Hilde Buflod - Runner's World
Annonse

Hilde Buflod

Feriemodus

Nydelig på Amager strand.

Man behøver ikke ta treningsfri selv om det er ferietid, men den ene uken i ferien hvor vi var i København ble det ikke så mye trening. Hadde med løpeklærne, men de ble liggende i kofferten. Det ble ikke late dager i solsengen for det. Det var gåing i tivoli, zoo og stranden, hvor vi også fikk sneket inn litt styrke i trenings/lekeapparatene som var der Det var egentlig deilig og ikke ha fokus på trening denne uken, men jeg blir jo rastløs og klar for trening etter en stund. Så det var deilig da vi kom hjem igjen å kunne fortsette der man slapp. Startet rolig med løp på mølla i 20 min, for å sjekke hvordan det sto til med kneet mitt, roing og styrke. Kjente det litt i kneet, men ikke så ille. Jeg håper og tror at det var det harde underlaget fra asfaltløpingen før turen som gjorde det.

Onsdag ble det en 5 kilometer før stranden kalte på meg, og fredagen tok søstera mi, som har sommer jobb i Sarpsborg og jeg oss en tur i skogen. Da løp vi 11 kilometer og det var så herlig å løpe i skogen igjen. Det kan ikke sammenlignes med å løpe på asfalt. Det er mer utfordrende, jeg må konsentrere meg mer og det gir meg ekte glede. Jeg får rett og slett et lite skogskick,hvis det er noe som heter det. Tror heller ikke at en uke uten løp hadde ødelagt formen, så da er det bare å spisse formen og glede seg til september kommer. Nå skal jeg nyte de siste dager før en ny epoke starter. Mandag blir det oppstart i ny jobb, og om noen uker skal begge barna i barnehagen. Det blir mye nytt og sikkert mer stress fremover, men man får gjøre det beste ut av det. Bare jeg holder meg skade – og sykdoms fri så skal jeg nok komme meg i mål.

Hvis du fortsatt ikke er påmeldt, vil utfordre deg selv eller gjengen, er det fortsatt mulighet til å melde seg på terrengløpet 6 eller 13 kilometer. Fest blir det uansett etter løpet:)

Publicerat: 2017-07-23 00:00 Kommentarer (0)



Løpsfest

God morgen fra Rømskogen.

Nå er det bare 2 måneder til rypa og jeg har derfor fokusert på å løpe 1 mils turer for å forbedre utholdenheten min. Jeg hadde også meldt meg på Strømstadmilen så jeg måtte trene frem mot det. Da det ble barnehagefri hadde vi planlagt å reise til Trysil. I mellomtiden oppdaget jeg ved en tilfeldighet at det var Unionsmarathon i Rømskog, som ligger i indre Østfold. Man kunne velge om man ville løpe marathon, halvmarathon eller 10 kilometer. Siden kroppen min ikke er klar for lange løp valgte jeg 10 kilometer.

Vi har jo erfart at med små barn går ikke alltid logistikken opp, og ting blir ikke som planlagt, derfor vi valgte å dra på fredag. Da det ikke var så altfor mange overnattingsplasser endte vi opp på Rømskog spa og resort. Dette hotellet ligger langt inni skogen med Vortungen rett utenfor. Det var et idyllisk sted og vi var veldig heldige med været. Solen skinte fra knallblå himmel, og det var nesten ingen andre mennesker der da vi ankom stedet så vi hadde alle badebassengene for oss selv. Vi hadde en behagelig og nydelig dag. Jeg var litt spent på overnattingen da alle 4 skulle ligge på samme rom, men det gikk veldig bra og barna sov helt til 07.30 dagen etter. Perfekt oppladning.

Etter en deilig frokost dagen etter pakket vi sammen tingene og reiste ut til Kurøen, hvor henting av startnummer og målgang fant sted. Kurøen er en flott gård som er et kombinert bygdetun og kultursenter. Her var det parkering, bademuligheter, grilling, barneløp og god stemning.

Vi som skulle løpe 10 kilometer skulle starte 12.15 og kl. 11.15 ble vi kjørt med buss ut til startområdet. Veiene var svingete og smale, men vi kom oss raskt til start og måtte vente der i ca. 45 minutter før startskuddet gikk. Jeg brukte tiden fornuftig, og varmet opp muskulaturen med lett jogg. Snakket også litt med noen av den andre deltakeren og hun ene hadde aldri løpt før, men fått deltakelsen i gave. Da ble jeg litt mindre nervøs.

Da startskuddet, som var et hagleskudd gikk av var all nervøsitet borte og det var bare å løpe i sitt eget tempo. Underlaget var grusvei og den første kilometeren var oppover. Jeg løp i et jevnt tempo og da toppen var nådd ble det litt flatere, men det kom stadig noen små topper og daler. Det var veldig varmt den dagen. Jeg trodde vi kom til å løpe inni skogen med mye skygge, men fakta var at det var vindstille og i annenhver sving stekte sola. For å komme meg raskt i skyggen løp jeg litt fortere i sola, men etter hvert la jeg bort den taktikken, og løp bare det jeg orket for å komme meg til mål. Jeg syntes det gikk veldig bra underveis og da jeg så noen rygger der fremme var målet og ta de igjen. Men før den tid kom det en mann og løp forbi meg. I den perioden var det litt tungt, og jeg kjente det litt i bekkenet, men samtidig gikk det greit også. I en liten bakketopp klarte jeg og både løpe forbi han som hadde passert meg litt tidligere samt noen fler jeg hadde sett ryggen til. Jeg ble veldig fornøyd at jeg klarte det, og da det rett etterpå var en drikkestasjon, hvor jeg fikk både vann og en svamp til å avkjøle meg med fikk jeg litt mer energi og så var det plutselig bare 2 kilometer til mål. Jeg passerte en dame til, og rett etterpå så jeg gården hvor mål var, og da var det 1 kilometer til mål og da ble jeg så glad. Tror det er den lengste kilometeren jeg har løpt noen gang. Løypa snirklet seg inni skogen, rundt en sløyfe også tilbake og rett frem til mål. Det kom en mann spurtende bak meg så jeg prøvde det samme, men han ble for sterk for meg så tapte den. Det gjorde egentlig ikke så mye for jeg løp inn til 55.53. Jeg har aldri løpt så fort tidligere så jeg ble super fornøyd. Det ga en 16 plass av totalt 49 kvinner og en 2. plass i klassen min.

Sliten, men fornøyd.

Da løpet var over ble det litt mat, bading og heia på de andre deltakerne som kom i mål på de ulike distansene. Vi reiste ikke fra gården før langt utpå ettermiddagen for det var så fint der. Det må nok bli en tradisjon å reise dit, og det anbefales å være med på dette arrangementet. Det er et supert sted enten du er deltaker eller publikumer.

Ferden gikk så videre til Trysil hvor var det bitende kaldt. Det ble en dag med løping i fjellet. Startet med 3 kilometer oppover og det var ganske tungt, så jeg måtte gå. Kanskje det var helgens løp som satt i kroppen enda. Da jeg kom på toppen og det ble flatt gikk det heldigvis bedre. Løp både på grus og i terrenget. Etter 7 kilometer avsluttet jeg med motbakkespurting x 6 før jeg løp hjem igjen. Da jeg løp i terrenget på kryss og tvers fulgte jeg også den nylagde sykkelløypa, Magic Moose. Den så veldig morsom ut så den må jeg prøve neste gang jeg skal til Trysil. Jeg hadde planer om å teste ut ryperunden, men det ble ikke noe av det denne gangen. Jeg er veldig imponert over hva de har fått til i hjembygda mi. Jeg husker da jeg var yngre og bodde der. Etter hver eneste vintersesong da de stengte fjellet føltes det som om Trysil ble en spøkelsesby. Det ble så stille og rolig og ikke så mye turister. Nå da vi var der myldret det med folk enten de syklet, klatret, spilte golf eller gikk på tur.

Under vises et bilde som er tatt på sørsiden av fjellet, altså på andre siden av der vi skal løpe rypa. Men som dere ser er det nydelig natur, så det er bare å glede seg

En bit av Magic Moose.

Siste innspurt denne uken var Strømstadmila. Dagen startet med ubehag i kneet. Det føltes som om noe hoppet ut av "sporet" sitt, så var spent på hvordan det ville gå. Løpet startet ikke før 16.00, men vi var der rundt 13.tiden. Søsteren min og familien var på besøk så fikk lurt med meg svogeren min til å delta også. Samboeren min og tantebarna mine var barnevakt/lekekompiser.  Da vi kom dit masserte jeg kneet mitt for jeg kjente det var veldig stivt så håpet det ville gå seg til da løpet begynte. Var igjen nervøs før jeg skulle starte. Målet er jo alltid å gjøre det litt bedre en sist gang og det trodde jeg ikke at jeg klarte denne gangen. Det var nok en gang en konkurranse med fint vær og jeg prøvde å drikke  og spise nok i forkant så jeg skulle holde løpet ut. Det var masse folk langs løypa som heiet og lagde liv. Jeg har vært med en gang tidligere på Strømstadmila og vi løper samme runde 2 ganger. Jeg husker godt hvor jeg ble sliten og hvordan det føltes sist gang så jeg konsentrerte meg om å løpe i mitt tempo og ikke sprenge meg på første runden slik jeg gjorde sist. Det var drikkestasjoner langs løypa og noen steder var det vannspredere i privat regi hvor vi kunne avkjøle oss. Takk for det.

Da jeg var på vei inn til første runde syntes jeg de snakket noe om målgang på høytaleren. Jeg ble veldig forvirret og trodde jeg hadde løpt feil. Holdt nesten på å spørre noen for å høre om jeg løp riktig. Men jeg så de foran meg løp videre så da fortsatte jeg. Jeg så på klokka at det hadde gått 29 minutter, og plutselig kom det en mann i sinnsyk fart og da forsto jeg at det var han som nærmet seg mål. Jeg stoppet nesten opp og viste ikke helt hva jeg skulle gjøre. Det endte med at jeg lo og løp videre. Der nærmet jeg meg en runde og så ble jeg tatt igjen av han som vant hele løpet. Det var en spesiell opplevelse. Jeg fikk omsider summet meg, tatt litt vann og løp ut på siste runden. Jeg var dypt konsentrert underveis og løp forbi en del personer. Følte at det gikk bra. Fulgte med på klokken slik at jeg hadde kontroll på om jeg skulle klare å slå tiden min fra 2014. Tok ut det siste jeg hadde i en spurt og sannelig så klarte jeg målet mitt. Tiden ble 56.13. Jeg fikk også stå på podiet for første gang i løpssammenheng da jeg ble nummer 5 i klassen min. Vi var bare 9 stykker, men totalt av alle damer ble jeg midt på treet. Kjente det bare litt i kneet underveis, og nå blir det løpefri noen dager. Atter en gang var det morsomt å konkurrere og arrangementet var veldig bra.

Oppdaget plutselig heiagjengen min...

For første gang i løpsammenheng kom jeg på podietplass, ikke rart jeg jubler:)

Nå blir det ferie i København med mine kjære.

Fortsatt god sommer!

Publicerat: 2017-07-10 00:00 Kommentarer (0)



Positive tanker

Stairway to heaven (or hell)

Etter å ha tilbragt noen timer på Eventyrfabrikken, hvor dattera mi var i bursdag trengte jeg litt avkobling med frisk luft og fuglekvitter. Da passet det veldig bra at ei venninne av meg, Elise spurte om jeg ville være med å løpe. Det eneste som var dumt var at jeg spiste rett før jeg løp og det resulterte i litt magevondt, og vi måtte derfor gå litt underveis. Men vi fikk fullført en tur langs Glengshølen og en runde i lysløypa på tilsammen 9 kilometer. Det var vi fornøyde med.

Tirsdagen var det intervalltrening med SATS. Da løp vi 3x 30 sek, 3x 45 sek og 3x 60 sek med 30 sek pause mellom intervallene. Dette gjorde vi 2 ganger. Dessverre var det siste gang med disse timene da vi er for få. Skikkelig dumt for det var en bra time hvor man fikk tatt ut det lille ekstra. Heretter får jeg prøve meg på litt intervalltrening selv, eller høre om noen andre er interessert i å være med.

Torsdag fikk jeg tid til en styrkeøkt her hjemme. Selv om samboeren min har pappaperm og jeg også er hjemme nå er det mye som må gjøres da man har hus og hage. Førsteprioritet  er å male huset og det tar jo litt tid, så er det hagearbeid med luking, plenklipping, vanning og det som er.  Men siden begge liker å trene må vi også få presset inn treningsdosen vår for uka.

Søndagen var det søndagsløpet 7 kilometer som sto for tur igjen. Det regnet litt underveis, men det var bare deilig. Jeg startet litt for hardt så gikk på en liten smell underveis. Det var en periode jeg hadde lyst til å stoppe opp, eller sakke farten men jeg klarte å bite tennene sammen og få de negative tankene bort. Noen ganger i trening og konkurranse hender det at jeg må hente frem min indre motivator, som minner meg på hvor sterk og utholdende jeg var under siste fødsel. Han hjelper meg til å innse at jeg ikke er i nærheten av å være så sliten som det kroppen tåler, og at jeg på et vis bare må holde ut til jeg er i mål. Og så lenge det ikke er på grunn av at jeg har smerter noe sted prøver jeg å gjøre det.

Tirsdag var det regn og sol om hverandre, men hadde avtale med Elise om å løpe trapper så da gjorde vi det. Trappa var litt glatt og trengte litt restaurering, men ellers gikk det bra. Målet var 10 ganger opp. Jeg tok ikke hele trappa opp alle gangene siden det gynget og var litt glatt, men det ble vel 6 ganger samt, at jeg løp 50 trinn 5-6 ganger. Det dirret bra i beina etterpå, men jeg ble ikke så støl som jeg hadde trodd jeg skulle bli.

Onsdagen ble det styrke på SATS med fokus på armer og kjernemuskulatur.

Siden det ikke er så lenge igjen til Trysilrypa har jeg funnet ut at jeg må trene en eller annen form for løping 3 ganger i uka slik at jeg blir mer vant med lengder og presse meg mer. Jeg hadde bestemt meg for at denne uken skulle jeg få med meg Torsdagsløpet 5 kilometer.  Syntes den distansen er forferdelig fordi starten blir så voldsom og det gjør vondt i hele kroppen etterpå.  Da dagen kom hadde jeg også noen unnskyldninger for og ikke å være med, men samboeren min overbeviste meg om at jeg egentlig hadde lyst, og at det er god trening så da ble jeg med likevel. Løpeturen ble akkurat slik jeg hadde sett det for meg. Det var mange deltakere og jeg ble selvfølgelig revet med. Generelt synes jeg det er kjedelig å ha noen fremfor meg, så jeg prøver å smette forbi da jeg får mulighet, og har jeg noen pesende bak meg blir jeg små irritert over det. Kommer det noen løpende forbi meg, og særlig hvis det er jenter er målet og ta de igjen. Og jeg må selvfølgelig vinne spurten hvis jeg havner oppi den situasjonen. Alle disse" utfordringene" gjør at jeg presterer bedre, og det vil alltid være et mål å forbedre tiden min.

Tenk positive tanker, og treningen går som en lek!!

Publicerat: 2017-06-19 00:00 Kommentarer (0)



Mai trening

Plutselig var mai over og bloggingen litt ute av kurs, men her kommer en oppdatering på treningen min denne måneden. 

Søndagen reiste familien og jeg til Vestby hvor Norwegain Outlet løpet 2017 foregikk.  Det var både underholdning og barneløp i forkant av løpet mitt og man kunne ha med barnevogn, så tanken var jo at hele familien kunne gå sammen som oppvarming. Med matlogistikk og andre uforutsette ting ble det stress og litt omgjøringer underveis og ikke den beste oppladningen, men det positive var at jeg ikke rakk å grue meg. De første kilometerene var på asfalt så beina mine føltes litt tunge, men da jeg omsider kom meg inn i skogen gikk det mye bedre. Jeg hadde aldri løpt den runden før og ble på noen steder litt forvirret da det ikke sto noe skilt på hvilken vei jeg skulle ta, og plutselig kom andre deltakeren i mot meg. Jeg bare fulgte etter de andre foran meg og kom både til 5, 6 og 7 kilometers merke så jeg regnet med at jeg løp riktig. Jeg så også på klokka mi at jeg nok var på riktig spor, og at jeg kom til å løpe på rundt 1 time som var målet mitt. Men da det var igjen ca. 2 kilometer møtte jeg noen som var usikre hvor de skulle siden veien delte seg. Heldigvis er jeg veldig observant og får med meg ting og retninger selv om jeg er på nye steder så jeg viste hvilken vei vi måtte ta. Innså etter hvert at jeg ikke kom til å nå målet mitt og det var jo selvfølgelig litt kjedelig, men siden det ikke var min skyld, men at det var merkingen som gjorde det så var det ikke så viktig. Det viste seg etter hvert at mange hadde løpt feil og grunnen for det var at noen hadde fjernet merker som skulle vise oss vei. Dette har også skjedd i bla. torsdag - og søndagsløpet jeg pleier å være med på. Det er veldig irriterende at noen ødelegger ved å ta bort skiltene som skal vise vei for andre. Det er tross alt noen som tar seg tid og tilrettelegger for at vi skal finne frem og da burde man respektere det.

Tirsdagen etter løpet var jeg med løpegruppa på SATS igjen. Da var det intervalltrening som sist. Jeg hadde avtalt og trille med ei den dagen, og vi gikk 6 kilometer et par timer før så jeg var litt sliten i beina og kjente det litt i bekkenet så jeg ga ikke alt jeg hadde.

Fredagen mellomlandet vi i Geilo da vi skulle videre på konfirmasjon til Telavåg, som ligger utenfor Bergen den helgen.

Løpeglade som vi er, så tok vi med treningsklær tilfelle vi skulle rekke å ta oss en tur i løpet av oppholdet. Det var nydelig vær i Geilo og siden jeg aldri har vært der før tok jeg meg en løpetur på 5 km langs et vann. Det var godt å bevege seg litt etter noen timer i bilen, og Geilo hadde mye fint å by på. 

 

Fortsatt litt snø igjen på Geilofjellet.

Morgentrening i Telavåg.

Konfirmasjonen vi skulle på var søndag ettermiddag, og siden det var ei til løpeglad trysiljente der, som i tillegg er morgenfugl, så løp vi på fjellet rundt Gåsavatnet som tok ca. 30 min i følge venninna vår. Vi fulgte instrukser og løp avgårde. Vi fulgte blå merking, men etter en stund fant vi ut at vi hadde løpt oss bort. Da var det bare å kikke etter punkter i terrenget som ville vise riktig vei hjem igjen. Vi brukte vel 1 time på 5 kilometer.

Underlaget har mye å si da man løper, og det er greit å ha i bakhodet da du trener til rypa. Vi løper for det meste i kupert, ulendt terreng, på steiner og myr, og det er derfor lurt å trene i slik terreng for å bli mest mulig forberedt på hva som skal komme.

Uken etter fikk vi besøk av søsteren min og ungene. Søsteren min, den ene dattera hennes og jeg løp en rolig 7 kilometer i skogen( Glengshølen runden )

På tirsdagen utnyttet samboeren min og jeg oss av at det var andre i huset, så da syklet vi oss en runde rundt Tunevannet som er på 17 kilometer. Jeg tråkket for harde livet, mens samboeren min som er ivrig syklist lekte seg og var ikke i nærheten av å være sliten. Det var hvertfall gøy å sykle igjen så det blir nok flere turer utover sommeren.

På torsdagen(Kristi Himmelfartsdag) var vi på stranda i Strømstad. Da vi kom hjem igjen løp søsteren min, datteren hennes og jeg oss en tur i skogen. Vi skulle løpe en runde på 10 km, men siden de hadde hogget så mye inni der, og det var lenge siden jeg hadde løpt den runden så løp vi oss litt bort. Da ble det 11,25 km istedenfor og det var helt greit syntes vi alle tre.

Da helgen kom reiste vi til Trysil og da fikk jeg løpt meg en tur på 8 km. Først løp jeg 4 km oppover og så 4 km tilbake igjen. Man må utnytte seg av fjellet og oppoverbakker da man har muligheten. Da vi kom hjem på tirsdag ble det styrkeøkt i treningsrommet. Gjennomførte et 30 minutters styrkeprogram på sats.no.

Selvom det nå er sommer og snart ferietid, så ikke glem å holde deg i aktivitet.



 

Publicerat: 2017-06-03 00:00 Kommentarer (0)



Fremgang

Nå føler jeg at treningen er i gang igjen og det er en god følelse å ha med seg. Jeg kan løpe mer i skogen og det er lysere tider.

Det har blitt noen flere løp og formen har blitt bedre. Første søndagen hadde jeg planer om å delta på søndagsløpet 7 km igjen, men siden været var så fint og det skulle være åpen gård for barna litt utenfor Sarpsborg så prioriterte jeg det istedenfor. Det positive med det var at både jeg og samboeren min fikk løpt 9 km før vi reiste og det var jo mye bedre. En av fordelene med å ha små barn i huset som står opp tidlig ,er jo at man får så mye ut av dagen. Senere i uken ble det trappeløp med ei venninne. Det er veldig god trening og faktisk veldig gøy. Beina mine har ikke fått gjort den type trening den siste tiden så de ble litt skjelvne etterpå.

Fikk også tatt med lillegutt(som forøvring sov seg gjennom hele økten) på SATS en dag slik at jeg fikk tatt styrke.

Litt uttøying og pannebåndsjusteringer må til...

Søndagen etter fikk jeg gjennomført søndagsløpet 7 km igjen. Kroppen min kjentes bra ut så jeg løp jevnt ,men litt raskere enn sist og det resulterte i at jeg forbedret tiden min med 3 minutter i forhold til første gang jeg var med. Var veldig fornøyd med det.

Tirsdag ble det løpetrening med SATS. Da var det intervalltrening som sto på agendaen.

Vi gikk i en park (Kulåsparken)her i byen og trente. Først var det litt oppvarming så kjørte vi løp i 30 sek,45 sek, 1 min, 1,30 min med 45 sek pause mellom intervallene og så tok vi motsatt vei. Pause i 3 min også kjørte vi den samme runden igjen. På slutten måtte jeg roe ned litt da jeg fikk litt vondt i bekkenet, men ellers gikk det bra. Det var en veldig bra trening og jeg merket at jeg presset meg mer da det var flere til stede. Har derfor booket meg på ny time til neste uke.

På slutten av uken fikk jeg presset inn en styrkeøkt i boden(treningsrommet). Ble litt roing, bekken og legg trening.

Ha en fin mai trening!

Publicerat: 2017-05-07 00:00 Kommentarer (0)



Påsketid og årets første konkurranse

 

Da var påskeferien over og skiene er blitt satt på hylla for denne sesongen.

Det var varierende vær i påskefjellet, og en dag blåste det litt for mye på fjellet så skiene ble byttet ut med joggeskoene. Fikk meg en tur på 5,5 kilometer på asfalten. Ellers ble det litt slalåm og langrenn, men det er begrenset hva man får gjort da man har med seg småunger på tur. Det er ikke alltid de har lyst til å stå/ gå på ski selv om vi voksne har lyst. En fin påske ble det allikevel.

Etter erfaring fra i fjor hvor vi sto i kø i litt for mange timer valgte vi å reise hjem igjen på påskeaften dette året. Det gikk strålende og vi rakk til og med å få med oss en runde på IKEA før vi kom hjem. Det at vi reiste litt før gjorde at jeg fikk med meg mitt første løp her i Sarpsborg. Da var det søndagsløpet på 7 kilometer som sto på programmet. Siden jeg ikke har løpt så mye enda i år tok jeg det ganske rolig så jeg fikk sjekket ut hvordan kroppen reagerte. Det føltes egentlig veldig bra og jeg ser frem mot neste konkurranse igjen. På søndager er det enten 7, 10, eller trippelen(7+10+5) som gjelder, og så har vi torsdagsløpet som er 5 kilometer som jeg har vært med på tidligere. Det er en strålende dugnadsgjeng som tilrettelegger løypene i skogen, tar bilder og tidene på oss under disse løpene, og det er mange deltakere som er med gjennom året. Disse løpene kommer jeg til å være med på flere ganger siden det er en bra trening frem mot Trysilrypa terreng. Her er det fult mulig å slå sine egne rekorder hvis man vil. Og ja jeg har fortsatt med min nye treningsklokke med meg. Den kikker jeg til stadighet på for å se hvor fort jeg løper og hvor lang tid jeg har brukt. Jeg har til og med brukt pulsbelte og da kan jeg også se hvor lenge jeg må restituere etter øktene. Det er jo som kjent viktig å hvile mellom øktene, så da følger jeg klokka der.

Foruten om dette løpet fikk jeg løpt meg en tur på 5.5 kilometer i skogen. Det var en løype jeg ikke hadde løpt før så jeg brukte litt tid på å finne frem samt at det var en del oppoverbakker. Det var en veldig fin runde som jeg til senere kan kombinere med andre løyper, slik at det blir en lengre tur. Jeg må bare ta det slik at det ikke kommer på kollisjonskurs med leggetid for barna, slik det gjorde den dagen. Nå vet jeg i hvertfall hvor jeg skal løpe og hvordan terrenget er så da går det nok litt bedre neste gang.

Jeg har også kjørt et 30 minutters online styrkeprogram i regi av SATS.no for å styrke rompe og lår.

Energien er tilbake, jeg er i vårstemning og jeg gleder meg til neste treningsøkt.


Det er kjekt å ha sin egen langer da man er på løp...

Publicerat: 2017-04-22 00:00 Kommentarer (0)



Bitt av treningsklokke basillen...

Nå er det bare 5 måneder til Trysilrypa og jeg føler det ikke er så mye fremgang med løpingen min. Det har vært mye av og på, sykdom i familien, småskader og underskudd på energi og kiloer. Det er nok sånn det blir nå da jeg har småbarn, ammer, har høy forbrenning og i tillegg skal løpe. Da kan det blir litt mye noen ganger. Jeg tenkte egentlig å gi meg selv løpeforbud en periode, men jeg er så dårlig på å ta det med ro, og nå er jeg egentlig superklar for løping.

Selv om denne perioden begynte dårlig med sykt barn har jeg både med og uten treningsklokke fått meg 3 x 5 kilometers løpeturer, trent roing og annen styrke. Rasmus på 8 kilo blir stadig brukt i biceps og knebøy øvelser da jeg finner det for godt. Han synes det er veldig gøy og bli hærjet med så det går veldig fint.


Jeg feiret nettopp bursdagen min og da var jeg så heldig å få en Garmin Forerunner 230 treningsklokke, og den var til og med lilla(favorittfargen)så jeg ble superglad. Jeg har egentlig aldri brydd meg om å løpe med klokke. Synes det har virket unødvendig og stressende og trykke på disse knappene mens man løper. Jeg har bare løpt for å holde meg i form og sett på naturen. Men nå er jeg altså blitt hekta. Jeg forstår nå hvorfor så mange bruker disse treningsklokkene og trykker i vei. Siden den dagen jeg fikk den, har jeg brukt den hver gang jeg er ute og triller, og selvfølgelig da jeg har løpt. Jeg kan blant annet se hvor langt jeg løper, hvor lang tid jeg kommer til å bruke i det tempoet jeg løper, og antall skritt jeg har gått på en dag. Det finnes fler muligheter på klokka, men det har jeg ikke rukket å sette meg inn i enda. Jeg får stadig beskjed om rekorder etter turene mine, og det blinker store pokaler til meg. Det er ikke rart jeg blir motivert av å bruke denne klokka.

Gleder meg til å ta i bruk treningklokken mer, men først blir det påske på fjellet(i Trysil selvfølgelig) med familien, skiturer og hygge.

Håper alle får en fin påske med sol og uteaktiviteter:)


 

 

 

Publicerat: 2017-04-08 00:00 Kommentarer (0)



Jeg drister meg ut på trening igjen

Etter noen ukers pause fra trening da bekkenet mitt plutselig ble akutt vondt, har jeg kommet så smått i gang med treningen igjen. Det ble først 10 minutters løp på mølla og litt styrke, og neste dag ble det 20 minutters løp på mølla.

Det føltes greit så etter noen dager løp jeg sammen med ei venninne i lysløypa som er på 5 km. Vi gikk litt i oppoverbakkene, og hvis jeg kjente det gjorde litt vondt roet jeg ned litt.

Da jeg kom hjem tøyde jeg ut. Selv om det er mange meninger om å tøye ut, vil jeg anbefale å gjøre det. Det løser opp stive muskler og gjør deg mer bevegelig.

Den siste økta jeg fikk var en fredag og solbyen Sarpsborg viste seg fra sin beste side igjen. Solen skinte og det var nydelig løpevær. Samboeren min var syk og hjemme fra jobb, så da utnyttet jeg tiden mens lille Rasmus lå og sov til å løpe meg en tur. Jeg tok på mine fargerike Nike klær(det er nesten bare Nike som gjelder her),som alltid gjør meg i godt humør. Jeg ville sjekke ut en ny runde som jeg hadde hørt om. Det er nemlig blitt bygget en ny bryggesti langs Glomma, ved noe som heter Glengsølen og den binder byen med Sarpsborgmarka. Jeg tok meg en liten runde inni skogen for å se hvordan det var der, og for å se om kroppen min fungerte.  Det var mange stier, steiner og røtter i ulend terreng. Akkurat sånn jeg liker det. Jeg hadde selvfølgelig minnet om den gang ryggen/ bekkenet mitt ble akutt vondt så jeg var litt nervøs der jeg løp alene inni skogen. Jeg måtte prøve å fokusere på solen og den deilige vårfølelsen istedenfor, slik at jeg ikke ble anspent og holdt igjen. Turen gikk heldigvis bra. Jeg kjente det litt i bekkenet da jeg kom hjem, men det ble  bedre utover kvelden. Jeg gleder meg allerede til neste gang jeg skal ut å utforske nye stier.

Velkommen kjære vår!

Publicerat: 2017-03-26 20:25 Kommentarer (0)



Lytt til kroppens signaler

Det ble ikke så mye løpstrening denne perioden heller da barna og jeg reiste en uke til Trysil.

Venninna mi som bor i Bergen var også der så vi fikk gått noen turer på kvelden samt at det ble noen trilleturer. Jeg synes det er veldig deilig å gå på skiturer, og innimellom fikk jeg også sneket til meg noen korte skiturer. Siden det er en stund siden jeg har trent, og særlig langrenn så kom pulsen fort opp. Bare man får beveget seg litt og gjør noe så er jo det bedre enn ingenting. Vi skal jo løpe, spurte og få opp pulsen i rypa også så det kan jo sammenlignes på en måte. Jeg har aldri vært noe flink på langrenn, men jeg liker å ta turer da jeg har anledning. Det var på en av mine turer jeg fikk en tanke på at det skulle jo ha vært et langrenns løp som tilhørte rypa(skirypa) slik at vi holdt formen året rundt. Først så trener vi til rypa i september og siden vinteren er rett rundt hjørnet kan vi bare fortsette treningen til februar/mars til et langrenns løp. Det hadde jo også vært en fin anledning/unnskyldning til å reise på en jentetur om vinteren også. Hadde ikke det vært gøy?

Ja ja...litt avsporing må til..

Da vi dro hjem igjen ble mamma med på besøk, og med en samboer som var borte noen dager ble det bare tid til en kort økt med SATS online program, med fokus på løping. Planen var også å ta en løpetur ute, men sånn ble det ikke.

Det var torsdag og solen skinte, så sønnen min Rasmus og jeg trillet en tur i lysløypa. Vi kravlet oss oppover og nedover på is og snø, og til slutt kom vi oss dit hvor det var tørt og fint. Vi var nederst i en bakke og jeg begynte å småløpe. Plutselig hogg det tak nederst i ryggen mitt og det gjorde fryktelig vondt i noen sekunder.

Da vi hadde gått litt videre kjente jeg meg plutselig uvel. Jeg hadde nettopp passert ei dame, som jeg fikk ropt på, og spurt om ikke hun kunne komme og hjelpe meg for jeg var så svimmel. Jeg fikk akkurat satt bremsen på barnevogna før jeg bare måtte legge meg ned og drikke litt vann. Det tok litt tid før jeg kom til hektene igjen for jeg følte meg ikke bra i det hele tatt. Rasmus skjønte vel ingenting da han våknet og det sto en ukjent dame over han, men han tok det heldigvis med et smil:) Det hele endte med at jeg måtte få noen til å hente oss, enda vi bare var 10 minutter hjemmefra.

Da jeg kom hjem slappet jeg av litt, men det beste var å bevege seg, tøye og massere  bekkenet og rompa, for det var der jeg var stiv kjente jeg. 

Det har heldigvis blitt bedre og nå har jeg bare litt vondt i bekkenet/rompa i visse bevegelser. Jeg får vel ta det med ro noen dager og se hva som skjer. Etter reise og besøk er jeg ganske sliten så kanskje kroppen min bare synes at jeg skal ta en liten pause og roe litt ned.

Det passer jo aldri og ikke å være i form eller skade seg, men det er vel best å lytte til kroppens signaler. Ellers er det jo ikke sikkert jeg får løpt i det hele tatt fremover.

Jeg håper det ordner seg raskt, og at jeg får litt kontinutet i treningen min snart. Det har jeg ikke hatt enda, og nå er det bare 6 måneder til start.

Kommer nå - våren kommer nå...

Publicerat: 2017-03-13 11:29 Kommentarer (0)



Motivasjon

Jeg har aldri vært flink til å følge noe program, satt av spesielle dager til å gjennomføre ulike økter og jeg melder meg ikke på løp lang tid i forveien, men nå som jeg er ambassadør og allerede påmeldt til Trysilrypa terrengløp så er det blitt en motivasjon for meg. Selv om det er en stund til september og hovedmålet, så er det greit å starte treningen allerede nå så man slipper å ta skippertak da det nærmer seg. Jeg tenker litt mer over hva og hvordan jeg skal legge opp treningen fremover så da gjenstår det å se hvor flink jeg er til å følge den. Det er vel sånn de store stjernene gjør det også. By the way. . Nå i disse VM dager blir jeg motivert av å se at for eksempel kona til Bjørndalen, som fødte for 4 måneder siden ta vm medalje. Ikke det at jeg kan sammenligne meg selv med livet og treningen deres, og heller ikke skal jeg ta noe vm gull, men jeg vet at med litt trening og vilje så skal jeg klare å løpe 13 kilometer med mindre det ikke skjer noe underveis. Det er aldri godt å vite hva som skjer med 2 små barn i huset. Det har jeg allerede erfart. Igjen ble lillegutt syk med feber ,og etter en dag inne med en sutrete gutt måtte jeg bare ut å løpe litt sammen med ei venninne. Problemet var bare det at det var veldig isete i lysløypa hvor vi løp, så vi var litt som Bambi på isen. Vi brukte 40 minutter på 5 km og det var vi ikke så fornøyde det. Ellers har jeg løpt i 20 minutter på mølla med 4 % stigning. Jeg vet at det er en oppoverbakke på starten av løpet som kan være litt lei så jeg må øve litt på det slik at jeg ikke blir utslitt med en gang. Har også fått meg 2 styrkeøkter på SATS.

Så var det min tur til å bli syk. Det har vært litt av og på med litt feber, vondt i halsen og tett i nesa. Jeg er ikke så god til å ta det med ro og sitte inne hele dagen så jeg har gått på mine daglige trilleturer, men har holdt meg unna annen trening. Etter en ukes tid skulle jeg driste meg ut for å prøve de nye løpeskoene mine. Etter 5 minutter hostet jeg så mye at jeg bare måtte gi opp. Det er skikkelig irriterende da man har kommet litt i form og så blir det et lite avbrekk i treningen. Det føles som om man må begynne helt på nytt igjen. Det positive er at man har samlet opp mye energi som skal ut ,og motivasjonen er på topp til å komme i gang igjen. Jeg ser frem til friskere tider og fine løpeturer ute i terrenget.

Mine nye Mizuno Gore-tex sko 

Publicerat: 2017-02-25 00:00 Kommentarer (0)



12 träffar Sida: 1 2 Nästa Sista 

MerHilde Buflod

Dette er en blogg som promoterer Trysilrypa Terrengløp. Mitt navn er Hilde Buflod,er 40 år og bor i Sarpsborg. Er utdannet massør og juridisk kontormedarbeider. Jeg skal løpe Trysilrypa terreng. Foruten at jeg har løpt den tidligere har jeg deltatt på Birken, Strømstadmila, Glommaløpet motbakkeløp og Torsdagsløpet som går her i Sarpsborg. Jeg har alltid vært glad i trening og mener det hjelper mot det meste. Selv om jeg ikke har store ambisjoner innen løp ,så synes jeg det er lite motiverende og kjedelig å være i dårlig form så jeg prøver å løpe noen ganger i uka. Når jeg først har bestemt meg for å delta i en konkurranse setter jeg meg noen små mål jeg tror jeg skal klare ,og da kommer også konkurranse instinktet frem etterhvert.

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Hilde BuflodMer


Nydelig på Amager strand. Man behøver ikke ta treningsfri selv om det er ferietid, men den ene uken ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


GOD SOMMER!! Mye har skjedd siden sist og det har blitt løpt noen konkurranser. Heldigvis har de ... [Läs mer]

Carina ØglændMer


Som løper støter man forholdvis ofte på skadeproblematikk. For min del har det vært få klassiske ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser