Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Wow -for en start på uken! #runnershigh

Hei alle sammen!

For en fantastisk start på uken dette har vært. 2 av 6 økter er allerede iboks, og jeg må si meg superfornøyd. Ja faktisk måtte jeg skryte litt av meg selv til coachen igår, for hadde jeg ikke hatt han og et fastspikret programm, hadde jeg helt sikkert funnet på en halvvlunken unnskyldning for ikke å løpe igår. Jeg hadde nemlig en aldri så liten plan om å forsøke å komme meg ut på en løpetur etter nattevakt igår, men må jo innrømme at det gjorde ganske så vondt i vilja - og jeg er veldig god på finne på unnskyldninger. Jeg har jo stadig vekk ting som både "skulle" og "burde" vært gjort. Men da Supermann plutselig sa "Da rekker jeg en tur på sats før du og karoline skal gå da...vil du være med?" Og jeg hørte jentene var godt igang med lek oppe i 3 etg - og visste at de strengt tatt ikke kom til å savne meg første timen ihvertfall - ja så var det bare å hoppe i treningstøyet. Og en drøy time senere var ukens første økt over!

 

Når jeg skal ut og løpe på morgenkvisten, er jeg nøye med å gjøre klart absolutt alt kvelden før, det er nemlig ikke fritt for at det kan være litt kjip stemning når klokka ringer 0510...men et par snoozer senere og litt omrokkering av tankene, så er det bare å hoppe ut, helle i seg litt frokost og slenge sekken på ryggen. Og idag var det forbausende enkelt! Kroppen var utrolig nok proppfull av energi, og det kjentes så bra ut. Det hjalp nok på at det var 2,8 plussgrader da jeg dro avgårde - det er på ingen måte en temperatur jeg ønsker av januarmåned, men herlighet så deilig det er å kun løpe i en vintertights, thermogenser og en løpejakke. Man kjenner seg 10 kg lettere og beina bare flyr. Idag skulle jeg holde meg i sone 1-2 første halvdel av turen, og i sone 2-3 i andre halvdel av turen, og det kjentes godt ut. Jeg holdt ikke så hakkanes gæli tempo første del, og andre del av turen kunne jeg til og med småjogge opp en lang bakke uten å vippe ut av sonen. Digg!!! Måtte jaggu sende melding til coachen idag tidlig og - høy som en pære på løpeadrenalin - men det er lenge siden siste jeg har kjent skikkelig på runners high følelsen - så det var deilig å ha den på besøk igjen!

Ukens plan består av både progressive økter, intervaller og lek i ulike soner - og dette er økter jeg til vanlig liker å ta kontrollert på mølle. Denne uken kommer nok ikke det til å skje, da det passer seg best med morgenturer nå. Så her skal jeg få brynet meg skikkelig, og tvinges ut av komfortsonen - men hey - helgens konkurranser er IKKE noe A4 mølleøkt, så tror det kommer til å passe helt perfekt jeg!

Bring it - resten av uka - jeg er klar for deg!

KlemMari

ps...stikk innom og les Coach Robin sitt innlegg på OCRNorway idag da vel!

 

Publicerat: 2016-01-26 16:49 Kommentarer (0)



"Skal du bli god kan vi ikke chille vet du!"

...sitat slutt fra coachen. Jeg satte nemlig et lite spørsmålstegn da han sa at løpemengden og intensiteten var satt ned denne uken. Jeg er vel kanskje ikke enig - men HEY - jeg klager ikke!!! Jeg vet det er noen av dere som gjerne ville at jeg skal legge ut hele treningsplanen min, men det får jeg dessverre ikke gjort, både fordi den er laget spesielt til meg, og fordi det er et program som coach Robin har satt sammen. Men etter 3 uker nå kan jeg absolutt anbefale han om du vil bli både en bedre løper og en bedre hinderløper. Og han kjører med meget anstendige priser!

Men uansett...denne uken skal jeg altså ha 6 (!) løpeøkter - hvorav ukens siste er Konkurranse! Søndag 31.januar er det nemlig duket for Tough guy 2016! 30 års jubileum og mye spennende kommer sikkert til å skje! Resten av uken er litt ymse økter, jeg må nok jobbe hardt og stokke litt for å få til alle, men den som vil får også til! ...håper jeg! Jeg har i løpet av uken 1 løp i sone 1, et progressivt løp der jeg får snuse på sone 3, et intervall-løp opp i sone 4 (Yeah), et 8 km's løp i sone 1-2 og en rolig økt. I tillegg skal jeg ha noen styrkeøkter og til og med en sirkeløkt...så ja - vi får bare se hvordan dette går. Har en følelse av at det kan bli pretty tight - men mye kan også gjøres på stuegulvet!

Det har vært en temmelig hard måned for meg nå, med veldig mye jobbing, og jeg kjenner at nå skal det bli utrolig deilig å få normalisert livet litt igjen, få tilbake overskuddet, få sovet nok, spist riktig og få tilbrakt litt mer tid med jentene igjen (ja og supermann - vi har vel strengt tatt ikke delt seng på over en måned nå nesten...gotta love turnusarbeid liksom!)

Til de av dere som har fulgt med på facebooksiden til OCRNorway.no så ser dere at det nå går en farsott med vinter-burpees - jeg kan jo seriøst ikke kalle meg OCR_queen på insta, slenge ut en sånn utfordring og ikke gjøre den selv - så mål for idag er kun en ting - komme meg ut på løpetur og legge inn noen vinterburpees på min vei!

Ha en herlig uke folkens!

KlemMari

Ps...det har blitt litt mer blogging fra meg enn dere kanskje er vant med - jeg føler jeg nå har litt mer matnyttig å blogge om og er derfor litt mer aktiv - liker dere eller blir det for mye? Let me know!

Publicerat: 2016-01-25 08:31 Kommentarer (0)



Avslutter denne treningsuken i -25 herlige grader

Når klokken ringer 0515, og du kjenner på skuldrene at det trekker og er kjølig - har man bare lyst til å trekke dyna over hodet og bli der. Men du vet at løpetøyet ligger klart, sekken er pakket - og det går faktisk ikke noen buss til jobben...ei heller står bilen i garasjen!

OG...ikke minst har jeg gledet meg til å løpe idag, nettopp fordi jeg får lov å bevege meg opp i sone 3 idag! Det vil for meg si puls opp til nesten 160! Såååååååååå herlig og så befriende!

...må dog si at skuffelsen sto litt i taket da jeg endelig kom meg avgårde. Antrekket besto av thermaltoppen til Skins, dressen jeg skal løpe i Wolverhampton med, en mellomjakke, en goretexjakke, ørevarmere, buff, ullvotter med vindvotter utenpå og ullsokker + løpesekken min med frokost, lunsj og skiftetøy i. Puh...bare å bevege seg er en treningsøkt i seg selv, og resultatet - alt for høy puls (igjen) på selv latterlig lavt tempo. Men nå skal det jo sies at med 25 minusgrader så er det visst tillatt med lavere tempo og man skal visst oppnå ok treningseffekt likevel. Garmin bekrefter dette og gir meg en 4,1 i treningseffekt da økten er ferdig.

Oppsummeringen over uken er jeg tross alt fornøyd med. Jeg har følt at det kanskje ikke har vært så mye trening, men det er det geniale med å føre nøye dagbok - man ser tilslutt at man har hatt en ok uke. Det ble nesten 4 mil løping tilsammen, 5 løpeøkter hvorav 3 ga treningseffekt mellom 3-4, og 2 restitusjonsøkter.

Jeg er superspent på hva neste uke skal bringe og gleder meg til mailen med treningsprogrammet kommer. Jeg vet ihvertfall at jeg skal en tur på sats solli imorgen og leke apekatt med ei flott jente. I tillegg har jeg et spennende lunsjmøte som jeg håper bærer frukter!

Aight - da må dere bare ha en herlig dag - jeg skal ha min daglig tøy og bøysession - målet i tillegg til å bli en bedre løper, er også å bli en mer smidig løper. Og her er det jaggu en jobb som skal gjøres!

KlemMari

Ps...må nesten få lov til å komme med en liten snikreklame og! (sponset link) - idag kom endelig nye varer til Treningsshop - en tights jeg har ventet så lenge på. Den ser rådigg ut og kommer fra OMPU. Ompu er virkelig et stort merke innen hinderløp, og det er ikke uten grunn, den er superdigg å ha på, og jeg gleder meg som en unge til å teste de!

lurer på om ikke denne skal bli med til Wolverhampton ja...

Publicerat: 2016-01-17 09:38 Kommentarer (0)



Sone-1 løping #frustrasjon

Som jeg skrev til dere har jeg som mål i 2016 å bli en bedre løper. Så enkelt, ferdig snakka! Jeg vet erfaringsmessig at det er veldig fort gjort å dra på seg skader, sesongen 2014 var preget av smerter fra plantar fascitt, en for brå overgang til mølle i høst + harde intervaller ga meg både smerter i ankelen på samme fot som jeg har plantar fasciten samt korsryggsmerter. Så man skal ha respekt for løping. Derfor ble jeg så glad da jeg fikk melding fra Robin om at han kunne tenke seg å hjelpe meg på min vei.

Robin Amundsen er en av Norges beste hinderløpere, men han har også "god" erfaring om skader man kan få fra løping, og har derfor mye fokus på rett styrketrening til løpere + skadeforebyggende trening. Og i tillegg har han peil på løpetrening. Han skal støtte meg nå i en måned og hjelpe meg i å skjønne hvordan jeg skal legge opp treningen videre. Jeg vil få et nytt treningsprogram fra uke til uke - og han er sjefe, jeg gjør som sjefen sier.

Meeeeeeeeeen det er vel en grunn til at disse folka kaller seg coacher og ikke bare personlige trenere - for dette krever sin mann eller kvinne. Jeg er vant til å løpe etter egen maskin + styrer intervalløktene mine selv. Nå skal en annen person fortelle meg hvordan jeg skal trene...og mye av treningen skal foregå i sone 1!

Er dere klar over hva trening i sone 1 er??? FRUSTRERENDE!!! Hensikten med å ta denne fine flotte testen på NIMI var jo å få fastsatt treningssonene våre, finnne lakttatgrenser og kunne legge opp en mer effektiv trening! Så da må jeg bare få banket inn i hue mitt, hvordan det kan være treningseffektivt å gå/løpe til jobb. Løpe er forsåvidt helt feil...for jogge veeeeldig sakte er mer rett. Og kommer det en fartsdump i veien...ja da må man være obs...det er fascinerende hvor lite helling som skal til før pulsen stiger! Og etter mine soner skulle jeg altså ikke over 130 på min vei til jobb idag..."Hold sonen!" står det på planen min idag...med utropstegn bak ;) Første løpeturen min i sone 1 fail'a jeg bigtime - havnet på 140 i snittpuls...idag var jeg litt flinkere og havnet på 134 i snittpuls. Ødela løpet litt siste 500 meter da jeg hadde kun 2 minutter på meg til å rekke jobben i anstendig tid....

Så coach Robin...takk og lov for at du slipper meg opp i sone 3 imorgen! Det skal bli en fryd og en glede!

KlemMari

Bare noen tanker fra meg denne helgen...av og til tar man 2 skritt frem og 5 tilbake...jeg vet ikke helt hvor jeg er på stigespillet mitt akkurat nå...time will show...

Publicerat: 2016-01-16 14:14 Kommentarer (0)



Løpsforberedelser på NIMI - #laktattest og #vo2max

Hei alle sammen!

Vi er ikke engang ferdig med uke 2 i det nye året og allerede har så mye spennende skjedd.

På en gitt tid i 2015 skrev jeg at fallhøyden var stor. Jeg gikk knallhardt ut med egne ambisjoner for året som kom, og jaggu innfridde jeg ikke! Jeg fikk til mer enn jeg noengang kunne drømt om, og at 2016 skal bli noen i nærheten har jeg ingen ambisjoner om!

Men, likevel har jeg nye ambisjoner for året som kommer. Jeg tør ikke i det hele tatt å drømme om noen flere plasseringer, jeg klarer fortsatt ikke forstå at 2015 ikke bare var en eneste stor drøm. MEN...jeg ønsker å forbedre meg! Jeg har bevist for meg selv at jeg kan, og det "bare" på min egen måfå trening. I år vil jeg lære mer! Jeg vil kunne litt teori bak det jeg driver med, jeg vil trene systematisk. Jeg har erfart at systematisk styrketrening gir resultater, og det sier seg vel da selv at systematisk lagt opp løpetrening også vil gi resultater. Om resultatene nødvendigvis resulterer i noen pallplass har jeg ingen forventning om, men jeg vil forbedre meg selv! Jeg vil få bedre løpskapasitet, jeg vil blir raskere, løpe lengre og ha enda mer glede av løpingen min enn jeg noen gang har hatt.

Så starten på hele eventyret 2016 ble altså en tur til Even Jarstad på NIMI. Og husker dere jeg sa at jeg ikke visste om jeg turde å gi dere resultatene??? Vel...det tør jeg! Og jaggu er jeg ikke rent lite stolt av de også! So here goes:

Jeg hadde ikke noen stor formening om hvem eller hvor det er best å ta en sånn laktat/maxO2-opptak-test – det er jo så mange steder som gjør dette, og det finnes minst like mange meninger som steder. Men idet øyeblikket Even kom, følte jeg meg trygg. Han hadde en sånn fantastisk væremåte og evne til å virkelig få oss til å føle at vi var i sentrum, og han overbeviste i hvert fall meg om at han kunne sakene sine.

Nå var det hovesakelig Supermann som ville ta disse testene, jeg kan jo som jeg har skrevet før, ikke så mye om dette, men etter å ha lest litt her og der, og satt meg litt inn i ting, så har jeg funnet ut at disse to testene faktisk er helt konkrete mål på om den treningen du gjør har noe for seg eller ikke. Og det er jo egentlig ganske så spennende. Litt som om man er på slankekur og man veier seg for å se om man går ned i vekt. Så som sagt, så gjort, her var vi altså.

Supermann var først ute, og jeg spurte høflig hvor «tilskuersonen» var – overalt, var svaret jeg fikk. Så herlig, jeg rigget meg til i hjørnet, holdt helt munn og sugde til meg hvert ord Even sa. For han snakket ca non-stop i 3 timer, og det var som musikk i ørene mine. Når man er en amatørutøver som meg, som løper litt intervaller her, noen der og så litt langkjøring – alt litt sånn på måfå, så er det jaggu gøy å høre på noen som virkelig kan det.

Vi ble spurt om hvordan vi løp, hva vi trente, hvor fort vi løp, hvordan type intervaller osv. Og utifra de svarene vi ga og en en tabell på veggen, kom han allerede før vi gikk på mølle med ganske så presise tall i forhold til hvor vi endte opp. Jeg var jo livredd for virkelig å skåre elendig. Uansett hva andre sier, anser jeg meg ikke som en superløper, jeg løper vel anstendig, men ikke noe utover det… Så etter å ha lest meg opp litt på tall og statestikker…håpet jeg i hvert fall at jeg endte mellom 30-40 ml/kg/min. En gjennomsnitt dame på min alder ligger visst på ca 34 ml/kg/min i maxO2. Jeg er ikke mindre ærlig enn at jeg sier…hadde tallene endt opp med å ikke være i min favør…ja da tror jeg at jeg ikke hadde snakket så høyt om det. Litt flaut liksom når man legger ut side opp og side ned om trening…

Etter å ha sett Supermann gjennomføre sine tester, var jeg ikke lengre så rolig, jeg var spent, bekymret for at jeg ikke skulle klare å fullføre, og innvendig ristet jeg (både av kulde etter vifta til Superman og) av adrenalin. Men det ble min tur – jeg måtte måles og veies, ikke så mye spennende nyheter der. Siden vi hadde bestemt oss for å løpe med EKG bare for å teste alt – måtte til og med løpetoppen av…arghh – jaja denne Even har vel sett det meste hvis han har testet over 10 000 mennsker eller så. Så endelig ferdig kablet opp med EKG, blodtrykksmanskjett og pulsmåler var jeg klar!

«Da starter vi farten på 4 km/t da»…sa Even etter at vi var blitt enige om å kjøre laktattesten med 5,3% helling. (*whaaaat…4 km/t?!?!?!) Eh javel…»Ja og prøv å løp, selv om jeg vet det er vanskelig…» Hahaha har dere noen gang forsøkt å løpe på 4 km/t i fart? Ikke jeg heller…men etter 10 minutters oppvarming var jeg jo faktisk blitt litt varmere. Så økte farten suksessivt til vi endte på 10 km/t etter ca 45 minutts løping. Der var terskel nådd (må lese om alle disse uttrykkene altså!) Dette var jo lett nok! Smilefjeset begynte å vise seg…ikke minst fordi vi hadde tatt noen stikkprøver med VO2max underveis…og for å si det sånn..:Even bommet ikke med tallene han gjettet på!

Etter 10 minutters rolig gange – (og en tissepause) var vi i gang igjen – nå skulle jeg til pers. Jeg må vel si høyt og tydelig at det munnstykket og jeg nok aldri kommer til å bli bestevenner! Men jeg kan intervaller, jeg er vant til å pushe meg på mølla – så nullstille hodet, fokus på Borg-skalaen og så var vi i gang igjen. De første minuttene gikk jo lett…10 km/t, 11 km/t, 12 km/t…ok nå begynte det å bli litt tungt. «Det er nå testen begynner» sekunderer Even meg om – kom igjen nå!!! Og jeg kom igjen…13 km/t, 13,5 km/t…æhhhh begynner å bli kvalm, sliten, gidder ikke mer – jo litt til…»5 sekunder til neste måling – KOM IGJEN!» Jadajada jeg kommer igjen…så blir det stille, jeg er driiiiiit sliten…og hopper av…eller henger og slenger er vel mer ordet. «Rett deg opp og stå stille» sier Even…»RETT DEG OPP!» Jada…veldig til mas på deg da…»Stå helt stille nå!» Lett å si…jeg prøver da…må bare –puste – litt – nå….

Ferdig testet, full av smil og med tørre klær igjen – jeg nådde aldri helt opp, løpecoach Robin hadde tippet på 50 ml/kg/min…men jeg klarte «bare» 49…wohoooooooo – om jeg er stolt! Ja det er jeg! Vet godt at jeg ikke er verdens beste for det…men en liten seier for hun som akkurat har oppgradert til 4.0 versjonen var det – og uansett hva noen andre måtte mene…jeg skal seile litt rundt på en rosa sky noen dager til ;)

Jeg har så mye mer spennende å fortelle dere - gleder meg til sesongen 2016 - bring it!

KlemMari

Publicerat: 2016-01-15 08:15 Kommentarer (0)



Jeg ønsker meg...

...en løpecoach!

Ja...så enkelt, men likevel en luksus jeg vet jeg ikke kommer til å unne meg umiddelbart. Utrolig hvor mye ting egentlig koster når man begynner å summere sammen alt vi bruker på denne hinderløphobbyen vår nå. Påmeldinger, reise, hotell, mat osv...ja det blir en del.

Men likevel føler jeg at jeg står og stanger mot veggen, med de treningsmengdene jeg legger ned burde jeg jo bli noe bedre synes jeg, enn det jeg ihvertfall subjektivt føler. Og i tillegg er jeg elendig på å presse meg selv...testløp osv...det gjør jo ordentlig vondt! Mye mer gøy med roooolig langkjøring i den berømte sone 1.

Ja og hva er egentlig denne berømte sone 1? Hvis bare denne forkjølelsen min slipper taket nå, så er jo egentlig planen å kjøre laktat og maxO2 test på tirsdag. Bare så utrolig irriterende å bli syk akkurat nå..når man har vært frisk som en loppe absolutt hele høsten så måtte jo forkjølelsen komme nå. Men uansett...grugleder meg - jeg tenker bare det i seg selv å få litt forklaring på alle disse sonene og pulsgrensene vil gjøre susen for motivasjonen min de neste månedene.

Ikke at jeg egentlig mangler motivasjon, langt derifra, men det er så mye mer gøy å vite at man trener "riktig" og ikke famler i mørket. Nettopp derfor hadde jo prikken over i'en virkelig vært å ha en coach som kunne fulgt meg de neste månedene. Men takk til Runners World likevel da...har rotet meg frem til det "gamle" løpeprogrammet de la ut i fjor, på Helle Aakesens vei mot halvmaraton. Jeg brukte jo det endel ifjor, og tenker at det skader ihvertfall ikke å myse litt på det igjen og børste støv av gamle kunster.

Så får vi se da, om jeg evt unner meg en ny laktat/maxO2 test til våren, har skjønt så mye nå ihvertfall at det er et veldig konkret mål på hvordan man trener! Og som jeg sa på OCRNorway...så får vi se om jeg tør å dele resultatet... ;)

KlemMari

Publicerat: 2016-01-09 08:44 Kommentarer (0)



OCR-weekend på Halloween!

Det nærmer seg slutten av OCR sesongen i Skandinavia og vi kan se fram imot noen rolige måneder der alle tøffe blåmerker og skrubbsår kan leges.

Men hvorfor ikke avslutte sesongen på skikkelig vis? Tenk å avslutte med to dager fylt av OCR, styrke og spensttrening, uformelle konkurranser og ikke minst sosialt samvær. Og attpåtil rekke å få enda en knalltøff medalje i 2015.

Noen kilometer utenfor Hønefoss, under en times kjøring fra Oslo, i den tidligere militærleiren på Helgelandsmoen har det i løpet av en hektisk sommer og høst vokst fram et svært engasjert OCR miljø som ukentlig samler 50 deltagere til Bootcamps.

Forsvarets gamle hinderløype som har ligget brakk i over 15 år er pusset opp på dugnad og Bootcamp Hønefoss har i høst vokst fram med over 30 hindere. Innenfor et kompakt område finner du både høye og lave vegger, balansehindere, 3,5 m høy skrårampe, monkey bar, krypehinder, over/underhindere, klatrevegger av dekk, tauklatring og en irishboard på 2 meter. Og deltagerene har en merkelig hang-up til tømmerstokkbæring og burpees….

Innenfor 200 meter fra Bootcamp Hønefoss ligger også fotballbane, merkede joggeløyper, Actic treningssenter, Ringeriksbadet (kåret til et av Norges 10 beste badeanlegg) og General hotell med Pizzeria del Generale, en genuin italiensk restaurant kjent bl.a for sin autentiske italienske pizza fra vedfyrt ovn.

I samarbeid med disse inviterer Bootcamp Hønefoss alle OCR-interesserte til en siste sesongavslutning ; OCR weekend.

Oppstart på formiddagen Lørdag 31 Oktober, med et tettpakket program som inneholder bl.a trening i hinderløypa, en intensiv Bootcamp-session, servering av godsaker, bading på Ringeriksbadet før vi avslutter med en uformell konkurranse gjennom badets oppblåsbare hinderløype (Tenk å falle i vannet fra et hinder og så er vannet varmt…!). Kvelden avsluttes med felles middag i restauranten med åpen bar etterpå for utagerende skryting og juging.

Søndag er vi tidlig oppe og kjører en crossfitbasert sirkeltreningsrunde inne på Actic treningssenter, før vi beveger oss ned på Bootcampen igjen for å kose oss med teknikktrening i løypa. Her skal det også kåres en vinner og innehaver av banerekord. Helgen avsluttes med servering av varm lunsj utendørs i hinderløypa. Og når hele pakken også inkluderer en knalltøff deltakermedalje, og deltageravgiften ikke koster mer enn 750 kroner er det bare å krysse i kalenderen.

Helgen er lagt opp til å passe alle uansett OCR-nivå. Du styrer i stor grad din egen intensitet, -hos oss trener verdensmestere og sofagriser side om side. Du deltar i den grad du evner, og tar du en pause sørger vi for et bål å varme deg på.

De første påmeldingene er allerede kommet inn og som arrangører flest setter vi stor pris på tidlige påmeldinger. Vi har også fått spesialpris på enkelt- og dobbeltrom på General hotell .

Vi håper å gjøre dette til en fast tradisjon som bidrar til å binde det Norske OCR miljøet tettere sammen. Miljøet er fullt av hyggelige mennesker som man ellers kanskje bare møter i de hektiske timene rundt et løp.

Velkommen til OCR-weekend

Mvh Bootcamp Hønefoss

Publicerat: 2015-10-14 09:14 Kommentarer (0)



Når løping blir forskning...

Beklager at det har vært litt stille fra meg en stund...det er ikke noe galt, bare vært himla travelt og motivasjonen til å skrive har vært litt laber en stund. Treningsmotivasjonen derimot er på topp som vanlig! Problemet mitt er bare at jeg klarer ikke å la vær å sammenlikne meg med andre! Jeg surret med dette problemet innen styrketrening også en periode...gremtes over de stusselige knebøyene mine, irriterte meg over benkprestasjonene - men måtte tilslutt bare innse at jeg er meg, og de andre er de andre. Jeg gjør så godt jeg kan, det går opp og ned, styrken kommer og går i takt med hva man trener, spiser og dagsformen. Og jeg må jo bare en eller annen gang innse at jeg ikke kan sammenlikne meg med de som lever av å være personlige trenere, er i 20-årene, trener to pass om dagen og kun har seg selv å tenke på.

Men nå har jeg jaggu begynt med det samme tullet innen løping også! Er det mulig! Jeg har blitt "venner" med et par britiske jenter som løper i eliten av hinderløp i England - ja hun ene sikter seg til og med mot OL i triathlon hvis jeg har fått med meg alt rett. Stadig vekk kommer det bilder på facebook, instagram ol med monkeybarøving (er det monkeybars på hvert gatehjørne i England btw??), det løpes mil etter mil i flotte tempoer...og jeg føler meg stusselig! Men de er unge...og det virker jaggu ikke som de har noe annet å drive med. Er det virkelig sånn at denne alderen begynner å ta meg igjen...neeeeeeeeeeeeh vil ikke ;) Og hva med tidsklemma...det er alltid søvnen jeg kniper inn timene i døgnet på og da vet jeg jo inderlig godt at prestasjonene blir deretter...

Og det er forresten nok av flotte folk her hjemme i Norge og som man lett kan sammenlikne seg med - og jeg tenker hva kan jeg gjøre for å bli bedre??? For jeg vil jo så gjerne være bra jeg og!!! Mens jeg halser etter Supermann i skogen og klager på at formen er så dårlig - svarer han bare "Ja da gjør du noe galt med treningen!"

Og mulig det...lapskaustrening var det noen som kalte det - den halvveistreningen som man lett kan falle til å drive med. Men jeg har virkelig prøvd nå siste 2 månedene altså...jeg løper intervaller på mølle inne, og prøver å kjøre rolig langkjøring ute. Jeg har tilogmed klart å komme meg enda 15 minutter tidligere ut døra nettopp for å rekke å løpe enda litt lengre før jobb. Og jeg har drevet forskningsbasert intervalltrening med råd både fra den ene og den andre. Men jeg vet ikke makspuls, jeg vet ikke hvilken pulssone jeg ligger i - og gud hjelpes da kan det visst fort bli lapsskaustrening - eller kukerundttrening som det kalles inne på studio. Men jeg prøver altså - jeg gjør virkelig det! Men burde løpt med klokke, burde løpt med pulsbelte (hater det!) og burde drevet enda mer evidensbasert trening (et ord vi bruker mye innen sykepleie..alt er evidensbasert...altså forsket på...og veldig veldig viktig!)

Jeg ser løpesesongen er igang for langdistanseløperne med maraton og enda lengre distanser - og folk holder flott tempo - og jeg gleder meg på deres vegne altså - men jeg er også superspent på egen sesong - den starter om ganske nøyaktig en måned i Holmenkollen. 5 km hinderløp med Tough Viking - de arrangerte løp nå i Slottsskogen i Gøteborg og det så sykt kult ut. Jeg er så spent på om de tar med seg noen av de morsomme hindrene hit til Norge og! Forventningene mine til arrangøren er høye, så fallhøyden er dertil stor...men på den andre siden - man kan bare bli enda mer positivt overrasket da!

Jeg velger å se fremover - det er enda en måned igjen med trening, nå skal jeg tilLas Vegas om 3 dager og da skal kroppen resettes, jeg skal hvile, sove i god seng, spise masse god mat, drikke paraplydrinker og bare stresse ned. Kansksje det gir nye resultater innen løpig og?

KlemMari

Beste med å løpe om morgenen må være følelsen av morgensolen på ansiktet

Publicerat: 2015-05-03 14:22 Kommentarer (0)



Hva er det med hinderløp som gjør at jeg brenner sånn for dette?

Jeg er så utrolig glad for at jeg har fått lov til å bli med blant Runners World bloggerne. På den måten håper jeg at jeg når ut til flere treningsglade mennesker med budskapet mitt. Ja man blir nesten litt religiøs og vil gjerne forkynne det gode budskap...

Det er virkelig et grunn til at hinderløp eller obstacle course running (OCR) er verdens raskest voksende idrett. Løpene har ALT. De er for ALLE. Og de finnes OVERALT. Ja det er jaggu ikke langt unna. Enn så lenge i Norge har vi sesong på hinderløp - og sesongen er dessverre kort - den begynner i slutten av mai og varer til midten av september. Helt logisk var dette for meg da jeg begynte med denne idretten for 2 år siden. Nå tenker jeg helt annerledes...HVORFOR må jeg vente helt til mai før jeg kan begynne å løpe??? Veeel jeg må jo ikke det, men dessverre blir det fort kostbart når man skal strekke idretten ut over sesongen i Norge. Hvis du vil kan du løpe løp over hele verden året rundt. England, som har fått en spesiell plass i hjertet mitt, har løp hver eneste helg rundt om i hele England (ja faktisk over hele denne øya der borte). Engelskmennene er gærne! De løper året rundt i shorts og singlett, med tutuer og parykker, i kjoler og skjørt - og de er like blide! Jeg ler meg ihjel der jeg møter med lue, votter, vindtett og vanntett! Men mulighetene er der.

Heldigvis har vi endel ildsjeler i Norge og!!! Og det er her jeg begynner å bli religiøs! Jeg vil så gjerne at disse ildsjelene får det til i Norge som de har klart i utlandet. I England bl a har de en egen hinderløpserie, der du samler poeng gjennom løp du løper, ja litt på linje med fotballserien. Og tilslutt får man jo da en vinner. Selvom det å vinne ikke er alt! Men tenk så kult om vi fikk til det samme her hjemme, en hinderløpserie, der alle de genuint norske løpene hadde samarbeidet om datoer og steder og laget et serie der man kunne være med og løpe - ja og kanskje fikk man en ekstra medalje, kanskje et diplom - heder og ære, men uansett masse gøy! Vi har jo så langt både Barskingen, X-run og Viking Race her nede på Østlandet, vi har Trolljeger og Beast på sør-vestlandet. Men det hjelper ikke at vi har de her...vi må også delta! For internett er mektig, og nettopp derfor skulle jeg gitt så mye for å vært toppblogger - jeg vil nå ut til flest mulig. ALLE skal løpe Toughest i Holmenkollen. Hvorfor det? Jo de spammer facebook med reklame HVER dag. De flasher unnarennet i Kollen som det ultimate kule hinderet, og folk går i "fella" som bare det! Ikke for det - jeg løp det selv i fjor, og løpet er kult, hindrene er mange og kule, noen skikkelig adrenalinrysare, og ja kult å løpe (?) opp unnarennet som siste hinder...men løpet mangler den personligheten som X-run og Viking Race (og mest sannsynelig Beast og Trolljeger også) har. Men hva med Wyller ned og opp som Viking Race hadde ifjor - DET krever sin mann og kvinne! Og hva med X'en til X'run...du vet ikke hvor langt du skal , du vet ikke hva som møter deg og når...og så langt har de alltid klart å få meg på knærne, med tunga ut av munnen og med en blanding av tårer og stjerner i øynene! Beast har et ny vri med tags som du mister underveis i løpet hvis du bommer på hindre! Kule løp, kule folk og bra opplegg som fokuserer på nettopp det jeg brenner så enormt for:

Hinderløp er for ALLE. Alle kan klare det, alle skal klare det! De er der for å få folk opp av sofaen og ut i skogen. Vi skal trene oss opp til å fullføre med stil. Og mens vi fullfører med stil så har vi det gøy. Vi ler med syra oppetter ørene, vi pusher hverandre, heier hverandre frem, vi hjelper folk vi aldri har møtt før og pusher en stakkar som har knela i en oppoverbakke, eller sliter med en vegg. Vi får bedre kondisjon, vi blir sterkere i armer, bein og hodet. Vi får nye venner, venner for livet - vi blir sunnere og friskere. Det er IKKE krav til cuts og sixpack, men det ER krav til å ta hensyn og hjelpe hverandre. Det er IKKE lov å spenne bein på naboen eller å tråkke ned noen på startstreken. Det er lov å vinne, men noen må også komme sist - og den følelsen jeg hadde ifjor på X-run da vi satt i målområdet og ventet på at siste laget skulle komme imål så premieutdelingen kunne starte, å sitte der og se laget komme...jobbe seg gjennom hinder etter hinder på banen foran oss, hører hvordan ALLE heiet de frem, kjenne hvordan blodet bruste og gåsehuden reiste seg da de forserte den siste veggen, og den følelsen da ALLE som satt og ventet reiste seg og ga stående applaus da de løp i mål - ja den følelsen er helt uvurderelig! Det var ingen tapere den dagen - bare vinnere! Og noen vant antagelig mye mer enn andre! Noen vant antagelig over seg selv, over stigmaer både fra seg selv og andre, de vant kanskje starten på et nytt liv - og nettopp dette ser man mye av i utlandet - hvordan hinderløp har vært starten på et nytt liv for noen mennesker. Du må trene, jobbe med kondisjon, styrke og balanse/koordinasjon - og det du får ut av det er en sunnere og friskere og lykkeligere kropp.

I den syke syke verden vi til dels lever i, der man enten spiser seg ihjel, sulter seg ihjel - eller trener for alle de gale verdiene - så kommer hinderløpsporten inn på sidelinja som en sunn nyhet. De gangene jeg har vært i utlandet nå og skulle konkurrere, så har fokuset mitt vært på å spise godt og (til dels) sunt for å ha nok energi til å fullføre med stil, fokuset mitt har ikke vært ha kunne ta bilde av sixpacken og blodårene i speilet før jeg skulle løpe. Når man skal løpe 2 mil i gjørme, bruke opp mot 3 timer på dette og forsere X antall hinder underveis - og det man får servert er vann og en banan...ja da er det helt uaktuelt å stille på startstreken uten nok energi i kroppen. Og dessverre funker det dårlig å ta med seg ekstra energi underveis...ja det er noen som løper med camelback eller gel-packs...men etter å ha forsert både gjørmevann, gjørmegrøfter og krabbet i sauemøkk...ja da frister det ikke å putte noe i munn som har vært med på den ferden ;)

Jeg ble nok litt revet med nå merker jeg - men jeg vil så gjerne dele gleden med dere og jeg lover dere - hvis dere tør å bli med - dere angrer ikke! Og som sagt - ALLE kan bli med - det er plass til både den mindre trente personen og til den topptrente personen - uansett blir det gøy og uansett blir det adrenalin - og adrenalinet gjør deg til en junkie...en junkie som bare vil ha mer og mer og mer!

KlemMari

Publicerat: 2015-04-11 13:29 Kommentarer (0)



Burpees er bare spensthopp med pause ;)

Hahaha god morgen alle sammen - måtte bare dele dette herlige utsagnet med dere. Det kom gjennom en diskusjon på chatten med mentor Andreas Dietzel som syntes 15 spentshopp som straff i det nye norske hinderløpet Barskingen var så ille. Jeg var da helt uenig og synes jo 30 burpees er helt grusomt iforhold...hvorpå mitt store idol altså kommer med det legndariske utsagnet "Burpees er bare spensthopp med pause!" ...greit! Så altså folkens...hvis spensthopp er bedre trening enn burpees, så skal jeg med glede bytte ut #500burpeesaweek challengen til Beast-gjengen med #500spenshoppiuka utfordringen. Hva sier dere - burpees eller spensthopp?

Uansett...ny uke, nye muligheter! Jeg er superfornøyd med forrige ukes løpsinnsats med 33 kilomete langkjøring til sammen og ny personlig pers på mølleøkta mi på søndag. Riktignok tok den og styrkeøkten min på lørdag totalt knekken på meg, så har sånn ca vondt i hele kroppen, gangsperre og ser ut som jeg er 90 år og beinskjør....jeg skjønner ikke at man ikke noengang skal lære - jeg mener...når man ikke har trent bein på en ukes tid og så kliner til med både tunge sumomark og en haug knebøy + bulgarsk utfall for å nevne noe.... det er jo bare å be om trøbbel! Men det går vel over etterhvert...i mellomtiden har jeg blåst støv av sykkelen min...den får frakte meg rundt når beina svikter totalt ;)

Ellers må jeg bare ydmykt få si takk til alle dere som har vært innom bloggen her i helgen og kommet med så mange positive tilbakemeldiger på innlegget mitt om plantar fascitt...tydelig at jeg ikke er alene med dette problemet. Jeg er så glad hvis det jeg skrev kan ha vært til tips og råd for noen andre. Og til dere som satte store spørsmålstegn ved at jeg fortsatte å løpe ifjor...og mente det kanskje ikke var så himla lurt...vel det er jeg fullstendig klar over...men jeg tror jeg har mange med meg der ute som også skjønner meg...det er rart med det...men får man en skade et sted, så er liksom det det eneste man har lyst til å gjøre...veldig rart, men tror det er ganske spot on...

Høydepunktet denne uken blir Bootcampen med Viking Race - ifølge Andreas er det over 200 (!) som har meldt seg på - WOW! Hvor kult er ikke det liksom...men jeg kan jo ikke si noe annet enn at jeg skjønner alle sammen. Herregud det er jo bare så gøy, og jeg gleder meg masse! Kl 17 på St.hans haugen altså førstkommende torsdag ;)

Ha en strålende uke da dere ;)

KlemMari

 

//tights//

Publicerat: 2015-04-07 06:02 Kommentarer (0)



24 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Abelone LyngMer


I sammarbeid med Visit Sweden og Västsverige For straks to uker siden hadde jeg en herlig ... [Läs mer]

Lidingöloppet 2019Mer

Hei. Som en forberedning til Lidingøloppet så har jeg nå vært til Løplabbet og har fått tatt en ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

Endelig kom helgen jeg hadde gledet meg til i nesten et helt år. I fjor fikk jeg den sprekeste og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser