Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Mellom bakkar og berg

Hornindal rundt nærmer seg og spenningen foran dette løpet stiger. En travel uke på sjøen og mølletreningen var ikke helt det jeg så for meg som optimal trening foran bakkene jeg vet venter meg på Vestlandet. Tilbake på land sist uke fikk jeg definitivt tatt igjen noen høydemeter. I overkant av 6000 høydemeter ble det til og med.

Jeg hadde fått en utfordring om å klare 2500 positive høydemeter på en dag. I mangel av de høye fjellene rundt Oslo har jeg heldigvis oppdaget Varingskollen. At jeg ble introdusert for denne bakken i mitt eget utdrikningslag tidlige i juni er en helt annen historie, men likevel et morsomt minne. Med 370 høydemeter på 1.7 km er det en super bakke å trene på bratte stigninger. 7 ganger opp og ned ble det. Mange timer senere var jeg veldig fornøyd med å ha klart målet men beina var rimelig slitne så jeg var spent på hvordan resten av uken skulle gå. Jeg skulle avgårde til Garmisch for å teste de to første etappene av Transalpine Run. Dette var en fantastisk mulighet jeg hadde fått til å utfordre meg selv på herlige Alpestier og nyte fantastisk natur, uten startnummer på brystet, og samtidig å få både kilometer og høydemeter i banken før Hornindal. Jeg hadde derfor naturlig nok lyst å ankomme alpene med litt futt i beina.

Sånn ser høydekurvene ut etter 7 ganger opp og ned Varingskollen

Men før avreise til alpene ble det en rolig tur i Lillomarka hvor jeg fikk samlet opp nok 500 positive høydemeter. Om jeg hadde vært litt støl etter onsdagens monsterdag var jeg nå enda mer sår i musklene.

Lørdagen var det klart for første etappe av Transalpine Run. Løypa er ny for året og det var derfor et ønske om å få testløpt løypa i forkant av løpet i september. Dagens etappe gikk fra Garmisch i Tyskland til Lermoos i Østerrike. 36,5km og 2100 positive høydemeter gjennom alpint landskap. Det var skikkelig gøy å kjenne at beina fungerte godt selv etter ukens tidligere utfordringer. Det var ekstra moro å kjenne at beina endelig fungerte godt i de tekniske nedoverpartiene hvor selvtilliten ikke har vært som den skal. Selv med temperaturer opp mot 25-30 grader hadde jeg en fantastisk dag i fjellene.

Jeg kan ikke tenke meg stort bedre omgivelser å løpe i. Foto: Daniel Breece

Søndagen stod andre etappe av Transalpine Run for tur. Denne etappen går fra Lermoos til Imst i Østerrike. For min del fikk jeg ikke løpt hele etappen da jeg og resten av presserepresentantene måtte bli kjørt tilbake til Flyplassen i München. Men 15km og 1000 positive høydemeter var likevel en god dag. Igjen føltes det ut som bein, kropp og hode var klar for utfordrende bakker, både oppover og nedover.

I bilen tilbake til flyplassen kjente jeg at jeg var sliten, litt dårlig søvn, mye reising og trening den siste uken hadde tatt på. Nå er jeg ekstra spent på Hornindal. Jeg vet, at med mindre det skjer noe uforutsett, så kommer jeg til å få en mye bedre opplevelse enn i fjor. Jeg skal fullføre hele løpet, nyte turen og smile underveis.

Men først en uke med lading av batterier. En uke med lading som gir ekstra tid til å skrive mer om turen til Garmisch, Transalpine Run og spennende produktnyheter fra Gore-Tex. Jeg har masse spennende å fortelle så følg med for oppdateringer!
Selv med lett regn og tåke er Alpene et magisk sted for løping

Publicerat: 2016-06-30 16:10 Kommentarer (0)



På eventyr i løpesko

Sist helg fikk jeg endelig muligheten til å tilbringe flere dager til å løpe i fjellet igjen. Snøfrie topper, bare rygger og steinrøyser å klyve i. Gjett om dette gav skikkelig påfyll av energi. For nettopp det å løpe fritt i fjellet er det som jeg synes er aller mest artig med løpingen. Uendelig mange ruter å velge mellom, muligheten til å utfordre seg selv med mange høydemeter på en helt annen måte enn i de lokale skibakkene hjemme i Oslo eller i Trondheim. Ikke minst gleden og mestringsfølelsen av å komme til topps og få en flott utsikt i belønning.

Tok meg tid til å nyte utsikten fra Såta

Fra hytta i Hallingdal har jeg mange muligheter for fine løpeturer i fjellet. Lørdagen startet jeg ut i Ål. Her ble det en tur opp til Såta via Veslesåta og videre til Grytningen. Alle tre toppene ligger på grensen mellom Ål og Hemsedal og gir flott utsikt ut over hele Hallingdal. Jeg kunne til og med skimte noen av Hurrunganes spisse topper langt i det fjerne. Jeg er relativt godt kjent i området og siden snøen stort sett var borte kunne jeg tillate meg å ta turen utenfor sti og merket løype.

Søndagen gikk turen over til Hemsedal. Det var ikke lenger eventyr utenfor merket løype som stor på agendaen men muligheten for en god dose høydemeter. To ganger opp og ned Kyrkjebønøse, et fjell som tilbyr 850 høydemeter opp på 4km, hvor en god del av løypen går i steinur. Belønningen her er løping, eller rettere sagt klyving, over en fin liten rygg opp mot fortoppen.

Klyving i steinrøysen på vei opp til Kyrkjebønøse

Når jeg løper i fjellet har jeg gjerne med meg litt ekstra enn hvis jeg bare løper på kjente stier i marka. En liten sekk eller løpevest er derfor alltid med. I denne har jeg en vind/vanntett jakke og en tynn ulltrøye dersom det skulle bli kjølig eller om jeg av en eller annen grunn blir tvunget til å stoppe. Et par tynne hansker og en buff har jeg med selv om sommeren. Matpakke/energibar/gel for ekstra påfyll underveis og vannflaske for drikke. Heldige som vi er her i Norge er det sjelden langt mellom sildrende bekker og muligheten for å fylle opp vannflasken. Om jeg skal ut i nye områder er kart/kompass også med i sekken. En fulladet mobil i vanntett pakke og tilslutt en enkeltmannspakke om man skulle være så uheldig å skade seg underveis.

For noen høres dette kanskje mye ut. Selv synes jeg det verken veier særlig mye eller tar mye plass. I helgen hadde jeg lagt igjen kartet hjemme siden jeg som nevnt var på tur i kjente områder. Utover dette fikk jeg bruk for alt i sekken unntatt (og heldigvis) enkeltmannspakken. Lange turer både lørdag og søndag krevde en del ekstra påfyll. Været var skiftende, jeg hadde for eksempel mye vind og til og med litt snø på toppen av Kyrkjebønøse på søndagen. Hendene fryser jeg 'alltid' på så det var ikke overraskende at vantene måtte frem begge dagene.
Fjelltur i løpesko åpner mange muligheter. Dette er en viktig del av sommeren for meg og nå gleder jeg meg til nye, store og små, eventyr de kommende månedene. Jeg er klar for både nye topper og kjente stier!

Publicerat: 2016-06-16 16:58 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv






I bloggen

Anders Storhaug HeenMer


Våren gjør det så fristende å løpe mye! Mange øker løpsbelastningen voldsomt i løpet av noen få ... [Läs mer]

Siri Therese Flamme-LarsenMer

Jeg hører mye på lydbøker til og fra jobb, og gjerne hjemme mens jeg rydder. Og jeg tenkte det ... [Läs mer]

Eira TorsteinsenMer

Vinteren er en årstid hvor de fleste tikker inn minst én forkjølelse eller én sykdomsperiode. ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser