Mari Weider - Debutanten WOX innfridde forventningene! - Runner's World
Annonse

Mari Weider

Debutanten WOX innfridde forventningene!

WOX eller Warrior Obstacle Extreme er kanskje et av de løpene som har "spammet" nettet mest siste halvåret. Forventningene (mine ihvertfall) var derfor skyhøye, og jeg var spent på om gutta fra Skien skulle innfri. Jeg har nå en god del løp på CV'en min og må innrømme at jeg ikke lengre er en newbie som lar meg imponere av alt jeg er med på. Kall meg kravstor eller hva du vil, men det er vel sånn det blir med erfaring. I tillegg sparrer jeg stadig med min store mentor Andreas Dietzel som alltid klarer å dra meg ned på jorda igjen om jeg lar meg rive med litt for mye.

Men altså - WOX. Lørdag 21.mai var ilddåpen og vi kjørte grytidlig nedover mot Skien i strålende vær. Endelig, jeg hadde fulgt nøye med på Yr.no og om gutta hadde noe som helst å gjøre med bestilling av vær, så var de nøye. For det skulle nemlig regne både dagen før og dagen etter, samt senere samme løpsdag. Men uansett hva andre folk måtte si og mene, så er min personlig mening at alt blir så mye hyggeligere med litt sol. Og da vi kom ned til Skien fritidspark og så fasilitetene så ble jeg uendelig glad på deres vegne. Et svært idrettsområde var avsatt til eventet, det var boder med mat, boder med klær og andre ting til salgs, benker man kunne sitte ved, musikk, dj og strengt tatt alt som hørte med. Og sol = god stemning.

Vi fant oss en benk og lagde base der. Vi var en god gjeng fra team OCRNorway som var kommet nedover, og det er alltid greit å ha en base da. I tillegg til at vi hadde våre to future OCR's med oss. Desto viktigere med en base og godt vær.

Heldigvis hadde vi klart å komme oss ned i anstendig tid, så vi rakk både en liten tur med Robin ut i løypa for å titte litt, og vi rakk å prate litt med gutta bak WOX. Utrolig kult å endelig møte noen personlig som man bare har pratet med på nettet siste halvåret. Og som alle andre arrangører jeg har møtt, var disse to både dedikerte, gira og spente på løpet. De var så spente på våre meninger etter løpet. Ja jeg møtte faktisk Magne ute i løypa da det var igjen 2 km og på vei opp en bratt bakke - "har vi klart å lage en bra løype for dere?" Er det ikke bare utrolig, disse menneskene jobber for knapper og glansbilder, står på døgnet rundt...for oss! De er så opptatte av hva vi tenker og mener om et løp, og det er så viktig for dem at folk er fornøyde! Og det var vi jo!

Eneste jeg hadde å si til Magne etter at løpet var over var...det var kanskje litt få hindre... Som både X-run og Viking Race før dem, har WOX fokusert på at naturen skal brukes med alle sine naturlige hindre. Og det jeg ofte glemmer er at 10 km er langt og det vil naturlig bli endel lange løpestrekker. Både Viking Race og X-run før dem har fått kritikk for nettopp dette. Men da jeg satte meg ned med Supermann senere samme kvelden og gikk gjennom alle hindrene viser det seg jo at de har jo definitivt nok hindre. Bare hør her:

- krabbe under nett i et vann

- svømme - dykke under hinder - svømme

- spiderweb

- 12 meter monkeybar (ekstra kred for å ha funnet et stillashinder som faktisk passer til jentehender og!)

- KingKong - rampe (straff - chickenrace ;)

- Puteløp (kom deg gjennom alle "putene" på arenaen

- Vegger - ikke bare 1 men 3 stykk etterhverandre

- Over - under - over

- Tømmerstokkbæring

- Jungelløp (naturlige hindre i skogen)

- Trang fødsel (klem deg gjennom dekkveggen) x 2

- Klatre over hinder i trærne

- Dekkløp - løp gjennom alle dekkene som ligger på bakken

- Powercrawl - ikke rør - ledningene er elektriske ;)

- Svømme 25-30 meter

- Paintball - 120 meter løping gjennom paintballfelt

- Sandtak  -løpe ned og opp igjen - HELT RÅTT!

- Høyballer

- Balanse - 25 meter line over vann

- Motbakkeløp med amerikanske fotballspillere + vannkanoner

Dette var hindrene de slapp kvelden før som vi visste kom. Ikke at jeg skjønte alle hindrene før jeg møtte de, men jeg ser jo nå igjen som jeg ramser de opp at det helt klart var nok av de. Om jeg skal være skikkelig kresen, så må jeg vel bare nevne at de hadde glemt det obligatoriske tauet. Men igjen - til deres unnskyldning hadde de funnet en rimelig god erstatning: Vi måtte nemlig ut i en bekk/vann ved en demning, svømme bort til noen lastestropper som hang ned muren, og komme oss opp. Skikkelig heftlig og tungt hinder - aldri gjort før, og elsket!

Sandtaket var vel også noe av det råeste jeg har vært med på. Bare synd det gikk så bratt nedover at jeg måtte holde blikket der. Utsikten var rå, og jeg skulle så ønske jeg hadde hatt kamera mitt der og få tatt et selfie til dere ;)

Siden jeg løp i eliten og ønsket så sårt å prestere bra, hadde jeg stemmen til Supermann i øret hele tiden "Det gjør vondt å vinne!" og "Det er i motbakkene du vinner!" Så takket være han gunna jeg på i oppoverbakkene og gikk kun der det var strengt tatt nødvendig, og motbakker hadde de klart å finne nok av, så jeg slapp å bekymre meg for at jeg ikke hadde hatt noen motbakkeøkt denne uken - jeg fikk økten min igår!

En kul greie til, som fikk meg til å tenke tilbake til Ghost squad og Tough Guy gårde, var en enslig mann som satt og trommet oss gjennom de siste 2 kilometerne. Superkul greie som gir deg litt mer piff siste biten inn mot mål når du virkelig trenger det!

Og da vi kom mot mål toppet hele racet seg. Jeg hadde gruet meg til dette i 9 km, og endelig var jeg der. Paintballhinderet. Jeg har aldri vært med på dette før heller, og at nettet kokte den kvelden de slapp det hinderet for flere måneder siden er vel en underdrivelse. Folk var kokos gærne og mange stilte spørsmål til sikkerheten rundt dette. Men alt var iorden, det var masket til alle - og som alle andre hindre er jo også dette frivillig. Hva straffen var her aner jeg ikke, jeg hadde nemlig ingen planer om å lure meg unna. Line spurte meg om det kvelden før, skal du ta straffen eller hinderet. Vel seff skal jeg ta hinderet -noe annet er jo "Juks" - i mine øyne ifht mine krav til meg selv. Og så full av adrenalin var jeg og med fokus så sterkt på mål, at jeg bare røsket til meg en maske og løp så fort jeg bare kunne. Skulle vært moro å tatt tiden her - ny pers på 100 meter antagelig. Og den lyden da gutta plaffet løs, og kjenne smerten da de traff - men fokus kun et sted - MÅL! Jeg visste både Robin og Supermann ventet på meg, jeg visste det var en rå dame i hælene på meg, og jeg ville så gjerne bevise at jeg kunne!

Et par kontainere sto i veien for arenaen og meg, fyllt med snø bare for gøy! Og så var det inn mot arenaen, og her visste jeg det ville bli blodhardt. Veggene deres var høye, veldig høye, og med en kødden bred kant på toppen som gjorde at du måtte komme deg ekstra høyt opp for å i det hele tatt klare å få tak før du skulle dra deg opp. Og klarte du det ikke vanket det burpees! Seff kom jeg alene inn på arenaen, og seff klarte jeg ikke veggen. Jeg kjente det reiv i brystet så vondt gjorde det, men med alles øyne på meg var det bare å holde æren oppe. Underveis ble jeg sekundert av supermann og heldigvis kom det en fra teamet inn bak meg, og sammen kom vi oss over de 3 veggene. Vi møtte nå det nest siste hinderet - det desidert verste - inspirert av american ninja - rampen. Jeg trodde de hadde glemt å henge ned tauet, men nei, her var det ikke noe tau, og aldri i verden om jeg skulle klare dette, men som seg hør og bør må man jo gjøre et forsøk. Jeg løp, satset, hoppet og bommet. Klarte heldigvis å unngå å gå på ryggen, men måtte ut i strafferunde "chickenrace" der jeg måtte over en liten vegg sammen med WOX sin egen kylling! Hehe herlig opplegg. Så var det bare putene igjen på stadioen, før siste spurt til mål. Og hvem annen en min nydelige Nora kom og løp sammen med meg inn til mål. Jeg bare elsker barna mine, og at de gidder å henge med mamma og pappa på løp. Verdens beste jenter!

Vel i mål, var det rett ned i knestående, over i fosterstilling, frem og tilbake fra rygg til mageleie. Det var tomt i sekken, jeg hadde gitt alt - medaljen vel fortjent. Ingen jente hadde tatt meg igjen, av 3 elitejenter var jeg 1. i mål - og totalt endte jeg på 5. plass av jentene. En kjapp googlerunde avslørte noen rå orienteringsjenter som kom og tok sklitakling på pallplassen min bakfra.

WOX - Telemark har levert til mer enn godkjent! Herlig dag, herlig stemning, herlig folk. En eneste kritikk går til tidtakingssystemet EQ-timing som sto for tidtakingen, manglende matte på begynnelsen av løpet gjør det hele til litt useriøst for min del, om folk bytter om på puljene sine blir også tidene og rankingen feil. Men leier man inn proffe folk og betaler for det, kan man ikke legge skylden her på arrangøren. Men vi har kommet så langt i sporten nå, at for noen er plassering også interessant og da er det viktig at slike ting også er på stell.

Jeg sier tusen takk til Lars og Magne for en herlig opplevelse og et knall løp. Jeg kommer definitivt tilbake neste år - og gleder meg til å løpe i Skiensskogene igjen!

Nå er det bare å se fremover - 5 dager til neste løp - Barskingen har ihvertfall et og annet å bevise! Som årets nykommer ifjor gleder jeg meg til å se hva de har å by på neste helg!

KlemMari

Vinner at herreklassen - seff selveste Robin Amundsen. Rå som vanlig

Herr og fru Weider fullførte jaggu med stil de og! Akkurat som planlagt ;)

//bilder private og fra WOX sin facebookside//


2016-05-22 22:23, visad 7223 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerMari Weider

Dedikert hinderløper, 2 barnsmamma, intensivsykepleier og gift med Supermann. Lidenskapelig opptatt av en aktiv livsstil vel balansert med et liv verdt å nyte. Jeg gleder meg stort til å dele alle mine hinderløpopplevelser med dere, både gamle og nye – og håper dere vil være md meg på min ferd. Etter å ha trent mye forskjellig hele livet er det så utrolig deilig å endelig ha funnet min nisje. Dere kan følge meg på http://www.ocrnorway.no/ eller instagram – ocrqueen. Snap - OCRNorway

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest






I bloggen

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Løpere er verken normale eller unormale folk, vi er bare en egen rase som stammer fra forskjellige ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


Vinteren har meldt sin ankomst med minus grader, snø og is. Dagene blir stadig kortere og hodelykta ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Mange snakker om det å være et talent og god allerede som ung. Andre beskrives som et ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser