Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Konkurranse som trening. Del III - Det er sosialt

Sommerens siste konkurranse som trening var Blefjells Beste. Dette var et løp jeg virkelig gledet meg til rett og slett fordi det er så hyggelig. Jeg deltok i fjor og har sjelden opplevd en triveligere atmosfære i både rundt start og mål og ikke minst under selv løpet. Blefjells Beste arrangeres av Mona Kjeldsberg og Einar Iversen, godt kjente navn i ultra miljøet og start og mål er på hytta deres på Blefjell. Løperne kan velge mellom tre distanser; 57k, 21k, 10k og 6k. Selv skulle jeg, som i fjor,  løpe 57k distansen men med flere muligheter på de kortere distansene tok jeg sjansen på å utfordre min kjære for å gjøre turen til Blefjell til en hyggelig utflukt. Selv om han ikke er noen løpemann var han sporty nok til å ta utfordringen og meldte seg på 10k løpet.

Skjalg med sin første skikkelige løpemedalje. Arrangørfoto

Så en tidlig, tidlig lørdagsmorgen drog vi av sted til Blefjell. Jeg fikk nummerlapp og stilte meg klar til start (57k startet tidligere enn 10k løpet). Løpevesten var tyngre enn normalt. Sommerens tørke hadde gjort at det var lite vann i fjellet og få steder å fylle. Løsningen ble derfor å løpe med en ekstra liter vann på ryggen. Ikke noe å klage over, jeg fikk heller se på det som god trening mot TDS hvor listen over obligatorisk utstyr er lang og vesten tung.

Det var smil og god stemning på start men det er jo konkurranse tross alt så jeg klarte ikke helt å kvitte meg med konkurransenervene selv om dagens store mål var en rask langtur i hyggelig lag. Løpet starter med en seig liten kneik, Helen Martinsen som kom på plassen før meg i fjor løp nå rett foran meg. Tanken min var først at dette var et greit tempo, tenk om vi kan veksle på å dra og komme oss raskt igjennom løypa? Men det tok ikke mange minuttene før jeg slo den tanken fra meg og jeg lot Helen forsvinne oppover. Skulle jeg klare å henge på der måtte jeg gi 100%, og etter å ha løpt et fjellultra i Italia helgen før hadde jeg ikke 100% å gi. Jeg minte meg selv på formålet med løpet og fortsatte videre i et tempo jeg følte kunne holde hele veien inn.


Målgang! Bilde: Skjalg Gjengedal

Blefjells beste går i litt annet terreng enn jeg vanligvis pleier løpe på men desto bedre med en forandring. Mange deler av løypa går utenfor sti, i lyng og over myr. Men etter sommerens hetebølge var ikke myrene det største problemet. Jeg fulgte nøye meg på klokka underveis for å holde oversikt over antall kilometer løpt. Ikke fordi jeg hadde noe tidsskjema å følge men rett og slett fordi vi hadde fått vite ved hvilke kilometer det var bekker eller vann hvor vi kunne fylle. Det var nok en varm sommerdag og jeg drikker mye i varmen. Ved to tilfeller fylte jeg opp flaskene i ganske stillestående vann. Tenkte at her ville jeg nok ikke drukket vannet om det ikke hadde vært løp, men skit au... det går nok bra.
Podium er alltid stas. Arrangørfoto

Jeg endte med å løpe i et tempo som gjorde at jeg løp mye av løpet alene. Men gjennom et par mil ble det jojoløping med et par menn. Jeg løp eller gikk forbi dem i motbakkene mens de løp forbi meg i nedoverbakkene. Uansett hyggelig med litt selskap på stien. De siste kilometerne mot mål går på lettløpt grusvei. Det vil si i teorien lettløpt. Beina mine var slitne og hadde ikke så lyst å løpe mer samtidig som konkurranseinstinktet sa at jeg kunne jo ikke la meg bli forbiløpt sånn på oppløpet. Jeg visste jo ikke hvor langt eller kort bak meg neste mann eller kvinne lå.

I mål var det store smil. Der ventet Skjalg som stolt hadde fullført sin 10 kilometer og mottatt sin første løpemedalje. Abelone gav meg en stor klem og gratulerte meg med andre plassen. Andre plass?? Det var stort! Så ble det tid til pølsespising i sola på terrassen til Mona og Einar og utveksling av løpshistorier med de andre løperne. Runar som hadde satt en solid løyperekord på 21k løpet hadde satset friskt og gått i bakken underveis. Dessverre viste det seg i etterkant fallet hadde resultert i flere brudd i armen. Stiløping er ikke bare bare!
Men en ting er sikkert, jeg skal tilbake til Blefjell neste år. Triveligere løpsarrangement skal du lete lenge etter :) 

Sammen med Abelone som selv tok 2 plassen på 21k Bilde: Abelone Lyng

Publicerat: 2018-08-17 12:15 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Laila HimleMer

Utruleg kjekt å kunne få vera med på Team Skyr under årets Rosa sløyfe-løpet i Bergen. Eit slikt ... [Läs mer]

Bjørg Astrid JohannesenMer

Jeg klarte det! Drømmen om maraton har gått i oppfyllelse! Det er snart to uker siden jeg løp mitt ... [Läs mer]

Elisabeth BorgersenMer


I midten av november skulle jeg ha løpt sesongens siste løp. The North Face 50 mile i San ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser