Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

OCC i Ultra Trail du Mont Blanc - en stor løpsopplevelse

Så var det tid for Chamonix og et av de største arrangementene i terreng og ultraverden; UTMB (Ultra-Trail du Mont-Blanc). Selve arrangementet, som går over en uke i slutten av august, består av 5 løp; PTL på 290km (26 500m+), TDS på 119km (7 250m+), CCC på 101km (6 100 m+), OCC på 55km (3 500m+) og hovedløpet UTMB på 170km (10 000m+).

Selv skulle jeg delta i OCC løpet. Det føltes ikke noe mindre selv om det 'bare' var det 'korte' løpet. Ikke var det det bare for å få ta del i UTMB uka at jeg gledet meg til å reise tilbake til Chamonix. Jeg har mange minner her i fra turer både sommer- og vinterstid og synes rett og slett det er en fantastisk lekeplass med masse muligheter for klatring, sykling, løping og selvsagt ski om vinteren. Chamonix var også stedet jeg røk korsbåndet på ski for 2.5 år siden så det føltes ekstra godt å være tilbake med fullt fungerende ben.

Rolige løpeturer i fantastiske omgivelser

Så glad var jeg for å komme ned at jeg ikke rakk å sjekke treningsplanen skikkelig før jeg satte meg på gondolen opp til Plan de l' Aiguille for en rolig løpetur mot Mer de Glace. Planen var egentlig at jeg skulle holde meg unna høyden første dagen og ikke stresse kroppen for mye. Når jeg oppdaget dette (vel tilbake i byen) ble jeg bekymret over at jeg hadde gjort noe veldig dumt som skulle gå ut over prestasjonen på torsdagens løp. Heldigvis var det bare beroligende ord fra coach Sondre (Amdahl), det skulle nok gå greit likevel.

Det ble tid til noen rolige turer i fjellene i dagene før løpet. Også en fin liten tur sammen med Sondre (som skulle delta i TDS som trening til hans neste store løp Tor des Geants) og Robert som også trenes av Sondre og som skulle delta i UTMB. Det var veldig varmt og det bekymret meg før løpet siden jeg ikke ser på meg selv som en person som takler varme særlig godt. Jeg liker jo ikke engang å ligge å steke på stranden. I tillegg hadde jeg hatt en lang stund hvor jeg hadde følt meg litt i minus på grunn av mye reising, jobb og forkjølelse. Men jeg fikk brukt dagene i Chamonix til å lade skikkelig og fikk noen gode netter med søvn.


På løpetur med Sondre og Robert

Torsdag 05:00 var det klart for avreise med buss til Orsieres i Sveits hvor mitt løp skulle starte 08:15. Allerede så tidlig på morgenen var det varmt så jeg var forberedt på en tøff dag. Jeg startet ut i et bra tempo for å unngå i bli sittende fast i en trafikkork lenger bak. Solen stekte bra i fjellsidene så jeg benyttet alle muligheter jeg så til å avkjøle hodet med vann. På vei inn til den første drikkestasjonen fikk jeg beskjed om at jeg lå som nummer 6 av damene. Men siden jeg hadde måttet tisse siden start fikk jeg benytte sjansen her og jeg så da flere damer passere. Jeg prøvde å ikke la meg stresse men å fortsette i et jevnt godt tempo og få i meg næring. På grunn av varmen ble jeg kvalm bare av tanken på gel så jeg var veldig glad jeg hadde valgt å ta med litt ekstra næring til å blande i vannet, det var det ikke noen problemer å få ned.

Oppover og nedover på flotte alpestier. Tross varmen var det en fantastisk opplevelse. Når jeg passerte Trient fikk jeg beskjed om at jeg var nr 10. Når jeg senere i løpet begynte å passere noen damer gav det ekstra motivasjon til å fortsette å jobbe på videre. Når jeg kom til matstasjonen på Vallorcine var det en ivrig frivillig som skulle hjelpe meg å fylle flaskene. En misforståelse gjorde at jeg fikk mitt eget Tailwindpulver bladet med 50/50 ferdig sportsdrikk og vann i stedet for bare vann. Jeg er så takknemlig for at magen tålte den miksen, det kunne endt i katastrofe.

Varmen stekte og jeg begynte med å slenge buffen i de bekkene jeg passerte for å så legge den våte filla på hodet. Den siste bakken opp til Flegere var fryktelig tung. I hodet mitt gikk 'jeg kan, jeg vil, jeg får det til' på repeat. Så var det bare å trøste seg med at jeg hadde det bedre enn han stakkaren som lå i kanten og spøy.  På vei ned de siste kilometrene til Chamonix var jeg rimelig sikker på at jeg ikke hadde noen rett bak meg og at jeg skulle klare å fullføre på rett under 8 timer hvis jeg klarte å holde tempoet helt inn. Det var veldig stas å se coach Sondre stå å heie siste biten inn, virkelig en ekstra dose energi. En dose energi jeg virkelig trengte for det ble plutselig action på oppløpet. Totalt overrasket ble jeg når det kom en dame som en kule bakfra med 200 meter igjen til mål. Jeg samlet alt jeg hadde av krefter, hun tok innersvingen og så jeg måtte gå på utsiden, opp og forbi. Men jeg klarte det! For en avslutning det ble.

I mål på 7:54. Det holdt til en 6. plass av 356 damer (en 71. plass totalt av 1414 deltakere). Om jeg er fornøyd? Et stort JA! Det å løpe inn til en sånn plassering i det selskapet og i den varmen er jeg veldig stolt av. Med kun 20 min opp til 2. plassen blant damene har jeg allerede begynt å drømme om neste løpssesong.
Etter målgang Foto: Skjalg Gjengedal

Publicerat: 2016-08-30 10:50 Kommentarer (0)



Forkjølelse og hardtrening

En måned har gått siden Hornindal rundt.  Den første uken etter løpet var det bare (aktiv) hvile som gjaldt. Jeg tror ikke jeg har vært så sår i musklene noen gang. Men denne gangen merket jeg ikke noe til ømme ledd i knærne slik jeg gjorde etter Transvulcania i mai så det tar jeg som et positivt tegn!

På grunn av jobb til havs var jeg tvunget til å starte opp løpeøktene igjen på mølla. Det ble en uke med kortere, men raskere økter. Jeg var faktisk positivt overrasket over at jeg klarte å få opp farten noenlunde greit 1,5 uke etter et løp som Hornindal. Dette føltes som et godt tegn for treningen som var planlagt i slutten av juli og begynnelsen av august. Disse ukene skulle jeg få lagt inn en siste innsats før OCC løpet 25 august.

Men ting går ikke alltid som planlagt. Jeg har vært frisk gjennom hele vinteren så det var typisk at jeg skulle gå på en smell når jeg endelig kom meg på land og skulle få inn noen skikkelige kvalitetsøkter i fjellet. Timingen kunne heller ikke vært dårligere. Jeg hadde to helger foran meg med mye hyggelig besøk på hytta og en sykkelfestival på Ål hvor jeg hadde lovet jeg kunne hjelpe til med stiguiding om det trengtes. Akkurat når det eneste jeg trengte var å ligge på sofaen og samle krefter.

Jeg var klar for to gode løpeuker i disse omgivelsene - det ble i det miste en god uke

Flere løpeøkter ble strøket. Syklingen sørget for at det ble aktivitet (selv om det nok ble i meste laget). Det ble i stedet en skikkelig jobb for hodet. Holde fokus på å prøve å bli frisk og stole på at man ikke mister formen selv med en uke som ikke går helt som planlagt. Det er jo helt logisk etter mange måneders dedikert trening, men likevel så vanskelig å slå seg til ro med.

Sakte men sikkert kom formen sigende tilbake. Etter en uke med lite løping fikk jeg en uke på fjellet med noen skikkelige gode økter. Jeg merket at jeg ble mye mer sliten etter øktene enn jeg vanligvis blir. Gleden var derfor stor når jeg avsluttet min siste økt på fjellet i går med en løpetur som viste en god tid på klokka, veldig gøy! At jeg sovnet utslitt i passasjersetet på vei tilbake til Oslo viser at jeg nok ikke er 100% i form ennå. På den andre siden med 120km og 5500 høydemeter den siste uka burde det være lov å være sliten også.

Jeg kjenner at jeg nok pushet på litt i meste laget når forkjølelsen var som verst. Nå blir det to og en halv uke med egenpleie og opplading frem mot OCC. Dette er et løp jeg har sett veldig fram til. Det å få lov til å ta del i Ultra-Trail du Mont Blanc arrangementet, selv på en kortere distanse, føles stort. Og det ville vært synd om en forkjølelse skulle komme i veien for dette. Særlig om det er fordi jeg ikke tok nok hensyn til hva jeg trengte for å bli frisk.

Tross forkjølelse - det ble noen skikkelig gode økter også

Publicerat: 2016-08-08 15:17 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Elisabeth BorgersenMer


I sist innlegg skrev jeg om hvordan man kan bruke konkurranser til å variere treningen ved å delta ... [Läs mer]

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Jeg hører mye på lydbøker til og fra jobb, og gjerne hjemme mens jeg rydder. Og jeg tenkte det ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser