Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Du kan hvis du vil!

De siste ukene har fokuset vært å få inn de siste gode øktene før Transvulcania. Jeg har bestemt meg for å stå på start og vite at jeg har gjort det jeg har kunnet for å ha et best mulig grunnlag til å gjennomføre denne utfordringen. Men det har ikke bare vært lett. Fjellene jeg har lyst å løpe opp er fortsatt dekt av snø og trening i lavlandet krever mange runder opp og ned samme kolle, eller bakke, mange ganger for å samle høydemeter. Men jeg har ikke gitt opp og det har resultert i en god porsjon mestringsfølelse.
 
Maks løpeglede i disse omgivelsene 

Helgene tilbringer jeg stort sett i Hallingdal og her er det fortsatt en god del snø. For en og en halv uke siden bestemte jeg meg likevel for å forsøke jeg meg på en skikkelig topptur på beina. Kyrkjebønøse i Hemsedal var målet hvor motbakkeløpet 'Te tøpps' arrangeres tidlig høst, i år 10 september (5.2 km, +1000m). Jeg skjønte raskt at jeg burde ha startet tidligere. Skaren holdt ikke vekten min og det betydde at jeg bokstavelig talt måtte krabbe/kave meg gjennom en bit i skogen siden jeg ellers gikk igjennom til låret. Lenger opp på snaufjellet var snølaget tynnere og mer bærende så jeg kom meg opp og fikk nyte sol fra skyfri himmel og en fantastisk utsikt.

Takket være at jeg hadde husket gamasjer holdt jeg meg også tørr og varm rundt anklene. Dette synes jeg er fint å løpe med gjennom våren og sommeren hvor man risikerer å løpe i snø. Risikoen ved snøløping er å bli kald og våt rundt anklene noe som igjen gjør at det er lettere å tråkke over når man blir nummen. Så selv om vinteren er på hell kommer jeg å beholde gamasjer på i fjellet en god stund til. I fjor hadde jeg bruk for dem langt ut i juli, inkludert under Hornindal.
 
Gamasjer - forstatt varm og tørr på bena etter å ha kavet meg igjennom dyp snø lenger ned

Denne helgen stod siste langtur før Transvulcania og mangehøydemeter på treningsplanen. Jeg skulle tilbringe en sjelden helg i Oslo og bestemte meg for å prøve meg på en real utfordring, 14 ganger opp og ned Grefsenkleiva. Utfordringen i dette var faktisk den psykiske biten. Jeg klarer sjelden å holde motivasjonen oppe til å løpe runde på runde og velger stort sett rundturer. Men jeg visste dette var siste langturen og været var strålende når jeg startet ut kl 09:00. På den andre runden min mot toppen møtte jeg til og med på et par rådyr i skibakken noe som gav litt ekstra glede. Jeg tikket av runde etter runde. Etter 7 runder var det tid for litt påfyll fra 'matstasjonen', det vil si bilen min som stod parkert med ekstra vann og mat i bunn av skibakken.

Jeg hadde bestemt meg på forhånd at jeg skulle gjennomføre dette lille 'prosjektet'. Jeg overrasket meg selv over å klare å skyve unna tankene om å snike seg til en lengre rundtur i skogen for jeg visste at jeg ikke klarte å få like mye høydemeter i løpet av en sånn runde. Etter å ha tikket inn 14 runder og 2100 høydemeter var jeg rimelig stolt. Skikkelig mestringsfølelse av å gjennomføre noe jeg ikke trodde jeg hadde hode nok til. Den følelsen skal jeg ta med meg til La Palma; jeg kan hvis jeg vil.

Så husk, du kan hvis, du må bare bestemme deg!


#denfølelsen

Publicerat: 2016-04-26 13:45 Kommentarer (0)



Næring under langløp

Av og til må man gå på en skikkelig smell (eller flere) for å lære hvordan kroppen fungerer.

Å få i seg nok og riktig væske og næring har til tider vært et stort problem for meg. Mye prøving og feiling. Og når næringen feiler følger det gjerne en særdeles dårlig opplevelse. Jeg hadde lyst å skrive litt om hva jeg har opplevd fungerer for meg.

Min mage er ganske følsom og jeg kan skrive under på at mitt første maraton ikke var noen god opplevelse. Nå var det nok en kombinasjon av årsaker som gjorde at ting gikk skeis i 2010. Alt for tung og fet mat dagen før løpet, nervøsitet før start og litt for mye klær som forverret det hele. Ny i gamet hadde jeg ikke eksperimentert nok med ulike gels før løpet og de jeg valgte viste seg å ikke fungere optimalt for meg. Når magen først begynte å streike klarte jeg ikke få i meg vann en gang og da var den onde sirkelen i gang.

Et lite utvalg av næring som fungerer for meg

Løpet ble en stafett mellom de blå doene som var utplassert for hver mile i New York. Et lite stopp hos røde kors underveis og jeg kom meg i mål på 4 timer og 44 minutter uten at jeg helt skjønner hvordan. Et større under er vel at jeg fortsatte å løpe etter denne opplevelsen. En av årsakene er jeg skjønte at dette ikke var sånn det skulle oppleves å løpe et maraton. Tungt ja, men ikke så forferdelig.

Når det igjen ble anledning til å stille til start under et maraton var dette mye bedre forberedt. Jeg hadde prøvd mye forskjellig energi. Og når jeg stilte til start var dette med porsjonstuber med Nugatti i stedet for gel. Det høres kanskje rart ut men jeg har funnet at denne blandingen av sukker og fett fungerer mye bedre for meg enn gel som stort sett består av rent sukker.

Med ultraløp og lengre tid på beina har jeg fått nye utfordringer med energi. Jeg oppdaget at jeg liker barer og at magen min synes det er greit med fast føde. Jeg har til og med hatt med brødskiver med avokado og spekeskinke på lange rolige treningsturer uten problem. På treningsturen til Gran Canaria gikk jeg likevel på en smell. Magen var ikke problemet denne gangen men rett og slett det at jeg løp meg tom for energi, selv med barer i sekken. Jeg forstod at under lengre turer hvor jeg presser meg selv trenger jeg et jevnt påfyll. Altså mindre energi men oftere.

Det er gøy når energien er på topp

Tilbake igjen tilbake til konseptet med energidrikk og gel altså. Jobben nå har vært å finne noe energidrikk og gel som er snillere for magen og optimalt sammensatt for lengre løp. Jeg har lest mye om energi under langløp, googlet og spurt om råd. Under Transgrancanaria viste det seg at jeg hadde truffet blink. Tailwind pulver som jeg blandet i vannet (i tillegg til at jeg hadde rent vann på en drikkeflaske) og 2 stk Gu gel holdt meg gående i mine 5 timer fra start til mål samt litt appelsin, nøtter og smågodt på to matstasjoner.

Nå sitter jeg her å lurer på hva jeg skal velge før Transvulcania. Jeg skal være ute vesentlig mye lenger enn jeg har vært under et løp tidligere, det kommer til å være varmt og jeg kan ikke ha meg all verdens mat og drikke i sekken. Noe fast og noe flytende. Jeg håper jeg lander på den rette kombinasjonen. Det blir definitivt oppdatering her i etterkant!

Publicerat: 2016-04-08 17:19 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Wenche WikstrømMer

Det har nå gått veldig lang tid siden forrige blogginnlegg og mye har skjedd siden det. En uke ... [Läs mer]

Hege IsaksenMer

Hallo løpefolk 😊 Da har jeg løpt på Scott sine sko (Supertrac RC) i litt over en uke, og ... [Läs mer]

Marthe K MyhreMer


Jeg legger meg helt flat. Det er altfor lenge siden jeg har skrevet her og i det hele tatt, "gjort ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser