Lidingöloppet 2019 - Runner's World
Annonse

Lidingöloppet 2019

DET NÆRMER SEG START!

Tida går fort, og allerede lørdag er det klart for Lidingöloppet! Jeg synes ikke det er lenge siden jeg i mai ble kontaktet av Runners World med forespørsel om jeg kunne tenke meg å følge opp to deltakere frem mot Lidingöloppet 28. september. Disse deltakerne skulle trekkes ut av Runners World, blant personer som meldte sin interesse for utfordringen om deltakelse i verdens største terrengløp.

Hvordan vil en utpreget "flatveiløper" takle deltakelse i verdens største terrengløp, tro?

Jeg ventet spent på å få vite hvem som hadde blitt trukket ut, og gledet meg til å komme i kontakt med dem. Da jeg fikk mail fra Runners World med kontaktinformasjon til løperne jeg skulle coache, syntes jeg det var morsomt å se at de – tilfeldigvis og ironisk nok – heter Hilde og Stig. Selv heter jeg jo også Hilde, og samboeren heter Stig... Dermed skulle det i hvert fall være mulig å huske navnene til deltakerne jeg skulle følge opp!

Vi tre fikk raskt kontakt, og har på den korte tiden vi har kjent hverandre rukket å snakke om mange temaer knyttet til trening og konkurranser. Så ivrige ble vi til slutt (spesielt Stig og jeg) at vi etter å ha dratt oss inn i lange samtaler med stadig mer avanserte begreper som pulsbasert trening, laktatverdier, aerob trening, anaerob trening og VO2Max, ble enige om at vi måtte styre samtalene inn på det vi skulle ha mest fokus på – nemlig Lidingöloppet.


Deltakerne

Hilde Bremseth Bårdstu har ingen erfaring med lange løpskonkurranser, men trener godt og har totalt sett bra med mengde i beina. Hun har hatt noen lengre treningsturer, men fortalte tidlig at hun ofte ble litt lei etter 18-20 km. I følge Hilde følte hun seg da gjerne stiv og støl, samt at hun «pustet som en hvalross». Hilde ble da anbefalt å roe ned tempoet på neste langtur, og gjerne gå i motbakker. 19 kilometer var det hun rakk på denne økta. Hilde fortalte etterpå at hun følte seg fresh da hun avsluttet løpeturen, og at hun tenkte at hun fint kunne løpt en god del lenger om hun hadde hatt tid til det den aktuelle dagen.

Stig liker å konkurrere, og har siden mai deltatt i mange konkurranser av varierende distanse. Han er en mann med bra fart i beina, som stadig oppnår nye perser på kortere og lengre distanser. Mellom konkurransene legger Stig opp til en del restitusjonstrening/vedlikeholdstrening, men han er også med på fellestreninger med tempo- og intervalløkter.


«Hur brett har du hoppat?» (Lasse Brandeby alias Kurt Olsson, 1987)

Noen av de mest vanlige spørsmålene rundt ultraløp dukket fort opp også i vår lille gruppe: «Hvordan bør jeg trene før en langvarig konkurranse?», «Hvilket tempo bør jeg holde?», «Hva slags sko anbefaler du?», «Hvordan bør man disponere løpet?», «Når bør man begynne å redusere treningsmengden før en konkurranse?», «Hva bør vi spise og drikke i dagene og timene før konkurransen?» og – ikke minst - «Hva og hvor mye/ofte bør jeg spise og drikke underveis i konkurransen?»

Litt flåsete sagt, kunne man ved en del av spørsmålene som over alt dukker opp vedrørende trening og konkurranser, like gjerne stilt spørsmål som «Hvor mange gresstrå er det i en gressplen?» Ikke fordi spørsmålene er dumme. Nei, det har vi vel alle lært på skolen at ingen spørsmål er det... Jeg tenker mer på det at en del saker er det nesten umulig å gi konkrete og skikkelige svar på. Man kan selvfølgelig godt lytte til og dra nytte av andres kunnskap og erfaringer, og man kan nok med fordel være observant og bevisst på dokumentert forskning. Selv deler jeg gjerne av mine mangeårige erfaringer innen temaet løping, om det kan være til hjelp for andre. Jeg liker likevel ikke å være for bastant og påståelig her, fordi fasiten rundt mange av disse temaene er som oftest så veldig individuelle. Til syvende og sist må man selv finne ut av hva som passer en selv best, noe som også kan endre seg med tiden. I samtale med Hilde og Stig ble konklusjonen at for de aller fleste – så sant man ikke er på veldig høyt nivå og/eller har veldig høye målsetninger – er det viktigste ved løping at det er lystbetont og gir treningsglede og en generell godfølelse.


We Who Run Club – Lidingö

Siden 16. juni har Sauconys «We Who Run Club» i samarbeid med Runners World tilbudt inspirerende og målrettet trening frem mot Lidingöloppet. Disse treningsøktene har blitt presentert via ukentlige program gratis tilsendt på mail til personer som har registrert seg i We Who Run Club. Løpere som bor nærme nok til det, har hatt anledning til gjennomføre de ukentlige øktene via trening i og rundt Lidingöloppet-traseen. Treningsøktene er utarbeidet og ledet av Anders Szalkai.

Saucony er også en av hovedsponsorene til Lidingöloppet. Som en del av samarbeidet mellom disse, er det i anledning arrangementet produsert en spesialdesignet versjon av en av Sauconys mest populære skomodeller, Saucony Kinvara10. Denne versjonen er en unisex-modell, med design inspirert av naturen i Lidingöloppet-traseen.


Løpet og løypa

I arrangementet Lidingöloppet kan man velge mellom mange forskjellige distanser. Den opprinnelige og klassiske distansen på 30 kilometer ble første gang arrangert i 1965. Med et tak på 21500 deltakere, er «TCS Lidingolöppet 30» verdens største terrengløp. Arrangøren reklamerer med at løypa er kjent for å være like utfordrende som den er variert.

I likhet med Hilde og Stig, har heller ikke jeg deltatt i Lidingöloppet tidligere. Jeg har derfor ingen personlig erfaring med den 30 kilometer lange løypa. Anders «Szacke» Szalkai skriver i sin bok «Maraton och andra långlopp» at Lidingöloppet er unik med sin utfordrende og vakre løype, som for det meste går i skogsterreng. Løypa har en god del kupering, og man bør beherske løping både oppover og nedover. De tidvis bratte, men korte bakkene bør forseres med så lite energibruk som mulig. Innimellom kan det lønne seg å gå i de bratteste bakkene, spesielt i Abborbakken etter ca 25 kilometer.

Olav Engen, leder av Romerike Ultraløperklubb, hadde Lidingöloppet som favorittløp i mange år. Som Szacke også vektlegger i sin bok, poengterer også Olav at utfordringen er rytmeforandringen med korte og bratte bakker opp og ned – spesielt fra 15 kilometer og utover. Olav forteller ellers at traseen er som en god norsk lysløype, med veldig jevnt og fint underlag.

                        

Disponering av løpet

I denne konkurransen, som i andre langvarige konkurranser, er det en del grunnleggende strategier man bør ha i bakhodet for å kunne få en best mulig opplevelse og for å kunne oppnå best mulig resultat ut i fra egne forutsetninger. Jeg vet det kan være vanskelig å følge disse strategiene, og selv med ti års erfaring som ultraløper gjør jeg fortsatt de samme mistakene gang på gang... Fokus er et viktig stikkord her!

Ved å starte roligere enn man føler for, ha tålmodighet og ikke la seg stresse av løperne rundt seg, vil man med stor sannsynlighet oppleve å kunne passere stadig flere deltakere mot slutten av konkurransen. Dette gir motivasjon, selvtillit og – veldig ofte – tilfredsstillende resultater.

Som en grunnregel sies det gjerne at man bør begynne å fylle på energilagrene seinest etter 45 minutters varighet om man skal være i aktivitet i mer enn to timer i strekk. Om man fyller opp energilagrene for seint, kan det lett føre til at man stivner, og det er vanskelig å få rettet det opp igjen selv om man da spiser og drikker. På Lidingöloppet er det drikke-/matstasjon ca hver femte kilometer de 20 første kilometerne, deretter ca hver tredje kilometer.

Så sant man ikke er en veldig god motbakkeløper, kan det være lurt å gå i motbakker helt fra tidlig i løpet. På den måten «sparer» man på muskulaturen,. Man taper gjerne mindre tid på å gå oppover, enn om man etter hvert får tung og stiv muskulatur fordi man absolutt skal presse seg til å løpe opp alle bakkene fra start.

Det kan være fristende å gi på og la beina fly i full fart nedover bakkene, men dette kan straffe seg etter hvert. Rask løping i nedoverbakker kan gi skikkelig juling til muskulaturen, spesielt på forsiden av lårene. Da er det plutselig ikke så morsomt å løpe lenger, og de siste kilometerne kan føles uhorvelig lange... (Tro meg! Jeg vet....)

Lidingöloppets løypekart vist i plotaroute.com

Nu kör vi!

I skrivende stund er så og si alle forberedelser gjort. På vei til Stockholm og på hotellrommet fredag vil det være ro og rom for den siste mentale oppladingen, der vi hver for oss vil visualisere våre individuelle løp. Deretter er det bare å få seg en god natts søvn, og vente på at startskuddet skal gå i Lidingö lørdag!

For mer informasjon om Lidingöloppet, kan man besøke arrangementets gode og oversiktlige hjemmeside, Lidingöloppet.se.

Ved å laste ned Lidingö-appen er det også mulig å følge deltakere underveis i konkurransene, sende oppmuntrende heiarop til utvalgte løpere samt se deltakernes sluttresultater.

 

 

 

 

 

 

Publicerat: 2019-09-26 00:29 Kommentarer (0)



KLART JEG VIL!

Jeg har alltid likt å løpe! Jeg rett og slett elsker det! Løping gir så veldig mye mer enn bare god helse. Det å løpe gir meg indre ro, frihetsfølelse og rom for refleksjoner. Det gir meg muligheten til å nyte frisk luft i alt slags vær, og alle værforhold oppfattes som deilig å løpe i når jeg først kommer meg ut. Mange år med løping har bidratt til å utvide horisonten min, både sosialt og geografisk. Løping gir generelt sett en masse livsglede! På en annen side - når jeg under løpeturene mine ofte tenker på hva de går glipp av, alle de menneskene som av forskjellige årsaker ikke har mulighet til å komme seg ut i skogen og langs veiene - da føler jeg på en ydmykhet og en takknemlighet over hvor heldig jeg er, som kan snøre på meg joggeskoene og løpe omtrent hvor og når jeg vil...

Det å løpe i soloppgang og solnedgang bidrar til indre ro og dype refleksjoner

Løping i soloppgang og solnedgang bidrar til indre ro og dype refleksjoner.

Det er nemlig sånn at ettersom jeg selv finner så mye glede i å løpe, ønsker jeg at alle skal få mulighet til å kjenne på denne deilige løpegleden! Av den grunn har jeg alltid likt å motivere andre mennesker til å løpe – eller til å bedrive fysisk aktivitet generelt. Så lenge jeg kan huske, har dette falt seg helt naturlig for meg. Dette være seg bevisst eller ubevisst, som for eksempel da jeg på barneskolen plutselig kunne finne på å si til resten av gjengen som sto midt i skolegården og hang: «Er det noen som blir med å løpe om kapp opp bakken, eller?» Hvorpå de få som i det hele tatt oppfattet spørsmålet mitt, bare så rart på meg og uttrykte et måpende «HÆ?? Løpe opp bakken? Hvorfor det?»

Juhuuuu! Med  mye løping på (for oss) nye steder og stier på Gran Canaria i sommer, kunne samboeren og jeg virkelig føle på treningsglede! I tillegg fikk vi med oss mange gode minner og erfaringer hjem, som vil bidra til  motivasjon og livsglede i lang tid fremover - både på løpefronten og ellers. 

Jeg opplevde at responsen overfor min entusiasme for å få andre til å være fysisk aktive, endret seg etter hvert som jeg ble eldre. En årsak til dette, var at jeg i forskjellige settinger kom mer i kontakt med mennesker og miljøer der motivasjonen for og ønsket om å bevege på seg var større enn hos de elevene som på barneskolen best likte å «henge» i skolegården. Opp gjennom årene har jeg hatt en mengde verv i idrettsforeninger og treningsgrupper, og jeg har vært i en rekke arbeidsforhold der jeg har hatt ansvar for å lede mennesker i alle aldre til å bedrive fysisk aktivitet. Jeg har løpt i mange år nå, derav de ti siste årene med ultraløp som spesialfelt. Jeg vil slett ikke betegne meg som ekspert – langt derifra – men jeg har opparbeidet meg en del kunnskap og mye egenerfaring i løpet av årene med interesse for løping. Samtalene med mennesker som ønsker tips og motivasjon vedrørende trening, har vært mange. Henvendelser dukker stadig opp, og da oftest via sosiale medier. Det kan være tidkrevende å svare på disse henvendelsene, men det er jo så hyggelig og moro!!! Det å føle at man kan motivere andre til å nå sine treningsmål, gir motivasjon tilbake mot egne målsetninger! Jeg var derfor ikke et øyeblikk i tvil da jeg for noen uker siden ble kontaktet av Runners World med spørsmål om jeg ville være med og coache to personer mot deres deltakelse i Lidingöloppet siste helga i september: «Klart jeg vil!!»

Dette ble mye om meg og min lidenskap for løping. I et senere blogginnlegg vil jeg ha mer fokus på Lidingöloppet og de to deltakerne som via Runners World ble trukket ut til å delta i denne konkurransen, som faktisk er verdens største terrengløp!

Publicerat: 2019-08-18 18:32 Kommentarer (0)



Skogens konge og mål for Lidingö

Lørdag morgen.14 grader og lettskyet. Skarp og frisk luft, litt som tidlig på høsten. Det perfekte løpeværet. Kroppen har ikke helt spilt på lag med varmen i sommer, og jeg har følt meg mye tung og sliten de siste ukene. Den friske temperaturen måtte derfor utnyttes; på tide med langtur.  

Planen var å løpe 22-24 km i Bymarka her i Trondheim.  

Så skjer livet. Jeg lever etter en hovedregel: løpinga skal aldri gå på bekostning av livet. Løpinga tilpasses livet. Det tror jeg er nøkkelen til å holde det gående. Da det dukket opp en avtale på lørdag, hadde jeg bare 2 timer. Min naturlige tanke er da å bare løpe litt raskere, og komme så langt som mulig. Jeg har derimot snakket litt med Hilde Johansen, som følger opp meg og Stig, og hun påpekte at mange løper langturen med for høyt tempo. Helt ærlig, jeg følte meg ganske truffet, jeg elsker (!) lapskaustempo. Ettersom det aldri er for tidlig å begynne å øve på det du skal bli god (bedre…) på, så bestemte jeg meg for å helt blaffen i distanse og løpe rolig. Learning by doing... 

Dette er en av mine absolutt favoritturer i Trondheim. Den går i variert terreng fra Baklidammen, forbi Kommerdammen, Vintervatnet og til Grønlia og Skjelbreia. Du finner ruta på Strava! En løper mye på brede, lettløpte turstier. Etter ca 6 km går det en flott skogssti rundt Gråkallen. Dette er mitt favoritterreng. Røtter. Smal sti. Steiner. Tett skog. Krevende terreng der hvert steg er en ny utfordring. Jeg gleder meg alltid til dette partiet.

Å løpe i marka er en lek med sansene. Lukta av lyng, spesielt etter en regnværsdag. Alle fargene. Det er helt stille. Samtidig så mye lyd. På vei til hytta på Grønlia løp jeg meg rett på en elgokse, stor og med majestetisk gevir. En skikkelig skogens konge. Det er sjelden jeg har kommet så tett på. Vi ble stående og stirre på hverandre (må innrømme at pulsen var relativt høy, har noen blitt spist av elg før?). Så tuslet han upåvirket av stien og inn i skogen. 


Turen tilbake fra Grønlia og ned til parkeringa ved Baklidammen er lettløpt og hovedsakelig nedover. Det ble 19 rolige km, og den første turen etter sommeren med følelsen av litt overskudd. Det er et godt tegn. Samtidig føles det helt fjernt ut å skulle løpe 30 km om under 2 mnd. 

Mål for Lidingö 

Jeg har ikke løpt så fryktelig mye med startnummer på brystet, til tross for mange års iløping. Fordi jeg hater å tape. Inne i hodet mitt går et noe som dette «hvis du ikke kan vinne, hvorfor i all verden gidde å ta deg helt ut?». Dette til tross for at jeg er fullstendig klar over at jeg ALDRI kommer til å vinne. .Jeg vil bare ikke ha det svart på hvitt… Målbart. Så da har jeg for det meste holdt meg i denne «jeg løper fordi det gir meg noe» bobla, uten mye mål og mening, og det er helt greit det og. Nå skal jeg løpe med startnummer på brystet igjen. Og jeg kjenner faktisk ikke på konkurranseinstinktet. Fordi dette er så mye lenger enn jeg egentlig er komfortabel med.... Jeg tror det er derfor jeg valgte å si ja til dette. Jeg får utfordra meg selv, samtidig som jeg har ingenting å måle dette opp imot.

Fra ett av få løp - Birken 2018. 

Målet er å gjennomføre, og å gjennomføre med en god opplevelse. Jeg skal få med meg naturen, omgivelsene og folket, og ikke være helt ødelagt når jeg krysser mållinja. Jeg kommer ikke til å sette noe tidsmål. For målet er å klare å løpe et løp, uten forventninger. 

8 uker igjen! 

HildeB


Publicerat: 2019-08-06 13:02 Kommentarer (0)



New York, New York

Hei du din spreking.

Jeg kom akkurat hjem ifra 4 uker ferie med svært mye løping i Kreta.

Jeg gledet meg til å komme i gang med løpingen her hjemme, men det snudde fort.

På mandag ettermiddag vel hjem ifra første arbeidsdag, så løper jeg ut døren med gels og drikkevest, klar for langtur, men jeg kommer ikke lengre enn til postkassen før jeg vil snu.

Jeg må virkelig jobbe med meg selv for å løpe videre og alt føles bare tungt å slitsomt.

Hele turen er kjedelig og jeg kjenner ingen løpeglede, men jeg klarer å mobilisere nok til at jeg får løpt en 5 km runde.

-      Herregud for en nedtur, en real kalddusj.

 

Jeg legger ut en svært deppa melding på Instagram om hvor tung og sliten jeg er og at all løpeglede er forsvunnet.

Heldigvis så kontakter Hilde Johansen meg og gir meg flere gode, positive og motiverende råd slik at jeg skal unngå å krasje med den berømte veggen.

Vi blir enige om at jeg skal ta treningsfri på tirsdag.

  

Kom i gang med løpingen etter ferien 

På tirsdag så kontakter Hilde meg igjen og hun går igjennom min treningslogg og pulsmålinger for videre oppfølging.

Bare det at landslagsløper Hilde oppriktig bryr seg og vil hjelpe meg, det gjør meg lykkelig, så lykkelig at jeg må løpe meg en liten tur, det er jo lov å løpe en liten tur selv om man skal ha løpefri dag.

Gleden er tilbake og jeg løper og løper og det blir nesten 32 km før jeg kommer hjem og det er en flott langtur med tanke på Lidingøloppet hvor jeg skal løpe 30+15km på lørdag 28 sept. og på søndagen så er det 10 km rosa sløyfe.

Løpegleden var kun borte 1 dag før jeg fant løpegleden igjen, tusen takk Hilde!

Du hjalp meg å finne lyset.

Trondheim Maraton

Med løpegleden tilbake igjen, så var det klart for å planlegge høstens Maraton og jeg endte med å melde meg på 2 stk. 

7 september så er det duket for jubileum, Trondheim Maraton arrangeres for 50 gang, og det kommer til å bli rundt 6000 som løper rundt i trønderhovedstaden.

Planen min er å kose meg, løpe rolig å nyte stemningen og ta det som en perfekt langtur med tanke på Lidingøloppet 55.

Jeg bryr jo meg ikke om tid, alle løpene jeg deltar på, det er dessertene mine, de skal nytes.

Meld deg på, dette blir gøy.

 

New York, New York

3 november så skal jeg delta på selveste New York City Marathon, det blir nok en dessert. NYCM behøver ingen presentasjon, men det jeg kan si er at det fremdeles faktisk er mulig å skaffe plass til årets New York Marathon.

Men vær rask, det er ikke mange startnummer igjen. 

Ønsker du å bo på samme hotell som meg så velger du Hotel Beacon

http://springtime.no/reiser/new-york-marathon/

  

Nye sko

Jeg har ett par Saucony Kinvara 9 som nå passerte 1000 km og de må erstattes.

Skoene har deltatt på Amsterdam og Trondheim Maraton,  samt Ecotrail Oslo 50km.

Så det er ett par jeg har blitt glad i, så de må erstattes med 2 par nye sko,  og det blir

Nike Vaporfly Next og Saucony Kinvara 10.

Jeg gleder meg til å få prøvd de og håper de står til forventningene.

 

To beer or not to beer

Til helgen så arrangeres det bryggerifestival i Trondheim, og for de av dere som har mulighet, så er det bare å ta turen, det er kjempegøy, og på lørdag kl. 09:30 så er det som alltid Parkrun, det er nesten like gøy.

Parkrun er et gratis 5km løp som arrangeres i 5 byer i Norge hver eneste lørdag, året rundt.

Oslo, Bergen, Trondheim, Stavanger og i Grimstad.

Bildet under er tatt fra sist parkrun der jeg og min sønn Mario på 12år vant hver vår klasse.

 

Ønsker deg en fantastisk flott helg!

Far og sønn på Parkrun

 Stig Sjølstad 

Følg meg

Instagram: Nardoramp

Strava: Stig Sjølstad

Miniblogg.no/nardoramp

 

Klubb: Hell Ultraløperklubb

 

Publicerat: 2019-07-31 22:04 Kommentarer (0)



MerLidingöloppet 2019

I denne bloggen følger vi løperne Hilde Bårdstu og Stig Sjølstad fram mot Lidingöloppet 2019 – verdens største terrengløp. De skal løpe henholdsvis 30 og 55 kilometer, og vil dele sine tanker om forberedelser og trening på veien. Underveis vil de motta tips og råd fra rutinerte ultraløper Hilde Johansen, som også skal delta i Lidingöloppet.

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Tirsdags morgen forrige uke tikket det inn en mail fra magasinets redaktør, Sara. Mailen inneholdt ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Løpere er verken normale eller unormale folk, vi er bare en egen rase som stammer fra forskjellige ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


På plass på Madeira og klar til å legge inn en siste innsats i treningen før årets første store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser