Hilde Buflod - Løpsfest - Runner's World
Annonse

Hilde Buflod

Løpsfest

God morgen fra Rømskogen.

Nå er det bare 2 måneder til rypa og jeg har derfor fokusert på å løpe 1 mils turer for å forbedre utholdenheten min. Jeg hadde også meldt meg på Strømstadmilen så jeg måtte trene frem mot det. Da det ble barnehagefri hadde vi planlagt å reise til Trysil. I mellomtiden oppdaget jeg ved en tilfeldighet at det var Unionsmarathon i Rømskog, som ligger i indre Østfold. Man kunne velge om man ville løpe marathon, halvmarathon eller 10 kilometer. Siden kroppen min ikke er klar for lange løp valgte jeg 10 kilometer.

Vi har jo erfart at med små barn går ikke alltid logistikken opp, og ting blir ikke som planlagt, derfor vi valgte å dra på fredag. Da det ikke var så altfor mange overnattingsplasser endte vi opp på Rømskog spa og resort. Dette hotellet ligger langt inni skogen med Vortungen rett utenfor. Det var et idyllisk sted og vi var veldig heldige med været. Solen skinte fra knallblå himmel, og det var nesten ingen andre mennesker der da vi ankom stedet så vi hadde alle badebassengene for oss selv. Vi hadde en behagelig og nydelig dag. Jeg var litt spent på overnattingen da alle 4 skulle ligge på samme rom, men det gikk veldig bra og barna sov helt til 07.30 dagen etter. Perfekt oppladning.

Etter en deilig frokost dagen etter pakket vi sammen tingene og reiste ut til Kurøen, hvor henting av startnummer og målgang fant sted. Kurøen er en flott gård som er et kombinert bygdetun og kultursenter. Her var det parkering, bademuligheter, grilling, barneløp og god stemning.

Vi som skulle løpe 10 kilometer skulle starte 12.15 og kl. 11.15 ble vi kjørt med buss ut til startområdet. Veiene var svingete og smale, men vi kom oss raskt til start og måtte vente der i ca. 45 minutter før startskuddet gikk. Jeg brukte tiden fornuftig, og varmet opp muskulaturen med lett jogg. Snakket også litt med noen av den andre deltakeren og hun ene hadde aldri løpt før, men fått deltakelsen i gave. Da ble jeg litt mindre nervøs.

Da startskuddet, som var et hagleskudd gikk av var all nervøsitet borte og det var bare å løpe i sitt eget tempo. Underlaget var grusvei og den første kilometeren var oppover. Jeg løp i et jevnt tempo og da toppen var nådd ble det litt flatere, men det kom stadig noen små topper og daler. Det var veldig varmt den dagen. Jeg trodde vi kom til å løpe inni skogen med mye skygge, men fakta var at det var vindstille og i annenhver sving stekte sola. For å komme meg raskt i skyggen løp jeg litt fortere i sola, men etter hvert la jeg bort den taktikken, og løp bare det jeg orket for å komme meg til mål. Jeg syntes det gikk veldig bra underveis og da jeg så noen rygger der fremme var målet og ta de igjen. Men før den tid kom det en mann og løp forbi meg. I den perioden var det litt tungt, og jeg kjente det litt i bekkenet, men samtidig gikk det greit også. I en liten bakketopp klarte jeg og både løpe forbi han som hadde passert meg litt tidligere samt noen fler jeg hadde sett ryggen til. Jeg ble veldig fornøyd at jeg klarte det, og da det rett etterpå var en drikkestasjon, hvor jeg fikk både vann og en svamp til å avkjøle meg med fikk jeg litt mer energi og så var det plutselig bare 2 kilometer til mål. Jeg passerte en dame til, og rett etterpå så jeg gården hvor mål var, og da var det 1 kilometer til mål og da ble jeg så glad. Tror det er den lengste kilometeren jeg har løpt noen gang. Løypa snirklet seg inni skogen, rundt en sløyfe også tilbake og rett frem til mål. Det kom en mann spurtende bak meg så jeg prøvde det samme, men han ble for sterk for meg så tapte den. Det gjorde egentlig ikke så mye for jeg løp inn til 55.53. Jeg har aldri løpt så fort tidligere så jeg ble super fornøyd. Det ga en 16 plass av totalt 49 kvinner og en 2. plass i klassen min.

Sliten, men fornøyd.

Da løpet var over ble det litt mat, bading og heia på de andre deltakerne som kom i mål på de ulike distansene. Vi reiste ikke fra gården før langt utpå ettermiddagen for det var så fint der. Det må nok bli en tradisjon å reise dit, og det anbefales å være med på dette arrangementet. Det er et supert sted enten du er deltaker eller publikumer.

Ferden gikk så videre til Trysil hvor var det bitende kaldt. Det ble en dag med løping i fjellet. Startet med 3 kilometer oppover og det var ganske tungt, så jeg måtte gå. Kanskje det var helgens løp som satt i kroppen enda. Da jeg kom på toppen og det ble flatt gikk det heldigvis bedre. Løp både på grus og i terrenget. Etter 7 kilometer avsluttet jeg med motbakkespurting x 6 før jeg løp hjem igjen. Da jeg løp i terrenget på kryss og tvers fulgte jeg også den nylagde sykkelløypa, Magic Moose. Den så veldig morsom ut så den må jeg prøve neste gang jeg skal til Trysil. Jeg hadde planer om å teste ut ryperunden, men det ble ikke noe av det denne gangen. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i hjembygda mi. Jeg husker da jeg var yngre og bodde der. Etter hver eneste vintersesong da de stengte fjellet føltes det som om Trysil ble en spøkelsesby. Det ble så stille og rolig og ikke så mye turister. Nå da vi var der myldret det med folk enten de syklet, klatret, spilte golf eller gikk på tur.

Under vises et bilde som er tatt på sørsiden av fjellet, altså på andre siden av der vi skal løpe rypa. Men som dere ser er det nydelig natur, så det er bare å glede seg

En bit av Magic Moose.

Siste innspurt denne uken var Strømstadmila. Dagen startet med ubehag i kneet. Det føltes som om noe hoppet ut av "sporet" sitt, så var spent på hvordan det ville gå. Løpet startet ikke før 16.00, men vi var der rundt 13.tiden. Søsteren min og familien var på besøk så fikk lurt med meg svogeren min til å delta også. Samboeren min og tantebarna mine var barnevakt/lekekompiser.  Da vi kom dit masserte jeg kneet mitt for jeg kjente det var veldig stivt så håpet det ville gå seg til da løpet begynte. Var igjen nervøs før jeg skulle starte. Målet er jo alltid å gjøre det litt bedre en sist gang og det trodde jeg ikke at jeg klarte denne gangen. Det var nok en gang en konkurranse med fint vær og jeg prøvde å drikke  og spise nok i forkant så jeg skulle holde løpet ut. Det var masse folk langs løypa som heiet og lagde liv. Jeg har vært med en gang tidligere på Strømstadmila og vi løper samme runde 2 ganger. Jeg husker godt hvor jeg ble sliten og hvordan det føltes sist gang så jeg konsentrerte meg om å løpe i mitt tempo og ikke sprenge meg på første runden slik jeg gjorde sist. Det var drikkestasjoner langs løypa og noen steder var det vannspredere i privat regi hvor vi kunne avkjøle oss. Takk for det.

Da jeg var på vei inn til første runde syntes jeg de snakket noe om målgang på høytaleren. Jeg ble veldig forvirret og trodde jeg hadde løpt feil. Holdt nesten på å spørre noen for å høre om jeg løp riktig. Men jeg så de foran meg løp videre så da fortsatte jeg. Jeg så på klokka at det hadde gått 29 minutter, og plutselig kom det en mann i sinnsyk fart og da forsto jeg at det var han som nærmet seg mål. Jeg stoppet nesten opp og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg lo og løp videre. Der nærmet jeg meg en runde og så ble jeg tatt igjen av han som vant hele løpet. Det var en spesiell opplevelse. Jeg fikk omsider summet meg, tatt litt vann og løp ut på siste runden. Jeg var dypt konsentrert underveis og løp forbi en del personer. Følte at det gikk bra. Fulgte med på klokken slik at jeg hadde kontroll på om jeg skulle klare å slå tiden min fra 2014. Tok ut det siste jeg hadde i en spurt og sannelig så klarte jeg målet mitt. Tiden ble 56.13. Jeg fikk også stå på podiet for første gang i løpssammenheng da jeg ble nummer 5 i klassen min. Vi var bare 9 stykker, men totalt av alle damer ble jeg midt på treet. Kjente det bare litt i kneet underveis, og nå blir det løpefri noen dager. Atter en gang var det morsomt å konkurrere og arrangementet var veldig bra.

Oppdaget plutselig heiagjengen min...

For første gang i løpsammenheng kom jeg på podietplass, ikke rart jeg jubler:)

Nå blir det ferie i København med mine kjære.

Fortsatt god sommer!

Kategorier:
Løp Trening 
2017-07-10 00:00, visad 1793 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerHilde Buflod

Dette er en blogg som promoterer Trysilrypa Terrengløp. Mitt navn er Hilde Buflod,er 40 år og bor i Sarpsborg. Er utdannet massør og juridisk kontormedarbeider. Jeg skal løpe Trysilrypa terreng. Foruten at jeg har løpt den tidligere har jeg deltatt på Birken, Strømstadmila, Glommaløpet motbakkeløp og Torsdagsløpet som går her i Sarpsborg. Jeg har alltid vært glad i trening og mener det hjelper mot det meste. Selv om jeg ikke har store ambisjoner innen løp ,så synes jeg det er lite motiverende og kjedelig å være i dårlig form så jeg prøver å løpe noen ganger i uka. Når jeg først har bestemt meg for å delta i en konkurranse setter jeg meg noen små mål jeg tror jeg skal klare ,og da kommer også konkurranse instinktet frem etterhvert.

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest

  1. Nedtrapping




I bloggen

Trude HålandMer


Da Vienna Marathon 2016 så ut til å bli vårt livs løp, startet marerittet. Jeg vet nå hvordan det ... [Läs mer]

Henrik KnudsenMer


Litt over 800 som hadde meldt seg på Sommernattsløpet 2017. Det var godt over dobbelt så mange som ... [Läs mer]

Angelika SverdrupMer


Sensommeren viste seg å bli alt annet enn planlagt, pga tannen som knakk på ferie i sommer og ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser