gjøre, for det høres seriøst for sært ut. Så langt har vel de fleste akseptert galskapen med å krabbe i gjørme og under piggtråd mm...men at man skal betale i dyre dommer for å fryse og ha vondt og bli pushet til det ytterste i over flere døgn...ja det skjønner jeg at folk ikke forstår. Men nettopp derfor er det så deilig å ha en blogg, her kan jeg dele med dere, så kan dere enten velge å lese og følge, eller riste på hodet over galskapen og bla om til neste side ;)

Men jeg håper selvfølelige dere vil følge meg på min reise videre!

Har du også lyst til å støtte meg og kanskje til og med være med på å oppfylle alle mine drømmer i 2017, så har jeg opprettet denne siden her på sponsor.no, der du kan bidre med en liten sum som vil hjelpe meg på min vei til enduranceåret 2017!



KlemMari 

Publicerat: 2017-01-15 10:30 Kommentarer (0)



For en herlig start på året!

Godt nytt år alle sammen!!!

Er dere klare for å følge meg inn i et nytt hinderløp år? Jeg lover dere det er så mye kult som kommer til å skje, og at jeg skal bevege meg laaaaangt ut av komfortsonen i år er helt sikkert! Mange har spurt meg hva vi egentlig skal i år, og jeg skal prøve å få fortalt dere alt i neste innlegg. Men hashtaggen for 2017 er #enduranceåret2017. Endurance = utholdenhet, og gud hjelpes som jeg gruer og gleder meg. Alt på en gang! Og igjen blir det endel reiser, hovedsakelig til England...men kanskje til og med til Canada??? Vi får se...

Uansett...dere kan som dere forhåpentlig alle vet også følge meg på hinderløpbloggen min på OCRNorway.no, på instagram @ocr_queen og på snap ocrnorway. Herregud - det er jo jaggu en ren utholdenhetsprøve i seg selv å holde alle disse kanalene oppdatert, og jeg kjenner på samvittigheten de dagene jeg ikke klarer det. Det er jo tross alt ikke alle dager som er like spennende, snarer tvert i mot, hvor spennende kan det være med "tommel-opp" bilder hver morgen kl 06 liksom?

Men nå...målet for 2017 er å logge inn 2000 km. Og så langt er jeg imål med 37 ;) Dævver! Skulle hatt en tur til denne uken så hadde jeg kanskje vært der jeg burde vært, men herregud...det er lenge igjen. Av disse 37 km var 6 av de på lørdag. Da var det nemlig duket for FunRun for første gang. Så enkelt det kan gjøres og så gøy som det ble. Team OCR Norway er bygget opp av herlige mennesker og et godt knippe ildsjeler, og noen av de gikk sammen og lagde en hinderløype i skogen rundt Skjettenområdet. Det var himmelsk å komme seg i skogen igjen, og ikke minst utrolig gøy å løpe sammen med gode venner.

Underveis var det lagt inn frivillige hinder som dekkbæring, tauklatring, under/over ting (typ lekestativer mm), spensthopp, knebøy, utfall, push-ups og selvfølgelig BURPEES! Men jeg hilste de velkommen, for burpees skal bli min bestevenn i 2017!

Det var ihvertfall en forfriskende og herlig start på konkurranseåret 2017 og aldri har jeg vel vært mer stolt av vesten min, outfiten min og folka mine. Herregud så kule vi så ut og så rå folk jeg har på teamet! Har du lyst til å joine Norge største hinderløpslag så er det bare å sende oss en mail HER!

Stor klem fra meg til alle dere

Ps...lurer på om det allerede nå er planlagt en oppfølger til FunRun jeg....

Publicerat: 2017-01-09 06:13 Kommentarer (0)



Årskavalkade!

Herlighet nå er det lenge siden jeg har skrevet noe her. Tror jaggu hele offseason og hverdagsjaget har tatt meg helt med storm jeg. Men det har vært så sykt mye som har skjedd, men så lenge stresset hovedsakelig er positivt så skal jeg da ikke klage! Jeg LOVER jeg skal skrive om det veldig veldig snart, men aller først har jeg lovet meg selv å lage en liten årskavalkade til dere. For NÅ er virkelig sesongen over, november har kun bestått av treninger og desember skal bare være kos! Så er vi i januar og da braker det løs igjen med 30 års jubileum og (antagelig) det aller aller siste Tough Guy i Wolverhampton - og Norge er heldigvis godt representert der!

Men - Hva har så 2016 bestått i, måned for måned, løp for løp, plassering etter plassering:

Januar:

Tough Guy - the original. For 2. gang var vi tilbake i Wolverhampton. Det kunne kanskje ikke bli like episk som det var aller første gangen, men jeg kom tilbake med nye mål og herlige folk. Da jeg løp løpet iår var det som jeg hadde fått på meg briller, jeg så liksom alt med nytt og klarere syn. Jeg hadde et hårete mål om å vinne min aldersklasse noe jeg klarte, jeg forbedret tiden min fra 2015 med hele 25 minutter! Og endte på en 8.plass blant damene. Innafor det altså!

 

Mars:

Strong Viking - mud edition  - altså jeg skulle jo egentlig ikke hit. Men her var læringskurven bratt og hard! Dette var mitt første møte med ekte hinderløp i Nederland og det nå så berømte armbåndet...ja og for ikke å glemme Sagaen. Jeg hadde aldri sett noe liknende, så hinderløp-newbie kan man altså være. Selv ikke Toughest hadde forberedt meg på dette, pegen, kombinasjonene, og ringtraversen - aldri testet - og seff klarte jeg det ikke! Men her var det mer som felte meg, alle de grusomme hindrene XL-rope. Strong Wall, Gunnor osv...det var et umenneskelig løp...mente jeg da! Plassering - uten armbånd = ikke bestått! Men kult løp, og herlige mennesker på tur <3 Mona-min, Robin, Supermann og meg - kommer aldri til å glemme!

April:

Toughest London - For første gang arrangeres Toughest utenfor Norden, og vi måtte selvfølgelig være med. Og det var jo til og med i Pippingford park, stedet der Supermann og jeg ble forelsket i sporten for alvor. Plassering var ikke noe spes å skryte av, men mestringsfølelsen med blant annet traverserings var stor. Mange rare hinder - som idag tas som en selvfølge, og med det grusomme irish table i oppoverbakke - en sikker straff. Så mye man har lært dette året.

Viking Race Fredrikstad - tre ord: Herregud så kaldt! Jeg trodde jeg skulle fryse ihjel, forsinket start førte til at vi sto litt for lenge i øs pøs regnvær, løpet var kult nok det, men kroppen var ikke på lag, jeg var utslitt fra ende til annen og med 2 runder var jeg både sliten og hypoterm da jeg kom imål siste gang. Tror ikke jeg hadde varmen i meg før flere timer senere. Plassering - jeg gremmes - en 7.plass! Burde vært så mye bedre, men jeg var ikke der. Men uendelig stolt over Karoline som løper sitt første hinderløp for voksne og ender på en solid 42 plass av 100 damer - og hun gjorde hvert eneste hinder korrekt! Jenta mi det!

Mai:

WOX - et fantastisk arrangement for første gang i Skien. Helt nydelig å løpe i skogene her nede og med morsomme nye hinder. Og ikke minst stiller team OCR  Norway mannsterke med nye ansikter som nå er kjære venner! Plassering - Robin vant overlegent herreklassen overall, mens jeg må nøye meg med å vinne damer elite, men blir løpt ihjel av et par orienteringsløpere som kan bakfra ;)

Barskingen - altså - for et løp! Jeg mener WOW! Fra å være et knall-løp i 2015 med debutløp da, og til å videreutvikle seg til det nivået de presterte i år! WOW - en gang til. Vi løp lag...og enda var ikke formen der jeg ønsket, men helt greit, som forventet spyttet vi sand og grus etter team Skins med Super- Hilde i front! Men etter det hanket vi inn en solid 2.plass i lagkategorien. Og det tar jeg gjerne med meg på merittlisten! For Barskingen er både gøy og utfordrene!

Juni:

Tough Viking - Hills edition - hehe jeg skal gi deg bakker jeg. Bakker er vel stikkordet for Tough Viking 2016 på Tryvann. Himmel og hav så mye bakker, og for noen konkurransenerver. Jeg ønsket å bevise for meg selv at jeg var verdig å starte i EM uken etter...og med en 10.plass var jeg innafor. Jeg var stolt da jeg kom imål, OG alle hindrene satt som et skudd! Jeg var klar for EM...trodde jeg...

OCR European Championsship 2016 - det første uavhengige hinderløp-EM. Jeg sto på start med Supermann, Mona, Hege, Camilla og seff mange mange fler...og vi var så stolte, vi skulle spise biff (intern) og vi skulle gjøre det norske flagget stolt. Jeg burde ha brukt hue...vi var tilbake i Wijchen, Nederland på Strong Viking grunn. Og i et EM. Her skulle man skille klinten fra hveten...og jeg skal si deg de skilte oss ja. Gunnor tok armbåndet mitt, og jeg kom nesten gråtende i mål. Hva hadde jeg trodd, at det skulle bli en dans på roser? At jeg skulle stå på pallen? Dum og naiv og fortsatt på den bratte læringskurven min som 2016 har bestått i.

Juli:

Spartan race Sprint + Spartan Race European Championsship - wow - dette hadde vi gledet oss til. Årets høydepunkt, EM i Spartan Race 2016 i Edinburgh. En heftig løype, kremen av kremen på plass, elitestart og greier! Det var så gøy, og det var så slitsomt. Men en 6.plass blant damene på lørdag og aner ikke plasseringen på søndag, men ihvertfall helt innafor der også, så var jeg fornøyd med hele turen. Når noen av de beste damene i Europa står på startstreken, ja da er jeg fornøyd om jeg ikke kommer på sisteplass - og det gjorde vi ikke. Marie og jeg hadde en uforglemmelig 21 km over de skotske slettene!

August:

Viking race 5 + 10 km - Nå begynner endelig formen å sitte og det er gøy å løpe. To pallplasser sammen med noen av de flotteste damene to dager på rad! Og i et av mine kjæreste løp - uforglemmelig følelse!

X-run - Kanskje råeste løpet hele sesongen, vi løp som om livet sto på spill...men om ikke livet sto på spill så løp vi igjen mot team Skins, denne gangen i en litt annen sammensetning som gjorde at vi tok en aldri så liten knepen, men solid nok, seier! Åhhhh så godt det smakte å stå på toppen sammen med Supermann og Tore!

September:

Toughest Oslo: Elitestart, sol fra blå himmel, team OCR Norway - hva mer kan sies, hva mer kan gjøre denne dagen perfekt - jo 16.plass i en tøff damestart. Formen er på topp og ikke en strafferunde! BOOM! Jeg fløy hjem fra Kollen...og bokstavlig talt over til England igjen! Vi manglet nemlig en brikke i trifectaen...

Spartan Race Super - nå var jeg blitt litt vel høy på meg selv...men jeg hadde så lyst på en kubbe. En kubbe til til nattbordet mitt...og vet dere - den er fortsatt ikke kommet fra England...men de skylder meg en 3.plass kubbe! Og den skal jeg ha! For den er jeg også veldig veldig stolt av! Ja også ble det jaggu trifecta i år også, og nye medaljer til jentene!

Strong viking Roskilde - altså...når Strong Viking plutselig kommer til nabo'n...ja da kommer vi også! Igjen med episk reisefølge, denne gangen Helle, og en god rekogniseringsrunde kvelden før, med teste av alle hindrene - så ble det en mestringsfølelse hele veien...ja helt til Sagaen da...hehe vi var fortsatt ikke venner. Men igjen...et fantastisk løp, nydelig høstvær på det varmeste og beste og flott venner på tur!

Oktober:

Toughest Gøteborg - på tur med jentene mine og Helene <3 Vi kunne definitivt ha ønsket oss bedre vær...og mulighet til å bo på det ufattelig digge hotellrommet vårt en natt til!!! Men løpet var knall, været ga mange utfordringer de kanskje ikke var forberedt på, resultatlisten var en thriller fra ende til annen, og med en skikkelig ræva unnskyldning med feil skovalg og juks fra flere jenter på Sternum Checkeren, så var jeg IKKE fornøyd med min 25.plass...men men lite å få gjort noe med, og gøy var det atter en gang å se jentene more seg grenseløst på hindrene beregnet på voksne folk!

Strong Viking Frankfurt - Ikke min dag til å skinne, men Supermann sin. Det åpnet seg plutselig plasser på Ironviking. Dumme  meg Chickened out, og turde ikke prøve, men Supermann gjorde og Supermann skinte. Arrangøren sa 42 km, Garmin sa 48 km...distansen var uansett sykt lang og han fullførte langt over stil. Og siden Tyskland er et "lett" land å kvalifisere seg i, nappet jeg med meg hjem både kvalikplass til EM og VM 2017!

Og med det takket vi for oss i år - og satt kroppen over i oppbyggingsmodus!

KlemMari

Publicerat: 2016-12-04 13:15 Kommentarer (0)



85 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv







I bloggen

Elisabeth BorgersenMer


Synes nesten jeg må begynne med et skikkelig ‘hei!’. Det har gått lenge uten noen oppdatering fra ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Løping er ikke bra for knærne! Enig? Vi har fått høre denne påstanden mange ganger, og som regel ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Hei alle travle løpere! I en travel hverdag i et travelt liv er det nok flere som må la treningen ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser