Elisabeth Borgersen - Runner's World
Annonse

Elisabeth Borgersen

Test av Rehband kompresjonstights

Det er mange meninger om kompresjonsprodukter. Hjelper de eller hjelper de ikke? Forskning som viser ulike resultater. Jeg har definitivt ikke fasiten men jeg kan fortelle litt om mine opplevelser rundt kompresjonstights og den modellen jeg har testet de siste ukene.

Stort sett bruker jeg aldri kompresjonstights når jeg er ute og løper. Så lenge temperaturen tillater foretrekker jeg å løpe i skjørt eller shorts. De kompresjonstightsene jeg har testet tidligere synes jeg føles litt 'klumpete' på og har heller ikke gitt noen god løpsfølelse.  Etter lengre turer og konkurranser derimot tar jeg gjerne på meg et par. Jeg er usikker på om det faktisk hjelper på restitusjonen, men som mange andre, liker jeg følelsen kompresjonstights gir på sliten og sår muskulatur. Og psykologisk effekt er jo en effekt det og.

I fire uker har jeg nå brukt Rehband Women's Compression Tights ved flere av mine løpeturer. Førsteinntrykket var at denne tightsen ikke føles som de kompresjonstigthsene jeg har prøvd før. Den er tynn i stoffet, sitter som støpt på beina og gir god bevegelighet. Tightsen er sydd med flat søm og det er derfor ingenting som gnager. For meg har denne tightsen vist seg som et supert plagg på de litt kjøligere høstdagene når jeg synes det begynner å bli for kaldt med bare legger. Jeg opplever også at den puster godt når man blir varm. I bunn og grunn føler jeg det som jeg løper uten tights siden det ikke er noe som holder igjen og forstyrrer løpsfølelsen.

Konklusjonen min etter disse ukene med testing er at Rehband kompresjonstights kommer til å bli med meg på mange løpeturer fremover, for meg er dette rett og slett en kjempegod tights som gir løpskomfort på topp. Men som kompresjonsprodukt etter lange turer og konkurranser blir nok ikke dette førstevalget, nettopp fordi jeg ikke kjenner at jeg har den på meg.

En annen positiv kommentar til denne tightsen er at den er relativt rimelig sammenliknet med mange andre kompresjonstights.

Nå blir spørsmålet bare hva jeg skal gjøre når temperaturene synker ytterligere? Sende et ønske til Rehband om å utvikle en vinterutgave av denne tightsen? Den kan jeg garantere at hadde vært en suksess for min del i det minste.

Publicerat: 2015-10-31 08:30 Kommentarer (0)



En skånsom intervalløkt

Runner's World gjennomførte nylig en undersøkelse om løping og løpeskader i samarbeid med Rehband. Resultatet av denne viste at en stor del som bedriver løping har hatt problemer, vondter eller skader som følge av denne aktiviteten.

Jeg hadde derfor lyst til å dele med erfaring fra en alternativ økt til vanlige intervaller om man kjenner behov for en litt mer skånsom løpeøkt men likevel vil godt opp i puls; elghufs.

Elghufs kan beskrives som en form for motbakkeløp med staver og er en fin måte å få opp pulsen på og gi hele kroppen en real økt. Samtidig som det er noe mer skånsomt med tanke på belastning enn rene løpeintervaller. Elghufs i motbakke med staver utsetter ikke kroppen for like harde støt mot underlaget som hurtig løping på flatmark og nedoverbakke gjør samtidig som man får involvert overkroppen i langt større grad enn vanlig løping. For de som ikke har så god løpeteknikk kan elghufs også være et hjelpemiddel til å komme opp i intensitet når man bruker både armer og ben.

I utgangspunktet blir vel elghufs sett på som en øvelse for langrennsløpere men jeg synes dette kan være en fin øvelse for å få litt variasjon, eller som nå som en god måte å få en hardøkt på en skånsom måte. Jeg innrømmer lett at jeg ikke har den beste teknikken på denne øvelsen, men siden fokuset mitt er en alternativ økt til løping får det heller være at 'skiteknikken' ikke er den beste.

God oppvarming er en selvfølge. I mitt tilfelle blir dette gjerne rolig løping bed stavene i hendene, uten å faktisk bruke disse (jeg har ikke klart å bli komfortabel med å løpe med staver annet enn i motbakke). Til vanlig fortrekker jeg å løpe på sti men med staver synes jeg at jeg får mest ut av en tur på grusvei eller opp en skibakke.

God og varm er det så bare å kjøre i gang med første drag. Det finnes uendelig mange måter å legge opp en elghufs økt på, akkurat som med vanlige intervaller. Men en ting er sikkert, det er uansett ikke noe problem å få opp pulsen!

Nå som jeg selv har vært i oppstarten med treningen igjen, hadde jeg nylig en fin tur med staver. Jeg hadde lyst på en hardere økt men siden jeg ennå ikke hadde hatt en skikkelig intervalløkt etter jeg begynte på med løpingen etter hvilemåneden så tenkte jeg at dette var en fin måte å få kjørt hele kroppen. Denne gangen ble det en løpetur i skogen hvor jeg brukte stavene på drag i oppoverbakkene, slik at det nærmest ble en fartlek økt.

Husk at variasjon i løpetreningen er viktig for å holde seg skadefri!

Publicerat: 2015-10-24 08:45 Kommentarer (0)



Ta en tur på stien!

 

Etter to uker på mølle er det vanskelig å beskrive følelsen av å slippe seg løs på stien igjen. Selv med noen godøkter på mølle kjeder jeg med lett når løpingen blir så monoton. Jeg løp mye på mølle tidligere, når jeg startet å løpe for en 8 års tid tilbake gikk det mye i nettopp mølleøkter. Men etter å ha oppdaget følelsen av å løpe i terrenget og mulighetene det gir er det lite som gir en sånn glede som å få løpe rundt i naturen, nyte utsikten og den friske luften. Nå brukes mølla kun når det er eneste alternativ eller om jeg skal kjøre en godt kontrollert progressiv økt eller intervall.

Med nye tights fra Rehband var det derfor bare å snøre skoene og stikke til skogs så fort jeg var tilbake på land. Jeg er heldig og bor i direkte nærhet til marka og har mange stier og velge mellom. Av gammel vane blir det likevel gjerne den vanlige blåstien opp til Lilloseter (var det noen som sa vanedyr?). Utrolig godt å snuse inn den friske luften og se de flotte høstfargene.

Det å komme meg ut på stien igjen er noe jeg føler hjelper på å redusere faren for belastningsskader. Variasjon i underlag er ingen nyhet og personlig føler jeg at det 'løsner' litt i kroppen når jeg går fra mange økter på mølla, eller på asfalten, til å la beina gå på stien. Terrenget har for meg blitt det underlaget jeg kjenner kroppen tåler større økning i mengde kanskskje nettopp fordi det hele tiden er noe nytt. En tur på stien krever mer av alle musklene i hele kroppen, krever mer av balansen og setter større krav til reaksjonsevne, særlig på teknisk sti. Jeg har troen på at en og annen løpetur i skogen gjør godt får både kropp og sjel selv for de som har størst fokus på asfalt og bane. Bare det å bytte ut asfalten med en tur på grusvei gir kroppen en variasjon i underlag og belastning.

Røtter, steiner og andre hindringer krever variasjon av steglengde og retning noe som stiller større krav til tankevirksomhet og konsentrasjon. Dette er en av grunnene til at jeg føler løping i terreng gir så mye ekstra energi. Jeg glemmer hverdagen og er helt tilstede i natur og løping.

Så min anbefaling for helgen; kom dere ut i skogen! Med det flotte høstværet som vi har i store deler av landet om dagen er faren størst for en skikkelig energiboost.  Kanskje dere til og med finner noen siste rester av årets bær på løpeturen.


Jeg fant, jeg fant!

Publicerat: 2015-10-16 11:23 Kommentarer (0)



Sesongstart

Etter å ha gjennomført Hardangervidda maraton i begynnelsen av september bestemte jeg meg for noen ukers treningsfri, la kroppen få hvile skikkelig før jeg tok fatt på treningen igjen mot 2016 sesongen.

De siste par årene har ikke løpetreningen vært optimal. En korsbåndskade i januar 2015 med påfølgende operasjon satte en naturlig stopper for all løping i over et halvt år. Jeg klarte likevel å gjennomføre New York maraton november 2015 med kun tre måneders løpetrening, noe som resulterte i en utslitt kropp. Med mye hvile og fokus på å nyte løpingen, og ikke minst de naturopplevelsene jeg får igjennom løpingen, ble sommeren 2015 en kjempeopplevelse; Hornindal Rundt (den 'korte' distansen), Axa fjällmarathon og Hardangervidda maraton.


Jeg er nå supermotivert til flere lange (og lengre) fjelløp i 2016 men for å komme dit vet jeg at det kreves grunnarbeid. Det viktigste for meg er å ha en kropp som tillater meg å løpe så langt jeg vil, opp og ned høye fjell og som kommer til å la meg holde på slik i mange år. Hornindal Rundt i år var en oppvekker, hoften min begynte å krangle og minte meg på at man begir seg ikke ut på 75 km med nærmere 6000 høydemeter uten å ha trent skikkelig til det på forhånd.


Men nå begynner det å klø i beina, jeg begynner å lengte etter å komme meg ut i skogen og opp på fjellet. Tiden er inne for å begynne og legge grunnlaget for 2016.
Tempo og kilometer kommer ikke til å få så mye fokus de nærmeste månedene. Nå skal jeg bare rolig komme i gang med løpingen igjen og gradvis øke kilometerne. Det blir mye styrketrening for å gjøre klar kroppen til å tåle de kilometerne og høydemetrene som kommer i 2016. Korsbåndskaden har i det minste gitt meg mye kunnskap om styrketrening, et område jeg tror vi løpere generelt kan bli bedre på.


De siste to ukene har jeg vært på sjøen, som jeg er i perioder på grunn av jobb. Heldigvis har vi både tredemøller, styrkerom og matter her ute, ja i bunn og grunn alt jeg trenger. Det har gitt meg en fin-fin mulighet til å starte opp siden det ikke er stort annet å gjøre her ute før jeg går på skift. Jeg har fått til flere runder med styrketrening og det kjennes godt at det er lenge siden sist, støl er stikkordet. Runder på mølla har det også blitt. I dag med skikkelig go'følelsen, sånn at jeg ikke hadde lyst å stoppe. Følte meg heldig da, heldig for at jeg har løpingen, og at den kan gi meg glede selv inne på en tredemølle.


Men nå ser jeg virkelig frem til å komme meg på land igjen, ut i skogen og la beina gå. Deilig frisk høstluft og fine fager. Jeg vet også at det ligger en pakke og venter på meg der hjemme, stor stas! Produkter fra Rehband som jeg har vært så heldig å få prøve. Jeg tror ikke det skader ikke med litt hjelp for å holde seg skadefri. Følg med her så skal jeg holde dere oppdatert.

Publicerat: 2015-10-09 09:48 Kommentarer (0)



MerElisabeth Borgersen

Naturelsker og dedikert løper som etter flere år på asfalten har fått smaken for lengre fjelløp med mange høydemeter. Stikkordene er unike naturopplevelser og mestringsfølelse. Gjennomførte maraton 7,5 måned etter en korsbåndsoperasjon, og vet hva det innebærer å trene seg opp etter større og mindre skader. I en travel hverdag med mye reising er det i løpeskoene jeg finner roen. Run more, worry less!

@elisbo

RSS-flöde

Arkiv



Mest lest





I bloggen

Laila HimleMer

Scott Pack Trail RC – «ein løpevest med god komfort og plass til det du treng under lange ... [Läs mer]

Team RW RåskinnetMer

Med kun noen få dager kvar til startskuddet går av på Råskinnet er det mye følelser som er i sving ... [Läs mer]

Anna Tien Nguyen-SkaretMer


|Sponset innlegg| Jeg husker da datteren min var ca 4 år, kom hjem fra barnehagen og sa: «mamma, si ... [Läs mer]

Følg Runner's World fb_symbol

Påmelding nyhetsbrev

Annonser
Annonser
Annonser