Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Trene hver dag i ett år, hvorfor?

Hva får deg til å krysse dørstokkmila en tirsdagskveld i januar? Hva forteller du deg selv midt i en tung intervalløkt på mølla? Hva driver deg til å gjøre det du gjør? – og hvorfor gjør du det?


Motivasjon er drivkraften til alt vi driver på med, og er årsaken til at vi står opp om morgningen, at vi ikke bare blir liggende å gi blaffen. Motivasjon er indre eller ytre styrt og hva som motiver oss er veldig forskjellig. Jeg motiveres av høye målsetninger. Det som driver meg er følelsen jeg får når sprenger grenser jeg var usikker på om jeg kunne krysse. Dette har jeg visst hele livet, og jeg bruker det bevist for å få en god helse, oppleve nye ting og fylle hverdagen med masse treningsglede. For jeg vet at jeg strekker meg så langt det er mulig for å nå målet mitt.


2015 var et banebrytende år for meg. Det var året jeg perset på alt jeg stilte opp i og jeg knakk koden for å holde løpeformen igjennom hele sesongen. I år står jeg klar på startstreken fra start, og jeg er mer motivert enn noen gang. Jeg ønsker å utvikle meg som løper, ta det neste steget. Målet er å sette nye rekorder å gjennomføre enda tøffere løp og konkurranser.
Jeg vet hva som kreves for å forbedre en 10km tid på 38:48, og jeg vet hvor mange timer trening som må til for å løpe et maraton SUB 3 timer. I seg selv så er bare tanken på det ganske skremmende for en litt lat mosjonist som er langt unna matchvekten sin. Men som sagt, jeg har knekt koden. Jeg vet hva som fungerer for meg. Jeg trenger et hårete mål som pusher meg!


I romjulen sendte en god kollega et bilde til meg hvor hun var på trening. Selv hadde jeg utsatt treningen et par uker allerede. Det gikk noen dager hvor jeg tenkte på når jeg skulle starte igjen. 1. januar svarte jeg henne med et bilde med teksten: ”1/365 – Økt 1 20km Fartslek langs Frognerkilen”. Jeg hadde startet noe jeg viste ville få meg ut å trene. Er det mulig å trene hver dag i 1 år? Kollegaen min hang seg på, og i dag er fremdeles treningsdagboken til begge uten blanke sider. Jeg merker at kondisjonen stadig blir litt bedre og jeg passer på å trene variert. Treningsmengden er økt med 15-20% sammenlignet med året før.


Det blir spennende å se hvor lenge jeg holder, hva jeg gjør før oppkjøringen til løp, hvis jeg blir syk og når arbeidsmengden på jobb hoper seg opp. Foreløpig vet jeg at jeg legger ned nødvendig treningsmengde for å kunne heve meg enda et hakk i sesongen som kommer, og den tanken er veldig god. Det gjelder å tenke positivt! For meg fungerer det å sette meg høye mål, og fortelle andre om de. Hva fungerer for deg? Knekker du den koden er mulighetene dine uendelig!

I månedene fremover kan du følge veien min mot nye mål her på runnersworld.no, og du kan se bilder av mine daglige treningsøkter på Instagram. Jeg skal også teste treningsutstyr for Elkjøp og sjekke hva treningsteknologi kan gjøre med motivasjonen for å trene. Ta gjerne kontakt med meg på stianrunnfun@gmail.com eller skriv kommentarer i feltet under her. Instagram: @stianrunnfun

God løpetur og godt treningsår folkens!
Stian

Publicerat: 2016-01-27 13:09 Kommentarer (0)



Gamle fjell, nye mål

Da har de siste bitene falt på plass med tanke på løpsplanen min for 2016.

Jeg er litt overveldet siden det blir noen utfordringer som er vesentlig større enn det jeg noen gang har gjort tidligere. Men jeg gleder meg veldig, gleder meg til å teste kroppen og hodet.

Tidligere har jeg ikke snakket så høyt om løp jeg planlegger. Nettopp fordi jeg føler jeg legger ekstra press på meg selv når jeg vet at folk kommer til å spørre 'hvordan gikk det'. Tåpelig i grunn, jeg gjør jo dette for gøy, for min egen del og trenger ikke bevise noe for noen andre. Likevel kjenner jeg jo at det ligger litt nerver i bunn. Jeg har jo liksom lyst å prestere ok også. Logikken har vært at om ingen vet, trenger jeg jo heller ikke fortelle om eventuelle skuffelser. Men i år prøver jeg motsatt strategi. Jeg har lyst til å holde fokuset på at jeg gjør dette for gøy og for meg selv og da gjør det jo ikke noe om 'alle' vet.

Påmeldingen til Hornindal rundt 2016 er allerede i boks. Bildet fra 2015 løpet.

Først på planen i 2016 er Transgrancanaria 44 km i begynnelsen av mars. Planen er å bruke dette løpet som en del av treningen mot Transvulcania i mai. Det blir første gangen jeg deltar i et løp på denne tiden av året men det er en fin måte å holde fokuset på løping gjennom vinteren.

Neste stopp, og kanskje det største målet i 2016; Transvulcania 76 km og mange høydemeter. Løpet går på La Palma i mai og blir mitt første virkelige ultraløp. Jeg er naturlig nok veldig spent på dette.

I Juli blir det Hornindal rundt og i år skal jeg klare å gjennomføre hele distansen. Etter at jeg i fjor gjennomførte den halve distansen og samtidig skjønte hvilken utfordring hele løpet faktisk er, ble dette et løp som kom høyt opp på ønskelisten og som må krysses av en gang. Så hvorfor ikke i år når jeg er godt inne i trening? Påmeldt!

Den siste brikken i puslespillet kom på plass sist uke med trekningen til alle UTMB løpene. Jeg var så heldig å få plass i OCC, det korteste løpet på 55km. Men med 3300 høydemeter blir det nok en stor nok utfordring. Gleder meg veldig til å få prøve meg på et løp i alpene.

Jeg ser frem til OCC og tilbake til Chamonix og disse fjellene.

Så får vi se, kanskje det blir tid til noen korte løp som treningsturer innimellom.

Dette blir helt klart et spennende år for meg, første gangen for skikkelig ultra, i det hele tatt første gangen for så mange heftig løp på en sesong. Det er jo også første gangen jeg prioriterer så mye løping gjennom vinteren også. Men med disse målene for våren og sommeren er ikke dette tiden å sluntre unna.

Publicerat: 2016-01-22 13:00 Kommentarer (0)



Winter miles brings summer smiles!

Jeg fant ikke noe godt norsk uttrykk for dette ordtaket. Men jeg synes det beskriver det jeg driver med om dagen, nettopp det å legge ned et godt stykke arbeid for å være best mulig klar for lange turer når stiene igjen blir bare.

Jeg fikk lagt inn en god porsjon mengde i årets første uke. Faktisk sånn at jeg overrasket meg selv over hva jeg klarte å få til en uke i vinterlige og kalde januar, 100km! Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg skulle legge ned en sånn innsats midtvinters hadde jeg nok ikke trodd dem. Men med årets første hovedmål Transvulcania 76km i mai og Transgrancanaria 44km som et delmål på veien allerede i mars nytter det liksom ikke å si at jeg tar opp løpingen igjen til våren igjen når det har blitt litt triveligere å løpe ute. Med ønske om å bygge meg opp til å tåle lengre distanser uten å pådra meg skader nytter det heller ikke å si at det er kaldt og guffent ute. Fundamentet skal legges.

Det finnes ikke dårlig vær...

Jeg kan innrømme at det har vært litt med blandede følelser jeg har kom meg ut på helgens langturer. Jeg elsker følelsen av å kunne løpe ute, være fri og oppleve flott natur. Men det er ikke helt med den samme følelsen jeg løper opp og ned i lysløypa til Grefsenkollen for samle høydemeter og kilometer fordi mine vanlige stier er gjensnødde. Det blir mer som en jobb. Så hvorfor gidder jeg, jeg som ikke er eliteløper og har dette som jobb? Hvorfor gidder jeg å velge og tilbringe timevis i skogen som jeg heller kunne tilbragt med venner og familie?

Fordi jeg vil bli bedre og fordi jeg har lyst til å gjennomføre lange krevende løp. Jeg har lyst til å være i form nok til å gjennomføre mine egne langturer og miniekspedisjoner på fjellet i sommer.  Og fordi jeg elsker følelsen av å klare og gjennomføre noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Så selv med 3,5 time i -12 med is på på drikkeflaskene og energibar så frossen at den ikke går å bite over var det en liten seier å faktisk klare og gjennomføre økten som stod på planen i skikkelig vitervær. Som når jeg for mange år siden gjennomførte min første 10km. Følelsen av at jeg, jeg som i så mange år mente at løping var det verste jeg kunne utsette meg for, klarte faktisk klarte å gjennomføre et mil løp. Ja og så har det jo bare ballet på seg, målene har blitt større og større med årene.

Så denne vinteren skal det samles kilometer, mange nok til å gi store smil til sommeren!

Opp og ned, opp og ned.

Publicerat: 2016-01-12 19:01 Kommentarer (0)



Godt nytt løpeår!

Etter 15 dager på sjøen og rundt 140 km på tredemølle var gleden enorm over å få snøre løpeskoene og stikke til skogs. En deilig rolig løpetur som fikk meg til å tenke litt. Så jeg tenkte avslutte 2015 i det filosofiske hjørnet.

Til vanlig ville en grå dag med sludd, regn og sidevind krevd en stor porsjon selvdisiplin for å komme meg ut. I går var alt jeg følte takknemlighet. Takknemlig for å få lov til å løpe ute og da gjorde plutselig det lite trivelig været så mye. Jeg lot tankene fly og det var da tanken slo meg at alt er relativt. Bare fordi jeg ikke har hatt muligheten å løpe utendørs de siste 15 dagene medførte det plutselig til at jeg følte glede over å kjenne regnet i ansiktet. Jeg skal prøve å gjemme på den følelsen til neste gang dørstokken vokser og jeg mister lysten til å gå ut på grunn av dårlig vær.
 

At alt er relativt gjelder for mye innen løping. For noen er det å klare og løpe 5 km en kjempeprestasjon som gir enorm mestringsfølelese. For en vant ultraløper må han eller hun kanskje klare å løpe 50 eller 100km for å kjenne samme mestringsfølelse. Den ene prestasjonen er relativt sett ikke noe bedre enn den andre. Det er jo nettopp en av tingene som er så flott med løping. Alle kan strekke seg etter nye mål, flytte grenser og oppleve mestringsfølelse ut i fra sitt eget utgangspunkt.

Et ord - frihet

Bare en liten påminnelse om at tider og konkurranseresultater er vel og bra, men man må huske på sitt eget utgangspunkt. Så dette er en oppfordring til å avslutte året med å huske på alle de små og kanskje store målene du har oppnådd i 2015 og legge vekk eventuelle skuffelser over tider og løp som ikke ble helt som planlagt. Selv avsluttet jeg året med en hard intervalløkt. Jeg klarte ikke å gjennomføre dragene på den hastigheten jeg forventet. Men i dag har jeg ikke tenkt å bry meg om det for jeg vet at jeg avsluttet løpeåret 2015 med å gi alt beina hadde å gi i dag. Og det har jeg tenkt å være fornøyd med, uansett tempo.

Takk for årets siste økt

Det er et nytt år foran oss og nye muligheter til å oppnå løpemålene. Ikke legg lista for høyt, ikke planlegg at nå skal du begynne å løpe fire ganger i uka hvis du vet at tidsplanen ikke tillater det.

Selv har jeg erfart at jeg til tider sikter for høyt, jeg vil mer enn det som er realistisk å få til. Mitt nyttårsforsett er derfor å fortsette med de gode vanene jeg har nå og bygge videre på dem.

Godt nytt år!

Publicerat: 2015-12-31 17:38 Kommentarer (0)



Med solen som motivasjon

Når du vet du skal tilbringe to uker til sjøs, inkludert julen, så står det ikke på motivasjonen på å få gjennomført flere langturer ute i skogen når du har muligheten. To lengre turer sto på planen sist helg og med et strålende vær i Oslo var alt lagt til rette for en helg i løpesko.

Lørdagens økt inkluderte fire runder opp og rundt Grefsenkollen så jeg fikk virkelig tatt meg ut. Men når jeg kunne ta en liten pust i bakken på toppen, nyte sol fra skyfri himmel og utsikten over Oslo gav det ekstra energi til å fortsette videre.

Det er lenge siden jeg har nærmet meg 5 mil på en helg, så jeg var spent på hvordan kroppen skulle svare når jeg la ut på søndagens langtur. Hofta, som var litt stiv og støl etter gårsdagen, gjorde at jeg valgte en mye flatere tur denne dagen. De første 15k gikk greit men så sa hodet stopp. Selv med påfyll av energi og drikke følte jeg meg ganske tom. Jeg klarte uansett å gjennomføre 23 av søndagens planlagte 25 km og var veldig fornøyd med det. Dett rare var at det føltes ut som om det var hodet som var tomt, ikke beina, så om det var det at jeg var kjempesliten fysisk eller om det rett og slett var det at jeg ikke hadde fylt på nok med energi underveis kan jeg gruble videre på. Det var i hvert fall en påminnelse til å huske og fylle på med nok energi når det blir to lengre turer på rad. Både litt ekstra etter første økt og det å huske og ta med litt mer rask energi i sekken.

Oppsummert hadde jeg en flott helg. Jeg fikk testet hodet, og formen, med mange kilometer. Et strålende desembervær hjalp virkelig på motivasjonen og gav det lille ekstra energi jeg trengte for å få gjennomført disse øktene. Det sa seg selv at jeg måtte utnytte disse dagene når jeg vet hva som venter de to nesete ukene med nattarbeid og kun løping på mølle. Altså ikke de mest spennende øktene å se fram til, og definitivt ikke noe særlig til utsikt å skryte av, men alt går jo for en periode. Og siden jeg har vært litt dårlig på styrketreningen de siste uken har jeg en god anledning til å komme inn den gode rutinen igjen. Sterk og skadefri er tanken, jeg har tenkt å fortsette med det.

Vinteren kan være tøff å løpe igjennom men min erfaring er at det gir så mye energi når jeg klarer å komme meg ut når disse flotte først dagene byr seg. Så får heller de mørkeste og mest rufsete dagene tas inne på mølla eller gjennom alternativ trening.

Publicerat: 2015-12-16 10:30 Kommentarer (0)



Nye mål og motivasjon

Jeg elsker å løpe. Bare det å kunne ta på seg løpeskoene, stikke ut, nyte naturen og ‘løpe i fra’ alle bekymringer. Men samtidig som jeg koser meg med løpingen har jeg også lyst til å bli bedre. Med det mener jeg ikke nødvendigvis topplasseringer i løp, men jeg har lyst til å pushe mine egne grenser, bli en bedre meg, få oppleve naturen ved å tilbakelegge lange distanser. Rett og slett utvide horisonten. Og jeg vet at det krever innsats.

Men hvordan få til å bli bedre? For min del kommer dette gjennom å sette et klart mål, gjerne et løp jeg skal gjennomføre. Et klart mål som hjelper meg over dørstokken når det det er guffent vær ute, eller når jeg har lyst til å bare ligge lat på sofaen (noe man selvsagt må gjøre innimellom også). Jeg innrømmer lett at jeg ikke klarer å holde meg motivert til å trene strukturert om jeg ikke har noe mål å se frem til, enten en konkurranse eller en egen liten løpeekspedisjon i fjellene.

Jeg er derfor kjempeglad for å ha fått på plass mitt første hovedmål for 2016. Det blir Transvulcania på La Palma i mai, 76 km og mitt første virkelige ultraløp. Ja da, teoretisk sett har jeg løpt et par ultraløp i år med to konkurranser på 45 km men dette blir virkelig en ny utfordring. Jeg gleder meg veldig for jeg tror det kommer til å bli en helt fantastisk opplevelse, men selvsagt, jeg gruer meg også. Det er skummelt med noe som foreløpig kjennes så ukjent. Det skal bli spennende å se hvordan kroppen, og ikke minst hodet, takler det.

Men en ting er sikkert, jeg er innstilt på å legge ned en solid innsats i løpet av vinteren for å stå best mulig rustet til start 7 mai.

Jeg er allerede ganske fornøyd med starten på denne sesongen. Basebyggingen går jevnt og trutt og med et treningsprogram som blir tilpasset meg er det en ekstra motivasjon til å komme seg opp og ut for å få gjennomført det som står på planen. Selv om det betyr å stå opp 06:30 i helgen for å få klemt inn en langtur i julestria… puh.

Lilloseter før 08:00 en lørdag morgen - jeg var i hvertfall stolt

Så har du satt deg noe mål for sesongen? Her mener jeg at det viktigste er å se ut i fra sine egne målsettinger. Er du en fersk løper, hva med å se mot en 10k til våren? Eller hvis du er flink å løpe gjennom disse vintermånedene kanskje du er klar for Runners World Winter Run i februar. Eller om du har løpt en stund og vil forbedre tiden på halvmaraton?

Jeg anbefaler uansett å sette seg et mål hvor man må utfordre seg selv litt, så får du kanskje den lille ekstra motivasjonen som du trenger for å holde løpingen ved like gjennom vinteren.

Mitt mål for 2016 er å trene opp kroppen til å kunne gjennomføre 76 km med en god følelse og ikke minst å holde meg skadefri på veien dit. Fortsettelse følger :)

Med eller uten nye mål, husk å nyte naturen!

Publicerat: 2015-12-07 19:48 Kommentarer (0)



Rull og strekk det vonde vekk

Når jeg i sommer begynte å prøve meg på maraton+ distanser blandet med mye høydemeter opplevde jeg en del smerter og ubehag i min høyre hofte/lyske. Det virket som hofteleddsbøyeren hadde blitt veldig stram på grunn av stor belastning og kanskje også feilbelastning. Akutt ble løsningen noen runder med triggerpunkt med hjelp av nåler og sportsmassasje. Men det var klart at jeg måtte bli flinkere med selvtriggerbehandling med foam roller og utstrekkingen i tillegg til styrketreningen.

Optimalt skulle jeg gjerne fått til flere timer med yoga/rulling/strekking i uken. Men med et en full kalender er det rett og slett vanskelig å få til all trening jeg ønsker (xx timer løping, styrketrening, yoga osv) uten å bli utslitt eller gi slipp på alt av sosialt liv.

Rulling av utside lår

Jeg er derfor veldig glad for å fortelle at jeg har oppdaget at det faktisk er noe i klisjeen 'du trenger bare noen minutter om dagen'. Siden jeg begynte å øke kilometerne igjen i oktober har jeg klart å legge inn noen 10 minutter runder med rulling og tøying hver uke. De siste par ukene har dette blitt utvidet med en 10 minutters yoga runde når jeg står opp om morgenen. Og jeg må si at kroppen føles bra og jeg har faktisk mindre murring i hoften nå enn på veldig lenge. Det lover jo bra for mengdeøkning utover vinteren!

Poenget med dette innlegget er å minne på at relativt lite, men jevnlig, tøying kan gjøre underverker på stramme muskler og dermed forhindre skader.

Tøying av høyre hofteleddsbøyer

De tøyeøvelsene jeg føler er viktigst for meg er å tøye hofteleddsbøyeren og setemuskelen. Jeg skulle gjerne fått tøyd fremsiden av låret mer men etter korsbåndsoperasjonen min i mars 2014 har jeg ikke full bøy i kneet og dette er derfor litt vanskelig å få til. Men her føler jeg at rullen hjelper godt på. Bruk av en skumrulle på framside, bakside og utside lår hjelper godt å få løsnet opp i stram muskulatur og knuter. Jeg opplever at jeg må rulle noen ganger fram og tilbake før jeg virkelig kjenner at det tar. Om du ikke er vant med bruk av rulle kan jeg love deg at du kommer til å kjenne det.

Når det kommer til yoga har jeg drevet mye med dette tidligere og jeg har derfor heldigvis grei oversikt over hvordan jeg skal utføre øvelsene. Er yoga nytt for deg og du har lyst å se om dette er noe som passer for deg vil jeg anbefale å ta noen timer med instruktør, enten i et yogastudio eller ved bruk av nett (se for eksempel onlineyoga.no) hvor du kan få innføring i hvordan å utføre øvelsene korrekt.

Hunden - tar godt på hele baksiden

Publicerat: 2015-11-29 12:16 Kommentarer (0)



Er du klar for vinteren?

Mange steder i landet begynner å se tegn til vinter og noen steder har snøen lavet ned den siste uken. På plass i Ål i Hallingdal sist helg fikk jeg sesongens første møte med kong vinter. Jeg hadde derfor lyst å skrive noen ord om hvordan jeg kler meg for å takle vinterløpingen.

Jeg løper stort sett gjennom hele vinteren. Men antall turer utendørs og ikke minst lengden på langturene har blitt vesentlig redusert. I år skal jeg snu opp og ned på dette ved å bygge base med flere og lengre turer ute gjennom vinteren, rett og slett for å få større grad av kontinuitet på løpingen gjennom året. Jeg har troen på at dette er nøkkelen til å holde meg skadefri når jeg nå planlegger å øke distansen i konkurransene jeg tenker å delta i til våren og sommeren.

Jeg hater å fryse, virkelig. Problemet når man fryser lett, er at det er fort gjort å kle på seg for mye når man skal ut å løpe om vinteren. Min erfaring med å kle på meg for mye er at jeg blir gjennomsvett som igjen fører til at jeg blir iskald. Det gjelder altså å finne middelveien og jeg har heldigvis lært litt de siste årene og har nå grei oversikt over hva som funker for meg. Kanskje det også kan være noen gode tips her til andre?

Sesonges første møte med snøen.

Ull! Det finnes ikke noe bedre (for meg i hvertfall). En litt tett vevd ulltrøye og en vindtett jakke på overkroppen. Gjerne en treningstopp i ullblanding innerst. Jeg har til nå ikke funnet mange som produserer treningstopper i ull som samtidig gir god støtte så tips til dette tas imot med takk! Er det ekstra kaldt blir det et mellomlag i fleece. En tykkere tights, gjerne med windstopper på beina og en boxer i merionoull helt innerst. Når temperaturene kryper videre nedover bruker jeg en tynn ullstilongs under tightsen og på de virkelig kalde dagene også leggvarmere i ull. Buff i halsen, lue på hodet og hansker/votter så skulle jeg være klar. Bare å huske refleks og eventuelt hodelykt dersom sola har gått ned!

Så hva med sko? Jeg synes de vanlige terrengskoene mine fungerer fint på snø men på asfalt kombinert med holke er sko med pigger det eneste som fungerer for meg. Er det mye løssnø kan jeg virkelig anbefale gamasjer. Det reduserer faren for at anklene blir gjennomfrosne og 'bedøvet' og at man dermed tråkker over uten å merke det. Og sokker, selvsagt i ull og helst litt lengre typer enn de vanlige ankelsokkene.

Til slutt kan jeg nevne at jeg på de lengre turene gjerne har med en ekstra ulltrøye i sekken. Da har jeg noe å skifte til dersom det blir ett lite stopp. For å stoppe opp med en våt trøye, selv i ull, anbefaler jeg ikke når det er skikkelig kaldt. Det kan fort ta gleden ut av treningsturen. I tillegg kan en ekstra ulltrøye fungere som et ekstra mellomlag om du merker at du har kledd på deg litt i minste laget.

Så er DU klar for vinteren? For dere som ønsker litt ekstra motivasjon til å holde løpingen gående gjennom vinteren kan dere sjekke ut Winter Run i Oslo 6 februar.

Ser ut som haren fikk førstespor denne gangen!

Publicerat: 2015-11-20 15:32 Kommentarer (0)



Storbyferie med løpesko

Ferie for meg er ferie med løpesko ikke ferie fra løpeskoene. Så når jeg sist uke pakket kofferten for å reise og besøke en venninne i Washington D.C. hadde jeg selvsagt med noen par løpesko i kofferten.

Jeg har tidligere erfart at det er en fin måte å bli kjent på nye steder ved å ta meg noen runder i løpeskoene samtidig som jeg får opprettholdt treningen. Jeg innbiller meg også at rolig trening har en positiv effekt på jetlag. Det blir ikke de mest effektive øktene, men etter lange reiser med tidsforskjell har jeg sjelden overskudd til noen hardøkter. Og for å holde meg skadefri velger jeg også og ikke presse kroppen maks etter lange reiser med lite søvn.

Reflecting Pool og Washington Monument i bakgrunnen

Første dagen fikk meg en rolig tur med flere korte stopp underveis for å se på noen av de store kjente landemerkene i D.C. slik som Washington Monument og Det hvite hus. Ikke helt uventet løp jeg feil noen ganger, så turen ble noen kilometer lengre enn planlagt. Mitt tips er å ta et lite kart i lomma, noe jeg altså selv ikke husket denne gangen. Men bonuskilometerne lærte meg i det minste å finne ut av byen og når været tillater t-skjorte og shorts er det jo bare å nyte.

Urban trails - terrengløping midt i byen.
Washington D.C. viste seg fort som en veldig grønn by og ikke minst løpevennlig by. Det var stort sett alltid en eller flere løpere å se i bybildet. Etter å ha sjekket litt rundt forstod jeg at det ikke bare var 'vanlig' løping som er stort i D.C. Byen har nemlig et godt utviklet stinettverk og miljøet for terrengløping er stort. I sentrum, langs Rock Creek river og nordover til Rock Creek park går det fine stier. Vel oppe i Rock Creek park er det kilometer på kilometer med fine, lite tekniske stier.

I Washington D.C oppdaget jeg også noe som de kaller 'fitness trails'. Langs med Rock Creek river på den asfalterte siden er det satt opp 10 stasjoner for å gjøre ulike treningsøvelser. For meg virket dette som en kjempeide, legge inn litt styrke-, balanse- og tøyeøvelser underveis i løpingen. I prinsippet ikke noe nytt, men mer motiverende og enklere å få til når du løper forbi et skilt med instruksjoner og et tilhørende apparat.

Nå som det har begynt å bli ordentlig mørkt og trist hjemme gav det kjempeenergi å få løpe ute i så vakre omgivelser som de jeg fant i en storby Washington D.C. Ganske spesielt var det også med mengder store amerikanske ekorn og små jordekorn klatrende i trærne og på bakken, selv i byens miste parker. Det er nettopp de øyeblikkene hvor jeg nyter løpingen som mest, når den gir meg muligheten til å oppleve naturen på denne måten. For uten løpesko i bagasjen hadde jeg nok ikke oppsøkt parker og terreng på samme måte når jeg i utgangspunktet var på storbyferie.

Eksempel på en stasjon langs fitness trailen.

Publicerat: 2015-11-14 08:30 Kommentarer (0)



Når nettene blir lange

Jeg sitter og tenker på hårete mål frem mot våren og sommer 2016. De begynner å materialisere seg men er ennå ikke helt klare. Jeg fokusert på å klare og bygge en god base gjennom vinteren slik at kroppen skal være sterk nok til å takle det som kommer og for å unngå skader på veien. Så selv om dagene har blitt kortere og været begynner å bli mindre trivelig har jeg bestemt meg for at det ikke skal få sette noen stopper for løping i skogen.

Alternativene er å løpe inne på mølle, løpe ute på asfalt hvor det er gatebelysning, på grusvei i lysløypene eller på sti med hodelykt. Siden det er terrengløping jeg fokuserer på fremover er det til syvende og sist tur med hodelykt som er det eneste alternativet. Og det er heller ikke å se bort i fra at jeg kommer til å få oppleve å løpe med hodelykt i noen konkurranser så da er det jo greit å venne seg til det.

Løping i terrenget krever ikke noe mer ekstrautstyr enn en god hodelykt. For løping opplever jeg ikke at jeg trenger de aller dyreste eller mest avanserte typene siden man tross alt transporterer seg relativt sakte sammenliknet med stisykling eller topptur i mørkeret. I tillegg til hodelykten er det viktig å huske refleksene dersom du transporterer deg langs vei før/etter løpeturen!

Jeg har løpt en del med hodelykt tidligere vintre men da har turene foregått på mest på grusveier og noe asfalt. Så når langtur på sti sto på planen denne uken var det en ganske spennende opplevelse å se en sti jeg har løpt mange ganger med 'nye øyne'. Tett tåke gav også turen et ekstra utfordrende element. På teknisk sti i mørkeret opplevde jeg å bli veldig passiv og forsiktig. Snitthastigheten på denne turen var langt fra imponerende, men denne gangen lot jeg meg ikke stresse av lav hastighet siden jeg synes det gav en slags ro å løpe sånn alene i mørkeret. Nå jeg sitter igjen med et ønske om å løpe mer i mørkeret fremover, for å kunne mestre løping i sånne omgivelser også.  Mørkeret skal ikke holde meg unna stien.

Jeg har full forståelse for at ikke alle føler seg like trygge med å løpe alene i mørkeret, særlig ikke langt inne i skogen. Selv er jeg så heldig at jeg klarer å holde denne frykten på avstand. Jeg opplever at mørkeret gir en helt ny dimensjon til løpingen og føler at jeg får fin trening på å ta lette raske skritt når jeg ikke har full oversikt over bakken foran meg. I tillegg opplever jeg at det er lettere å finne en linje og holde nettopp fordi hodelykten lyser opp et relativt smalt parti av stien foran meg.

For dere som er utrygge på å løpe i mørkeret men har lyst til å prøve det vil jeg anbefale å sjekke ut Runners World Night Run 18 november 18:00 på Sognsvann. Her vil det bli arrangert et refleksløp i lett terreng og du får sjansen å prøve ut og løpe med hodelykt i mørkeret men sammen med mange andre ivrige løpere. Anbefales!

Publicerat: 2015-11-06 11:07 Kommentarer (0)



74 träffar Sida: Första Föreg. 1 2 3 4 5 6 7 8 Nästa Sista 

MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





Etiketter



I bloggen

Bulken og BettanMer

Nå vet ikke gutta helt hvor langt de har kommet i treningen sin. Sjekk ut episoden for uke ... [Läs mer]

Askild Vatnbakk LarsenMer

Om litt over tre uker løper jeg Hardangerjøkulen ultra. Det er et nytt løp på kalenderen, og har ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei!! Nå er det en stund siden jeg har skrevet her på bloggen. Det har skjedd vanvittig mye det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser