Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Ecotrail - observasjoner fra sidelinjen

I helgen var det Ecotrail og en skikkelig løpsfest i Oslo. I år innebar det rekordmange påmeldte, over 3000 stykker, fordelt på 5 distanser; 80k, 50k, 31k, 21k og 10k (6 inkludert 21k Nordic Walk). Se resultater i alle distansene under.

Selv om jeg er i gang med løpingen igjen selv var ikke denne løpekroppen helt klar for konkurranser ennå. Men siden jeg likevel var hjemme og løypa bokstavelig talt passer i nabolaget var det en god anledning til å ta del i arrangementet som tilskuer, heiagjeng og langer. Jeg vet jo hvor glad jeg blir bare for et lite smil eller heiarop når jeg løper selv så det skulle vel bare mangle at jeg kunne prøve å gi noe tilbake.

Johannes Rummelhoff (Sky Blazers) på vei mot en 2. plass på 50k distansen. Foto: Felipe Hefler

Ikke minst var det en fin anledning til å hilse på Ultrafamilien, både de jeg treffer jevnlig og de jeg bare kjenner igjennom sosiale medier. For er det en ting jeg setter pris på med terreng- og ultraløpere er det det inkluderende fellesskapet og det gode miljøet. Man trenger ikke løpe konkurranser selv for å kjenne seg som en del av dette miljøet.

Jeg tok stien hjemmefra til Fossum. Her rakk jeg å hilse på Joann før hun startet, så var det bare å vente i sola på de andre distansene. Det var lett å se at arrangørene hadde gjort en skikkelig innsats med å heve nivået på matstasjonene fra året før, i hvertfall på Fossum som var den stasjonen jeg fikk oppleve, både i fjor og i år. Og med gledesspreder Nicoline som sjef på stasjonen på Fossum var det nok mange løpere som fikk litt ekstra oppmuntring underveis.

Løpefamilien! Ekstra hyggelig å hilse på folk man har snakket mye løping med men aldri truffet IRL som Joann.

Det var imponerende å se alle løperne som passerte, hvordan de kjempet seg igjennom løypa i stekende varme. Fra sjefen sjøl, Didrik Hermansen og vinner av herrenes 80k til de som kom etter, de fleste så ut til å være påvirket av varmen. Det var inspirerende å se fokuset til løperne, fra de som gav alt for pallen til de som gav alt for å komme i mål. Fra hun som gledet seg over å i det hele tatt kunne gjennomføre et langløp uten å være kvalm, til han som egentlig hadde tenkt å kaste inn håndkledet på grunn av sterke kramper men lot seg overtale til å fortsette (og fullførte hele veien inn). Det var mange inspirerende historier underveis. En ting er sikkert, løp handler ikke bare om kampen om pallen. Det handler om alle de personlige målene, enten det er å komme i mål før cut off, gjennomføre sitt første ultraløp eller det er å komme i mål til en spesiell tid.

Det var mange kjentfolk i løypa, jeg er imponert over alle som stilte til start, ingen nevnt og ingen glemt. Bare beklager til de jeg ikke fikk med at passerte Fossum når jeg var der 😊


Inspirerende prestasjoner. Her Molly Bazilchuk (OSI friidrett) som kom først i mål av damene på 80K distansen. Foto: Skjalg Gjengedal


Erika Wollner  (Sky Blazers) rakk en liten stopp før hun suste videre og tok 3.plassen av damene på 50K distansen. Foto: Skjalg Gjengedal

Resultat

80K

1   Molly Bazilchuk                     1   Didrik Hermansen
2   Ingrid Lid                             2   Jarle Risa
3   Liss Vallestrand                     3   Tobias Øgrim

50K

1   Sylvia Nordskar                      1   Paul Ogier
2   Rita Nordsveen                      2   Johannes Rummelhoff
3   Erika Wollner                         3   Jo Nordskar

31K

1   Julie Aspesletten                    1   Ole André Hagen
2   Sigrid Fæhn Oftebro               2   Lars Christian Vold
3   Hanna Sæverås Breivold         3   Sondre Fylling

21K

1   Hilde Aders                            1   Ola Sisselberg
2   Anita Kildahl                           2   Fredrik Torgersen
3   Nicoline Baartvedt                   3   Thomas V Schuler

21K Walk

1   Monica W.eriksen                     1   Nils Hänsch
2   Helen Kristiansen                     2   Trond Thilesen
3   Nina Berg                                3   Melvin Oluwagbemi

10K

1   Ingeborg Lind                           1   Lars Lewin
2   Marte Sendstad                         2   Petter Søberg
3   Barbro Sætha                           3   Petter Sisselberg

Publicerat: 2018-05-28 20:35 Kommentarer (0)



På vei tilbake

For en og en halv uke siden så skjedde det noe. Jeg hadde min lengste løpetur etter skaden samtidig som dette var den løpeturen hvor jeg hadde minst ubehag både under og etter løpeturen. Å lykke!

De siste ukene har det sakte men sikkert blitt litt og litt mer løping, men hofta kjennes fortsatt litt ruskete ut. En god følelse er at jeg kjenner jeg er sterkere i hofta, jeg har også fått kommentarer på at jeg løper fint. Det ser virkelig ut som de siste måneders styrketrening har hjulpet og det er hvertfall en motivasjon til å fortsette med de ‘kjedelige’ øvelsene!

Sist uke var en seier på så mange måter. Jeg hadde mine første turer på sti hjemme i marka. En av turene var med en glad gruppe løpere jeg ledet rundt Vettakollen i forbindelse med et arrangement Salomon og Intersport hadde på Sognsvann sist torsdag. Det å få dele stien med andre løpere gir alltid ekstra påfyll av energi. Så takk til alle som møtte opp!

Lørdag fikk jeg lov å sette på meg startnummer igjen. Det var Holmenkollstafetten og laget på jobben manglet folk. Jeg skal jo egentlig holde meg unna asfaltløping en stund til men med god oppvarming og nedjogg skulle det gå greit å løpe en drøy kilometer i litt raskere tempo. Jeg klarte ikke slutte å smile når jeg fikk stafettpinnen i hånden. Det var så herlig å la beina gå og ikke overraskende kom konkurranseinstinktet når jeg ante muligheten til å løpe forbi flere andre. Hofta kunne bekrefte at asfalt ikke er det beste underlaget ennå men heldigvis ingen større smerter.

Søndagen ble tilbragt på smale stier i marka sammen med en god venninne. Det var herlig vårvær, snøen var nesten helt borte, skogen var grønn og full av småblomster og fuglene kvitret. Snakk om å være høy på livet. Løping blir ikke stort bedre enn dette!

Mitt største problem nå er å klare og holde tilbake. I takt med at løpingen kjennes bedre og bedre ut får jeg jo lyst til å løpe på mer og mer. Et litt desperat ønske om å stille seg på mølla og gi det jeg har for å få tilbake løpekondisen. For det skal sies, løpingen kjennes hverken rask eller lett ut om dagen. Jeg vil så gjerne kjenne meg rask og utholdende igjen slik jeg var i januar. Men en dag av gangen, skyndte meg langsomt. Nå handler det om å kunne løpe fint helt uten ubehag og få bygget opp en viss mengde igjen. Jeg vet at det å bli for ivrig nå er den største risikoen for å rykke tilbake til start igjen. Det hjelper å ha en trener som trekker litt i bremsen. Nå prøver jeg å holde fokuset på gleden det er å få løpe fritt i skogen.

Til slutt et lite innslag av reklame – onsdag 9.5 skal jeg få lov å snakke om ultraløping i forbindelse med et arrangement som Salomon har på Sport 1 i Storgata. Håper på å se mange der :)


Vår i skogen!

Publicerat: 2018-05-07 10:18 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Wenche WikstrømMer

Det har nå gått veldig lang tid siden forrige blogginnlegg og mye har skjedd siden det. En uke ... [Läs mer]

Abelone LyngMer


Høsten nærmer seg og Runner’s World Trysilrypa terrengløp er rett rundt hjørnet. Og for meg ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


|Sponset innlegg| Jeg husker da datteren min var ca 4 år, kom hjem fra barnehagen og sa: «mamma, si ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser