Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Pakket og klar

Perfekt timet ser det ut til. I det mildværet brer seg innover landet og etterlater søle og sørpe pakker jeg bagen og stikker til sydligere strøk for å få noen mil i beina på bare stier.

Treningsreise altså. For min del er det første gangen jeg stikker av fra vinteren for å løpe. Vanligvis er går jo vinterens reiser sørover for å stå på på ski i alpene for min del. Men med konkurranser så tidlig på sesongen har jeg bestemt meg for å få til mest mulig løping gjennom vinteren og da syntes jeg denne turen var et bra alternativ for å få noen gode mil i banken. 

Jeg tror nå ikke at en treningsreise i løpet av vinteren er en nødvendighet for å være best mulig forberedt før våren men jeg tror nå absolutt det kan hjelpe. Og for min del er det også motiverende å få kjenne barmark under beina og få slippe å løpe med tre lag med klær for å holde varmen. Og siden jeg er så heldig å ha tid og anledning til og  bli med på denne turen var jeg ikke i tvil.

Reisen foregår i regi av Sondre Amdahl som jeg også bruker som løpecoach. Vi blir en liten gruppe med løpere som skal tilbringe 3 dager med å løpe fra sted til sted på Gran Canaria, totalt ca 120 km, mye langs Transgrancanaria løypen. Det i seg selv blir en kjempemulighet til å få løpt igjennom store deler av løypa som jeg skal løpe under Transgrancanaria 44km i mars.

Jeg har egentlig bare gledet meg til turen så langt men nå som det nærmet seg kjente jeg at jeg var litt spent også. Tenk om jeg er treig og sinker? Men det er heldigvis ikke en konkurranse, så det får ta den tiden det tar. Jeg stiller nå med åpent sinn om å få være ute i fjellene i mange timer, få en god del mengde i beina og treffe likesinnede. Det skal også bli artig og treffe mannen som har hjulpet meg med løpingen de siste to månedene ansikt til ansikt. Kanskje det blir mulighet til å få noen gode tips og råd både fra coachen min og de andre løperne.

Så nå er alt pakket og klart, best å holde det på et minimum når vi tross alt skal løpe med alt i sekken som vi trenger for tre dager/to netter.

Det blir oppdateringer her om turen i neste uke, kanskje noen store aha opplevelser?

Publicerat: 2016-01-27 15:19 Kommentarer (0)



Trene hver dag i ett år, hvorfor?

Hva får deg til å krysse dørstokkmila en tirsdagskveld i januar? Hva forteller du deg selv midt i en tung intervalløkt på mølla? Hva driver deg til å gjøre det du gjør? – og hvorfor gjør du det?


Motivasjon er drivkraften til alt vi driver på med, og er årsaken til at vi står opp om morgningen, at vi ikke bare blir liggende å gi blaffen. Motivasjon er indre eller ytre styrt og hva som motiver oss er veldig forskjellig. Jeg motiveres av høye målsetninger. Det som driver meg er følelsen jeg får når sprenger grenser jeg var usikker på om jeg kunne krysse. Dette har jeg visst hele livet, og jeg bruker det bevist for å få en god helse, oppleve nye ting og fylle hverdagen med masse treningsglede. For jeg vet at jeg strekker meg så langt det er mulig for å nå målet mitt.


2015 var et banebrytende år for meg. Det var året jeg perset på alt jeg stilte opp i og jeg knakk koden for å holde løpeformen igjennom hele sesongen. I år står jeg klar på startstreken fra start, og jeg er mer motivert enn noen gang. Jeg ønsker å utvikle meg som løper, ta det neste steget. Målet er å sette nye rekorder å gjennomføre enda tøffere løp og konkurranser.
Jeg vet hva som kreves for å forbedre en 10km tid på 38:48, og jeg vet hvor mange timer trening som må til for å løpe et maraton SUB 3 timer. I seg selv så er bare tanken på det ganske skremmende for en litt lat mosjonist som er langt unna matchvekten sin. Men som sagt, jeg har knekt koden. Jeg vet hva som fungerer for meg. Jeg trenger et hårete mål som pusher meg!


I romjulen sendte en god kollega et bilde til meg hvor hun var på trening. Selv hadde jeg utsatt treningen et par uker allerede. Det gikk noen dager hvor jeg tenkte på når jeg skulle starte igjen. 1. januar svarte jeg henne med et bilde med teksten: ”1/365 – Økt 1 20km Fartslek langs Frognerkilen”. Jeg hadde startet noe jeg viste ville få meg ut å trene. Er det mulig å trene hver dag i 1 år? Kollegaen min hang seg på, og i dag er fremdeles treningsdagboken til begge uten blanke sider. Jeg merker at kondisjonen stadig blir litt bedre og jeg passer på å trene variert. Treningsmengden er økt med 15-20% sammenlignet med året før.


Det blir spennende å se hvor lenge jeg holder, hva jeg gjør før oppkjøringen til løp, hvis jeg blir syk og når arbeidsmengden på jobb hoper seg opp. Foreløpig vet jeg at jeg legger ned nødvendig treningsmengde for å kunne heve meg enda et hakk i sesongen som kommer, og den tanken er veldig god. Det gjelder å tenke positivt! For meg fungerer det å sette meg høye mål, og fortelle andre om de. Hva fungerer for deg? Knekker du den koden er mulighetene dine uendelig!

I månedene fremover kan du følge veien min mot nye mål her på runnersworld.no, og du kan se bilder av mine daglige treningsøkter på Instagram. Jeg skal også teste treningsutstyr for Elkjøp og sjekke hva treningsteknologi kan gjøre med motivasjonen for å trene. Ta gjerne kontakt med meg på stianrunnfun@gmail.com eller skriv kommentarer i feltet under her. Instagram: @stianrunnfun

God løpetur og godt treningsår folkens!
Stian

Publicerat: 2016-01-27 13:09 Kommentarer (0)



Gamle fjell, nye mål

Da har de siste bitene falt på plass med tanke på løpsplanen min for 2016.

Jeg er litt overveldet siden det blir noen utfordringer som er vesentlig større enn det jeg noen gang har gjort tidligere. Men jeg gleder meg veldig, gleder meg til å teste kroppen og hodet.

Tidligere har jeg ikke snakket så høyt om løp jeg planlegger. Nettopp fordi jeg føler jeg legger ekstra press på meg selv når jeg vet at folk kommer til å spørre 'hvordan gikk det'. Tåpelig i grunn, jeg gjør jo dette for gøy, for min egen del og trenger ikke bevise noe for noen andre. Likevel kjenner jeg jo at det ligger litt nerver i bunn. Jeg har jo liksom lyst å prestere ok også. Logikken har vært at om ingen vet, trenger jeg jo heller ikke fortelle om eventuelle skuffelser. Men i år prøver jeg motsatt strategi. Jeg har lyst til å holde fokuset på at jeg gjør dette for gøy og for meg selv og da gjør det jo ikke noe om 'alle' vet.

Påmeldingen til Hornindal rundt 2016 er allerede i boks. Bildet fra 2015 løpet.

Først på planen i 2016 er Transgrancanaria 44 km i begynnelsen av mars. Planen er å bruke dette løpet som en del av treningen mot Transvulcania i mai. Det blir første gangen jeg deltar i et løp på denne tiden av året men det er en fin måte å holde fokuset på løping gjennom vinteren.

Neste stopp, og kanskje det største målet i 2016; Transvulcania 76 km og mange høydemeter. Løpet går på La Palma i mai og blir mitt første virkelige ultraløp. Jeg er naturlig nok veldig spent på dette.

I Juli blir det Hornindal rundt og i år skal jeg klare å gjennomføre hele distansen. Etter at jeg i fjor gjennomførte den halve distansen og samtidig skjønte hvilken utfordring hele løpet faktisk er, ble dette et løp som kom høyt opp på ønskelisten og som må krysses av en gang. Så hvorfor ikke i år når jeg er godt inne i trening? Påmeldt!

Den siste brikken i puslespillet kom på plass sist uke med trekningen til alle UTMB løpene. Jeg var så heldig å få plass i OCC, det korteste løpet på 55km. Men med 3300 høydemeter blir det nok en stor nok utfordring. Gleder meg veldig til å få prøve meg på et løp i alpene.

Jeg ser frem til OCC og tilbake til Chamonix og disse fjellene.

Så får vi se, kanskje det blir tid til noen korte løp som treningsturer innimellom.

Dette blir helt klart et spennende år for meg, første gangen for skikkelig ultra, i det hele tatt første gangen for så mange heftig løp på en sesong. Det er jo også første gangen jeg prioriterer så mye løping gjennom vinteren også. Men med disse målene for våren og sommeren er ikke dette tiden å sluntre unna.

Publicerat: 2016-01-22 13:00 Kommentarer (0)



Winter miles brings summer smiles!

Jeg fant ikke noe godt norsk uttrykk for dette ordtaket. Men jeg synes det beskriver det jeg driver med om dagen, nettopp det å legge ned et godt stykke arbeid for å være best mulig klar for lange turer når stiene igjen blir bare.

Jeg fikk lagt inn en god porsjon mengde i årets første uke. Faktisk sånn at jeg overrasket meg selv over hva jeg klarte å få til en uke i vinterlige og kalde januar, 100km! Hadde noen sagt til meg for et år siden at jeg skulle legge ned en sånn innsats midtvinters hadde jeg nok ikke trodd dem. Men med årets første hovedmål Transvulcania 76km i mai og Transgrancanaria 44km som et delmål på veien allerede i mars nytter det liksom ikke å si at jeg tar opp løpingen igjen til våren igjen når det har blitt litt triveligere å løpe ute. Med ønske om å bygge meg opp til å tåle lengre distanser uten å pådra meg skader nytter det heller ikke å si at det er kaldt og guffent ute. Fundamentet skal legges.

Det finnes ikke dårlig vær...

Jeg kan innrømme at det har vært litt med blandede følelser jeg har kom meg ut på helgens langturer. Jeg elsker følelsen av å kunne løpe ute, være fri og oppleve flott natur. Men det er ikke helt med den samme følelsen jeg løper opp og ned i lysløypa til Grefsenkollen for samle høydemeter og kilometer fordi mine vanlige stier er gjensnødde. Det blir mer som en jobb. Så hvorfor gidder jeg, jeg som ikke er eliteløper og har dette som jobb? Hvorfor gidder jeg å velge og tilbringe timevis i skogen som jeg heller kunne tilbragt med venner og familie?

Fordi jeg vil bli bedre og fordi jeg har lyst til å gjennomføre lange krevende løp. Jeg har lyst til å være i form nok til å gjennomføre mine egne langturer og miniekspedisjoner på fjellet i sommer.  Og fordi jeg elsker følelsen av å klare og gjennomføre noe jeg ikke trodde jeg skulle få til. Så selv med 3,5 time i -12 med is på på drikkeflaskene og energibar så frossen at den ikke går å bite over var det en liten seier å faktisk klare og gjennomføre økten som stod på planen i skikkelig vitervær. Som når jeg for mange år siden gjennomførte min første 10km. Følelsen av at jeg, jeg som i så mange år mente at løping var det verste jeg kunne utsette meg for, klarte faktisk klarte å gjennomføre et mil løp. Ja og så har det jo bare ballet på seg, målene har blitt større og større med årene.

Så denne vinteren skal det samles kilometer, mange nok til å gi store smil til sommeren!

Opp og ned, opp og ned.

Publicerat: 2016-01-12 19:01 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv






Etiketter



I bloggen

Abelone LyngMer


Årets siste løp ble en aldri så liten spontantur til Sør-Afrika. Jeg følte meg ikke ferdig med løps ... [Läs mer]

Maria SørbøMer

12 dager er gått siden maraton i Valencia. Stølheten er ute av kroppen, armbåndet ble klippet av ... [Läs mer]

Laila HimleMer

Utruleg kjekt å kunne få vera med på Team Skyr under årets Rosa sløyfe-løpet i Bergen. Eit slikt ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser