Elisabeth Borgersen - Når nettene blir lange - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Når nettene blir lange

Jeg sitter og tenker på hårete mål frem mot våren og sommer 2016. De begynner å materialisere seg men er ennå ikke helt klare. Jeg fokusert på å klare og bygge en god base gjennom vinteren slik at kroppen skal være sterk nok til å takle det som kommer og for å unngå skader på veien. Så selv om dagene har blitt kortere og været begynner å bli mindre trivelig har jeg bestemt meg for at det ikke skal få sette noen stopper for løping i skogen.

Alternativene er å løpe inne på mølle, løpe ute på asfalt hvor det er gatebelysning, på grusvei i lysløypene eller på sti med hodelykt. Siden det er terrengløping jeg fokuserer på fremover er det til syvende og sist tur med hodelykt som er det eneste alternativet. Og det er heller ikke å se bort i fra at jeg kommer til å få oppleve å løpe med hodelykt i noen konkurranser så da er det jo greit å venne seg til det.

Løping i terrenget krever ikke noe mer ekstrautstyr enn en god hodelykt. For løping opplever jeg ikke at jeg trenger de aller dyreste eller mest avanserte typene siden man tross alt transporterer seg relativt sakte sammenliknet med stisykling eller topptur i mørkeret. I tillegg til hodelykten er det viktig å huske refleksene dersom du transporterer deg langs vei før/etter løpeturen!

Jeg har løpt en del med hodelykt tidligere vintre men da har turene foregått på mest på grusveier og noe asfalt. Så når langtur på sti sto på planen denne uken var det en ganske spennende opplevelse å se en sti jeg har løpt mange ganger med 'nye øyne'. Tett tåke gav også turen et ekstra utfordrende element. På teknisk sti i mørkeret opplevde jeg å bli veldig passiv og forsiktig. Snitthastigheten på denne turen var langt fra imponerende, men denne gangen lot jeg meg ikke stresse av lav hastighet siden jeg synes det gav en slags ro å løpe sånn alene i mørkeret. Nå jeg sitter igjen med et ønske om å løpe mer i mørkeret fremover, for å kunne mestre løping i sånne omgivelser også.  Mørkeret skal ikke holde meg unna stien.

Jeg har full forståelse for at ikke alle føler seg like trygge med å løpe alene i mørkeret, særlig ikke langt inne i skogen. Selv er jeg så heldig at jeg klarer å holde denne frykten på avstand. Jeg opplever at mørkeret gir en helt ny dimensjon til løpingen og føler at jeg får fin trening på å ta lette raske skritt når jeg ikke har full oversikt over bakken foran meg. I tillegg opplever jeg at det er lettere å finne en linje og holde nettopp fordi hodelykten lyser opp et relativt smalt parti av stien foran meg.

For dere som er utrygge på å løpe i mørkeret men har lyst til å prøve det vil jeg anbefale å sjekke ut Runners World Night Run 18 november 18:00 på Sognsvann. Her vil det bli arrangert et refleksløp i lett terreng og du får sjansen å prøve ut og løpe med hodelykt i mørkeret men sammen med mange andre ivrige løpere. Anbefales!

Kategorier:
Kom i gang Skader Trening 
2015-11-06 11:07, visad 7485 ggr

Kommentarer (0)

Kommentere


MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Angelika SverdrupMer


Ny opplevelse i helgen; deltakelse i motbakkeløpet Saudehornet Rett Opp, i Ørsta. Det starter ved ... [Läs mer]

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Mari WeiderMer


Det er veldig rart med det, den følelsen man har når man plutselig innser at et av årets to store ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser