Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Når livet ikke går som planlagt

Ting går ikke alltid som planlagt. Selv skulle jeg nå vært i kjempeform og lagt inn de siste gode øktene før Eiger om to uker. Men i stedet sitter jeg i sofaen med forbud om harde treningsøkter. Hva skjedde?

Jeg har jo vært opptatt av skadeforebygging. Har jeg kjent det murre i hofte eller sete så oppsøker jeg hjelp med en gang, tar det litt rolig og gjør de kjedelige øvelsene for at det ikke skal utvikle seg fra murring til skade.
Men i lengre tid har jeg følt at jeg ikke har klart å gjennomføre øktene slik jeg vil, mye sliten og sure bein. Sånn har det jo egentlig vært siden begynnelsen av april. Jeg antok at det var mye trening i forbindelse med oppkjøringen til Transvulcania og var redd jeg hadde gått på en overtreningssmell. Etter løpet i mai ble det mye god hvile men likevel var det tungt å komme i gang igjen.

Kanskje det var maten, spiste jeg for lite/for mye eller rett og slett feil i forhold til treningsmengde? Jeg gikk derfor til en ernæringsfysiolog i starten av juni. Det ble kartlegging av hva jeg spiste og vi ble enige om at jeg skulle ta en tur til legen min for å se hvordan det stod til med vitaminer og mineraler.


Stockholm trail - en flott løype men en tung dag

Fredag 9 juni tok jeg blodprøver og søndag 11 juni løp jeg Stockholm trail som en del av helgens langtur. Resultet var ikke så verst nr 17 av 63 damer, men tiden var ikke noe å skryte av og kroppen så sliten og sur at jeg måtte gå i de minste oppoverbakkene. Noe var virkelig ikke som det skulle. Riktig nok, den påfølgende uken fikk jeg beskjed fra legen min om å sette opp en ny time. Blodverdiene mine var kritisk lave.

Jernmangelanemi har jeg hatt før, derfor spiser jeg jerntabletter til vanlig og tar blodprøver med jevne mellomrom. Jeg har derfor ikke tenkt at det var tilfellet nå, siden jeg tross alt putter i meg disse tablettene og blodprøvene mine i januar var fine. Men til tross ser ut til at jeg har gått med lave/tomme jernlagre i noen måneder noe som gjør at kroppen ikke klarer å produsere røde blodceller. Og uten nok røde blodceller får ikke kroppen transportert nok oksygen til musklene. Ikke rart at treningen da har vært tung, ikke rart at Transvulcania ikke ble det jeg hadde sett for meg, ikke rart at jeg blir sur i beina av å gå opp en trapp (fjelløper sa du?).  

Heldigvis har vi flinke leger her i Norge og jeg blir hvertfall fulgt opp godt for å finne årsaken til at jern og blodverdier har falt så kraftig på kort tid. I mellomtiden skal jeg få jern intravenøst siden tarmene tydeligvis ikke klarer å ta opp jern fra tablettene. Som jeg gleder meg til å kunne snøre skoa og gå ut uten å grue meg til hvor tungt det kommer til å kjennes i dag. Slik som jeg faktisk har gjort en del de siste månedene. Et hint til at jeg burde gått til legen for lenge siden. Noe av det som er min sterke side i ultraløping, at jeg klarer å presse kroppen over lengre tid og er alt for sta til å gi meg, ble altså min store svakhet i treningen. Dyrkjøpt lærdom – av og til er det faktisk greit å ‘gi seg’ også, dvs ta en tur til legen.

Elisabeth Borgersen UTMB
Dagrdømmer om løping i alpene

Eiger ryker, naturlig nok. Oppkjøringen til CCC blir langt fra hva jeg hadde ønsket. Men jeg har ikke tenkt å gi opp planen om et godt løp i alpene helt ennå. Nå blir det noen rolige uker mens jeg får fylt opp jernlagrene og får opp blodverdiene igjen. Så håper jeg at jeg klarer å få gjennomført noen gode uker med trening til å løfte formen igjen. Jeg kommer ikke til å komme i mitt livs form på disse ukene men jeg startet vinteren med fin form og gode resultater og målet må være å komme dit igjen.

Tid for å dra frem mottoet mitt: Post nubila phoebus eller etter regn kommer sol som vi ville sagt på norsk :)

God sommer!

Publicerat: 2017-06-30 09:52 Kommentarer (0)



Inspirasjon til langturen

Etter to rolige uker med minimalt med løping etter Transvulcania har det vært skikkelig godt å få i gang beina igjen. Noen gode timer i skogen og på fjellet uten stress og bare nyte det å være ute i løpeskoene igjen har vært akkurat det jeg har trengt for å finne igjen løpegleden. 

Det neste spørsmålet nå – hvor går så turen? Som mennesker flest er løpere (hvertfall jeg :) ) vanedyr. Noen er flinkere enn andre til å utforske nye ruter men ofte blir det innom en av et utvalg kjente stier og variasjoner av disse. Men vanedyr til tross, jeg er nysgjerrig og liker også å utforske nye steder. Det er bare det at jeg trenger litt inspirasjon. Det er nettopp det dette innlegget handler om. Tips til å komme seg ut på ukjente stier og samtidig kanskje oppdage nye fine steder.

Nye eller gamle ruter - uansett godt å være tilbake i løpeskoa

En stor kilde til inspirasjon for meg har vært ’10 på topp’. Et vandreprogram som Ål kommune oppdaterer med 10 nye topper hvert år. På turistinformasjonen og flere andre steder i kommunen får man kjøpt et klippekort og på hver av årets 10 topper er det satt opp en klype og en postkasse med ‘besøksbok’. Når alle toppene er besøkt venter det en kopp i premie. Ekstra motivasjon for den som liker sånt :) 

Mitt mål med denne topptursamlingen har vært å bli bedre kjent i et område jeg tilbringer mye tid og det å få inspirasjon til nye turer. Så kan man jo legge opp samlingen slik man ønsker. Enten mange topper på en dag eller spre dem ut over sommersesongen. Løp alene eller en vandretur med hele familien.

På postkassejakt i regnvær

For 2 år siden lagde jeg mitt første ultraløp ut av disse postene. På en dag besøkte jeg 9 av 10 poster, logget nærmere 50km på beina og mange høydemeter. Det ble en lang dag med mye kjøring hit og dit siden toppene lå på ulike steder i kommunen. Men jeg fikk løpt i områder jeg sikkert ikke ville oppsøkt på egen initiativ og som jeg nå vender tilbake til.

I år blir det nok ikke 9 poster på en dag men startskuddet for årets toppsamling gikk for min del i pinsehelgen. På søndag var jeg ute på langtur og visste at det var satt opp en postkasse i området. Jeg planla ruten ut i fra dette og tok med klippekortet i vesten. Det tidvis bøtta ned under turen men jeg hadde jo et mål utover det å løpe, så ingen vits å snu før jeg hadde sørget for klipp i kortet.

Sesongens første klipp

Mange kommuner har egne vandreprogram med postkasser plassert ut på topper og andre landemerker. Neste gang du føler du trenger litt nye stier under sålene sjekk med den lokale turistforeningen om det finnes noe offisielt vandreprogram. For inspirasjon til gode stier med fokus på løping rundt Oslo sjekk ut oslosti.no. For små og store turer rundt om i hele landet sjekk appene Outt og Ut.no – masse tur-/løpetips å hente .

God tur!

Publicerat: 2017-06-06 20:39 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Marthe K.M. LienMer


Hei :-D Etter 2 uker med feber, vond hals og dårlig form er jeg endelig tilbake med løpeskoene på ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


Vinn eller forsvinn? Nei, det handler ikke om å vinne men å overvinne meg selv!   Jeg startet å ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser