Mari Weider - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Veien til Island - del 2

Generalprøven

Torsdag var jeg ute og skulle ha den store generalprøven før Spartan Ultra World Championsship 2017 på Island. Jeg manglet kun en ting…konkurranseadrenalinet mitt!

Jeg kunne for så vidt ikke bedt om bedre forhold til teste meg selv og utstyret mitt i. Det var et skikkelig ruskevær med mye vær. Kun siste turen min kl 2030 var uten regn, så hver eneste gang jeg var ferdig med en runde var jeg våt fra innerst til ytterst. Antagelig som det kommer til å være på Island.

Planen min var som følger, jeg skulle løpe en runde hver 3 time a 10 km. Siden jeg har et over gjennomsnittet overfylt liv fant jeg ut at jeg umulig kunne rekke å løpe siste planlagte runde kl 23, løp jeg litt lengre enn 10 km på de andre rundene, så jeg kom uansett i mål med de 60 km jeg ønsket meg. Ja faktisk endte Garminklokka mi opp med å gi meg 63 harde kilometer. Ja, nå synes kanskje ikke du at 63 km er så langt, men for meg er det en stor prestasjon. Jeg er ikke av maratontypen og synes at et sted mellom 10-15 km er en helt flott distanse. Så det er jo ganske komisk at jeg hittil i år har løpt to ultradistanser, og nå faktisk skal delta i et verdensmesterskap i ultraløping. Ganske veldig komisk faktisk.

Men fakta er at om nøyaktig 3 uker nå så står vi på startstreken. Vi skal løpe 8 kilometers  runder, så mange vi klarer i løpet av 24 timer. Målet mitt er å klare 60 km (helst 80) og derfor ville jeg ha denne løpedagen for å kjenne på kroppen hvordan 60 km kjennes ut. Og det var blodhardt!

Runde 1 startet kl 0800, med et stort smil som satt klistret på hele turen, endte jeg opp med 14,3 km og en deilig rundtur rundt Nebben og langs en løpe og gangvei langs Nitelva. Her er jeg godt kjent og akkurat det motiverer meg i slike situasjoner. Det gikk rykter om at fler skulle bli med meg på noen senere runder, og jeg prøvde å tenke ut alternative ruter. Dog var underlaget utfordrene med det store snøfallet dagen før, og så regn i dag. Resultat var speilglatte områder store deler av veien. Vel hjemme igjen var jeg iskald og våt, fra innerst til ytterst. Full skift, på plass i sofaen og fikk meg litt massasje på beina. Jeg tenkte at 90 minutter er langt tid, men når man skal skifte, spise litt og prøve å få igjen varmen går tiden fort. Snart dags for runde 2!

Runde 2 startet kl 1100 blank. Heldige meg hadde en følger som løp sammen med meg på alle rundene nede i Skien. Utrolig hva det gjør når man vet at noen andre også er ute og løper samme opplegget. For å simulere hinderløp så godt vi kunne kjørte vi også 10 burpees pr kilometer vi løp. Jeg kjente det skulle holde hardt denne runden, beina var potte stive da jeg startet å løpe igjen. Været var ufyselig, og siden jeg var så kald inne, kledde jeg ekstra godt på meg…og holdt på å dø! Etter 4 kilometer var det full stopp og av med tøy. Det er nettopp disse erfaringene jeg ville gjøre meg, når trenger man hva og hvor mye krever ulike værforhold av tøyet. Runde 2 ble en litt kortere variant og endte på 11,9 km, og før runde nr3 løp jeg en tur gjennom badekaret og tok en kjapp powernap i sengen pakket inn i ull. Som løpevenninnen min i Skien sa, det er samme hva som skjer på Island, men du må ikke bli syk nå!

Runde 3 startet kl 1406…motivasjonen var dalende og følge jeg skulle ha med meg nå skulle komme på neste tur i stedet. OK  det går fint! Men det gjør ikke egentlig det, uten konkurranseadrenalinet mitt er det betrakelig hardere å holde det gående. Som jeg sa på insta-storyen min, «Og dette gjør man frivillig…på en fridag!» Jeg begynte egentlig å føle meg litt dum…flere kommenterte med at jeg var gal, men ga meg tommel opp og lykke til. Jeg måtte vel erkjenne at hadde jeg ikke blogget om det til gud og hvermann og spredd det utover instagram så hadde jeg kanskje stoppet nå. For hva var egentlig vitsen? Været var jo helt latterlig! Runde 3 endte med 11,2 km…

Runde 4…tanken var ut døra kl 1700, men nå var mann og barn kommet i hus, jeg var fortsatt alene, tempoet var ikke noe å skryte av og det kjentes nesten flaut å skulle be noen om hjelp. «Jeg klarer dette alene!» tenkte jeg og kom meg etter mye møye ut døra kl 1730…turen gikk i stummende mørke, alt gjorde vondt og vilja var ekstra vond! Men for å klare å nå målet mitt kjempet jeg meg gjennom  den planlagte runden, og endte med 14,2 km. Vel inne igjen var det bare å skifte om og tøye litt, for nå gikk timene fort.

Runde 5 ble forskjøvet til kl 2030 for å få litt tid inne. Jeg kveilet meg opp i sofaen med jentene mine, de lurte nok færtpå hvorfor i all verden mamma holdt på som hun gjorde og det samme gjorde for så vidt jeg. Trappene i huset var nå begynte å bli et lite mareritt, jeg hadde sendt ut en forespørsel på facebook om hjelp til å klare siste runde, ikke noe napp og jeg håpet kanskje noen sto og lurte bak hushjørnet og skulle overraske meg…men det eneste som møtte meg var en folketom gate. For hvem andre enn gale folk som meg var ute denne kvelden. Heldigvis hadde regnet gitt seg, jeg hadde klart å finne den perfekte sammensetningen med tøy og holdt meg god og varm…helt til jeg møtte veggen. Den mørke veggen. Målet mitt var det runde og fine tallet 65 km, men når alt plutselig kjentes helt meningsløst ut, når jeg måtte begynne å gå fordi kneet kranglet og når jeg nesten ble litt melankolsk fordi jeg var helt alene – ja da måtte jeg si meg fornøyd med å passere 60 km og fikk med meg 3 bonuskilometer. Aldri har det vært så deilig å skli ned i badekaret, aldri har ullgenseren og dyna vært mer kjærkommen. Selv om det kjentes som et nederlag å ha snudd så jeg ikke fikk 65 km, selv om jeg ikke hadde et tempo å skryte av – så hadde jeg nådd målet mitt. Og med god margin. Jeg kjenner meg klar for Island nå, jeg vet hva jeg må ha med meg, hva jeg må forberede meg på – og nå skal de neste 3 ukene kun bestå av å styrke og vedlikeholde kroppen.

KlemMari

Publicerat: 2017-11-27 05:28 Kommentarer (0)



Veien til Island - del 1

Island ja…landet med den Blå lagunen, Islandshester og et vilt landskap. Ingen tvil om at jeg skal i den Blå lagunen, at jeg håper jeg skal få sett noen Islandshester og ikke minst at jeg skal få nydt det ville landskapet up, close and personal!

Vi skal jo nemlig ikke på en vanlig kosetur til Island som de fleste andre, neida vi selvfølgelig løpe et siste hinderløp i 2017…og for å være sikker på at vi virkelig blir mettet med hinderløpsinntrykk i år så tar vi den helt ut og holder på i 24 timer.

Hvordan gikk egentlig det her til? Det hele er egentlig en morsom historie… for da Spartan først slapp nyheten om Island, så gikk det rykter om et lotteri… Blond og naiv som jeg var, orket jeg ikke sette meg helt inn i det hele, men klikket på lotterilinken, fylte ut diverse informasjon, helt til den siste siden med pris kom opp… HOLY MOLY! Prisen var så hinsides at jeg ikke tør å si den høyt en gang. Spartan har virkelig overgått seg selv her, og skviser det siste ut av folk. Prisen var så latterlig at jeg skjønner ikke engang at de kan forsvare den. Jeg lukket ned siden, og tenkte at det her er jo flate meg helt uaktuelt! Og tenkte ikke noe mer på det.

Så kom dagen for Ultrabeast i Edinburgh. For dere som ikke vet, så var et av kvalifiseringskravene til å delta på 24 timersløpet på Island, at man hadde fullført en ultrabeast. Ultrabeast er 42 km + med hinder. Edinburgh ga oss 50 km blank, 3600 høydemeter og x antall hinder. Jeg var ute i løypa i 10 timer og 40 minutter. Været var grusomt, det blåste fra alle kanter, det sprutregnet og det var så kaldt at ATV’ene til crewet sprengkjørte med folk som hadde fått hypotermi oppe i de skotske hills’ene. Det morsomme var at da vi kom i mål (samtlige  beinharde spartantilhengere..) var vi alle HELT enige i at vi skulle i hvert fall IKKE gjøre Island!!! Så grusomt var løpet i Edinburgh… (og ja…i dag skal vi alle møtes igjen på Island…)

Men historien slutter ikke her…vel hjemme igjen og trygt på plass i sofaen sitter jeg og åpner mail…hmmm mail fra Spartan…»Congrats you are in the lottery!» WHAT? Så bare fordi jeg hadde kvalet igjennom å fullføre ultrabeast hadde de snikmeldt meg på?? Og jeg skulle bli trukket xxxx kr fra kontoen om bare få dager om jeg vant (å vinne vil bare si at du fikk være med…og betale selv – Gimmick!) Jeg kjente jeg ble varm og kald om hverandre, herregud så dum jeg hadde vært som begynte å fylle ut…jeg skyndte meg og skrive en mail «It must be a mistake, please delete me..etc» og sendte av gårde. Fikk faktisk svar nesten umiddelbart der Spartan beklaget så mye, de skjønte ikke hva som hadde skjedd og selvfølgelig skulle de slette påmeldingen min…jeg pustet lettet ut! ….helt til Supermann plutselig et par dager senere henslengt sa «Ja forresten…har du fått mail fra Spartan?» Jeg hostet til, svelget og sa…»ja….men det var nok bare en feil, så jeg ba de slette påmeldingen min!» HVA – utbrøt Supermann…»Jeg hadde jo meldt deg på!» HVA – sier jeg «Hva med litt KOMMUNIKASJON DA MANN!»

Så altså…en veldig lang historie, litt kortere…vi var påmeldt Spartan Ulltra World Championsship 2017. 8 km’s sløyfer, så mange du klarer på 24 timer! Minimumskrav 6 runder = 48 km, første badge på 50 miles som tilsvarer 80 km…altså 10 sløyfer…

Nå er vi endelig (?) ferdig med alle løp for året, og alle andre rare eventer…og kan fokusere på Island. Skal vi se…det er nå ganske nøyaktig 5 uker til vi står på startstreken. Så hvor mye kan man klare å spisse formen mot et slikt ultraløp på 5 uker… 5 x 7 = 35 dager…hahaha det lar seg jo ikke gjøre. Men jeg har en plan: Jeg skal hvile og bli sterkere! Det har nemlig vært litt av et år som de fleste vet, og det har vært et hardkjør. Mye reising, stress og mye jobb for å jobbe inn frihelger og diverse vakter. Nå har endelig det begynt å komme seg litt på normalt stell igjen. Ja -  jeg hadde jo faktisk en hel helg fri forrige uke der jeg ikke hadde noen som helst planer! DET er helt unik for meg! I tillegg har det blitt sørgelig lite styrketrening på meg. Selvfølgelig er det mye styrketrening i hvert løp jeg har vært med på, men jeg tenker mer på den oppbyggende styrken som skal sørge for at bl a knær, hofter og skuldre overlever hindrene og løpingen. Så de neste ukene vil se ut som det her:

-          Styrke x 2 fullkropp med fokus på rygg og skulderrehabiliterin

-          1 intervalløkt (bakke eller raske intervaller på mølle)

-          1 sone 3 økt på ca 10 km

-          1 langkjøringsøkt på ca 20 km

Igjen nå er det nok mange av løperne der ute som river seg i håret…hva er dette for et opplegg? Vel…for det første – husk at jeg er en hobby-mosjonist, jeg har ikke kapasitet til å trene som en proff, jeg har to barn som krever og som fortjener masse oppmerksomhet, og jeg har en turnusjobb som lar det være igjen ytterst lite tid til noe særlig mer trening enn dette.

Men jeg har en seriøst treningsdag jeg har satt på planen, inspirert av Ultra interval challenge – der kjører man 8 intervaller, 10  km hver 3. time i 24 timer. Jeg vet enda ikke om jeg skal presse meg til å kjøre de to siste, men jeg skal i hvert fall kjøre 10 km hver 3 time fra kl 0800 om morgenen tors 23. november. Siste intervallen min skal være kl 23 om natten og når jeg er ferdig da har jeg hanket i land 60 km. (vi får se om jeg spontant ombestemmer meg og kjører helt ut…)

Hva vil jeg oppnå med det opplegget?

Vel – nå burde jeg gjøre det ytterst realistisk og kjøre 10 burpees hver kilometer jeg løper også for å gjenskape hindrene….om noen presser meg og sier at det skal du så gjøre jeg selvfølgelig det! Men jeg vil uansett for det første få en forsmak på hvordan det er å løpe 60 km…jeg har aldri før løpt lengre enn 50 km. Jeg vil få en følelse av hvordan det er å holde på i lang tid. Hvordan kroppen responderer på å «få en pause» og så måtte ut og jobbe igjen. Jeg får testet ut mat, utstyr og kjent på kulden og været. For været er det som stresser meg mest. Jeg er og blir en uforbederlig frysepinn…og er igjen redd kulden skal sette stopper for meg. Og nettopp da er det viktig å ha alt utstyret mitt på G.

KlemMari

Høstens løpeoutfit - Skins og Rottefella - beste av de beste!

Publicerat: 2017-11-12 16:33 Kommentarer (0)



Pilgrimsreisen til the Skye

I januar var facebook sprayet ned av hinderløpere som reiste til Wolverhampton. Det var ny deltakerrekord på det (såkallt) aller siste Tough guy. Tiden vil vise om det stemmer, men i år ville ihvertfall alle ha en bit av Mr Mouse. Og det fikk vi. Det er rart med det...Wolverhampton har liksom vært vårt...men i takt med at hinderløpbølgen har eksplodert rundt oss, skulle plutselig "alle" dit. Jeg gledet meg, men samtidig litt skeptisk. Ville det besudle mitt elskede Wolverhampton? Det er de forbudte tankene...jeg vet det...fra å være litt Den ene, så er det plutselig allemannseie... Men på tross av at Wolverhampton tilsynelatende var oversvømt med Skandinavere...så ble den siste Tough guy opplevelsen vår perfekt, vi fikk tilbrakt helgen med noen av de beste menneskene, og vi fikk avsluttet et kapittel vi vel ikke ville avslutte, men all good things come to an end? Igjen...time will show.

Mange snakket om pilgrimsreise til Tough Guy. Tough Guy er jo det første, og det originale hinderløpet. 30 år har det eksistert, 30 løp har vært avholdt - og det er kanskje naturlig for folk å se på det som en hellig reise hit. For meg har det mer vært en stor sosial ting. Jeg føler at en pilgrimsreise er noe skal være en utvikling, det skal skje noe med deg underveis. En åndelig eller kulturell vekkelse.

I am a Spartan.

Av alle hinderløp jeg har løpt så er kanskje Spartan det som er meg kjærest. Det er som å komme hjem hvert eneste løp jeg løper, hver eneste gang vi lander i England, setter oss på toget og kjører til nye spennende steder vi aldri ville reist til hadde det ikke vært for Spartan. Vi har møtt mennesker som har satt dype spor, og som enten vil være en del av livet vårt så lenge vi lever, eller leve videre som gode minner i hjertene våre. Mange har spurt meg hvorfor jeg skal gjøre det jeg skal gjøre i år, og jeg vet kanskje ikke svaret på det riktig enda - The Why - Hvorfor som skal være klippen min på min vei gjennom mørket. For det kommer til å bli mørkt i august. Det kommer til å bli noe av det hardeste og råeste jeg noen gang kommer til å gjøre i hele mitt liv. Og Mr Joe De Sena har lovet meg at alle de som fullfører Agoge kommer til å gå ut på den andre siden som nye versjoner av seg selv. Man vil lære seg selv å kjenne på en helt ny måte, lære seg hvor langt man kan strekke seg og hva man faktisk kan tåle å gå gjennom.

Jeg vet ikke hvem jeg kommer til å være når jeg kommer ut på den andre siden, eller hva som skjer. Er det starten på noe nytt eller er det begynnelsen på slutten? Hva jeg vet er at reisen allerede er igang. Pilgrimsreisen min til mitt Mekka - Isle of Skye - er begynt. For hver styrkeøkt jeg tar er fokuset mitt å få en sterkere kropp som kan tåle det jeg skal gjennom om 6 måneder. Hver intervalløkt er myntet på å bli en raskere løper for å tilfredsstille mine behov på mellomstasjonene på vei mot the Skye. Og på hver langkjøring jeg har, er alle demonene og alle stemmene i hodet mitt med meg. Demonene fra tidligere tider som forteller meg at jeg ikke kan, som forteller meg hvor dårlig jeg er og som sier "Det klarer du aldri!" De som psyker meg ned og som gjør sitt aller beste for å få meg til å føle meg bitteliten. Men på den andre siden sitter stemmene i hodet mitt, skytsenglene mine som heier meg på, som kaller meg rå, og som sier "Du er et forbildet!" "Er det noen som kan klare dette så er det deg!" De som forhåpentlig kommer til å være de som gjør at jeg kan klare dette. De som vil lyse opp veien for meg når jeg ikke ser alle steinene for bare mørket.

Jeg merker at reisen allerede gjør noe med meg. Jeg endrer meg mentalt fra trening til trening, og jeg håper jeg engang i august finner roen og kjenner at jeg er klar for å møte Agoge. Og jeg tror at uansett om jeg fullfører eller ikke - så vil Agoge endre livet mitt for alltid. Stedet, menneskene og Krypteia.

KlemMari

Publicerat: 2017-03-04 08:55 Kommentarer (0)



Enduranceåret 2017

Hei alle sammen!

Jeg lovte dere å fortelle litt mer om planene mine eller våre i 2017. For jeg er jo ikke bare meg, jeg er oss med meg og Supermann. Sammen har vi nå i år skiftet fokus (litt) fra konkurranser til utholdenhetseventer. Vi skal begynne på prosjektet med å fullføre Spartan Race sin Perfekte Delta.

Delta er en triangel der vi har fullført den ene siden som innebar å løpe de 3 distansene til Spartan Race og fikk da spartan race trifecta.

Den neste siden som skal fullføres fra mai - august er Endurance siden - den består av 2 utholdenhetseventer på henholdsvis 4 og 12 timer. 4 timers eventet går hovedsakelig på samarbeid, mens 12 timers eventet utfordrer deg på både evne til å samarbeide, det mentale og som enkeltutøver. Den siste brikken på Endurancesiden går på å gjennomføre et fullmaraton - ultrabeast - i Edinburgh i Skottland med 42 km og over 3000 høydemeter.

Når vi har gjennomført dette, er siste utfordringen vår i 2017 å fullføre Agoge. Agoge er en 60 timers utfordring som har litt av det samme prinsippet som i militæret, man må samarbeide, bære tungt og langt, ha med seg alt man trenger og om man ikke orker mer kan man «bjelle» seg ut. Agoge er det ultimate og toppen av det man kan nå inne Spartan Race sin stige! Joe De Sena som er grunnleggeren av Spartan Race er ute etter å teste utøverne og flytte grenser, men også å utfordre enkeltindivider, få de til å få et nytt syn på seg selv og bli utfordret til å flytte grenser og komme ut som et nytt menneske.

«To complete the Spartan Agoge, a person must overcome mental and physical obstacles that aim to develop the body, mind and spirit. Most people will need to undertake months of training and self-discovery to earn this coveted achievement.

It is advised that entrants have completed various endurance events and intellectual challenges. This could mean developing perseverance, camaraderie, and leadership through military training, or it could mean completing various Spartan Race and Spartan Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-races?article=5109) distances.

Learning during The Agoge training centers around:

* Purpose: Having a clear intention or objective in life.

* Commitment: Dedicating oneself to a fulfilling, healthy, and meaningful life through action.

* Resiliency: Adapting to change and overcoming stress and adversity repeatedly.

* Knowledge: Gaining information, facts and situational awareness through lived experiences.

The Spartan Agoge brings together every physical and mental strength as well as everything a person has learned in life. Finishers become innovative thinkers, prudent risk-takers, and expert decision-makers. They will embody the Spartan Code, a code of honor and respect that breeds trust and inspires action. Most importantly, they become masters of themselves.

Spartan Endurance Challenges Offered:

* Hurricane Heat (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37037) : 3-4 hour Team Building event

* HH12HR (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37041) : 12 hour Team Building and individual testing event

* Ultra Beast: (http://www.spartanrace.uk/en/race/race-types/endurance-events?article=37030) 41KM (or more) obstacle race

* Agoge: 60-hour event that builds physical, tactical, mental, and team-based strength through training, testing, and evaluation.»

Dette blir det råeste året vi kommer til å ha innen hinderløp, og kun et event står igjen på bucket listen når dette er fullført - Worlds Toughest Mudder - et løp vi håper å få fullført i 2018. 

Så, når dette er skrevet så håper jeg fler kanskje kan forstå min trening om dagen. Jeg møter mange forskrekkede blikk på min vei til og fra jobb, grytidlig med dekket mitt på slep. Jeg kommer til å fly rundt hjemme med en bøtte fyllt med grus, og se ikke bort ifra at du kommer til å møte meg på Kiwi med 12 kgs kettlebellen min. Jeg vet det er ekstremt og jeg vet det høres sært ut, jeg satt og forklarte en kollega på jobb hva vi skulle i 2017, og mens jeg satt og pratet, gikk jeg litt ut av meg selv, hørte på det jeg sa, og skjønte at dette høres ikke bra ut. Du kan rett og slett ikke sitte å fortelle folk om det du skal gjøre, for det høres seriøst for sært ut. Så langt har vel de fleste akseptert galskapen med å krabbe i gjørme og under piggtråd mm...men at man skal betale i dyre dommer for å fryse og ha vondt og bli pushet til det ytterste i over flere døgn...ja det skjønner jeg at folk ikke forstår. Men nettopp derfor er det så deilig å ha en blogg, her kan jeg dele med dere, så kan dere enten velge å lese og følge, eller riste på hodet over galskapen og bla om til neste side ;)

Men jeg håper selvfølelige dere vil følge meg på min reise videre!

Har du også lyst til å støtte meg og kanskje til og med være med på å oppfylle alle mine drømmer i 2017, så har jeg opprettet denne siden her på sponsor.no, der du kan bidre med en liten sum som vil hjelpe meg på min vei til enduranceåret 2017!



KlemMari 

Publicerat: 2017-01-15 10:30 Kommentarer (0)



For en herlig start på året!

Godt nytt år alle sammen!!!

Er dere klare for å følge meg inn i et nytt hinderløp år? Jeg lover dere det er så mye kult som kommer til å skje, og at jeg skal bevege meg laaaaangt ut av komfortsonen i år er helt sikkert! Mange har spurt meg hva vi egentlig skal i år, og jeg skal prøve å få fortalt dere alt i neste innlegg. Men hashtaggen for 2017 er #enduranceåret2017. Endurance = utholdenhet, og gud hjelpes som jeg gruer og gleder meg. Alt på en gang! Og igjen blir det endel reiser, hovedsakelig til England...men kanskje til og med til Canada??? Vi får se...

Uansett...dere kan som dere forhåpentlig alle vet også følge meg på hinderløpbloggen min på OCRNorway.no, på instagram @ocr_queen og på snap ocrnorway. Herregud - det er jo jaggu en ren utholdenhetsprøve i seg selv å holde alle disse kanalene oppdatert, og jeg kjenner på samvittigheten de dagene jeg ikke klarer det. Det er jo tross alt ikke alle dager som er like spennende, snarer tvert i mot, hvor spennende kan det være med "tommel-opp" bilder hver morgen kl 06 liksom?

Men nå...målet for 2017 er å logge inn 2000 km. Og så langt er jeg imål med 37 ;) Dævver! Skulle hatt en tur til denne uken så hadde jeg kanskje vært der jeg burde vært, men herregud...det er lenge igjen. Av disse 37 km var 6 av de på lørdag. Da var det nemlig duket for FunRun for første gang. Så enkelt det kan gjøres og så gøy som det ble. Team OCR Norway er bygget opp av herlige mennesker og et godt knippe ildsjeler, og noen av de gikk sammen og lagde en hinderløype i skogen rundt Skjettenområdet. Det var himmelsk å komme seg i skogen igjen, og ikke minst utrolig gøy å løpe sammen med gode venner.

Underveis var det lagt inn frivillige hinder som dekkbæring, tauklatring, under/over ting (typ lekestativer mm), spensthopp, knebøy, utfall, push-ups og selvfølgelig BURPEES! Men jeg hilste de velkommen, for burpees skal bli min bestevenn i 2017!

Det var ihvertfall en forfriskende og herlig start på konkurranseåret 2017 og aldri har jeg vel vært mer stolt av vesten min, outfiten min og folka mine. Herregud så kule vi så ut og så rå folk jeg har på teamet! Har du lyst til å joine Norge største hinderløpslag så er det bare å sende oss en mail HER!

Stor klem fra meg til alle dere

Ps...lurer på om det allerede nå er planlagt en oppfølger til FunRun jeg....

Publicerat: 2017-01-09 06:13 Kommentarer (0)



Back on track!

Hei alle sammen!

Da er jeg tilbake igjen etter ferien...ja strengt tatt liker jeg å se på det som ferie enda, men fakta er at jeg må en liten tur innom jobben i ny og ne ;) Men så lenge barna har fri fra skolen, så er livet så mye lettere hva kommer til hvile og trening. Det høres sikkert egoistisk ut, men jeg tror mange med meg er enige om at hverdagen kan være både travel og slitsom, og at trening innimellom kan kjennes ut som et ork. Selv for meg som elsker å trene.

Men med 4 uker fri bak meg, mye hvile og myyyye god mat så burde alt nå ligge til rette for den ultimate oppkjøringen de siste to ukene før Europamesterskapet i Spartan race. Det eneste jeg kan angre på er alt jeg IKKE har gjort så langt. Og nå er det liksom for sent for alt som kunne/skulle/burde ha vært gjort. Coach Robin pleier å trøste meg med å si at det helt sikkert er en grunn for at jeg ikke har fått gjort alt jeg ønsket meg, og vi kan godt si det sånn. Men fakta fa.. er av og til at sofaen var så god å ligge på, det var flaut å ta push-ups eller hang-ups der og der - eller ja rett og slett det ble ikke til.

Men nå er jeg tilbake, nå er jeg igang -  og målet er å sanke flest mulig kilometer nå før Skottland, få kjørt endel bakkeintervaller og få minnet grepet mitt på at det bare må klore seg fast for å skaffe meg færrest mulig burpees på de skotske viddene! Siste up-daten fra Spartan Race nå er at det kommer splitter nye hindre, og det er jo selvfølgelig gøy - gøy med alt som er nytt heter det. Men jaggu er det skummelt og! Med EM i hinderløp i Nederland friskt i minnet...er jeg livredd for at noen av de teknisk vanskelig hindrene kommer. Jeg har også testet noen nye hindre i Toughest...og vet at hinderløpssporten bare blir mer og mer krevende. Heldigvis har jeg fått pushet grenser hos Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, og er ikke lengre så "grønn" som jeg var på noen utfordringer...men likevel - blir spennende å se hvor mange burpees det blir totalt helgen om snaue to uker!

Ønsker dere å følge oppkjøringen min så er jeg både på snap - OCRNORWAY - på instagram @ocr_queen og ikke minst på bloggen www.ocrnorway.no

KlemMari

 

Publicerat: 2016-07-13 08:22 Kommentarer (0)



Hvert løp nå blir brukt som generalprøver!

Heisann alle sammen. Blir litt tid mellom hver gang her, men om dere har lyst til å følge meg nærmere, er jeg nesten daglig på OCRNorway.no. Uansett har det vært stusselig lite å skrive om siste ukene, og jeg håper virkelig det skal snu seg litt nå. Det har vært tungt og slitsomt siste tiden, og jeg har nok hatt noe rusk i kroppen som har holdt meg litt nede og. Men de siste dagene kjennes det litt bedre, og jeg krysser fingrene for at den følelsen skal sitte i litt nå!

Ifølge nedtelleren min på OCRNorway.no er det kun 25 dager igjen til OCR European championship i nederland! Flybillett er bestilt, hotell i Wijchen er booket (spahotell sådann med pool og greier!) - men kroppen er ikke der den skulle være. Så nå må treningen spisses veldig. Jeg skulle gjerne hatt Robin tett ved min side nå siste 3 ukene, men jeg kan da et og annet selv, og har lært mye, så må jo prøve å få til noe brukanes.

Med tanke på EM i spartan race i Skottland i slutten av juli er jeg nødt til å legge inn bakkeintervaller også, så en ukes trening for meg nå vil se ca sånn her ut:

- en bakkeintervalløkt

- en tempointervalløkt

- en rolig langkjøring før eller etter konkurranse

- en konkurranse pr helg (21/5 WOX, 28/5 Barskingen, 4/6 Tough Viking)

De dagene jeg ikke har løpeøkter vil jeg legge inn sykkel eller rulleskøyteøkter for restitusjon. Blir spennende å se om jeg klarer å få inn noe av den løpekapasiteten jeg hadde i midten av mars, eller forhåpentlig enda litt bedre! Og jeg håper de 3 konkurransene før EM vil være med å pirre konkurrsen-edgen i beina og kroppen.

Utover løpingen er jeg nødt til å få inn litt spesifikk styrketrening også, så det blir minst en tur til Bjarte i Rakkestad på Farm Ninja Challenge, jeg håper å få til en tur på Klatreverket og det aller aller beste hadde vært å klare å komme seg en tur til Bootcamp Hønefoss også. Ja og la oss ikke glemme det enkle og rett kanskje noe av det beste...Ammerudtunellen!

Aight - jeg starter denne amputerte uken med tempointervaller på Oksefjellet ved Skedsmotunnellen idag mellom nattevakter! Wish me luck!

KlemMari

Publicerat: 2016-05-18 05:03 Kommentarer (0)



Utfordret!! #trolljeger

Shiiiiit folkens! Nå skjer det så mye gøy på en gang at jeg nesten ikke vet hvilket ben jeg skal stå på...fotoshoots (ja i flertall), treninger, race og utfordringer! Gjennom hinderløp har jeg fått herlige nye venner som stadig utfordrer meg på treninger. Og idag fikk jeg nemlig en utfordring selv!

Jeg har fått invitasjon tidligere i år til å løpe Trolljegerløpet. Men dessverre passer det ikke inn med sommerferieplaner...MEN så...hva skjer? Jo - nå skal de nemlig ha løp i Bergen også! Nærmere bestemt Fløyen! Hallooooo liksom! På en skala fra 1-10 hvor kult er det?!? Og...enda bedre...vi har fri både Supermann og jeg! Så da blir det Bergentur i helgen 16-18. september! Stiller et lite jaktlag med Supermann, meg og Lars Martin! Hehe blir litt av en gjeng! Og enda større grunn til å øke fokus på bakkeintervaller de neste månedene. Det er vel bare oppoverbakker i Bergen eller hur?

Det blir utrolig spennende å prøve et nytt norsk løp. Jeg skulle så gjerne løpt alt som er, men dessverre koster det penger å reise rundt i Norge også, så da får Trolljeger være mitt nye norske løp iår!

For dere som måtte bo i nærheten av Sandnes så avholdes det jevnlig treninger også av Trolljeger, og som på Bootcamp Hønefoss er det også godt oppmøte på bootcampene her. Alt tyder på at dette er noe som fenger og folk digger det!

All informasjon om både treninger og løp samt påmelding finner dere på hjemmesiden deres HER eller på facebook HER.

Jeg gleder meg ihvertfall - er det noen fler der ute som har tenkt å løpe Trolljegerprøven i Bergen?

KlemMari

Trollgutta mine ;)

Publicerat: 2016-04-06 20:06 Kommentarer (0)



Ukens treningsmål...

Og med det er påsken ferdig! Og for min del kan godt våren komme nå. Jeg er klar for litt sol og varme. Jeg skal ha en tur til på slalåm, men om det blir i påskeslush bryr jeg meg forsåvidt ikke.

Vanligvis pleier jeg å dele ukens treningsplaner med dere, men denne uken setter jeg meg rett og slett noen mål. Det har vært en hard påske (ingen ferie akkurat nå på denne jenta) og kroppen er litt på nedshuttingstur kjennes det ut som. Så de helt store planene vil jeg ikke sette meg...men et par mål kan jeg ha:

Løping:

Det blir en langkjøringsuke tenker jeg...får rett og slett se hva jeg får til, men ukens første langkjøring er allerede i boks, og videre ser jeg for meg noe som dette:

Man - langkjøring til jobb (sone 2)

Ons - bakkeintervaller (sone 3-4)

Tors - langkjøring til jobb (sone 2)

Fre - testløp med karoline ( 5 km)

Søn - slalåm

Det er på tide å se om jeg har lært noe som helst av coachen min, kan jeg stå på egne ben? Har jo ikke lyst til å ta av støttehjulene riktig enda...så hva sier du Robin?

Styrke:

Som vanlig blir styrke nedprioritert ifht løping, men et par momenter må jeg bare ha inne:

Daglig:

- rehab-øvelser av skulder + rygg

- chins

- push-ups

Tors - fullkropp med bl a markløft, utfall og nedtrekk + skulderpress

Lør - surprise!

Som sagt må jeg bare se hva jeg kan få til denne uken. Jeg håper neste uke blir litt snillere mot meg, og dessuten, det er kun 3 uker igjen til Toughest London!!! Damn - og med det smeller hele sesongen igang for godt. Om det ikke er løp hver helg, så er det jaggu ikke langt unna:

23. april - Toughest London

30. april - Viking Race Fredrikstad

7. mai - Holmenkollstafetten

21. mai - WOX

28. mai - Barskingen Rakkestad

4.juni - Tough Viking

12. juni - EM!

Shit - dette var mye, men veldig mye gøy da! Og jeg har en plan, jeg håper den kommer til å bli noe av - jeg skal løpe testløp med karoline på fredag, og hvis hun består testen så skal jeg røpe for dere!

Men dere - ha en herlig uke da -

KlemMari

Apemoro med Team Skins!

Publicerat: 2016-03-29 08:25 Kommentarer (0)



Dagens all-time high!

God morgen alle sammen

Jeg traff bunnen litt forrig torsdag. Jeg hadde kjent at jeg var sliten et par dager, ikke helt i slaget - ikke syk direkte, men bare ikke i form. Intervallene som var planlagt ble avbrutt og fredagens langkjøring forsvant i en bil som kom og hentet meg. Lørdagen gikk bort i slalåmkjøring...og dermed var også selvtilliten i bånn. Om en uke er nest løp, og jeg bruker siste uken på å rakne liksom.

Men så...helt ut av det blå kom meldingen: Mølleøkt imorgen - ca 45 minutter , oppbrutt av 10 burpees hvert 5.minutt. Jeg var jo da egentlig på vei ut til bakkeintervaller, og hadde ikke noen mølle tilgjengelig på mandagen, så økten ble kjørt søndag kveld, ikke på mølle - men ute i frisk luft. Jeg kvier meg fortsatt for å kjøre intervaller ute, er så mye lettere å styre dem på mølla, men det funker faktisk veldig bra ute også. 

Og økta ble helt rå! Totalt adrenalinrush mot slutten, og selv etter 80 burpees og 8 km kunne jeg bare øke og øke farten...jeg visste jeg skulle holde meg i sone 3, men det var bare så deilig å la beina gå i akkurat det tempoet de hadde lyst til. Jeg løper alltid ute med de nye Hokaéne mine - og igår følte jeg de fungerte som to enorme luftputer som bare løftet meg opp og frem! Helt rå følelse!

På under en time klokket jeg inn 10 km og 80 burpees! Formen satt som et skudd og hele økta gikk bare rett inn i selvtilliten min - akkurat som jeg trengte! Jeg føler meg klar for Strong viking neste helg!

Resten av uken er lagt opp med endel hvileøkter + en siste konkurranseøkt på torsdag. Sjefen har planer om at vi skal ta en rolig økt på fredag, men det tror jeg vi må se på ifht når vi kommer frem til Nijmegen. Jeg tror jeg er mer klar for litt skrøner i sofaen med et glass iskald coca ;)

Ha en herlig uke da dere! min har ihvertfall fått den beste starten den kunne fått!

Og ps - nå er det fokus på Toughest på OCRNorway.no! Sjekk ut da vel!

KlemMari

Publicerat: 2016-03-14 06:56 Kommentarer (0)



39 träffar Sida: 1 2 3 4 Nästa Sista 

MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocr_queen. Snap - OCRNorway Har du lyst til å støtte min reise i 2017 - https://www.sponsor.me/mari

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


(Foto: Oda Hveem) Litt sent i vår bestemte jeg meg for å melde meg på Hornindal rundt. Jeg kjente ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser