Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Gudinnebehandling

Er det noe jeg kjenner til så er det vondter, skader og skavanker...sånn blir det liksom når man nærmer seg 40 og trener så mye som jeg gjør. Ja jeg vokste noen cm da fysio-Morten kalte meg en idrettsutøver..."dere idrettsutøverne..." liksom...haha ganske kult selvom jeg ikke helt vet om jeg er helt enig i den beskrivelsen... Men jeg trener mye, og det har vært to tøffe år nå fra 2013 og til idag...i tillegg til knær og rygg som forsåvidt har plaget meg store deler av livet, fikk jeg en muskelstrekk i piriformis (rumpa!) i 2013, som jeg nå har nogenlunde under kontroll, den forflyttet seg i 2014 til en plantar fascitt som antagelig i tillegg til de smertene jeg fikk i foten og benet, forplantet seg til ryggen og holdt meg søvnløs hele fjor sommer. Alle disse plagene satte seg ordentlig fast øverst i ryggen, og da jeg endelig så på meg selv som nogenlunde skadefri og fallt på dumme langrennski og dro på meg skulderskade nå i vinterferien -ble jeg relativt oppgitt. GODDAM...skal det aldri ta slutt liksom. Nå igjen anser jeg meg som ganske skadefri og endelig klar for sesongen...meeeeeen...

Idag skulle jeg altså en tur til Oslo. Jeg hadde blitt tipset om en fyr som skulle være god på massasje og som har spesialisert seg på idrettsutøvere (!). Jeg har blitt fortalt en gang at når man trener så mye som jeg gjør så bør man unne seg massasje jevnlig for å holde kroppen i sjakk...og dette er jeg skikkelig dårlig på. I tillegg har jeg tatt endel massasje ulike steder - og jeg har så langt ikke funnet noe sted som har vært perfekt - det har strukket seg fra smerte så vannvittig at jeg nesten har svimt av, til innsmurning av olje..og ikke noe mer. Jeg har jaggu blitt kresen her og. Jeg trenger to sterke hender som både kan myke opp og gjøre kroppen min godt, og som klarer å få meg til å slappe av.

Uten noen enorme forventninger møter jeg opp på Beths beauty snaue 5 mins fra Solli plass, så sentralt man klarer å få det i Oslo. Et kjapt googlesøk på t-banen har funnet ut at her kan man gjøre alt fra å klippe håret og andre vanlige skjønnhetsbehandlinger til medisinsk skjønnhetsbehandling - ja i tillegg til massasje da. Så her kan man virkelig få gjort alt på et sted. Lett å finne frem til selv for blondiner, og jeg ble tatt godt imot. Jeg elsker jo sånne steder, levende lys, duftlys, pene omgivelser osv...dumpet ned i en sofa med masse deilige og pene puter. Førsteinntrykket var godkjent!

Etter bare et par minutter venting kommer Martin og henter meg. Jeg har da googlet han litt også, og vet at han bl a har kontakter i ICON og at han har jobbet på Holmsbu...jeg liker Holmsbu ;) ...men uansett...jeg blir vist inn på et lite utrolig koselig rom, varmt og innbydene med beroligende musikk. Vi blir enige om at hele kroppen bør gåes gjennom og ikke bare rygg/nakke der jeg føler mine hovedproblemer sitter - og jeg blir plassert på den fantastisk deilige benken..det er en sånn benk med varme i vet dere! Elsker de!

"Vi snakker etterpå, jeg snakker minst mulig under behandling" sier han, og det passer meg perfekt! Er så godt å bare kunne ligge og nyte og ikke måtte konsentrere seg om å svare på alt mulig rart eller smalltalke...det kan man gjøre hos frisøren!

Ferdig innsmurt i olje...og med gudinnefølelsen...

Ja jeg følte meg skikkelig som en gudinne...denne mannen kan jeg anbefale...sterke hender kombinert med akkurat den mykheten som skal til for å få deg til å slappe av. Ikke noe puseoljeinnsmurning, jeg merket at han fant problemområder og jobbet med dem, men kombinerte i neste øyeblikk med hodebunnsmassasje, ansiktsmassasje, ja til og med fingre og tær fikk gjennomgå. Behagelig og proff steming kombinert med musikken gjorde meg trygg og fikk meg til å slappe godt av. God stemning!

Dommen:

"Jeg skjønner ikke at du klarer å løpe i det hele tatt!"

Ehhhh...gudinnefølelsen glapp et lite øyeblikk...

"Ja du har skader i ankelene, knærne, hofter, skuldre, rygg...ja You name it!"

Gulp....

"Ja det er mest muskulært altså, så vi skal fikse dette!"

Pjuhhhhh....

"Men ikke noe knebøy fremover!"

Hahahahaha say whaaaat...jeg hater jo knebøy! Takk for den...

"Trener du chins?"

Ehhhh...ja...

"Ikke noe av det!"

...men til lørdag starter sesongen, og da blir det monkeybars...

"Oppgitt rulling med øynene..."

Så som dere skjønner var det greit å komme seg til noen som har greie på det! Martin er utdannet fysioterapeut i England og har jobbet i over 10 år med idrettsutøvere og vet godt hva han driver med:

Utdannet fysio med masters og spesialsert seg med muskel og skjelett skader. Var styrkeløfter på nasjonal nivå i England men har aldri likt å konkurrere. (likte bare å løfte tungt) vært PT i 17 år fysio i 10 og massasje terapeut i 9 år. Har trent og behandlet alt mulig men liker best å hjelpe folk. Føler han gir tilbake eller blir et team.

Til en forandring skal jeg tilbake til denne mannen. Neste uke er propp full, men fredag før x-run har jeg en hel dag fri, så da skal jeg prøve å få booket meg inn. Skjønner at det er godt å følge opp denne kroppen nå for å gjøre den enda bedre forberedt for hinderløpssesongen 2015!

Trenger du noen til å følge opp en treningsverkende kropp kan jeg trygt anbefale han. Og hils fra meg så blir han glad ;) (klikk på bildet for link!)

KlemMari

Hverdagen er full av magiske øyeblikk...det er opp til deg å finne ditt. Jeg tok meg et lite magisk øyeblikk igår...

Publicerat: 2015-05-26 22:28 Kommentarer (0)



98 % smertefri - min historie om plantar fascitt!

Jeg har flere ganger blitt spurt om hvordan jeg klarer å løpe så mye siden jeg har vært plaget med plantar fascitt. Og om jeg har noen råd å komme med. Og jeg skal selvfølgelig komme med mine erfaringer og gi råd som best jeg kan etter mine evner. Men dette innlegget er basert på mine erfaringer og det jeg har lest meg opp på emnet.

Plantar fascitt er en irritasjon i et seneliknende bindevev under foten som kalles plantarfascien. Det er festet under foten på fremsiden av hælbenet og går i vifteform frem mot tærene.

Årsaken skyldes ofte overbelastning av festet på hælbenet, enten i form av hopping, løping, ganger eller stilleståing på harde underlag - ofte med dårlig fottøy. Man er ekstra utsatt om man er hulfot, plattfot eller overvektig. Overbelastningen lager små mikrotraumer og rifter i fascien som  forårsaker arrvev og slitasje av bindevevet. Over tid kan dette gi sterke smerter og nedsatt funksjonsevne. Typisk er at smertene varer over lengre perioder - varierer fra person til person, men kan vare fra 6-24 måneder.

På røntgen bilde kan man iblant se en hælspore, denne dannes på grunn av stress på festet til plantarfascien. Men man kan både ha plantar fascitt med og uten hælspore, og det er ikke hælsporen som gjør vondt, men selve lidelsen.

Smertene kjennes ofte som skarpe knivstikk under foten, verst etter å ha sittet eller ligget en stund. I verste fall klarer man ikke trå ned på foten. Hvis man har stått eller gått lenge kan smerten kjennes som verking under fotsålen og fotbuen kan verke.


Jeg merket første gang min smerte tidlig våren 2014. Jeg hadde kommet godt i gang med løpingen ute, og ignorerte til å begynne med problemet. Etterhvert - fortsatt med skylapper på - begynte jeg å google litt...og sammenliknet smerten med andre som hadde liknende. Og dummere var jeg ikke enn at jeg fikk 2 + 2 til å bli 4, og da min gode fysiovenn etterhvert bekreftet diagnosen, ble jeg veldig veldig lei meg. Jeg er jo ingen superløper, men jeg liker det veldig godt, og det passet enormt dårlig å skulle la løpingen ligge til et minimum nå. Første målet for sesongen var Holmenkollstafetten med jobben, og jeg lot faktisk løpingen få en pause i nesten en måned før denne, og hvorpå jeg også fikk trykkbølgebehandling hos fysioterapeut. Underveis leste jeg selvfølgelig alt jeg kom over om plantar fascitt...men noe mer positiv ble jeg ikke - konklusjonen var den samme overalt:

- trykkbølgebehandling kunne hjelpe, men var ingen garanti og de fleste slet med denne lidelsen i laaaaaaaaaaaaaaaaaaang tid. Flere var faktisk nesten blitt invalide også.

Sommeren kom...jeg reiste til syden, og skulle jo da altså ikke løpe noe på stranden hadde jeg fått streng beskjed om. Jeg gikk turer, tok yoga klasser, drev med tabata på stranden...men måtte jo også selvfølgelig prøve å løpe. Og jeg fikk så vanvittige smerter, jeg gråt nesten og brukte mange timer på å lese enda mer på nett. Da kom jeg over teiping av plantar fascitt.... Det gjorde at jeg kunne holde lidelsen i en viss sjakk...

Da jeg kom hjem fra syden var oppkjøringen til fjorårets hinderløp igang...og jeg lå allerede etter. Flau var jeg ovenfor min trofaste fysiovenn...jeg gjorde det jeg ikke skulle...jeg løp. Jeg teipet og løp. Det var en sommer fyllt med så mye smerte at jeg skjønner nesten ikke hvordan jeg holdt ut...men med hjelp av teipen og løping i skogen gikk det tåling greit. Jeg invisterte også i en Strassburg sokk som visstnok skulle hjelpe litt...og det hadde den nok gjort også om jeg hadde brukt den litt mer...den  hjelper altså til å tøye leggmuskelen. Men det frarøver også nattesøvnen...

Antagelig hadde nå også smertene forplantet seg til ryggen, så i tillegg til smerter i foten om dagen, hadde jeg vanvittige smerter i ryggen om natten. Jeg sov ikke en hel natt fra midt på sommeren til langt ut på høsten...men løpe det skulle jeg....

Første hinderløpet kom - X-run i Oslo - vi fullførte og kom på 2.plass i mixklassen, men det kostet dyrt. Hvert skritt jeg løp av den ca 12 km lange løypen var som kniver under føttene...men jeg bet tennene sammen og fullførte...med teipet fot.

Jeg hadde nå lært meg endel teknikker, blant annet tøying av leggmuskelen og rotering av ankelleddet som var med på å lette på smertene og gjøre det lettere å komme ned på "platåsmertenivået".

Jeg snakket nå også med ei god løpevenninne som forsto akkurat hva jeg pratet om og henviste meg til ortoped - du må få deg ortopediske såler! Heldigvis hadde jeg noen kontakter og fikk meg raskt time i Lillestrøm - men lang i masken ble jeg da jeg fikk høre at jeg ikke fikk de før om 3 måneder....tok tid å lage sålene og det var lang tid før jeg kunne få time til tilpassing...med andre ord, både Viking Race og Spartan Race kom til å finne sted uten ortopediske såler.

Heldigvis for meg er begge disse løpene (eller alle 5!) i mykt skogsterreng og gjørme. Det funket gull å løpe i! Smertene var mye mindre og jeg kunne igjen glede meg over løpet og smertene etterpå var bagateller iforhold til det jeg var vant med.

Nå er det ganske nøyaktig 6 måneder siden jeg fikk ortopediske såler, og jeg er nå så godt som smertefri...98% kanskje? Jeg har lest så mye, diskutert mye og erfart enda mer...og mine råd til deg som evt har begynnende plantar fascitt eller har hatt plagene lenge - KOM DEG TIL ORTOPED! Jeg har selv hatt kollegaer som har vært sykmeldt i lang lang tid og lest om de som nesten har blitt invalide.

Mine råd:

- oppsøk ortoped og hør om du trenger ortopediske såler

- tren styrke i både bein og under fotbuen (legg f eks et håndkle foran foten, og jobb med å dra det til deg med tærne)

- tøy leggmusklene (disse er ofte roten til alt ondt)

- tøy generelt, både hamstring, gluteus og hofteleddsbøyeren

- strassburgsokk kan hjelpe

- støttestrømper har hjulpet meg masse

- ankelstøtte kan lindre smertene og hjelpe

- teip både med kinesologiteip og vanlig sportsteip kan avlaste hvis du absolutt må løpe

- avstå fra løping (urgh...det rådet jeg liker minst)

- trykkbølgebehandling kan hjelpe

- ha flere par joggesko, og varier fra dag til dag så foten får ujevn belastning

- løp mest mulig på ujevnt terreng og i skogen på mykt underlag

- bruk en hard gjenstand, en liten massasjerulle av tre, en hard liten ball el til å rulle under fotsålen et par ganger om dagen - erstatter/likner på det trykkbølgebehandlingen gjør - fast inventar i kofferten min og på stuegulvet

Tøying har blitt min gode venn her i livet!

Nå er sesongen straks her igjen...jeg gleder meg til skogen er klar for å ta meg imot...men på tross av alt dette, jeg klarer faktisk å løpe langt på asfalt/grus uten noe særlig smerter...men hver dag tror jeg ikke er lurt...jeg blir innimellom på minnet med en liten murring om å ta det med ro...og da tar jeg det med ro!

Håper dette har vært til hjelp for noen der ute som kanskje har trengt litt info om denne lidelsen...men dette er altså min historie, og mine erfaringer jeg har ervervet meg iløpet av et år.

KlemMari

Og du ser meg aldri aldri løpe uten kompresjon og gode løpesko - mine favoritt-tights finner du HER!

Publicerat: 2015-04-05 07:09 Kommentarer (0)



MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser