Ingeborg Lind - Holmenkollstafetten 2016 - Runner's World
Annonse

Ingeborg Lind

Holmenkollstafetten 2016

I går gikk Holmenkollstafetten 2016 av stabelen, og for en løpsfest det ble! Oslo viste seg frem under årets hittil fineste dag. Alt lå med andre ord til rette for raske tider og god stemning. (Foto: Eirik Førde)

Jeg løper fremdeles for bergensklubben Idrottslaget Gular. Klubben, trenerne og utøverne har æren for at jeg begynte å satse på friidrett igjen i 2009 etter seks års opphold, og jeg har ingen planer om å bytte klubb selv om jeg bor i Oslo. Etter noen gode år med pallplasseringen under stafetten, hadde vi litt stang ut i eliteklassen i fjor. Vi hadde flere frafall, og vi endte på en ganske sur syvendeplass. I år var revansjelysten derfor stor, og målet var pallen. Vi visste at Tjalve og Vidar kom til å være sterke, men vi visste at en tredjeplass burde være innen rekkevidde.

To spente løpere før start. Ingrid fikk beste tid og ny løyperekord på sin etappe!

Etter flere år med langetappen (10.etappe) og åttende etappe i fjor, fikk jeg løpe 11. etappe for Gular i år. Det er en relativt lettløpt etappe på 1520 meter, der man etter en ganske kort stigning inn i Frognerparken løper en del nedover og flatt gjennom parken og på asfalt, før man ender opp i Nordraaksgate etter en kort stigning de siste 100-120 meterne. Jeg hadde aldri løpt denne etappen før, men visste at det var en etappe som burde passe meg godt – passe lang så jeg fikk brukt noe av farten min samt en del nedover, som jeg er brukbar på.

Kjersti og meg der vi skal veksle en stund senere

På startstreken stod flere andre sterke løpere, og jeg var veldig nervøs før start. Jeg tror Holmenkollstafetten er ett av løpene jeg blir mest nervøs for. Da løper du først og fremst for laget og man vil jo ikke skuffe. I tillegg hadde jeg en rimelig tøff økt på torsdag, som egentlig var én dag nærmere stafetten enn hva som er optimalt. Grunnen til at økten ble lagt til torsdag og ikke onsdag skyldtes nålebehandling av leggen hos fysioterapeut på tirsdag kveld, og fysioterapeuten mente det var best å utsette hardøkten en dag.

Nåler med strøm - litt ubehagelig, men ganske effektivt.

Som sagt, så gjort. Torsdag løp jeg følgende økt: 4x2min med 30 sekunders pause, 4x70/20 og 4x40/20, seriepause fem minutter før jeg gjorde det samme én gang til, men da bare med to tominuttere, der den første tominutteren også gikk ganske rolig. Det var en mye tøffere økt enn jeg hadde sett for meg. Jeg holdt ca. 3.30+-fart på tominuttersdragene, mens 70-sekundersdragene gikk på 3.20-3.30-fart, og 40-sekundersdragene på 3.25 og ned til ca. 3.15-fart. Det var uvant med så korte pauser, og jeg skal ikke legge skjul på at jeg var kvalm i noen timer etter økta.

Jeg var heldig og fikk selskap av solstråla Tone under torsdagens økt.

Jeg var imidlertid veldig påpasselig med å få i meg restitusjonsmat rett etter økta og å sove nok natt til fredag og natt til i går. Jeg kunne i alle fall ikke klage på beina i dag. Jeg fikk pinnen ca. 15-20 sekunder bak Vidar og det var motiverende å se at luken ble mindre og mindre utover i etappen. Jeg veklset med Live som skulle løpe 12. etappen bare noen få sekunder bak Vidar og jeg var helt ferdig da jeg ga fra meg pinnen. Klokken viste 4.53 på de 1520 meterne og beste etappetid i kvinner elite. Det hadde jeg verken forventet eller turt å håpe på før start, så det var en skikkelig opptur! Vel inne på Bislett stadion kunne jeg konstatere at vi hadde holdt plassen helt inn og Gulars jentelag tok bronsen – bare 21 sekunder bak sølvet. Veldig gøy!

En blid gjeng etter målgang.

I dag venter en langtur på sykkel med min spreke pappa. Det blir min første treningssykkeltur siden 2013, så jeg er forberedt på ett stykk vond stump på mandag. Jeg må bli flinkere til å trene alternativt fremover, noe som blant annet resulterte i en helt prima rulleskitur til jobb onsdag denne uken. I tillegg har jeg gjort styrkeøvelser en til to ganger i uken. Nå har jeg hyret pappa til å montere slynge i taket i leiligheten, så da blir det forhåpentligvis enda mer fremover.

Fra Lysaker brygge

Neste konkurranse for meg er Ecotrail 21.mai. Da skal jeg enten løpe 18 kilometer eller 30 kilometer. Så nå venter en uke med litt mer mengdetrening for å bygge meg opp til det.

 

Pappa har fått seg verdens søteste hund - Todd. Stor stas!

Ha en fin søndag og en god treningsuke!

 

 Forrige uke hadde jeg Bislett for meg selv en nydelig morgen.

Kategorier:
Løp Skader Trening 
2016-05-08 08:26, visad 9866 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerIngeborg Lind

Elkjøp

Produkter omtalt i denne bloggen er sponset av Elkjøp. Alle tester og produktomtaler er gjennomført uten påvirkning fra Elkjøp, og er bloggerens egne standpunkter.

Ingeborg Kristine Lind er ei jente på 25 år som til daglig jobber jeg som advokatfullmektig i advokatfirmaet Wiersholm der hun primært jobber med fornybar energi. Hun har satset på mellom- og langdistanse i friidrett i flere år, der 1500m og 3000m var favorittdistansene. Nå har hun imidlertid fått mer og mer sansen for gate- og terrengløp, gjerne av den litt lengre typen. Løp som Oslo halvmaraton, Birkebeinerløpet og Råskinnet er løp som passer henne godt. Slike løp lar seg også lettere kombinere med jobbhverdagen, ettersom hun ofte trener før jobb om morgenen. Hennes personlige sponsorer er Craft Sportswear Norge, Sport 1 Storgata og Sponser sportsernæring.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Maria SørbøMer

I den lille presentasjonen min under bildet her på bloggen har jeg skrevet at man får til å trene ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Det sies at «smerte er illusjon, og illusjon er en drøm, og drøm er ikke virkelig». Hva tenker du ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


...er fra den turen som har vært kjærest til meg iår og som jeg kanskje har fortalt minst fra. ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser